Bilde av St. Olav i Fødselskyrkja

29/07/2018

Dette eldste kjente bildet av St. Olav er måla på ei av søylene i Fødselskyrkja i Betlehem. Bildet har lenge vore svært utydeleg. Eg var innom Fødselskyrkja tidlegare i sommar, og fekk sjå at bilda på søylene nå er under restaurering i samband med det store prosjektet The Restoration of the Church of Nativity – Bethlehem.

Sjølv har eg bildet frå eit kalenderblad frå 1941, utgitt av Dreyers grafiske anstalt i Stavanger. Her blir bildet tidfesta til 1165-1180. Historikaren Trond Norén Isaksen daterer bildet til rundt 1150-1160 i boka Hellig krig om Norges krone (s. 160). Eg har lånt ut bildet frå kalenderbladet til denne boka.

St. Olav, The Church of Nativity, Bethlehem

Olav den heilage i Fødselskyrkja, bilde frå Dreyers kalender 1941

 

Advertisements

Jul på bloggen

11/12/2017

Rembrandt. Adoration of the Shepherds

 

Her er ei oppdatert oversikt over eit utval tidlegare bloggnotat relatert til jula.

Bildet er The Adoration of the Shepherds av Rembrandt (eller ein av hans elevar). Legg merke til lyset som kjem frå barnet i krybba, – «det sanne lyset» (Joh 1,9).

 


Per Lønning om Betlehem

30/12/2016

pixner-og-hintlian-betlehem

Det finnes knapt noen flekk i den bibelske geografi som gjennom tidene har talt til den menneskelige fantasi og lengsel som Betlehem, byen fra juleevangeliet. (…) Med en bok som denne er det som med det palestinske kulturlandskap: man begynner på overflaten for å grave seg ned i grunnen, lag etter lag. En stund med dens vakre og allsidige billedmateriale kan i seg selv være verdifullt. Men, for all del: la oss bruke tid, la oss stille oss åpne for innlevelsen!

Det er Per Lønning som skriv slik i forordet til eit billedverk om Betlehem, utgitt på Universitetsforlaget i 1981.

Boka er skriven av Bargil Pixner og George Hintlian. Pixner (død 2002) var katolsk munk, bibelforskar og arkeolog. Hintlian er armensk historikar. Begge er kjende som markante kristne guidar og historikarar i Jerusalem.

Eg las eit lånt eksemplar av Betlehemsboka deira for nokre år sidan. For eit par månadar sidan kom eg over boka i NMS sin gjenbruksbutikk i Stavanger, og kjøpte den sjølvsagt straks (for kr 10!).

Forordet til den norske utgåva er altså skrive av Per Lønning (1928-2016). Han legg vekt på Betlehem sin plass i kristne menneske sin fantasi og lengsel, og på byen som pilegrimsmål.

Lønning hadde neppe formulert avsnittet om «dagens Betlehem» slik i dag. Nå er det ein høg mur mellom Israel og Vestbreidda i området rundt Betlehem, og både dei politiske og religiøse forholda er endra og forverra sidan 1981.

Her er Lønning sitt forord til den norske utgåva:

Det finnes knapt noen flekk i den bibelske geografi som gjennom tidene har talt til den menneskelige fantasi og lengsel som Betlehem, byen fra juleevangeliet. Stedet dukker opp i beretningene allerede i forbindelse med gjetergutten David, som vokste opp i egnen. David var ikke bare eventyrskikkelsen som ble konge og grunnlegger av en kongeætt. Som dikter og musiker ble han også stående i minnet som grunnleggeren av Israels salmesang, og – i det hele – som idealbildet på en konge, kongen etter Guds hjerte. Dermed ble han gjennom århundrene også forbildet på kongenes konge, Grunnleggeren av det fullkomne gudsrike, Messias. Og profetenes hentydninger til Betlehem, kongebyen, fikk en dobbel bunn, de pekte samtidig mot Ham som skulle komme. Evangelistene Matteus og Lukas beretter at Jesus ble født i Betlehem. Mens Lukas, vår tradisjonelle juleevangelist, skildrer krybben, hyrdene og englene på marken, tegner Matteus stjernen og vismennene fra Østerland.

Helt fra 300-tallet, da interessen for «hellige steder» i Bibelens land våknet for alvor, har såvel Fødselsgrotten som Hyrdegrotten i Betlehem vært utpekt. Helligdommer ble reist på disse stedene, pilegrimer begynte å strømme til. Legendefloraen som spredte seg, førte til at også andre lokaliteter ble påvist der den hellige familie skulle ha søkt ly under sine reiser. I de mange grottene i og omkring byen begynte fromme eneboere å søke tilflukt. Det mest kjente navn er vel Hieronymus, skaperen av den mektige latinske bibeloversettelse. Med tiden skulle et stort antall klostere og kirker følge. Byens pulserende senter gjenno mer enn halvannet tusen år har imidlertid vært Fødselskirken, der krypten hvor Jesu fødselssted og likeså markeringen av krybben er markert. Kirken er utsmykket med altere så pilegrimene kan tilbe og eventuelt motta sakramentet på selve fødestedet.

Nordiske besøkende har ofte vanskelig for å dele sydlendingenes fryd over kirkepryd og alterprakt på de bibelske stedene. Vi ønsker oss heller stall og hyrdemarker slik vi forestiller oss at de må ha vært dengang. Et stykke på vei oppfyller dagens Betlehem også dette ønske: det bølgende landskapet med de vide beitemarkene bretter seg ut for øyet som de gjorde det for 2000 år siden. Gamle hyrdegrotter er bevart, ikke bare som del av det katolske og gresk-ortodokse kirkeanlegg som markerer «Hyrdemarkene», men også i mer opprinnelig, uutsmykket utgave. I tilknytning til et anlegg som tas vare på av det internasjonale KFUM, holdes det hver julenatt friluftsgudstjeneste for dem som måtte ønske en mer «naturlig» ramme.

Billedverket om «det fagre Betlehem» gir et allsidig inntrykk av byen slik den møter sine titusentalls besøkende idag. Det gir også interessante glimt av historien. Dette skjer med stor respekt, ikke bare for den bibelske overlevering, men også for det legendestoff som gjennom tidene har bidratt til å utvikle pilegrimsbyens profil. Boken vender seg ikke først og fremst til dem som ønsker å nærme seg historien på vitenskapelige premisser, men til dem som søker innlevelse – kan hende i forbindelse med besøk på stedet.

Dagens Betlehem er en pulserende by på størrelse med Fredrikstad eller Ålesund. Tilstrømningen av arabiske flyktninger i årene etter 1948 har ført til at byens tradisjonelle kristne preg er blitt noe avstreifet. Men også den muslimske befolkning har for en stor del sitt levebrød av kunsthåndverk og forretning knyttet til byens rolle som kristent pilegrimssentrum. Ikke minst er Betlehem kjent for sitt rike utvalg av produkter i oliventre. Etter den israelske okkupasjonen har byen stort sett unngått de tilspissede konfrontasjoner mellom jøder og arabere som har preget en rekke andre byer i «Vestbredd»-området. Fjerningen av piggtrådsperringene mellom byen og det israelske Jerusalem har bidratt effektivt til turisttilstrømningen.

Betlehem er vel verdt et besøk og vel verdt et studium: et særpreget landskap, en særpreget historie, en serie særpregede kulturminner. Men mest av alt: et sted som rommer avgjørende og dyrebare minner for alle som har opplevd juleevangeliets enestående utstråling. Byen der englesangen om «fred på jorden» først ble hørt, er i all sin rastløse, kommersielle hverdagslighet en vidunderlig påminnelse om at det var på slik en jord – på vår jord – at det skjedde.

Med en bok som denne er det som med det palestinske kulturlandskap: man begynner på overflaten for å grave seg ned i grunnen, lag etter lag. En stund med dens vakre og allsidige billedmateriale kan i seg selv være verdifullt. Men, for all del: la oss bruke tid, la oss stille oss åpne for innlevelsen!


Å restaurera Fødselskyrkja

29/02/2016

Fødselskyrkja

Det er ikkje kvar dag det kjem positive nyheiter frå Betlehem. Ein artikkel om eit større restaureringsarbeid i Fødselskyrkja høyrer absolutt til i den kategorien. Det blir påstått at det er den største restaureringa av kyrkja på 600 år. Slike utsegn kan me gjerne ta med ei viss klype salt. Uansett: det er flott at mosaikkbilda frå korsfarartida nå får skina i ny prakt. Det er også flott at dei tre kyrkjesamfunna som disponerer kyrkja, samarbeider om restaureringa. Dei som har lese litt om denne staden, veit at dette ikkje er opplagt!

Fødselskyrkja i Betlehem er ein viktig stad for oss kristne. Kyrkja er svært gamal, og den er truleg bygd over staden der Jesus blei født. Den er i alle fall bygd på staden der den kristne tradisjonen seier at Jesus blei født. Eg har tidlegare skrive om kyrkja her: Å kom, bli med til Davids by. Del 2.

Tilbake til den pågåande restaureringa, som går over fleire år. Eg fann dette som ei nyheitssak på nettsida mail.com:

Palestinians renovate church at Jesus» birthplace
BETHLEHEM, West Bank (AP) — After two years of painstaking work, experts have completed the initial phase of a delicate restoration project at the Church of the Nativity, giving a much-needed face-lift to one of Christianity’s holiest sites.

(…)

Over the past two years, specialists have replaced the most damaged of the ancient wood beams of the rooftop and put up a new cover. They also installed new wooden framed windows that prevent water infiltration. For the first time in almost 1,000 years the thousands of fine mosaics» tiles have been retouched.

Mimmo Nucatolo, who heads the Italian team restoring the mosaics, called the gold, green and pastel artworks «a unique example» made by skilled mosaicists at the end of the Crusader period. But he said that after centuries of neglect, the mosaics were in such a bad state that they almost disappeared from sight.

Les meir

(via BiblePlaces Blog)


St Olav i Betlehem

29/07/2015

 

St. Olav, The Church of Nativity, Bethlehem

St. Olav, The Church of Nativity, Bethlehem

 

I dag på olsok (29.07) har eg funne fram dette bildet av St. Olav frå Fødselskyrkja i Betlehem. Freskoen er frå det 12. hundreåret og er malt på ei av søylene i Fødselskyrkja i Betlehem. Den som har vore i kyrkja og sett søyla, veit at bildet i dag dessverre bare er svakt synleg.

Eg har bildet på eit gamalt kalenderblad frå 1941, utgjeve av Dreyers Grafiske Anstalt i Stavanger.

Bilda under viser 1.) korleis søylene ser ut i dag og 2.) ein plansje over helgenbilda på søylene. Klikk på bilda, så blir dei større.

IMG_2779

IMG_2570


God jul 2014

25/12/2014

stjerna i fodselsgrotta

Eg ønskjer lesarane på bloggen GOD JUL.

Bildet viser stjerna som markerer Jesu fødestad i grotta under Fødselskyrkja i Betlehem. Teksten på stjerna: Hic de Virgine Maria Jesus Christus natus est (Her blei Jesus Kristus født av Jomfru Maria).

Vi ser deg, Herre Jesus, som en av jordens små.
Din fødsel er et under vi aldri kan forstå.
Men i et evig lovsangskor forenes alle slekter.
Vi ser deg, barn, og tror!

Vår byrde vil du bære og ta vår tyngste vakt.
Du skal beseire mørket med kjærlighetens makt.
Vi åpner oss for gledens ord! Vi ser deg, barn, og hører
Guds hjerteslag på jord.

Ditt komme, Herre Jesus, forvandler jordens natt
og bringer lys til mange som føler seg forlatt.
Hjelp oss å gå i dine spor! La verden se din godhet
igjennom dem som tror!

Svein Ellingsen (Norsk salmebok nr 65)


Julekrybbe i tova ull

23/12/2013

Julekrubbe frå BetlehemDen nyaste julekrybba heime hos meg nå i 2013, er ei krybbe i tova ull frå Betlehem. Den er enkel og vakker, syns eg.

Julekrybba er laga av menneske med utviklingshemming i fellesskapet Saman for livet (arabisk:  Ma’an lil-Hayat), ein del av  L’Arche-bevegelsen.

Professor Ingunn Størksen skreiv denne veka om julekrybber i Aftenbladet. Det vil seia, ho skreiv eigentleg om historiene våre og om koss me skriv vår eiga livshistorie. Siste del av artikkelen handla om historiene me kan lesa ut av ulike julekrybber, sjå artikkelen Historiene våre i serien Liv og levebrød. 

Krybba i tova ull har ei viktig historie å fortella. Historia handlar om korleis ein organisasjon med kristent verdigrunnlag og menneskesyn er med og løfter menneske som elles fell utanfor i samfunnet:

Members of Ma’an lil-Hayat make felted-wool ornaments, nativity sets, and  other gift items from the wool of Bethlehem sheep. The raw wool is purchased from women in a village on the outskirts of Bethlehem.

The work and production at Ma’an lil-Hayat are not ends in themselves but  are a means toward the healthy integration of people with intellectual  disabilities into the local community as well as an aid to changing the vision of society toward people with disabilities.

Les meir


%d bloggarar likar dette: