Om Jesu fødsel

Adventsblogg 23. desember

Stjerna i Fødselsgrotta
Stjerna som markerer Jesu fødestad i grotta under Fødselskyrkja. Foto: Arne Berge 2005

Eg syns det er vanskeleg å tru at Josef og Maria blei avviste då dei kom til Betlehem og at dei måtte klara seg sjølv då Jesus blei født. Kven ville avvist ei høggravid ung dame? Og dette er bare eitt av fleire kritiske punkt i ei tradisjonell forståing av juleevangeliet!

Dette har eg tenkt mykje på dei siste åra. Både fordi eg er prest med forkynnaransvar i julehøgtida og fordi eg har reist ofte til Betlehem og har opplevd staden mange gonger.

Det er mykje me ikkje veit om Jesu fødsel. Det er jo veldig lenge sidan det skjedde. Samtidig har me to kjeldeskrift frå det første hundreåret og dei gir ein del truverdig informasjon. Eg trur at det dei seier, passar inn i den lokale kulturen. Problemet er bare at me har mange lag med forestillingar som ikkje kjem frå Bibelen. Noko av dette kjem frå Jakobs protevangelium. Desse forestillingane kan vera koselege og hyggelege, men dei gjer at forteljinga om Jesu fødsel lett får eit legendarisk preg over seg. Kanskje mange rett og slett trur juleevangeliet er eit eventyr?

Sjølv om eg er veldig glad i julekrybber og barn som opptrer med julemusikalar og liknande, trur eg me med fordel kan sjå med nye og friske auge på bibelforteljnga. Det bør vera relativt enkelt å ta bort verten i «herberget» i Betlehem. Han er ikkje bibelsk. Men kanskje me bør gå meir drastisk til verks? Eg veit ikkje, for eg er ikkje ferdig tenkt omkring dette.

Eg har dei seinare åra lese Kenneth E. Bailey si tolking av fødselsforteljinga i boka Jesus Through Middle Eastern Eyes. Det har vore inspirerande. Han skriv som ei innleiing til det aktuelle kapitlet:

A diamond ring is admired and worn with pride, but with the passing of time, it needs to be taken to a jeweler to be cleaned to restore its original brilliance. The more the ring is worn, the greater the need for occasional cleaning. The more familiar we are with a biblical story, the more difficult it is to view it outside of the way it has always been understood. And the longer imprecision in the tradition remains unchallenged, the deeper it becomes embedded in Christian consciousness. The birth story of Jesus is such a story.

Eg trur faktisk at Jesus blei født i eit hus, hos slektningar av Josef. Kanskje i ei grotte i tilknyting til huset, eller kanskje i ein nedre del av hovudrommet, der familien hadde dyra sine om natta. Eg trur det var mange folk i huset. Gjesterommet var allereie fullt. Ja, for i Betlehem som elles i Midt-Austen, er og var gjestfridom høgt verdsett. Husa hadde to rom; eit hovudrom der menneske og dyr levde saman, og eit gjesterom. Slike hus var visstnok i enkelte tilfelle i bruk i området fram til for mindre enn 100 år sidan.

Her er eit forsøk på å gjenfortelja Lukas si forteljing om fødselen med ei slik fargelegging:

Det hadde vore heilt naturleg at Maria blei med Josef til Betlehem då han drog dit for å skriva seg i manntalet. Men det blei ei krevjande reise sidan ho snart skulle føda. Dei blei heldigvis tatt godt imot av Josef si slekt i byen. Slektningane viste stor omsorg for henne i den situasjonen ho var, og ho var veldig takknemlig. Det hadde ikkje vore plass til dei i det overfylte gjesterommet, men dei fekk bu saman med husfolket i det vanlege opphaldsrommet.

Barnet blei født mens dei var i Betlehem. Alle mennene blei sendt på dør, og ho fekk god hjelp av kvinnene i huset. Då guten var født, sveipte ho han på tradisjonelt vis. Ho fann ei varm seng til han i ei krybbe i den delen av rommet der dyra heldt til om natta. Og den natta fekk dei besøk av ein gjetarflokk frå markene utanfor byen. Gjetarane hadde sett englar og fått høyra om barnet! Éin engel hadde sagt at dette barnet var Messias. Og ein heil himmelhær av englar hadde sunge lovsong: «Ære vere Gud i det høgste, og fred på jorda blant menneske Gud har glede i!»

Alle som høyrde på, undra seg over det gjetarane fortalde. Men Maria gøymde alt dette i hjartet sitt og grunda på det.

(fritt etter Lukas 2,1-20)

Det greske ordet katalyma som før blei omsett herberge, blir nå omsett husrom. Eg tenker dette er ei god omsetjing som kan opna for ulike tolkingar. Men det er også slik at ordet faktisk kunne vore omsett gjesterom. Lukas brukar det slik i 22,11. Og han brukar eit anna ord når han skriv om herberget i forteljinga om den miskunnsame samaritanen (10,34).

For så lenge sidan som i 2006, skreiv eg om slike tema her på bloggen i notatet Krubba i juleevangeliet. Då hadde eg ikkje lese Bailey, men aktuelle delar av Raymond E. Browns store kommentar The Birth of the Messiah. Begge desse bøkene gir meg mykje stoff til forståing av forholda rundt Jesu fødsel.

Fødselskyrkja AD 1900

Adventsblogg 20. desember

IMG_1800

Adventsbloggen i dag blir enkel; eit gamalt foto av Fødselskyrkja i Betlehem. Eg såg bildet då eg var i Betlehem i haust, og tok bilde av bildet! Kyrkja er svært viktig; tradisjonen seier at den er bygd over Jesu fødestad. Eg kjem tilbake til staden i adventsbloggen i dagane som kjem. I kveld tar eg bare med dette, saman med eit bilde av dei same murane, 100 år seinare. Fortsatt god adventstid!

The Basilica of the Nativity in Bethlehem
Fødselskyrkja, Betlehem. Foto: Arne Berge 2005

Englekapellet

Adventsblogg 19. desember

IMG_2560 (2)
Englekapellet. Foto: Arne Berge 2012

Det vakre Englekapellet på Hyrdemarkene i Beit Sahour utanfor Betlehem er bygd som eit telt. Her er me i eit område som tradisjonelt har blitt rekna som «Betlehemsmarkene» i juleevangeliet.

Adventsbloggen i dag høyrer altså saman med det forrige notatet om englesongen. Det var den berømte arkitekten Antonio Barluzzi som designa Englekapellet. Det blei vigsla i 1954. Barluzzi har forma mange spesielle og veldig fine kyrkjebygg i Det heilage landet. Lovsongen Gloria in excelsis Deo er i sentrum på denne staden, og det er faktisk også heilt spesielt å synga i dette kapellet. Akustikken er flott; her er det ikkje vanskeleg å bli inspirert til å bidra i den verdsvide lovsongen!

På veggene i kapellet er det tre store freskoar med motiv frå juleevangeliet. «Arch. U. Noni frescoed the three apses …» står det i guideboka Bethlehem 2000. Eg har ikkje greidd å finna ut kven denne Noni var. Etter min smak er bilda litt for glansbildeaktige. Eg trur heller ikkje at Jesus blei født i ei slik fjellhole eller grotte. Det kjem eg truleg tilbake til før det blir jul.

IMG_0785
Fresko i Englekapellet. Luk 2,8-12. Foto: Arne Berge 2011

Den første freskoen viser gjetarane og engelen som kom med hovudbodskapet i jula:

Ver ikkje redde! Sjå, eg kjem til dykk med bod om ei stor glede, ei glede for heile folket: I dag er det fødd dykk ein frelsar i Davids by. Han er Messias, Herren. Og det skal de ha til teikn: De skal finna eit barn som er sveipt og ligg i ei krubbe.

IMG_0786
Fresko i Englekapellet. Luk 2,16-19. Foto: Arne Berge 2011

Den andre freskoen viser gjetarane som har funne barnet og som fortel alt dei har høyrt om det. Alle er andektige, til og med sauene! Krusifikset i forgrunnen er frå altaret i kapellet.

IMG_0787
Fresko i Englekapellet. Luk 2,20. Foto: Arne Berge 2011

Den tredje freskoen viser oss gjetarane på veg tilbake til markene med flokken sin.

Dei lova og prisa Gud for alt dei hadde høyrt og sett; alt var slik som det var sagt dei.

Fortsatt god adventstid!

Englesong utanfor Betlehem

Adventsblogg 18. desember

001 Gloria
Frå Hyrdemarkene. Foto: Arne Berge 2006

Gloria in excelsis Deo. Den latinske teksten er svært godt kjent. Det dreier seg om englesongen frå Betlehemsmarkene, tatt vare på i vår kultur gjennom musikkverk og annan kunst og kultur. I norsk omsetjing syng me dette i kyrkja sin liturgi kvar søndag: Ære vere Gud i det høgste og fred på jorda blant menneske Gud har glede i!

Lovsongen ser slik ut i den greske grunnteksten til NT: Δόξα ἐν ὑψίστοις θεῷ καὶ ἐπὶ γῆς εἰρήνη ἐν ἀνθρώποις εὐδοκίας. Men englane song sjølvsagt ikkje på gresk. Gjetarane har nok oppfatta songen på sitt eige morsmål som eg reknar med var arameisk.

Den nøyaktige staden der møtet mellom gjetarar og englar fann stad, kan av naturlege grunnar ikkje påvisast. Men tradisjonen om englane som synte seg for gjetarar på nattevakt, har alltid vore knytt til eit dalføre aust for Betlehem der nabobyen Beit Sahour ligg nå.

Drar me til fransiskanarane sin eigedom i Beit Sahour, er det mykje fint å sjå. Dei kallar staden Shepherds Field, på norsk blir dette til vanleg omsett med det litt gamaldagse ordet Hyrdemarkene. Heilt opp til vår tid har det vore beitemarker her, og faktisk ser me framleis ofte ein gjetar som er ute med saueflokken sin i området.

Ein munk viser oss inn i ei stor naturleg grotte som i dag er gjort om til kapell. Det er ikkje så vanskeleg å sjå for seg at denne grotta i tidlegare tider kan ha vore overnattingsstad både for gjetarar og dyr.

Hyrdemarkene
Grottekapell på Hyrdemarkene. Foto: Arne Berge 2006

Her er bibelteksten om møtet med engelen og englekoret (Luk 2,8-14):

 8 Det var nokre gjetarar der i området som var ute på marka og heldt vakt over flokken sin om natta.  9 Med eitt stod ein Herrens engel framfor dei, og Herrens herlegdom lyste kringom dei. Då vart dei gripne av stor redsle. 10 Men engelen sa til dei: «Ver ikkje redde! Sjå, eg kjem til dykk med bod om ei stor glede, ei glede for heile folket: 11 I dag er det fødd dykk ein frelsar i Davids by. Han er Messias, Herren. 12 Og det skal de ha til teikn: De skal finna eit barn som er sveipt og ligg i ei krubbe.» 13 Brått var det ein stor himmelhær saman med engelen; dei lova Gud og song:

14 «Ære vere Gud i det høgste,
og fred på jorda
blant menneske Gud har glede i!»

Fortsatt god adventstid!

Inn i Betlehem

Adventsblogg 16. desember

IMG_0913
Informasjonstavle om den gamle byporten i Betlehem.
Foto: Arne Berge 2013

Adventsbloggen vil vera prega av Betlehem dei siste dagane før julehøgtida. Den lokale tradisjonen vil ha det til at Josef og Maria kom til byen gjennom byporten Qoos Az Zarara (eller Qauz Az-Zararah) i den gamle delen av Betlehem.

Det finnes knapt noen flekk i den bibelske geografi som gjennom tidene har talt til den menneskelige fantasi og lengsel som Betlehem, byen fra juleevangeliet.

Slik begynner biskop Per Lønning sitt forord i eit bildeverk om Betlehem som kom ut på Universitetsforlaget i 1981. Boka var skriven av Bargil Pixner og George Hintlian. Les heile forordet her: Per Lønning om Betlehem.

På adventsbloggen vil eg i dagane framover skriva om bibeltekstar og tradisjonar knytt til dei viktigaste pilegrimsmåla i Jesu fødeby.

Å kom, bli med til Davids by
hvor engler synger under sky!
Å la oss gå på marken ut
hvor hyrder hører nytt fra Gud!
(Grundtvig: Det kimer nå til julefest, vers 2. Norsk salmebok nr 44)

Men Betlehem er ikkje bare ein by som taler til vår fantasi og lengsel, for å minna om Lønning sine ord. Byen er ein levande palestinsk by med ein kristen minoritetsbefolkning. Det neste bildet viser kjøpesenteret over buss-stasjonen. Dette er også Betlehem. Og det er via denne bygninga dei fleste tilreisande kjem til byen i dag.

IMG_5973
Betlehem. Foto: Arne Berge 2018

Fortsatt god adventstid!

Om Fødselskyrkja i Betlehem

Stjerna i fodselsgrotta
Sølvstjerna i Fødselsgrotta. Foto: Arne Berge 2005

Fødselskirken i Betlehem 
I nesten 1700 år har Fødselskirken i Betlehem markert stedet for Jesu fødsel. Fødselskirken er et av kristendommens helligste steder og en av verdens eldste kirker i daglig bruk. (Les meir)

Kunsthistorikar Therese Sjøvoll har denne jula skrive ein fin artikkel om Fødselskyrkja i Betlehem, publisert julaftan på katolsk.no. Her er det ein god presentasjon av kyrkja, med mange bilde av interiør og eksteriør. Eg har faktisk gleda av å ha bidratt med eitt av bilda; eit gamalt kalenderbilde av freskoen av St. Olav på ei av søylene i kyrkja.

Artikkelen har også forslag til vidare lesing og lenker til eit par YouTube-filmar med omvisning i kyrkja.

Relatert stoff her på bloggen:

Bilde av St. Olav i Fødselskyrkja

Dette eldste kjente bildet av St. Olav er måla på ei av søylene i Fødselskyrkja i Betlehem. Bildet har lenge vore svært utydeleg. Eg var innom Fødselskyrkja tidlegare i sommar (2018), og fekk sjå at bilda på søylene nå er under restaurering i samband med det store prosjektet The Restoration of the Church of Nativity – Bethlehem.

Sjølv har eg bildet frå eit kalenderblad frå 1941, utgitt av Dreyers grafiske anstalt i Stavanger. Her blir bildet tidfesta til 1165-1180. Historikaren Trond Norén Isaksen daterer bildet til rundt 1150-1160 i boka Hellig krig om Norges krone (s. 160). Eg har lånt ut bildet frå kalenderbladet til denne boka.

St. Olav, The Church of Nativity, Bethlehem
Olav den heilage i Fødselskyrkja, bilde frå Dreyers kalender 1941

Per Lønning om Betlehem

pixner-og-hintlian-betlehem

Det finnes knapt noen flekk i den bibelske geografi som gjennom tidene har talt til den menneskelige fantasi og lengsel som Betlehem, byen fra juleevangeliet. (…) Med en bok som denne er det som med det palestinske kulturlandskap: man begynner på overflaten for å grave seg ned i grunnen, lag etter lag. En stund med dens vakre og allsidige billedmateriale kan i seg selv være verdifullt. Men, for all del: la oss bruke tid, la oss stille oss åpne for innlevelsen!

Det er Per Lønning som skriv slik i forordet til eit billedverk om Betlehem, utgitt på Universitetsforlaget i 1981.

Boka er skriven av Bargil Pixner og George Hintlian. Pixner (død 2002) var katolsk munk, bibelforskar og arkeolog. Hintlian er armensk historikar. Begge er kjende som markante kristne guidar og historikarar i Jerusalem.

Eg las eit lånt eksemplar av Betlehemsboka deira for nokre år sidan. For eit par månadar sidan kom eg over boka i NMS sin gjenbruksbutikk i Stavanger, og kjøpte den sjølvsagt straks (for kr 10!).

Forordet til den norske utgåva er altså skrive av Per Lønning (1928-2016). Han legg vekt på Betlehem sin plass i kristne menneske sin fantasi og lengsel, og på byen som pilegrimsmål.

Lønning hadde neppe formulert avsnittet om «dagens Betlehem» slik i dag. Nå er det ein høg mur mellom Israel og Vestbreidda i området rundt Betlehem, og både dei politiske og religiøse forholda er endra og forverra sidan 1981.

Her er Lønning sitt forord til den norske utgåva:

Det finnes knapt noen flekk i den bibelske geografi som gjennom tidene har talt til den menneskelige fantasi og lengsel som Betlehem, byen fra juleevangeliet. Stedet dukker opp i beretningene allerede i forbindelse med gjetergutten David, som vokste opp i egnen. David var ikke bare eventyrskikkelsen som ble konge og grunnlegger av en kongeætt. Som dikter og musiker ble han også stående i minnet som grunnleggeren av Israels salmesang, og – i det hele – som idealbildet på en konge, kongen etter Guds hjerte. Dermed ble han gjennom århundrene også forbildet på kongenes konge, Grunnleggeren av det fullkomne gudsrike, Messias. Og profetenes hentydninger til Betlehem, kongebyen, fikk en dobbel bunn, de pekte samtidig mot Ham som skulle komme. Evangelistene Matteus og Lukas beretter at Jesus ble født i Betlehem. Mens Lukas, vår tradisjonelle juleevangelist, skildrer krybben, hyrdene og englene på marken, tegner Matteus stjernen og vismennene fra Østerland.

Helt fra 300-tallet, da interessen for «hellige steder» i Bibelens land våknet for alvor, har såvel Fødselsgrotten som Hyrdegrotten i Betlehem vært utpekt. Helligdommer ble reist på disse stedene, pilegrimer begynte å strømme til. Legendefloraen som spredte seg, førte til at også andre lokaliteter ble påvist der den hellige familie skulle ha søkt ly under sine reiser. I de mange grottene i og omkring byen begynte fromme eneboere å søke tilflukt. Det mest kjente navn er vel Hieronymus, skaperen av den mektige latinske bibeloversettelse. Med tiden skulle et stort antall klostere og kirker følge. Byens pulserende senter gjenno mer enn halvannet tusen år har imidlertid vært Fødselskirken, der krypten hvor Jesu fødselssted og likeså markeringen av krybben er markert. Kirken er utsmykket med altere så pilegrimene kan tilbe og eventuelt motta sakramentet på selve fødestedet.

Nordiske besøkende har ofte vanskelig for å dele sydlendingenes fryd over kirkepryd og alterprakt på de bibelske stedene. Vi ønsker oss heller stall og hyrdemarker slik vi forestiller oss at de må ha vært dengang. Et stykke på vei oppfyller dagens Betlehem også dette ønske: det bølgende landskapet med de vide beitemarkene bretter seg ut for øyet som de gjorde det for 2000 år siden. Gamle hyrdegrotter er bevart, ikke bare som del av det katolske og gresk-ortodokse kirkeanlegg som markerer «Hyrdemarkene», men også i mer opprinnelig, uutsmykket utgave. I tilknytning til et anlegg som tas vare på av det internasjonale KFUM, holdes det hver julenatt friluftsgudstjeneste for dem som måtte ønske en mer «naturlig» ramme.

Billedverket om «det fagre Betlehem» gir et allsidig inntrykk av byen slik den møter sine titusentalls besøkende idag. Det gir også interessante glimt av historien. Dette skjer med stor respekt, ikke bare for den bibelske overlevering, men også for det legendestoff som gjennom tidene har bidratt til å utvikle pilegrimsbyens profil. Boken vender seg ikke først og fremst til dem som ønsker å nærme seg historien på vitenskapelige premisser, men til dem som søker innlevelse – kan hende i forbindelse med besøk på stedet.

Dagens Betlehem er en pulserende by på størrelse med Fredrikstad eller Ålesund. Tilstrømningen av arabiske flyktninger i årene etter 1948 har ført til at byens tradisjonelle kristne preg er blitt noe avstreifet. Men også den muslimske befolkning har for en stor del sitt levebrød av kunsthåndverk og forretning knyttet til byens rolle som kristent pilegrimssentrum. Ikke minst er Betlehem kjent for sitt rike utvalg av produkter i oliventre. Etter den israelske okkupasjonen har byen stort sett unngått de tilspissede konfrontasjoner mellom jøder og arabere som har preget en rekke andre byer i «Vestbredd»-området. Fjerningen av piggtrådsperringene mellom byen og det israelske Jerusalem har bidratt effektivt til turisttilstrømningen.

Betlehem er vel verdt et besøk og vel verdt et studium: et særpreget landskap, en særpreget historie, en serie særpregede kulturminner. Men mest av alt: et sted som rommer avgjørende og dyrebare minner for alle som har opplevd juleevangeliets enestående utstråling. Byen der englesangen om «fred på jorden» først ble hørt, er i all sin rastløse, kommersielle hverdagslighet en vidunderlig påminnelse om at det var på slik en jord – på vår jord – at det skjedde.

Med en bok som denne er det som med det palestinske kulturlandskap: man begynner på overflaten for å grave seg ned i grunnen, lag etter lag. En stund med dens vakre og allsidige billedmateriale kan i seg selv være verdifullt. Men, for all del: la oss bruke tid, la oss stille oss åpne for innlevelsen!

Å restaurera Fødselskyrkja

Fødselskyrkja

Det er ikkje kvar dag det kjem positive nyheiter frå Betlehem. Ein artikkel om eit større restaureringsarbeid i Fødselskyrkja høyrer absolutt til i den kategorien. Det blir påstått at det er den største restaureringa av kyrkja på 600 år. Slike utsegn kan me gjerne ta med ei viss klype salt. Uansett: det er flott at mosaikkbilda frå korsfarartida nå får skina i ny prakt. Det er også flott at dei tre kyrkjesamfunna som disponerer kyrkja, samarbeider om restaureringa. Dei som har lese litt om denne staden, veit at dette ikkje er opplagt!

Fødselskyrkja i Betlehem er ein viktig stad for oss kristne. Kyrkja er svært gamal, og den er truleg bygd over staden der Jesus blei født. Den er i alle fall bygd på staden der den kristne tradisjonen seier at Jesus blei født. Eg har tidlegare skrive om kyrkja her: Å kom, bli med til Davids by. Del 2.

Tilbake til den pågåande restaureringa, som går over fleire år. Eg fann dette som ei nyheitssak på nettsida mail.com:

Palestinians renovate church at Jesus» birthplace
BETHLEHEM, West Bank (AP) — After two years of painstaking work, experts have completed the initial phase of a delicate restoration project at the Church of the Nativity, giving a much-needed face-lift to one of Christianity’s holiest sites.

(…)

Over the past two years, specialists have replaced the most damaged of the ancient wood beams of the rooftop and put up a new cover. They also installed new wooden framed windows that prevent water infiltration. For the first time in almost 1,000 years the thousands of fine mosaics» tiles have been retouched.

Mimmo Nucatolo, who heads the Italian team restoring the mosaics, called the gold, green and pastel artworks «a unique example» made by skilled mosaicists at the end of the Crusader period. But he said that after centuries of neglect, the mosaics were in such a bad state that they almost disappeared from sight.

Les meir

(via BiblePlaces Blog)

St Olav i Betlehem

Bilde av St. Olav i Fødselskyrkja, The Church of Nativity, Bethlehem

St. Olav, The Church of Nativity, Bethlehem
St. Olav, The Church of Nativity, Bethlehem

 

Oppdatering 2019: Eg har skrive nyare notat om bildet. Sjå Bilde av St. Olav i Fødselskyrkja (29.07.2018) og Om Fødselskyrkja i Betlehem (28.12.2018).

I dag på olsok (29.07.2015) har eg funne fram dette bildet av St. Olav frå Fødselskyrkja i Betlehem. Freskoen er frå det 12. hundreåret og er malt på ei av søylene i Fødselskyrkja i Betlehem. Den som har vore i kyrkja og sett søyla, veit at bildet i dag dessverre bare er svakt synleg.

Eg har bildet på eit gamalt kalenderblad frå 1941, utgjeve av Dreyers Grafiske Anstalt i Stavanger.

Bilda under viser 1.) korleis søylene ser ut i dag og 2.) ein plansje over helgenbilda på søylene. Klikk på bilda, så blir dei større.

IMG_2779

IMG_2570

God jul 2014

stjerna i fodselsgrotta

Eg ønskjer lesarane på bloggen GOD JUL.

Bildet viser stjerna som markerer Jesu fødestad i grotta under Fødselskyrkja i Betlehem. Teksten på stjerna: Hic de Virgine Maria Jesus Christus natus est (Her blei Jesus Kristus født av Jomfru Maria).

Vi ser deg, Herre Jesus, som en av jordens små.
Din fødsel er et under vi aldri kan forstå.
Men i et evig lovsangskor forenes alle slekter.
Vi ser deg, barn, og tror!

Vår byrde vil du bære og ta vår tyngste vakt.
Du skal beseire mørket med kjærlighetens makt.
Vi åpner oss for gledens ord! Vi ser deg, barn, og hører
Guds hjerteslag på jord.

Ditt komme, Herre Jesus, forvandler jordens natt
og bringer lys til mange som føler seg forlatt.
Hjelp oss å gå i dine spor! La verden se din godhet
igjennom dem som tror!

Svein Ellingsen (Norsk salmebok nr 65)

Julekrybbe i tova ull

Julekrubbe frå BetlehemDen nyaste julekrybba heime hos meg nå i 2013, er ei krybbe i tova ull frå Betlehem. Den er enkel og vakker, syns eg.

Julekrybba er laga av menneske med utviklingshemming i fellesskapet Saman for livet (arabisk:  Ma’an lil-Hayat), ein del av  L’Arche-bevegelsen.

Professor Ingunn Størksen skreiv denne veka om julekrybber i Aftenbladet. Det vil seia, ho skreiv eigentleg om historiene våre og om koss me skriv vår eiga livshistorie. Siste del av artikkelen handla om historiene me kan lesa ut av ulike julekrybber, sjå artikkelen Historiene våre i serien Liv og levebrød. 

Krybba i tova ull har ei viktig historie å fortella. Historia handlar om korleis ein organisasjon med kristent verdigrunnlag og menneskesyn er med og løfter menneske som elles fell utanfor i samfunnet:

Members of Ma’an lil-Hayat make felted-wool ornaments, nativity sets, and  other gift items from the wool of Bethlehem sheep. The raw wool is purchased from women in a village on the outskirts of Bethlehem.

The work and production at Ma’an lil-Hayat are not ends in themselves but  are a means toward the healthy integration of people with intellectual  disabilities into the local community as well as an aid to changing the vision of society toward people with disabilities.

Mariapilegrim i Betlehem

Eg har kome gjennom den israelske muren og er inne på dei palestinske områda. For meg som moderne pilegrim og utlending, er det ikkje noko problem å passera checkpointen. Men for lokalbefolkninga er dette vanskeleg, på mange måtar. Ein taxi tar meg vidare til sentrum i Betlehem. Ein kort tur med mykje tut og køyr.

På Krybbeplassen gløymer eg trafikken, her er det Fødselskyrkja som dominerer. Den låge døropninga fordrar at eg bøyer meg når eg vil inn. Frå utsida liknar kyrkja mest av alt på ei borg. Inne blir eg slått av kor vakkert det gamle kyrkjerommet er.

Eg har vore her før og har opplevd både trengsel og stille i kyrkja. I dag er eg heldig, – det er få andre her akkurat nå. Eg går derfor rett bort til trappa ned til Fødselsgrotta under hovudaltaret.

Hic de Virgine Maria Jesus Christus natus est. Her blei Jesus Kristus født av Jomfru Maria. Det står på sølvstjerna som er felt ned i golvet. Grotta er ein stad for undring og tilbeding. ”Der er min lengsel hjemme, der har min tro sin skatt”. Eg nynnar på ein julesong og kneler ved stjerna som i følgje tradisjonen markerer fødestaden.

Blei Jesus født i ei grotte eller eit hus? Eg veit ikkje. Det eg veit, er at han ikkje blei født i ein norsk stall.

Dette er éin av fem pilegrimstekstar som blei framført i Mariakonserten for eit år sidan, i november 2012. Eg skreiv desse tekstane om ein tenkt pilegrim som reiser i Marias fotspor. Dei er skrivne på bakgrunn av eigne reiser i bibelske landskap i Nasaret, Betlehem, Kairo, Kana og Jerusalem.

Sjå tekstane om Mariapilegrimen her: NasaretBetlehemKairoKana og Jerusalem.

Bethlehem

Shmuel Browns har her eit informativt notat om Betlehem, med fokus på Fødselskyrkja, Hyrdemarkene og det hasmoneiske vatnsystemet utanfor byen («Solomon’s Pools»). Mest om Fødselskyrkja!

Israel Tours

Nativity bell towersBethlehem is a city in the Palestinian Authority with a population of 21,947 and another about 25,000 in the neighboring towns of Beit Sahour and Beit Jalla. The majority (72%) in the district are Muslim today. Christians in Bethlehem constitute less than 15% of the population (Fifty years ago, Christians made up more than 70% of the population). In the Hebrew Bible, the city is described as the birthplace of King David, in the New Testament, as the birthplace of Jesus, and hence is a center of Christian pilgrimage. Although Israelis are not allowed by Israeli law to enter areas of the Palestinian Authority, I have authorization as an Israeli tour guide to take foreign tourists to Bethlehem and Jericho.

The main attraction in Bethlehem is the Church of the Nativity which stands at one end of Manger Square facing the Mosque of Omar. On the sides of the square are restaurants, souvenir…

View original post 729 fleire ord

Herodion og Jesu fødsel

Kong Herodes hadde mange palass. Det største av dei alle, Herodion, låg bare få kilometer frå Betlehem.

Fartein Valen-Sendstad skreiv om denne staden i ein kronikk i Aftenbladet i jula (2012). Her skildra han ein tenkt samanheng: kongen har samla dei viktigaste personane i samtida til teaterforestilling og fest på Herodion, samtidig blei Jesus født i enkle kår bare nokre kilometer unna. Gjetarane som fekk englebesøk på Betlehemsmarkene, trudde først dei skulle oppsøka palasset, men forstod så bodskapen om at dei skulle leita ein heilt annan stad for å finna det nyfødte barnet.

Historisk sett er det sjølvsagt ikkje mogleg å slå fast kvar Herodes oppheldt seg då Jesus blei født. Han hadde som nemnt mange palass. Men det er ikkje ein ueffen tanke å plassera han i ørkenen like utanfor Betlehem, akkurat på dette tidspunktet!

Kronikken har med ein del faktakunnskap om Herodion og presenterer på ein kort og god måte dei to viktige funna som er gjort dei siste åra; teateret og mausoleet, altså kong Herodes sin gravstad.

Her er eit utdrag:

Kongelosjen og krybben
Fra Betlehem og omegn rundt Jesu fødsel

(…)

Noen få kilometer lengre sørøst lå festningspalasset Herodium som Herodes den store hadde bygd. Det var på størrelse med 35 fotballbaner eller rundt 250 000 m2. Etter det vi til nå vet, var det datidens største palasskompleks.

Anlegget består av et Øvre og Nedre Herodium. Det øverste er en sju etasjers sylinder med to etasjer under jorda og fem over. Fire tårn tronet i de fire himmelretningene. I det største som lå mot øst, var et utsøkt rom på toppen. Der oppe var det svalt sommerstid med luftig ettermiddagsbris. Her kunne Herodes sammen med sine utvalgte se langt østover, til tider skimte noe av Dødehavet. Enda viktigere, de kunne se litt av Jerusalem, og folk der nord kunne skimte festningen og konturene av østtårnet.

(…)

Arkeologer har lenge gravd på Herodium. De siste årene har de avdekket rester etter to interessante bygg. Det ene er et lite teater med 450 seter.

Det skal Herodes ha ferdigstilt til Markus Agrippa, keiser Augustus’ høyre hånd i øst, som kom på besøk i år 15 fvt.

(…)

Det andre bygget ser ut til å ha vært mausoleet til Herodes. Nederst hadde det et podium (10 x 10 meter), så fulgte to etasjer og øverst et kjegleformet og buet tak. Sarkofagen skal ha stått i andre etasje, omgitt av 18 mektige søyler. Rundt byggverket lå en prydhage som ble vannet fra et lite basseng like ved. Mausoleet skal ha vært 20 – 25 m høyt og sto i skråningen opp mot festningspalasset. Der tronet det vendt mot Jerusalem.

Les meir

God jul 2012

Freske, HyrdemarkeneEg ønskjer alle lesarar av bloggen god jul!

Biletet er eit motiv frå ein freske i kapellet ved Hyrdemarkene utanfor Betlehem.

Eg helsar med engelen sine ord til gjetarane:

«Ver ikkje redde! Sjå, eg kjem til dykk med bod om ei stor glede, ei glede for heile folket:  I dag er det fødd dykk ein frelsar i Davids by. Han er Messias, Herren. Og det skal de ha til teikn: De skal finna eit barn som er sveipt og ligg i ei krubbe.» (Luk 2,10-12)

Skriftfunn: Betlehem

Det er gjort eit arkeologisk funn av ein gjenstand frå ca 600-700 f. Kr. med skrift som inneheld namnet Betlehem. Det dreier seg om eit segl av leire som er funne i Jerusalem.

Dette er den eldste arkeologiske dokumentasjonen som er kjent av byen Betlehem.

Betlehem er mest berømt som Jesu fødestad, men byen spelar også ei rolle i Det gamle testamentet. Byen er første gong nemnt i 1. Mosebok 35,19 i samband med Rakels død:

Rakel døydde og vart gravlagd ved vegen til Efrat, det er Betlehem.

Israel Antiquities Authority skriv i ei pressemelding:

Earliest Archaeological Evidence of the Existence of the City of Bethlehem already in the First Temple Period (May 2012)

The first ancient artifact constituting tangible evidence of the existence of the city of Bethlehem, which is mentioned in the Bible, was recently discovered in Jerusalem.

A bulla measuring c. 1.5 cm was found during the sifting of soil removed from archaeological excavations the Israel Antiquities Authority is carrying out in the City of David. The sifting is underwritten by the «Ir David Foundation» in a project being conducted in the Emek Tzurim National Park.

A bulla is a piece of clay that was used for sealing a document or object. The bulla was impressed with the seal of the person who sent the document or object, and its integrity was evidence the document or object was not opened by anyone unauthorized to do so.

Three lines of ancient Hebrew script appear on the bulla:
בשבעת Bishv’at
בת לחם Bat Lechem
[למל]ך [Lemel]ekh

Les meir

Betlehem

Kom, bli med meg til byen der Jesus blei født. Les artikkelen Å kom, bli med til Davids by:

Lokalisering av bibelske stadar

Koss kan me sikkert lokalisera dei stadane det står om i Bibelen? Kan me stola på dei lokale tradisjonane? Dette er tema eg ofte har kome tilbake til når eg har skrive om ulike stadar i dei bibelske landskapa. Situasjonen er at nokre stadar er ganske sikkert lokaliserte, andre er mykje meir usikre.

Donald L. Brake skriv om dette i The Washington Times i ein artikkel som eigentleg handlar om Fødselskyrkja i Betlehem:

Bethlehem and beyond: Tracing the life of Jesus

The Holy Land has preserved churches and monuments that memorialize events in the life of Jesus. The truth is that we cannot be absolutely certain of the identity of these places. Tradition, Scripture, and reason are guides to indicate potential sites. For Christians the “holy sites” are not places to be worshipped, but an aid to understanding the events and teachings of the Bible.

Characters in the original scenes did not leave a pillar or stone to designate the location of an event. They were too busy with the cares of daily life. Nevertheless, knowledge of the background of Scripture is important to the interpretation of the events and instructions mentioned in the Bible.

Just how are the biblical locations identified with any degree of certainty when they were lost so long ago? Can tourists to the Holy Land be assured they are visiting real, identifiable sites or are they imaginary unsubstantiated locations used to satisfy a spiritual pilgrimage?

There are various avenues of research that can be used to identify traditional sites:

1) Literary sources, such as Josephus (1st century Jewish historian) and the church fathers often record distances from one location to another. These are invaluable for discovery. They may also remark how something is near a place previously identified.

2) Toponomy (study of place names) is often preserved in modern Arabic or Hebrew names.

3) Archaeology and geography are apt to paint a picture that match the biblical account.

4) Tradition, while it may be flawed, can be quite reliable. Sites became “holy” very early because eyewitnesses remembered traumatic events and where they took place.

Les meir

Oppdatert om Herodion

Herodion er ein stad som stadig fascinerer. Men her har det skjedd så mykje dei siste åra, at mange guidebøker ikkje lenger er oppdaterte.

På nettet er det derimot mykje og oppdatert stoff om Herodes den store sitt imponerande anlegg (frå ca år 20 f. Kr.) ute i ørkenen nær Betlehem.

Popular Archaeology (nr 2/2011) har nyleg lagt ut ein oppdatert og illustrert artikkel om staden, skriven av Shmuel Browns:

Netzer’s Legacy: The Wonders of Herodium.

Professor Ehud Netzer gjorde ein stor innsats på Herodion dei siste åra han levde. Først og fremst dreier det seg om funnet av Herodes» grav (2007) og av eit teater med eigen «kongelosje» (2010). Netzer døydde i oktober 2010 etter ei fallulukke på staden.

Sjå tidlegare stoff om Herodion her.

Arkeologi i Israel 3/2011

The Bible and Interpretation har nyleg presentert ei oppdatering over aktuelle saker knytt til arkeologi i Israel (og dei palestinske områda):

Archaeology in Israel Update– March 2011.

Her kjem det f eks fram at den palestinske leiinga gjer eit forsøk på å få Fødselskyrkja inn på UNESCO si liste over verdsarven. Håper dei vil lukkast!

Bethlehem Church, UNESCO Heritage Site?

The Palestine Authority has recently applied to UNESCO to designate the Church of the Nativity in Bethlehem a World Heritage site. If agreed, this would be the first heritage site in the Palestine Authority area. At present the Authority’s area is not recognized by the United Nations as a state so their sites cannot get heritage status, but the applicants hope that the historical importance of the Church will override that consideration. At present several sites in Israel have UNESCO Heritage status, including Megiddo, Masada and Bauhaus Tel Aviv, and several more are under consideration.

Les meir om UNESCO World Heritage Centre her.

Om Betlehem

Mange av julesongane handlar om Jesu fødsel i Betlehem. Nokre nemner også Jerusalem. Og bak juleevangeliet ligg sjølvsagt forteljinga om då engelen Gabriel kom til Maria i Nasaret og forkynte at ho skulle bli mor til Jesus.

I går kveld var eg i Ganddal kyrkjelyd og hadde bildekåseri om byane i julesongane, med hovudvekt på Betlehem. Innhaldsmessig brukte eg artikkelen Å kom, bli med til Davids by som utgangspunkt, men bygde det ut med ein del om Nasaret og Jerusalem. I tillegg til bildekåseri og graut, song me sjølvsagt mange julesongar i løpet av kvelden.

Meir om Herodes» kongelosje

National Geographic har lagt ut ein bildeserie frå teateret på Herodion og det som nå blir kalla Herodes sin kongelosje der. Sjå Pictures: King Herod’s VIP Box Excavated. NG presenterer interessante bilder med tekst.

Her er litt info om Herodion, henta frå eit tidlegare notat om staden:

Herodion er ei borg og eit slott som ligg ute i ørkenen 12 km sør for Jerusalem, nær Betlehem. Kong Herodes den store bygde anlegget ca 20 f Kr, til minne om ein militær seier han tidlegare hadde vunne her. På avstand ser det ut som ein vulkan, men det er faktisk eit kunstig fjell. På toppen finn me restane etter sjølve slottet, som var på sju etasjar. Dei to nederste etasjane var under jorda, inne i den kunstige fjellet. Her oppe er det ein fantastisk utsikt. På sletta nedanfor finn me restane etter det nedre Herodion. Her var det store bygningar, basseng, hage og ulike anlegg som egna seg for konkurranse og idrett. (Les meir)

Eg ser fram til å koma tilbake til staden. Då håper eg at både teateret og Herodes» gravkammer er opna for publikum. Sjå tidlegare notat om kongelosjen her.

(via PaleoJudaica)

Frå Fødselsgrotta si historie

Tradisjonen fortel at Jesus blei født i ei grotte i Betlehem. Det er naturleg å tenkja seg at folket i Betlehem i det første hundreåret og den første forsamlinga av jødar som trudde på Jesus i Jerusalem, visste kva for ei grotte dette var. Kanskje heldt dei den til og med heilag?

Ca 100 år etter Jesu død og oppstode hadde Hadrian tatt makta over området. Han bygde romerske monument over nokre sentrale jødiske og kristne heilage stadar, blant anna over grotta i Betlehem. Ca 200 år seinare blei dette monumentet fjerna og den første Fødselskyrkja blei bygd på staden.

Eg har kome over ein nyleg publisert fagartikkel om analogiar til tradisjonen om Fødselsgrotta: The Nativity Cave and Gentile Myths av Craig S. Keener. Artikkelen er publisert i det elektroniske tidsskriftet Journal of Greco-Roman Christianity and Judaism 7/2010.

Artikkelen inneheld interessant stoff om Fødselsgrotta si historie:

Evidence suggests that people in Bethlehem honored a cave as the site of Jesus’ birth by the early second century. By this time Bethlehemites knew the exact cave where Jesus had reportedly been laid in a manger; when Hadrian was desecrating Judean sacred sites, he responded to this tradition by establishing a sacred grove there. Because Jerome settled in a Bethlehem cave near the nativity grotto, he knew the local tradition.

Although Jerome arrived only in 385, the claim that Hadrian desecrated this site in the early second century coheres with his desecration of other sites sacred to Judeans. Second- and third-century Christian sources also report the nativity cave near Bethlehem, and later sources continued to follow this tradition. That the early Judean church would have known and preserved the site of Jesus’ birth, given the prominent role played by Jesus’ family (especially his brother James, Gal. 2.9; cf. 1.19) is plausible. Bethlehem was just about six miles from Jerusalem.  Jesus’ relatives probably owned the property where the cave was,  and relatives typically displayed loyalty to their kin, supporting each other socially.  With refer-ence to the specific local applicability of the tradition of Jesus’ nativity in a cave, Bethlehem did have caves. Moreover, Bethlehemites used these natural structures for their own ends; thus during the century before Jesus’ birth Bethlehem was using caves for burials.

(Les heile artikkelen med referensar her)

Sjå elles meir stoff om Fødselskyrkja og Fødselsgrotta under kategorien Betlehem her på bloggen.

Frå Fødselsgrotta i Betlehem

stjerna i fodselsgrotta

Hic de Virgine Maria Jesus Christus natus est

Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom,
der samles mine tanker som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt;
jeg kan deg aldri glemme, velsignet julenatt!

(Brorson)

Eg ønskjer lesarane av bloggen GOD JUL med dette bildet av sølvstjerna i Fødselsgrotta under altaret i Fødselskyrkja i Betlehem. Stjerna markerer staden der tradisjonen seier at Jesus blei født.

Les gjerne meir om Betlehem, Fødselskyrkja, Hyrdemarkene og dei kristne i byen i dag i artikkelen Å kom, bli med til Davids stad del 1, del 2 og del 3.

Herodes» grav på Herodion

Tidsskriftet Smithsonian har ein lengre og innhaldsrik artikkel om Herodion og om funnet av kong Herodes si grav på staden. Eg har tidlegare skrive ein del om funnet av denne grava i 2007 (bl a her).

Eg anbefaler gjerne Barbara Kreigers artikkel, som for øvrig viser at ikkje alle er like overbeviste om at Ehud Netzer verkeleg har funne Herodes si grav!

Her er eit utdrag:

Finding King Herod’s Tomb
After a 35-year search, an Israeli archaeologist is certain he has solved the mystery of the biblical figure’s final resting place

Shielding my eyes from the glare of the morning sun, I look toward the horizon and the small mountain that is my destination: Herodium, site of the fortified palace of King Herod the Great. I’m about seven miles south of Jerusalem, not far from the birthplace of the biblical prophet Amos, who declared: «Let justice stream forth like water.» Herod’s reign over Judea from 37 to 4 B.C. is not remembered for justice but for its indiscriminate cruelty. His most notorious act was the murder of all male infants in Bethlehem to prevent the fulfillment of a prophecy heralding the birth of the Messiah. There is no record of the decree other than the Gospel of Matthew, and biblical scholars debate whether it actually took place, but the story is in keeping with a man who arranged the murders of, among others, three of his own sons and a beloved wife.

Long an object of scholarly as well as popular fascination, Herodium, also called Herodion, was first positively identified in 1838 by the American scholar Edward Robinson, who had a knack for locating biblical landmarks. After scaling the mountain and comparing his observations with those of the first century Jewish-Roman historian Flavius Josephus, Robinson concluded that «all these particulars…leave scarcely a doubt, that this was Herodium, where the [Judean] tyrant sought his last repose.» Robinson’s observation was confirmed later that century by Conrad Schick, the famous German architect and archaeologist who conducted extensive surveys of Jerusalem and its nearby sites.

Mot slutten av artikkelen skildrar ho korleis professor Ehud Netzer som fann grava i 2007, viser henne fram på staden:

Clad in work shorts, hiking shoes and a well-worn leather Australian bush hat, Netzer scampers up the path to the tomb site. The septuagenarian offers me a hand as I seek a toehold. He greets the crew in Hebrew and Arabic as we pass from one section, where workers wield pickaxes, to another, where a young architect sketches decorative elements.

The tomb site is nearly barren, but the podium that bore the royal sarcophagus hints at magnificence. It is set into the stony earth, partially exposed and unmarred, the joints between the smooth white ashlars (slabs of square stone) so fine as to suggest they were cut by a machine. Netzer has also found the corner pilasters (columns partially built into the walls), enabling him to estimate that the mausoleum, nestled against the side of the mountain, stood on a base 30 by 30 feet and was some 80 feet high—as tall as a seven-story building. It was built of a whitish limestone called meleke (Arabic for «royal») that was also used in Jerusalem and in the nearby Tomb of Absalom—named after the rebellious son of King David, but likely the tomb of the Judean King Alexander Jannaeus.

The mausoleum’s design is similar to the Tomb of Absalom, which dates to the first century B.C. and is notable for its conical roof, a motif also seen at Petra. The remnants of the mausoleum’s facade are composed of the three elements of classical entablature: architraves (ornamental beams that sit atop columns), friezes (horizontal bands above the architraves) and cornices (crown molding found on the top of buildings). Netzer has also found pieces of five decorative urns. The urn was a funerary motif, used notably at Petra.

Despite the work still to be done—excavating, assembling, publishing the data—Netzer is clearly gratified by what he has learned, which is, he says, the «secret» of Herodium: how Herod found a way to keep his vow and be buried in the desert. «In my field, ancient archaeology, you could say that once circumstances give me the opportunity to be quite certain, it’s not in my character to have further doubts.»

(Les meir)

Pavens program i Midt-Austen

8.-15. mai 2009

Pave Benedict er for tida på offisielt besøk i Jordan, Israel og dei palestinske områda. Dette er ei viktig reise som eg håper kan gje positive ringverknadar for den kristne minoriteten i desse landa og for forholdet mellom religionane som har røter her.

Pavebesøket i Midt-Austen starta i går då han kom til Amman. I dag har han bl a vore på Nebofjellet der Moses i følgje 5. Mosebok fekk sjå inn i det lova landet før han døydde (5. Mos 34,1-8), han har lagt ned grunnstein for eit katolsk universitet i Madaba og hatt samtalar med muslimske leiarar i Amman.

Her er nokre høgdepunkt frå paven sitt program dei komane dagane:

Søndag 10.05: Feiring av messe på stadion i Amman. Grunnsteins-nedlegging for to kyrkjer i Betania på den andre sida av Jordan.

Måndag 11.05: Paven kjem til Israel. Han landar på flyplassen i Tel Aviv og reiser vidare til Jerusalem. Besøk hos den israelske presidenten. Besøk i Yad Vashem. Møte med organisasjonar som er engasjert i religionsdialog.

Tysdag 12.05: Denne dagen skal han ha offisielle visittar hos religiøse leiarar. Først besøk hos Stormuftien, den muslimske leiaren i Jerusalem. Dette besøket skal vera på tempelplassen! Deretter besøk hos dei to sjefsrabbinarane i Jerusalem. Bøn i Øvresalen på Sionsfjellet. Deretter feirar paven messe i Kedrondalen.

Onsdag 13.05: Besøk i Betlehem, bl a med messe på Krybbeplassen framfor Fødselskyrkja og besøk i flyktiningeleiren Al Aida.

Torsdag 14.05: Besøk i Nasaret, bl a med messe, møte med religiøse leiarar i Galilea og vesper i det øvre kyrkjerommet i Bodskapskyrkja («Bebudelseskirken»).

Sjå meir detaljert program her.

Sjå elles Den katolske kyrkja i Norge si samleside om reisa, med mange lenker vidare.

Bonden og Herodes den store

Fartein Valen-Sendstad har skrive ein interessant artikkel med bakgrunnsstoff for juleevangeliet. Han skriv godt om levekåra i Betlehem på tida då Jesus blei født og samanliknar med det lukseriøse livet til Herodes den store på borga Herodion like utanfor Betlehem.

Bonden og Herodes den store

Englene kom ikke til de rike ved bassengkanten.

Julefortellingene i Lukas-evangeliet fører oss til Betlehem mot slutten av kong Herodes» regjeringstid. Kanskje er det år 7 før Kristus.

På den tiden var Betlehem ei lita bygd med noen få hundre innbyggere stablet tett sammen på et høydedrag. Bygda manglet permanent vannkilde og hadde derfor ikke ressurser til å bli noe av betydning. Bonden måtte samle alt han kunne av regnvann og lagre det i huler og sisterner i den porøse fjellmassen. Det kunne regne ganske bra, men bare fra desember til mars.

De fleste bodde i hus bygd av naturstein, noen også i huler i fjellet. Synagogen i datidens Betlehem var ikke en egen bygning, men et steinlagt gårdsrom eller et stort rom i det største huset.

(Les meir i Stavanger Aftenblad)

Om Betlehemsstjerna

Det har kome ein kommentar på den gamle bloggen min. Tar ein kopi og legg det inn her som eit eige notat. Kommentaren er skriven av Eivind Lundager.

Hei.

Ros til Arne for en artig hjemmeside som inneholder mye interessant og tankevekkende stoff, blant annet over bibelsk akreologi.

Jeg ønsker bare å gjøre oppmerksom på en annen nettside som berører dette emnet i omfattende grad, nemlig http://www.bethlehemstar.net.
Der ligger det en solid og velbegrunnet studie over Betlehemsstjernen. Forskningen er basert på både bibelske og profane kilder kombinert med data-assistert astro-arkeologi. Undertegnede har for øvrig hatt god kontakt med The Star Project i USA som er eier av nettstedet – i forbindelse med at innholdet ble oversatt til norsk.

De som lurer på hva denne myteomspundne stjernen var, anbefales å finne norsk-knappen og lese seg opp på resten. Kom gjerne med kommentarer!

Riktig god fornøyelse!

Hilsen Eivind

Ramaskrik

28. desember blir markert som Dei uskuldige barna sin dag. Den kristne tradisjonen fokuserer denne dagen spesielt på historia om at Herodes den store drap barna i Betlehem for å rydda Jesus av vegen.
Bibelhistoria finn me hos evangelisten Matteus (Matt 2,16-18):

Då Herodes skjøna at vismennene hadde lurt han, vart han brennande harm. Han sende ut folk og drap alle guteborn i Betlehem og nabolaget som var to år eller yngre; dette svara til den tida han hadde fått vita av vismennene. Då vart det oppfylt, det som er tala gjennom profeten Jeremia:

Eit rop høyrest i Rama
gråt og høglydt klage:
Rakel græt over borna sine
og vil ikkje la seg trøysta.
For dei er ikkje meir.

Eg har lese at det kan ha vore om lag 20 barn som blei drepne i denne terroraksjonen. Dette er sjølvsagt eit høgst usikkert tal, men skal vera rekna ut på grunnlag av estimert folketal i Betlehem på den aktuelle tida (Gunnar Johnstad: Håndbok til Det nye testamentet, s 22).

Det er forresten frå denne bibelteksten me har uttrykket ramaskrik. Rama er eit gamalt bibelsk bynamn og sitatet som Matteus nyttar, er frå Jer 31,15.

Les meir om Dei uskuldige barna sin dag på Den katolske kyrkja si nettside.