Per Lønning om Betlehem

30/12/2016

pixner-og-hintlian-betlehem

Det finnes knapt noen flekk i den bibelske geografi som gjennom tidene har talt til den menneskelige fantasi og lengsel som Betlehem, byen fra juleevangeliet. (…) Med en bok som denne er det som med det palestinske kulturlandskap: man begynner på overflaten for å grave seg ned i grunnen, lag etter lag. En stund med dens vakre og allsidige billedmateriale kan i seg selv være verdifullt. Men, for all del: la oss bruke tid, la oss stille oss åpne for innlevelsen!

Det er Per Lønning som skriv slik i forordet til eit billedverk om Betlehem, utgitt på Universitetsforlaget i 1981.

Boka er skriven av Bargil Pixner og George Hintlian. Pixner (død 2002) var katolsk munk, bibelforskar og arkeolog. Hintlian er armensk historikar. Begge er kjende som markante kristne guidar og historikarar i Jerusalem.

Eg las eit lånt eksemplar av Betlehemsboka deira for nokre år sidan. For eit par månadar sidan kom eg over boka i NMS sin gjenbruksbutikk i Stavanger, og kjøpte den sjølvsagt straks (for kr 10!).

Forordet til den norske utgåva er altså skrive av Per Lønning (1928-2016). Han legg vekt på Betlehem sin plass i kristne menneske sin fantasi og lengsel, og på byen som pilegrimsmål.

Lønning hadde neppe formulert avsnittet om “dagens Betlehem” slik i dag. Nå er det ein høg mur mellom Israel og Vestbreidda i området rundt Betlehem, og både dei politiske og religiøse forholda er endra og forverra sidan 1981.

Her er Lønning sitt forord til den norske utgåva:

Det finnes knapt noen flekk i den bibelske geografi som gjennom tidene har talt til den menneskelige fantasi og lengsel som Betlehem, byen fra juleevangeliet. Stedet dukker opp i beretningene allerede i forbindelse med gjetergutten David, som vokste opp i egnen. David var ikke bare eventyrskikkelsen som ble konge og grunnlegger av en kongeætt. Som dikter og musiker ble han også stående i minnet som grunnleggeren av Israels salmesang, og – i det hele – som idealbildet på en konge, kongen etter Guds hjerte. Dermed ble han gjennom århundrene også forbildet på kongenes konge, Grunnleggeren av det fullkomne gudsrike, Messias. Og profetenes hentydninger til Betlehem, kongebyen, fikk en dobbel bunn, de pekte samtidig mot Ham som skulle komme. Evangelistene Matteus og Lukas beretter at Jesus ble født i Betlehem. Mens Lukas, vår tradisjonelle juleevangelist, skildrer krybben, hyrdene og englene på marken, tegner Matteus stjernen og vismennene fra Østerland.

Helt fra 300-tallet, da interessen for “hellige steder” i Bibelens land våknet for alvor, har såvel Fødselsgrotten som Hyrdegrotten i Betlehem vært utpekt. Helligdommer ble reist på disse stedene, pilegrimer begynte å strømme til. Legendefloraen som spredte seg, førte til at også andre lokaliteter ble påvist der den hellige familie skulle ha søkt ly under sine reiser. I de mange grottene i og omkring byen begynte fromme eneboere å søke tilflukt. Det mest kjente navn er vel Hieronymus, skaperen av den mektige latinske bibeloversettelse. Med tiden skulle et stort antall klostere og kirker følge. Byens pulserende senter gjenno mer enn halvannet tusen år har imidlertid vært Fødselskirken, der krypten hvor Jesu fødselssted og likeså markeringen av krybben er markert. Kirken er utsmykket med altere så pilegrimene kan tilbe og eventuelt motta sakramentet på selve fødestedet.

Nordiske besøkende har ofte vanskelig for å dele sydlendingenes fryd over kirkepryd og alterprakt på de bibelske stedene. Vi ønsker oss heller stall og hyrdemarker slik vi forestiller oss at de må ha vært dengang. Et stykke på vei oppfyller dagens Betlehem også dette ønske: det bølgende landskapet med de vide beitemarkene bretter seg ut for øyet som de gjorde det for 2000 år siden. Gamle hyrdegrotter er bevart, ikke bare som del av det katolske og gresk-ortodokse kirkeanlegg som markerer “Hyrdemarkene”, men også i mer opprinnelig, uutsmykket utgave. I tilknytning til et anlegg som tas vare på av det internasjonale KFUM, holdes det hver julenatt friluftsgudstjeneste for dem som måtte ønske en mer “naturlig” ramme.

Billedverket om “det fagre Betlehem” gir et allsidig inntrykk av byen slik den møter sine titusentalls besøkende idag. Det gir også interessante glimt av historien. Dette skjer med stor respekt, ikke bare for den bibelske overlevering, men også for det legendestoff som gjennom tidene har bidratt til å utvikle pilegrimsbyens profil. Boken vender seg ikke først og fremst til dem som ønsker å nærme seg historien på vitenskapelige premisser, men til dem som søker innlevelse – kan hende i forbindelse med besøk på stedet.

Dagens Betlehem er en pulserende by på størrelse med Fredrikstad eller Ålesund. Tilstrømningen av arabiske flyktninger i årene etter 1948 har ført til at byens tradisjonelle kristne preg er blitt noe avstreifet. Men også den muslimske befolkning har for en stor del sitt levebrød av kunsthåndverk og forretning knyttet til byens rolle som kristent pilegrimssentrum. Ikke minst er Betlehem kjent for sitt rike utvalg av produkter i oliventre. Etter den israelske okkupasjonen har byen stort sett unngått de tilspissede konfrontasjoner mellom jøder og arabere som har preget en rekke andre byer i “Vestbredd”-området. Fjerningen av piggtrådsperringene mellom byen og det israelske Jerusalem har bidratt effektivt til turisttilstrømningen.

Betlehem er vel verdt et besøk og vel verdt et studium: et særpreget landskap, en særpreget historie, en serie særpregede kulturminner. Men mest av alt: et sted som rommer avgjørende og dyrebare minner for alle som har opplevd juleevangeliets enestående utstråling. Byen der englesangen om “fred på jorden” først ble hørt, er i all sin rastløse, kommersielle hverdagslighet en vidunderlig påminnelse om at det var på slik en jord – på vår jord – at det skjedde.

Med en bok som denne er det som med det palestinske kulturlandskap: man begynner på overflaten for å grave seg ned i grunnen, lag etter lag. En stund med dens vakre og allsidige billedmateriale kan i seg selv være verdifullt. Men, for all del: la oss bruke tid, la oss stille oss åpne for innlevelsen!


Å restaurera Fødselskyrkja

29/02/2016

Fødselskyrkja

Det er ikkje kvar dag det kjem positive nyheiter frå Betlehem. Ein artikkel om eit større restaureringsarbeid i Fødselskyrkja høyrer absolutt til i den kategorien. Det blir påstått at det er den største restaureringa av kyrkja på 600 år. Slike utsegn kan me gjerne ta med ei viss klype salt. Uansett: det er flott at mosaikkbilda frå korsfarartida nå får skina i ny prakt. Det er også flott at dei tre kyrkjesamfunna som disponerer kyrkja, samarbeider om restaureringa. Dei som har lese litt om denne staden, veit at dette ikkje er opplagt!

Fødselskyrkja i Betlehem er ein viktig stad for oss kristne. Kyrkja er svært gamal, og den er truleg bygd over staden der Jesus blei født. Den er i alle fall bygd på staden der den kristne tradisjonen seier at Jesus blei født. Eg har tidlegare skrive om kyrkja her: Å kom, bli med til Davids by. Del 2.

Tilbake til den pågåande restaureringa, som går over fleire år. Eg fann dette som ei nyheitssak på nettsida mail.com:

Palestinians renovate church at Jesus’ birthplace
BETHLEHEM, West Bank (AP) — After two years of painstaking work, experts have completed the initial phase of a delicate restoration project at the Church of the Nativity, giving a much-needed face-lift to one of Christianity’s holiest sites.

(…)

Over the past two years, specialists have replaced the most damaged of the ancient wood beams of the rooftop and put up a new cover. They also installed new wooden framed windows that prevent water infiltration. For the first time in almost 1,000 years the thousands of fine mosaics’ tiles have been retouched.

Mimmo Nucatolo, who heads the Italian team restoring the mosaics, called the gold, green and pastel artworks “a unique example” made by skilled mosaicists at the end of the Crusader period. But he said that after centuries of neglect, the mosaics were in such a bad state that they almost disappeared from sight.

Les meir

(via BiblePlaces Blog)


St Olav i Betlehem

29/07/2015

Olav den heilage i Fødselskyrkja, Dreyers kalender 1941

I dag på olsok (29.07) har eg funne fram dette bildet av St. Olav frå Fødselskyrkja i Betlehem. Freskoen er frå det 12. hundreåret og er malt på ei av søylene i Fødselskyrkja i Betlehem. Den som har vore i kyrkja og sett søyla, veit at bildet i dag dessverre bare er svakt synleg.

Eg har bildet på eit gamalt kalenderblad frå 1941, utgjeve av Dreyers Grafiske Anstalt i Stavanger.

Bilda under viser 1.) korleis søylene ser ut i dag og 2.) ein plansje over helgenbilda på søylene. Klikk på bilda, så blir dei større.

IMG_2779

IMG_2570


God jul 2014

25/12/2014

stjerna i fodselsgrotta

Eg ønskjer lesarane på bloggen GOD JUL.

Bildet viser stjerna som markerer Jesu fødestad i grotta under Fødselskyrkja i Betlehem. Teksten på stjerna: Hic de Virgine Maria Jesus Christus natus est (Her blei Jesus Kristus født av Jomfru Maria).

Vi ser deg, Herre Jesus, som en av jordens små.
Din fødsel er et under vi aldri kan forstå.
Men i et evig lovsangskor forenes alle slekter.
Vi ser deg, barn, og tror!

Vår byrde vil du bære og ta vår tyngste vakt.
Du skal beseire mørket med kjærlighetens makt.
Vi åpner oss for gledens ord! Vi ser deg, barn, og hører
Guds hjerteslag på jord.

Ditt komme, Herre Jesus, forvandler jordens natt
og bringer lys til mange som føler seg forlatt.
Hjelp oss å gå i dine spor! La verden se din godhet
igjennom dem som tror!

Svein Ellingsen (Norsk salmebok nr 65)


Mariapilegrim i Betlehem

21/11/2013

Eg har kome gjennom den israelske muren og er inne på dei palestinske områda. For meg som moderne pilegrim og utlending, er det ikkje noko problem å passera checkpointen. Men for lokalbefolkninga er dette vanskeleg, på mange måtar. Ein taxi tar meg vidare til sentrum i Betlehem. Ein kort tur med mykje tut og køyr.

På Krybbeplassen gløymer eg trafikken, her er det Fødselskyrkja som dominerer. Den låge døropninga fordrar at eg bøyer meg når eg vil inn. Frå utsida liknar kyrkja mest av alt på ei borg. Inne blir eg slått av kor vakkert det gamle kyrkjerommet er.

Eg har vore her før og har opplevd både trengsel og stille i kyrkja. I dag er eg heldig, – det er få andre her akkurat nå. Eg går derfor rett bort til trappa ned til Fødselsgrotta under hovudaltaret.

Hic de Virgine Maria Jesus Christus natus est. Her blei Jesus Kristus født av Jomfru Maria. Det står på sølvstjerna som er felt ned i golvet. Grotta er ein stad for undring og tilbeding. ”Der er min lengsel hjemme, der har min tro sin skatt”. Eg nynnar på ein julesong og kneler ved stjerna som i følgje tradisjonen markerer fødestaden.

Blei Jesus født i ei grotte eller eit hus? Eg veit ikkje. Det eg veit, er at han ikkje blei født i ein norsk stall.

Dette er éin av fem pilegrimstekstar som blei framført i Mariakonserten for eit år sidan, i november 2012. Eg skreiv desse tekstane om ein tenkt pilegrim som reiser i Marias fotspor. Dei er skrivne på bakgrunn av eigne reiser i bibelske landskap i Nasaret, Betlehem, Kairo, Kana og Jerusalem.

Sjå tekstane om Mariapilegrimen her: NasaretBetlehemKairoKana og Jerusalem.


Bethlehem

19/06/2013

Shmuel Browns har her eit informativt notat om Betlehem, med fokus på Fødselskyrkja, Hyrdemarkene og det hasmoneiske vatnsystemet utanfor byen (“Solomon’s Pools”). Mest om Fødselskyrkja!

Israel Tours

Nativity bell towersBethlehem is a city in the Palestinian Authority with a population of 21,947 and another about 25,000 in the neighboring towns of Beit Sahour and Beit Jalla. The majority (72%) in the district are Muslim today. Christians in Bethlehem constitute less than 15% of the population (Fifty years ago, Christians made up more than 70% of the population). In the Hebrew Bible, the city is described as the birthplace of King David, in the New Testament, as the birthplace of Jesus, and hence is a center of Christian pilgrimage. Although Israelis are not allowed by Israeli law to enter areas of the Palestinian Authority, I have authorization as an Israeli tour guide to take foreign tourists to Bethlehem and Jericho.

The main attraction in Bethlehem is the Church of the Nativity which stands at one end of Manger Square facing the Mosque of Omar. On the sides of the square are restaurants, souvenir…

View original post 729 fleire ord


Herodion og Jesu fødsel

29/12/2012

Kong Herodes hadde mange palass. Det største av dei alle, Herodion, låg bare få kilometer frå Betlehem.

Fartein Valen-Sendstad skreiv om denne staden i ein kronikk i Aftenbladet i jula (2012). Her skildra han ein tenkt samanheng: kongen har samla dei viktigaste personane i samtida til teaterforestilling og fest på Herodion, samtidig blei Jesus født i enkle kår bare nokre kilometer unna. Gjetarane som fekk englebesøk på Betlehemsmarkene, trudde først dei skulle oppsøka palasset, men forstod så bodskapen om at dei skulle leita ein heilt annan stad for å finna det nyfødte barnet.

Historisk sett er det sjølvsagt ikkje mogleg å slå fast kvar Herodes oppheldt seg då Jesus blei født. Han hadde som nemnt mange palass. Men det er ikkje ein ueffen tanke å plassera han i ørkenen like utanfor Betlehem, akkurat på dette tidspunktet!

Kronikken har med ein del faktakunnskap om Herodion og presenterer på ein kort og god måte dei to viktige funna som er gjort dei siste åra; teateret og mausoleet, altså kong Herodes sin gravstad.

Her er eit utdrag:

Kongelosjen og krybben
Fra Betlehem og omegn rundt Jesu fødsel

(…)

Noen få kilometer lengre sørøst lå festningspalasset Herodium som Herodes den store hadde bygd. Det var på størrelse med 35 fotballbaner eller rundt 250 000 m2. Etter det vi til nå vet, var det datidens største palasskompleks.

Anlegget består av et Øvre og Nedre Herodium. Det øverste er en sju etasjers sylinder med to etasjer under jorda og fem over. Fire tårn tronet i de fire himmelretningene. I det største som lå mot øst, var et utsøkt rom på toppen. Der oppe var det svalt sommerstid med luftig ettermiddagsbris. Her kunne Herodes sammen med sine utvalgte se langt østover, til tider skimte noe av Dødehavet. Enda viktigere, de kunne se litt av Jerusalem, og folk der nord kunne skimte festningen og konturene av østtårnet.

(…)

Arkeologer har lenge gravd på Herodium. De siste årene har de avdekket rester etter to interessante bygg. Det ene er et lite teater med 450 seter.

Det skal Herodes ha ferdigstilt til Markus Agrippa, keiser Augustus’ høyre hånd i øst, som kom på besøk i år 15 fvt.

(…)

Det andre bygget ser ut til å ha vært mausoleet til Herodes. Nederst hadde det et podium (10 x 10 meter), så fulgte to etasjer og øverst et kjegleformet og buet tak. Sarkofagen skal ha stått i andre etasje, omgitt av 18 mektige søyler. Rundt byggverket lå en prydhage som ble vannet fra et lite basseng like ved. Mausoleet skal ha vært 20 – 25 m høyt og sto i skråningen opp mot festningspalasset. Der tronet det vendt mot Jerusalem.

Les meir


%d bloggarar likar dette: