Om Betsaida

23/06/2011

Jesus var i Betsaida fleire gonger. Fleire av disiplane hans var frå denne fiskarbyen ved Gennesaretsjøen. Men veit me nøyaktig kvar byen låg?

Arkeologar har truleg funne staden ved et-Tell på den nordaustre delen av Gennesaretsjøen. Her er det gravd fram interessante restar etter eit bysamfunn. Det er nok framleis dei som er kritiske til lokaliseringa, men stort sett er det semje om at dette må vera det bibelske Betsaida.

Jerusalem Post har denne veka ein artikkel om staden i serien Sights and Insights. Forfattar er Dr. Wayne Stiles.

Sights and Insights: Casting a long line to the lake

Dr. Wayne Stiles ponders whether the site of et-Tell truly is the place of biblical Beit Saida and why it is so fascinating.

(…)

The slopes near the site of et-Tell offer some of the most beautiful scenery I have seen in the Galilee. In the spring, wildflowers burst open to drink in the sun, and the surrounding meadows paint the whole area a bright green. From certain vantage points, I have looked at the Kinneret (Sea of Galilee) and observed no modern distractions. It seemed as if I was looking on the lake in the first century.

(…)

The archaeological remains in Beit Saida are sketchy and remain a source of conflicting views on the validity of the site. Even though most signs point to et-Tell as biblical Beit Saida, there just isn’t enough evidence to make it conclusive. The site sits some distance from the Sea of Galilee and about seven meters above the level of the water in the first century. Moreover, after twenty years, the archeologist’s spade has discovered little evidence that would support the existence of a substantial first-century city.

One house dates from the second century BC to the first century AD. A typical home of the period, it has a central courtyard surrounded by rooms and a kitchen. Found here were items such as lead weights, a fishhook, and a curved bronze needle—all items from a fisherman’s trade. It has therefore received the name, “House of the Fisherman.” Beit Saida’s name itself means, “House of Fish.”

Beit Saida finds its place in the Scriptures as one of the three primary locations where Jesus performed miracles. The plain next to Beit Saida, with its green grass, served as the area where thousands of people ate a meal from a few fish and loaves that Jesus had multiplied (Mark 6:35-44)—similar to Elisha’s miraculous multiplication of bread centuries earlier (2 Kings 4:42-44.)

If there was ever a place in Israel that fits the title of this column, “Sights and Insights,” Beit Saida was that place. Jesus healed a blind man here by an unusual process. First, there was partial sight restored to the man, and then, full sight was resorted (Mark 8:22-37). Why the two-stage miracle? Was Jesus having an off day? No, he was teaching his followers that God often reveals insight to his people in stages—little by little—rather than all at once. The gradual sight became a metaphor for growing insight.

Les meir

Det er elles interessant at forfattaren heilt naturleg refererer til Jesu liv og til tekstar i NT i den israelske avisa. Kanskje det kan føra til at nokre jødar skaffar seg eit NT og les i det?


Nikodemus

15/06/2011

Notat til søndagens tekst: Joh 3,1-13

Nikodemus er kjent som mannen som kom til Jesus om natta for å snakka med han om kven Jesus var. Dette førte til ein viktig samtale om Guds rike.

Nikodemus var ikkje nokon kven som helst. Han var medlem av Det høge rådet, jødane sitt høgste styringsorgan på Jesu tid.

Olav Skjevesland skriv i boka En åpnet dør:

Vi får inntrykk av at han hørte til en gruppe jødiske ledere som nølende kom til tro på Jesus.

Nikodemus er nemnt i tre samanhengar i Johannesevangeliet:

  • 3,1-21: Dette er teksten som fortel om samtalen om natta mellom Nikodemus og Jesus.
  • 7,50-52: Her forsvarar Nikodemus Jesus i Den høge rådet.
  • 19,38-40: Her er Nikodemus saman med Josef frå Arimatea om ei modig handling etter at Jesus var død på korset.
Richard Bauckham skriv om Nikodemus i sin Prosopography of the Jerusalem Church, ei oversikt over namngjevne personar som sikkert eller truleg var medlemar av det første Jesustruande fellesskapet i Jerusalem (før år 70). Oversikta står i boka Jewish Believers in Jesus, side 88:
Nicodemus. A member of a prominent aristocratic Jerusalem family, a Pharisee, and a member of the high priest’s council. His family must have been the Gurion family, known from Josephus and rabbinic traditions, in which the Greek name Nicodemus (in Hebrew Naqdimon) was a family name. The Nicodemus of the Fourth Gospel was not plausibly the Naqdimon ben Gurion who was remembered in rabbinic traditions as one of the wealthiest men in Jerusalem at the time of the Revolt, but he may well have been his uncle or closely related in some other way. John 19,39-40 should be understood as a public acknowledgment of Jesus as the Messiah (Nicodemus give Jesus the extravagantly expensive burial appropriate to a king), after which we should expect that Nicodemus joined the early Jerusalem church. As Naqqai (the Hebrew hypocoristic form of Naqdimon/Nicodemus) he also appears in the rabbinic tradition of the five disciples of Jesus (b. Sanh. 43a).

I samband med denne omtalen blir det i ein fotnote vist til Bauckhams artikkel «Nicodemus and the Gurion Family», i Journal of Theological Studies, NS 46 (1996), side 1-37.

(Oppdatert 29.05.2013)


Oppdatert om Herodion

15/06/2011

Herodion er ein stad som stadig fascinerer. Men her har det skjedd så mykje dei siste åra, at mange guidebøker ikkje lenger er oppdaterte.

På nettet er det derimot mykje og oppdatert stoff om Herodes den store sitt imponerande anlegg (frå ca år 20 f. Kr.) ute i ørkenen nær Betlehem.

Popular Archaeology (nr 2/2011) har nyleg lagt ut ein oppdatert og illustrert artikkel om staden, skriven av Shmuel Browns:

Netzer’s Legacy: The Wonders of Herodium.

Professor Ehud Netzer gjorde ein stor innsats på Herodion dei siste åra han levde. Først og fremst dreier det seg om funnet av Herodes» grav (2007) og av eit teater med eigen «kongelosje» (2010). Netzer døydde i oktober 2010 etter ei fallulukke på staden.

Sjå tidlegare stoff om Herodion her.


Antisemittisme i Norge

12/06/2011

Unge norske jødar opplever faktisk å bli mobba fordi dei er jødar. Dette kan ikkje aksepterast og det er viktig å setja i verk tiltak for å arbeida med haldningane i ungdomsmiljøet.

Samtidig må me vel minna kvarandre om at det kan vera like mykje grums i haldningane i foreldregenerasjonen.

Denne veka (juni 2011) har den veksande antisemittismen fått fokus på bakgrunn av ei undersøking blant ungdomsskule-elevane i Oslo. Undersøkinga viser dessverre at det er eit stort innslag av antisemittisme blant ungdomane.

Dette er skremmande. Samtidig er det godt at det blir tematisert.

Direktør Odd-Bjørn Fure ved Holocaust-senteret i Oslo kommenterer i Vårt Land:

Fure: Hadde frykta meir hat mot muslimar
Direktøren ved HL-senteret ser svært alvorleg på rapport om hets mot jødar i Oslo-skulen.

(…)

Han var ikkje overraska over at jødar vert hetsa, etter dei forteljingane han har høyrt. Men Fure er litt overraska over kor mange jødar som blir hetsa: Kvar tredje jøde i dei undersøkte årsstega seier at dei har vore utsette for negative hendingar på grunn av religionen sin to-tre gonger i månaden eller meir.

Til samanlikning var det 5,3 prosent av muslimane som svarte det same. Fure seier at han hadde frykta at fleire muslimar blir utsette for hets.

– Men i og med at muslimane er langt fleire, tyder denne prosenten at det er mange som blir hetsa. Dette er eit problem vi også må ta på alvor, seier Fure.

Han seier at det trengst meir forsking for å få svar på årsaka til at så mange jødiske skulebarn blir hetsa. Fure vil ikkje seie at den viktigaste forklaringa er at muslimsk innvandring har ført med seg import av muslimsk og arabisk jødehat.

– Det er nok noko i ei slik forklaring. Men å leggje hovudskulda på dette kan vi ikkje utan at det er dokumentert. II dag blir dette mykje spekulasjon. Antijødiske haldningar ligg djupt i både det norske og det europeiske samfunnet, seier Fure.

Han meir det er svært urovekkjande at analyseleiaren bak Oslo-rapporten seier at hetsen mot jødiske skule har stige får kring null til dette nivået på få år.

(Les meir)

Leiaren av det mosaiske trussamfunnet i Oslo uttalte i Verdibørsen i går (11.06.2011) kloke ord om at det finst to mytar om antisemittisme i Norge. Den eine er at det ikkje finst nokon antisemittisme i Norge. Den andre er at Norge er det mest antisemittiske landet i Europa. Han peika på at ingen av dei er sanne, men at sanninga ligg ein stad mellom desse ytterpunkta.

Les heile rapporten om rasisme og antisemittisme i Osloskulen her:

Kartlegging av kunnskaper og holdninger på området rasisme og antisemittisme


Eit opplegg for pinsefeiring

08/06/2011

Pinse – Guds folks fornyingsdag

Israelsmisjonen presenterer i år eit opplegg for pinsefeiring for storfamilien, utvikla av Torkild Masvie (tidlegare leiar av Caspari Center i Jerusalem). Opplegget gjev bakgrunnsstoff for forkynning over Apg 2,1-10 (preiketekst for pinsedag 2011) og eit kreativt forslag til korleis ein saman med barn kan «byggja» Jerusalem og samtidig forklara kva som skjedde der på pinsedagen.

Dette er eit originalt opplegg som eg trur mange prestar, predikantar og trusopplæringsmedarbeidarar vil ha glede av å setja seg inn i. Opplegget byggjer på ei forståing av at pinsen var og er ein jødisk fest som har ei unik tyding for messianske jødar og for kristne. I staden for å presentera pinsedagen som kyrkja sin fødselsdag, vil Torkild heller nytta uttrykket Guds folks fornyingsdag:

Pinsen blir av mange kalt “kirkens fødselsdag”, men det er bedre å kalle pinsen for Guds folks fornyelsesdag. Når vi sier “kirkens fødselsdag” så får vi inntrykk av at en ny gruppe har startet. Men det er egentlig fortsettelsen av det sanne Israel, Guds folk, som blir fornyet på pinsedag. Guds folk i Jerusalem er den dagen bare 120 stk, men de 3000 som blir døpt, opplever en omvendelse tilbake til Han de var omskåret til å tilhøre, og de opplever Den Hellige Ånd som var lovet alt Guds folk i endetiden. (Les meir)

Sjå også tidlegare notat her på bloggen: Jødisk bakgrunn for pinsen


Under Jerusalem III

04/06/2011

Israel’s largest underground water source discovered near Jerusalem convention center
Excavation work by Israel Railways while working on high speed Jerusalem-Tel Aviv train line reveals cave with largest underground water sources ever discovered in Israel.

(Les meir)

Ritmeyer Archaeological Design kommenterer:

Some 2000 years ago, Strabo wrote that Jerusalem was a “city well watered within, but desert outside” (Geography 16:2:40). The Gihon Spring and the many water reservoirs inside the Old City of Jerusalem attest to the truth of that statement.

I don’t think, however, that he knew anything about Israel’s largest underground stream that was recently discovered inside a man-made cave.

Sjå også:


Under Jerusalem II

04/06/2011

Artikkelen Beneath Jerusalem, an underground city takes shape fortel om arbeidet med å grava ut og opna ulike gamle tunnelar under Gamlebyen i Jerusalem. Det kan av artikkelen sjå ut som om ein del av ein av tunnelane blir opna i sommar.

Her er eit par små utdrag:

A new underground link is opening within two months, and when it does, there will be more than a mile (two kilometers) of pathways beneath the city. Officials say at least one other major project is in the works. Soon, anyone so inclined will be able to spend much of their time in Jerusalem without seeing the sky.

(…)

The next major project, according to the Israel Antiquities Authority, will follow the course of one of the city’s main Roman-era streets underneath the prayer plaza at the Western Wall. This route, scheduled for completion in three years, will link up with the Western Wall tunnel.

Sjå også tidlegare bloggnotat: Under Jerusalem.

(via  Ritmeyer Archaeological Design, som også har med bilete frå nokre av tunnelane).


%d bloggarar likar dette: