Synagogen i Nasaret

Notat til søndagens tekst: Lukas 4,16-22a

Synagogen i landsbyen Nasaret i Galilea var staden der Jesus heldt programtalen sin. Herrens Ande er over meg, for han har salva meg til å forkynna ein god bodskap for fattige las han frå profeten Jesaia, og la til: Idag vart dette skriftordet oppfylt medan de høyrde på.

Jesus var godt kjent i landsbyen. Her hadde han vakse opp og truleg også hatt tilhald som ung vaksen mann. Nå hadde han vore borte frå Nasaret ei tid, og ryktet fortalde at han drog rundt i bygdene i Galilea og underviste i synagogane. Folk var nysgjerrige og undrande. Koss skulle dei forhalda seg til denne mannen som dei hadde kjent frå han var liten og som nå stod fram som ein utsending frå Gud? Forkynninga hans vekte motstridande reaksjonar. Det heile endte med at han blei jaga frå heimstaden sin. (Kom han forresten nokon gong tilbake?)

Nasaret på Jesu tid

Nasaret var ein liten landsby. Oppslagsdelen i NT05 seier at det truleg budde 120-150 menneske her. Fartein Valen-Sendstad reknar med at det budde omlag 200-400 menneske her, dvs nokre storfamiliar (Palestina på Jesu tid, s 202). Landsbyen låg 6-7 km frå hovudstaden Tsippori, der det er gjetta at Josef (og dermed sikkert også Jesus under oppveksten) arbeidde som bygningsarbeidar. Det er påvist at Nasaret hadde jødisk befolkning, ved at arkeologar har dokumentert spor etter fire viktige indikatorar på jødisk busetnad (reinsingsbad, steinkar, jødiske gravskikkar og mangel på spor etter gris).

Nazareth Village

Nasaret er i dag ein arabisk by. Midt i byen er det bygd opp ein rekonstruert landsby, Nazareth Village, som skal visa tilreisande koss staden kan ha sett ut på Jesu tid. Staden er bygd på YMCA sin eigedom, som må vera den einaste grøne lunga i byen. Dei evangeliske kristne som driv staden, meiner dei har bygd den opp på vitskapleg grunnlag. Synagogen dei har bygd, er forma med utgangspunkt i utgravingane av synagogane i Gamla og på Masada, som begge er frå denne tida.

Based on solid New Testament scholarship and the most up-to-date archaeology, Nazareth Village brings to life a farm and Galilean village, recreating Nazareth as it was 2,000 years ago. (Les meir)

Synagogar på Jesu tid

NT fortel om at Jesus forkynte i synagogen i Nasaret. Vidare finst det fleire tekstar som fortel om at han verka i synagogen i Kapernaum. Forskarar er likevel ueinge om kva form og funksjon synagogen hadde på Jesu tid. Det er ikkje funne mange spor av synagogebygningar frå denne tida.  Det er likevel vanleg å seia at synagogen var ein viktig institusjon i jødisk kultur heilt tilbake til tida etter heimkomsten frå fangenskapen i Babylon 538 f.Kr.

(Nokre få synagogefunn blir datert til det første hundreåret, sjå f eks notatet om synagogen i Magdala.)

Oppslagsdelen i Studieutgåva av NT skriv bl a:

Det er usikkert når man begynte å sette opp egne synagogebygg; muligens var det på NTs tid. I det første årh. e. Kr. fantes det synagoger alle steder det bodde jøder, både i Palestina og i øvrige deler av Romerriket. Synagogene ble brukt til gudstjenester, skriftstudium og skole.

Fartein Valen-Sendstad byggjer si framstilling på arkeologar som meiner at det neppe var eigne synagogebygningar i landsbyane i Galilea på denne tida. Han skriv:

Begrepet synagoge betydde da heller ikke på Jesu tid en fast religiøs institusjon og en bestemt bygning med klassiske kjennetegn. Det skjedde først etter at tempelet falt i år 70 e. Kr. Termen synagoge refererte til offentlige sammenkomster. Folk kom regelmessig sammen på ulike plasser som større husrom, åpne områder, eller gårdsrom. Her ble det inngått ekteskap, utført omskjæringer og oversatt skrifter høyt fra hebraisk til arameisk, og eldre ble rådført og tradisjonene diskutert. (Palestina på Jesu tid, s 205)

Jesus og den jødiske gudstenesta

Teksten i Luk 4 gjev eit levande bilde av at Jesus var jøde og heilt naturleg deltok i jødisk gudstenesteliv:

Han kom òg til Nasaret, der han var oppvaksen, og på sabbaten gjekk han inn i synagogen, som han brukte å gjera. Han reiste seg for å lesa frå Skrifta, og dei gav han boka til profeten Jesaja. Han opna bokrullen og fann den staden der det står: (…) Så rulla han bokrullen saman, gav han til synagogetenaren og sette seg. Og alle som var i synagogen, heldt auga feste på han. (Luk 4, 16-17 og 20)

Studieutgåva av NT forklarer:

Til gudstjenesten i synagogen hørte tekstlesning fra den hebraiske Bibelens to første deler, loven og profetene, etterfulgt av en fri oversettelse til folkespråket og en skriftutlegning tilsvarende vår tids preken. Disse oppgavene kunne i prinsippet overlates til hvilken som helst jødisk mann (jf Apg 13,15). Den som ble kalt fram, stod under skriftlesningen, mens skriftutlegningen ble gjort sittende (v 20-27). Luk 4,16-28 er den eldste kjente beretningen fra en synagogegudstjeneste.

Jesu forkynning

Kva var det Jesus forkynte, og kva var det folket i Nasaret reagerte så sterkt på? Lukas gjengjev dessverre ikkje heile talen hans. Men teksten gjev oss nokre interessante utsegn i versa 21 og 23-27. Dessutan er sjølvsagt Jesu høgtlesing frå profeten Jesaia svært viktig (v 18-19).

Det kan sjå ut som om forkynninga dreidde seg om to tema:

• Jesus forkynner at han sjølv representerer oppfyllinga av frelsesløftene i GT (v 21). Sitatet frå Jes 61 er viktig. Det gir uttrykk for Jesu syn på seg sjølv og på tenesta som Messias, han som er salva. Det er også interessant at Jesus seier oppfyllinga skjedde der og då, mens han tala.
• Jesus forkynner at Guds omsorg går ut over det utvalde jødiske folket og han antyder truleg ved dette at ikkje-jødar kan ta i mot bodskapen hans (v 23-27). Her brukar han to kjente gamaltestamentlege historier som eksempel; enkja i Sarepta (1. Kong 17,7 ff) og syraren Na’aman (2. Kong 5,1 ff).

Underleg nok verkar det som om det andre punktet var meir provoserande enn det første!

Immanuelkyrkja, 11/2009

Den danske biskop Steen Skovsgaard har nyleg vore på besøk i Immanuelkyrkja i samband med visitas i Israel. Her er eit utdrag frå presten Christian Rasmussen sin blogg om besøket:

Det var en fornøjelse at have besøg af Skovsgaards. Det er flot, at der bliver afsat tid til at kigge herned, og når vi så ydermere har en biskop, der ikke skal overbevises om en missional dagsorden, men selv har erfaring med og pro-aktivt arbejder i mission, så bliver det samtale, man glæder sig til, i og over.

For alle danske medarbejdere her var det en opmuntring at blive set, hørt og ja, mødt fra officielt dansk-kirkeligt hold og opleve fællesskab i tjenesten. Fællesskab i at vi dybest set har samme job, fordi vi har samme arbejdsgiver med den samme ene målsætning. I dét arbejde tror jeg, jeg kan sige, at vi den dag var medarbejdere på hinandens glæde.

Les meir

Neste store nyheit frå Immanuelkyrkja nå i november, er at restaureringa av tårnet snart er ferdig. Det er også ei interessant sak at kyrkjetårnet igjen, etter mange år, har fått kors på toppen. Johannes Kleppe skriv om restaureringsarbeidet på return2sender:

Nylig kom også korset på plass øverst i tårnet. Det er flere ti-år siden det originale korset falt ned. Det fortelles om en israeler som for mange år siden kom inn i kirken. Han var ingen troende, men mente at korset måtte på plass igjen. ”Denne kirken betyr mye for alle i Tel Aviv”, sa vedkommende, før han ga en gave til kirken og forsvant. Mens korset i tårnet sier noe om vår identitet, er vi opptatt av at korsets budskap skal formidles klart til de som kommer til kirken.

Les meir

Muter

Er mute eit ord som er kjent og forståeleg på moderne norsk? Eg tvilar på det, sjølv om ordboka fortel at dette er eit ord som finst både på nynorsk og bokmål, og det både som verb og substantiv.

I kveld har eg sett på nokre tekstar i 5. Mosebok. Eg har blant anna samanlikna nokre tekstar i Bibelen min (1978/85-utgåva) og i prøveteksten til den nye bibelomsetjinga på bibel.no.

Her er eit avsnitt henta frå prøveteksten til den nye omsetjinga:

I alle dei byane Herren din Gud gjev deg, skal du setja inn dommarar og tilsynsmenn for stammane dine, og dei skal dømma folket med rettferdige dommar. Du skal ikkje vrengja retten og ikkje gjera skilnad på folk. Du skal ikkje ta imot muter, for mutene gjer vise menn blinde og øydelegg saka for den som har rett. Rettferd, ja, rettferd skal du jaga etter. Då skal du få leva og ta i eige det landet som Herren din Gud gjev deg. (5. Mos 16,18-20)

Ordet mute er ei omsetjing av det hebraiske shokhad. På bokmål nytter ein her ordet bestikkelser som er eit godt og forståeleg ord. På nynorsk held altså bibelomsetjarane på ordet mute. Eg syns ikkje me skal gå inn i framtida med eit så konservativt nynorsk bibelspråk. Kan me ikkje omskriva det med så enkle og forståelege ord som hemmelege gåver?

Mitt forslag til omsetjing av den aktuelle setninga i 5. Mos 16,19 blir då:

Du skal ikkje ta imot hemmelege gåver, for slike gåver gjer vise menn blinde og øydelegg saka for den som har rett.

Kva seier du, Anders?

Oppdatering 19.11.2009:

Eg har i dag testa ordet på venner og familie. Eg har ikkje truffe nokon som veit kva muter betyr. I lunchen avslørte eg tydinga av ordet og testa ut forslaget om å omsetja det med hemmelege gåver. “Men dette har ikkje nødvendigvis den same negative klangen som bestikkelser“, var reaksjonen eg fekk. Me prøvde oss fram med ulike uttrykk, – og det beste (og mest folkelege) forslaget var nok “du skal ikkje ta imot smøring”. Konklusjonen rundt lunchbordet var at det må vera mogleg å finna ei god omskriving av setninga. Her har Bibelselskapet ein jobb å gjera!

Time kyrkje 150 år

I dag har me feira kyrkjejubileum her i Time. Time kyrkje blei vigsla 2. november 1859 og er dermed 150 år. Dette er sjølvsagt ikkje nokon spesielt høg alder for ei kyrkje, men likevel: kyrkja har stått her og betydd mykje i mange generasjonar. Og før denne kyrkja, har det stått tre tidlegare kyrkjebygg på staden.

Kyrkja ligg like utanfor Bryne. Og sjølv om Bryne fekk si eiga kyrkje i 1979 og blei eige sokn i 1990, har gamlekyrkja framleis ein stor plass i hjarta til folket her. Det er også eit tett samarbeid mellom dei to sokna, – mellom anna blir mest alle gravferdene haldne i Time, der det er kyrkjegard. Personleg har eg eit nært forhold til begge kyrkjene, frå perioden eg var prest her (1993-2007).

I dag har me hatt jubileumsgudsteneste i Time kyrkje, med besøk av biskop Erling Pettersen og med mykje flott song og musikk. Deretter var det kyrkjekaffi i Bryne kyrkje. Den nye biskopen preika om Jesus med utgangspunkt i dagens tekst i 1. Tim 2,1-6a, med vekt på desse orda:

For Gud er éin,
og éin mellommann er det mellom Gud og menneske,
mennesket Kristus Jesus,
han som gav seg sjølv som løysepenge for alle.

Heidi Strand Harboe hadde skrive ein fin jubileumssalme. Salmen blei brukt for første gong i gudstenesta i dag, med melodi av Johanne Ur Sæbø. Det er flott å ha lokale kunstnarar som kan skapa slike ting! Salmen heiter Eg kjem til deg med glede, og refrenget er slik:

Til ditt heilage hus tek eg med mine dagar,
for alt det eg lever er ditt.
Eg vil vera hos deg, vera heil vera ekte,
hit kjem eg med livet mitt.

Både tekst og melodi fungerte flott. Eg opplever at teksten er typisk for Heidi si salmedikting (som eg set stor pris på), for eksempel ved orda om å vera heil og ekte i Guds nærleik.  Les heile salmen på Heidi sin blogg.

Elles har jærbu og historikar Lisabet Risa skrive jubileumsboka På kyrkjeveg som er gjeven ut av Time sokneråd og Time kyrkjelege fellesråd. Eg kjøpte sjølvsagt boka i dag og gleder meg til å lesa den.

Oliventre frå 2500 f.Kr.

Oliventre kan bli svært gamle. Og desse trea har vakse i landskapet rundt Middelhavet svært lenge. Men kor langt tilbake kan ein følgja desse trea?

Egyptiske forskarar meiner dei nå har funne indisium på at oliventreet var kjent i Egypt ca 2500 f.Kr.! Men dei er usikre på om trea i så fall hadde vakse der eller om treverket var importert.

Researchers at Ancient Egypt Research Associates, Inc., the premier non-profit organization conducting original archaeological research and educational programs in Egypt, have discovered new evidence suggesting that olive wood was present in ancient Egypt as early as 2551- 2523 BCE, between 500 to 700 years before previously believed, a find that may provide new insights into the life of the pyramid builders.

The discovery, made by AERA charcoal analyst Rainer Gerisch, suggests that olive wood was at least present, if not grown, in Egypt as early as the time of Pharaoh Menkaure (about 2551-2523 BCE), builder of the third Giza pyramid. Until now, the earliest known traces of olive were fruit pits found in 12th Dynasty deposits at Memphis. Even then, there are almost no other archaeological finds of olive until the 18th Dynasty (about 1569-1081 BCE).

The first definitive evidence that Egyptians were growing olives dates from the Graeco-Roman era (305 BCE-337 CE). With AERA’s new evidence, scientists can now conclude that the olive wood is genuinely part of the Old Kingdom settlement remains, dating at least 500 years earlier than any other known specimens in Egypt.

(Les meir)

(via BAR)

Jødisk kultur i dagens Egypt

Det er ikkje ofte eg høyrer noko om jødar og jødisk kulturhistorie i dagens Egypt. Det er derfor interessant å lesa koss leiaren for arbeidet med å ta vare på historiske skattar i landet, denne veka har svara på anklagar om manglande oppfølging av viktige jødiske synagogar og kulturminne. Han har, ikkje uventa, eit behov for å framstilla den egyptiske staten som ansvarleg og rettferdig i forhold til religiøse minoritetar. Han uttaler blant anna:

The undisputable truth is that all Jewish historical monuments, including synagogues and historical sites are part of Egypt’s larger history.

Dette lyder jo bra, dersom det følgt opp. Men det eg har høyrt om tilsvarande saker i kristen samanheng, gjennom kontakt med egyptiske kristne, gjer meg nok noko skeptisk!

Her er eit større utdrag av artikkelen:

On account my of position [as head of the Egyptian Supreme Council of Antiquities], I had no choice but to visit the Maimonides synagogue with members of the press and news reporters in order to show the reality of what was taking place inside the synagogue. We reached Bab al-Nasr [Gate of Victory] in Cairo…everybody rode through the narrow alleyways of the slums in electric buggies until we reached the Jewish Quarter. This is the area where Jewish Egyptian families lived prior to 1960. There are still around 120 Egyptian Jews living in Cairo, they are looked after by a special Jewish association headed by Mrs. Carmen. Mrs. Carmen worked in the garment industry, and lives amongst Egyptians – both Muslim and Christian – without suffering any religious prejudice. Moreover, many Jewish women in Egypt are married to Muslim men.

The undisputable truth is that all Jewish historical monuments, including synagogues and historical sites are part of Egypt’s larger history. Any attempt to destroy or abuse this heritage would be nothing more than an attempt to remove part of Egypt’s history. Any country which attempts to forget or ignore its own history is committing a crime against its future generations, and will unmistakably face a number of historical problems that cannot be solved other than by reviving the history that has deliberately been excluded.

Egyptian antiquities, whether they are Islamic, Coptic, or Jewish, suffered equally from the impact of the 1992 earthquake that left a number of ancient mosques, churches and synagogues in an architectural state of disrepair. (Les meir)

(via PaleoJudaica)

Om øvstepresten sin familie

Denne veka blir det opna ei ny utstilling i Jerusalem Archaeological Garden like sør for tempelplassen. Her blir det vist fram gjenstandar som ikkje tidlegare har vore vist fram for publikum, blant anna eit sarkofaglokk som kan knytast til øvstepresten sin familie i det første hundreåret.

Jerusalem Post skriv:

The Israel Antiquities Authority is presenting a new exhibition which includes ancient coins uncovered at the Temple Mount and a 2,000-year-old sarcophagus lid. The new display will open on November 11 at the Davidson Center and in the Jerusalem Archaeological Garden, just south of the Temple Mount. Many of the artifacts have not previously been shown to the public.

(…)

According to a report released by the Israeli Antiquities Authority, the sarcophagus lid was found just north of Jerusalem. The lid is “engraved with an inscription in square script that is characteristic of the Second Temple period.”

The inscription “Son of the High Priest” most likely refers to a High Priest who officiated at the Temple between 30 and 70 CE.

“This is the first time that we have been able to locate a manor house of the high priest of Judea during the first century, during the time of the Jewish rebellion,” Har-Even told The Jerusalem Post on Thursday. “We found a huge settlement from the Second Temple Period, in which there are a lot of burial caves that were probably used by the family of the High Priest.” (Les meir)

(via PaleoJudaica)

Biblioblogg #188

Bloggen er i oktober 2009 rangert på 188. plass på lista Biblioblog Top 50. Eg er godt nøgd med det! Norsk er trass alt ikkje eit stort språkområde i denne samanhengen.

Om nynorsk kyrkjespråk

I dag (21.10.2009) skulle eg gjerne vore på disputas på UiO. Eg er faktisk i Oslo denne veka, men har hatt fullt program og kunne ikkje priortera å høyra ein gamal kjenning disputera med ei avhandling om framveksten av nynorsk kyrkjespråk. Eg håper det gjekk godt for han!

Oppdatering 29.10:

Eg har nå fått bekrefta at det gjekk godt for han. BlixBlog skriv:

Da har Per Halse gjennomført ein særs vellukka disputas over avhandlinga “Gudsord og folkemål. Framveksten av nynorsk kyrkjespråk 1859-1908.” (…) Denne disputasen var ein fest. Tonen var velvillig, og doktoranden fekk mykje ros for grundig kjeldearbeid og engasjerande forteljing. Samtidig stilte opponentane gode spørsmål, og det på ein måte som skapte ein engasjert og spennande fagleg samtale.

(Les meir)

Besøk i Immanuelskyrkja

Christian, presten i Immanuelskyrkja i Tel Aviv/Jaffa, skreiv nyleg dette på bloggen sin:

Forleden havde vi fornøjelsen af at have en gruppe på 35 mand fra en norsk menighed på besøg. Immanuelkirken har en særlig plads i deres hjerte; de støtter os i forbøn og finansielt. Med udgangspunkt i at de ønskede at besøge os, fik de således stablet en Israelstur på benene. Det var en dejlig oplevelse at møde denne flok varme mennesker, som vi af gode grunde ikke kendte, men som lyste langt væk af kærlighed til denne vores lille menighed. Det giver mig lyst til at udtrykke en generel tak til ALLE, der på en eller anden måde tænker os med i forbøn og/eller givertjeneste. TAK! (les meir)

Dette dreier seg om kyrkjelydsturen som eg nyleg har kome heim frå. Og eg kan bekrefta at “fornøjelsen” var minst like stor frå vår side. For norske lesarar kan eg også bekrefta at gruppa på “35 mand” bestod av både kvinner og menn med stor aldersspreiing, jfr gruppebildet me tok utanfor kyrkja.

Det var kjekt å koma tilbake til kyrkja og fint å få treffa Lisbeth og Christian og barna deira ansikt til ansikt, ikkje bare gjennom bloggen deira. Dei fleste i gruppa var i Immanuelskyrkja for første gong, og mange gav uttrykk for at det var viktig for dei å koma dit. Takk for at du, Christian, og kyrkjelyden tok så flott i mot oss!

Me var innom kyrkja to gonger. Først fredag ettermiddag då me fekk høyra om kyrkja og livet i kyrkjelyden. Og så dagen etter (laurdag = sabbat i Israel) var me tilbake på hebraisk/engelsk gudsteneste. Det var mykje som gjorde inntrykk på gruppa vår. Mange la spesielt merke til kor samansett kyrkjelyden i Immanuelskyrkja er, med aktive deltakarar frå alle fem kontinent! Men først og fremst var det ei stor oppleving for oss å delta på ei gudsteneste med fokus på Jesus som Messias, midt i ein jødisk kontekst. Dette var så tydeleg heilt frå opninga av gudstenesta, då alle barna i kyrkjelyden var framme og fekk tenna lys på den sjuarma lysestaken på altaret. I denne samanhengen er det å tenna denne lysestaken i seg sjølv eit viktig vitnesbyrd om trua på Messias.

I tillegg er sjølve kyrkjebygget ei lita perle, med eit lyst kyrkjerom med vakre glassmaleri av Victor Sparre og med ein liten hage som blir godt utnytta til kyrkjekaffi og fellesskap etter gudstenestene. Frå gata utanfor er det sjølvsagt restaureringa av tårnet som blir lagt mest merke til for tida.

Tårnet i kyrkja var nå i så dårleg forfatning at det måtte reparerast. Det er Den Norske Israelsmisjon som har ansvar for kyrkjebygget, og som har tatt på seg det økonomiske ansvaret for å få orden på dette.

For den som ønskjer eit besøk i Tel Aviv/Jaffa nå i haust, vil eg anbefala ein langweekend i byen, arrangert av Israelsmisjonen i samband med at det er 60 år sidan organisasjonen sitt arbeid i Israel starta opp.

På taket av Gamlebyen

Foto: Arne Berge 2009

Dette må vera eit av dei beste utsiktspunkta i Gamlebyen i Jerusalem. Bildet er tatt frå taket av The Austrian Hospice, som ligg like ved 3. stasjon på Via Dolorosa.

Pilegrimsveg til tempelplassen

Eg har tidlegare nemnt at ein 2000 år gamal hovudveg som gjekk frå Siloadammen opp til hovudinngangen til tempelplassen i Jerusalem, er i ferd med å bli gravd ut. Nyleg er ein mindre del av vegen opna for publikum. Då eg var ved Siloadammen i forrige veke, var eg innom på staden.

Det var flott å få sjå vegen (trappa) som eg hadde lese om, med eigne auge. Det at denne vegen hovudsakleg er ei trapp, heng saman med at det er relativt stor høgdeforskjell mellom Siloadammen, som ligg på det lågaste punktet i det gamle Jerusalem, og tempelplassen.

Israel Antiquities Authority researchers have re-exposed a stretch of road in Jerusalem dating to the Second Temple period that is believed to have been used by pilgrims on their ascent to the Temple. Existence of the 40-meter segment of road, cleared over the past few months to open it to visitors, has been known of for more than a century.

(…)

“There is practically no doubt that this was the focus of pilgrim traffic. We know this both from Jewish and Christian sources. The Pool of Siloam provided water for hundreds of people simultaneously and could be used for purification before ascending to the Temple Mount.

From the Pool of Siloam, the road continued for 600 meters to the Temple Mount. Although only two meters of the street’s width have so far been excavated, it is believed to have stretched eight meters across.

(Les meir)

Heime igjen!

Er heime igjen etter ein flott haustferie i Israel og dei palestinske områda. Kjem tilbake med meir stoff frå turen etter kvart.

Haustferie i Israel

Eg skal snart på haustferie til Israel og dei palestinske områda. Inger og eg skal vera reiseleiarar for ei gruppe på 35 personar frå Bryne kyrkjelyd. Me har saman med den lokale guiden ansvar for programmet, det sosiale livet i gruppa, forkynninga og for passelege doser med bibel- og kulturhistorie.

Eg lover ikkje oppdatering av bloggen undervegs. Skjer det, så skjer det. Men det kan vel tenkjast at eg i etterkant har med meg historier, opplevingar og bilder som kan bli utgangspunkt for nokre notat på bloggen, om tida strekk til.

Her er nokre stikkord frå programmet:

Torsdag 01.10

• Reisedag

Fredag 02.10

• Cæsarea ved havet
• Besøk i Immanuelskyrkja i Tel Aviv/Jaffa
• Gamle Jaffa

Laurdag 03.10

• Messiansk gudsteneste i Immanuelskyrkja
• Besøk i Beit Eliahu (messiansk forsamling) og EbenEzer (aldersheim) i Haifa
• Muhraqa på Karmelfjellet (Elia sitt møte med Baalsprofetane)

Søndag 04.10

• I Jesu fotspor ved Gennesaretsjøen
• Saligprisingsfjellet
• Tabgha (Jesu møte med disiplane etter oppstoda)
• Kapernaum
• Båttur på sjøen

Måndag 05.10

• Betsaida
• Cæsarea Filippi
• Katzrin på Golanhøgdene

Tysdag 06.10

• Nasaret
• Sachne (bading i varme kjelder)
• Jordandalen
• Genesis Land

Onsdag 07.10

• Besøk på Caspari Center (messiansk studiesenter i Jerusalem)
• Betlehem (Fødselskyrkja og Hyrdemarkene)
• Palestinsk luthersk kyrkjelyd i Beit Jala
• Herodion
• Gravhagen

Torsdag 08.10

• Klagemuren / Vestmuren
• Tempelplassen
• Davidsbyen med Hiskias tunnel og Siloadammen
• Yad Vashem (Holocaustmuseum)

Fredag 09.10

• Oljeberget
• Getsemane
• Via Dolorosa
• Gravkyrkja
• Gamlebyen

Laurdag 10.10

• Ein Gedi (oase ved Dødehavet)
• Masada
• Bading i Dødehavet

Søndag 11.10

• Til disposisjon i Jerusalem

Måndag 12.10

• Heimreise

Caspari Center, 09/2009

Eg har nettopp mottatt nyheitsbrev frå Caspari Center. Les gjerne heile brevet.

Her er eit lite utdrag frå eit avsnitt der styreleiar Jim Galvin skriv om koss engasjementet for CC har endra livet hans:

Bibelen kom til liv
”Enhver som besøker Israel, meg inkludert, vil få en sterk opplevelse av stedene der Jesus og disiplene virket. Bibelen blir levende på en ny måte når en besøker stedene hvor det faktisk skjedde. Etter mitt besøk i Israel, leser jeg bibelen på en ny måte.”

Å bli kjent med troende jøder i Israel
Jim forteller at det var en veldig sterk opplevelse å bli kjent med jøder som tror på Jesus, i ulike menigheter i Israel. ”Jeg fikk oppleve deres glede over Messias, deres engasjement og ønske om å tjene ham, og den gleden de viste i tjenesten på tross av sterk motstand fra samfunnet rundt. Den opplevelsen forandret meg.”

Evangelisering er mulig
”Den tredje oppdagelsen jeg fikk gjennom min involvering med Caspari var at evangelisering er en reell mulighet i Israel. Selv om det finnes et stort ortodoks jødisk miljø i Israel som er sterke motstandere av messianske jøder, er en stor del av befolkningen mer sekulær, og mange av disse, både jøder og arabere, leter etter noe som kan gi
dem en mening med livet.” ”De fleste israelere har ingen interesse av å bli ultra-ortodokse, så da vender de i stedet til New Ageåndelighet, budhisme eller hinduisme for å fylle sine åndelige behov. De messianske menighetene har gode muligheter for å lede disse søkende menneskene til sannheten i Guds ord og la dem få høre om fredsfyrsten Jesus.”

Vennskap mellom jøder og palestinere
Til sist, er Jim utrolig imponert over relasjonene mellom messianske jøder og kristne arabere. ”Disse to
gruppene er forenet i troen på Jesus og fylt med kjærlighet og forståelse for hverandre, og jobber i
mange tilfeller sammen for å presentere Jesus for menneskene rundt seg. Det er spennende å se
hvordan Gud bruker Caspari Center, gjennom det lokale styret, ledertreningskurs og
sabbatskoleseminar for å bringe jøder og arabere sammen i tjenesten for Guds rike.”

”Vi har en fantastisk mulighet til å gjøre forskjell i Israel” sier Jim.

Gennesaretsjøen frå lufta

NASA har nyleg publisert eit flott bilde av Gennesaretsjøen frå lufta, som Image of the Day. Sjå her.

(Via BiblePlaces Blog)

Jom Kippur

I kveld blei markeringa av Jom Kippur, den store soningsdagen i jødisk tradisjon, innleia. Les meir.

Reinsingsbad / Miqveh

A large and Magnificent 2,000 Year Old Miqve was Exposed in the Western Wall Tunnels

A large and impressive ritual bath (miqve) from the end of the Second Temple period was recently uncovered in archaeological excavations the Israel Antiquities Authority is carrying out in the Western Wall tunnels, in cooperation with the Western Wall Heritage Foundation.

The miqve was discovered inside the western hall of a splendid structure that is located just c. 20 meters from the Western Wall. Parts of the building were discovered in the past and the Israel Antiquities Authority is currently exposing another one of the three halls inside it. It is one of the most magnificent structures from the Second Temple period ever to be uncovered.  (les meir)

(via PaleoJudaica)

Omrit i Galilea

Det er funne spor etter det som kan ha vore ein tidleg jødisk-kristen landsby bygd rundt restane etter eit romersk tempel i Omrit i Galilea.

Jerusalem Post skriv i artikkelen Omrit – Herod’s mystery temple? om tempelet som for tida blir grave fram i Omrit, nær Banias / Cæsarea Filippi. Den interessante artikkelen legg sjølvsagt hovudvekta på skildringa av tempelet som kan ha vore bygd av Herodes den store til ære for keisar Augustus.

Mot slutten av artikkelen kjem det fram opplysningar om ei mogleg jødisk-kristen forsamling og deira etterbruk av tempelet:

The temple probably stood for many years while the character of the site slowly changed to commercial and industrial use, and the temple site and stonework may have been used to create a chapel, where two crosses in black basalt were found.

The late Roman remains show an active village site, perhaps an early Judeo-Christian community, thriving alongside an active trade route to Damascus and the coast.

The temple-shrine may have come to an end after the severe earthquake of 363, but life continued in the Byzantine period until the massive quake of 749, which destroyed so many of the buildings in the Golan.

Les heile artikkelen her.

(via BiblePlaces Blog)

Amfiteater i Tiberias

Det er funne eit 2000 år gamalt romersk amfiteater i Tiberias. Byen, som ligg ved Gennesaretsjøen, blei grunnlagt av Herodes Antipas ca år 20, og var hovudstad i riket hans på den tid Jesus verka i området. Byen er nemnt i NT (sjå Joh 6,23), men det blir aldri sagt direkte at Jesus besøkte staden.

Haaretz skriv:

A 2000-year-old Roman amphitheatre has finally been revealed after 19 years of excavation work since its first discovery.

(…)

The 1990 findings came as a surprise to the archeologists digging near Mount Berniki in the Tiberias hills as there are no references to such a place anywhere in scriptures.

(…)

“The most interesting thing about the amphitheatre,” said Hirshfeld upon the discovery, “is its Jewish context. Unlike Tzipori, which was a multi-cultural city, Tiberias was a Jewish city under Roman rule. The findings demonstrate the city’s pluralistic nature and cultural openness, a fact uncommon in those days.”

In light of the findings Tiberias appears as particularly liberal for a city that was established over 2000 years ago, said Atrash and added that “the theatre was enormous, and being so it attracted a lot of attention. It seated over 7000 people, and appears to have been a prominent landmark for the entire area.”

Mayor of Tiberias Zohar Oved said the discovery of the amphitheatre is undoubtedly “one of the most important findings in the history of the Jewish people” and is planned to open the site to the public as part of Tiberias archeological gardens in the near future.

(Les meir)

Vegen opp til tempelplassen

Eg gleder meg til å sjå den 2000 år gamle hovudvegen som gjekk frå Siloadammen opp til tempelplassen i Jerusalem. Delar av vegen, som eg har skrive om tidlegare (sjå notatet Her gjekk Jesus!), er i desse dagar opna for publikum. Eg skal til Jerusalem i haustferien om eit par veker, og håper å få sjå litt av denne vegen då.

Kyrkjevalet 2009

Husk å stemma ved kyrkjevalet i dag og i morgon, 13. og 14. september, – viss du er medlem av Den norske kyrkja (og er 15 år eller eldre)!

Du kan ordna det samtidig som du stemmer ved stortingsvalet.

Synagogen i Magdala

Magdala var ein by som låg på vestsida av Gennesaretsjøen, mellom Tiberias og Kapernaum. Det er denne veka blitt kjent at arkeologar har funne restane etter ein synagoge i utgravingane som pågår på staden. Synagogen skal vera frå perioden 50 f Kr – 100 e Kr.

Dette er eit interessant arkeologiske funn. For det første fordi det bare er funne nokre ganske få synagogar som er så gamle. For det andre fordi det blei funne ein stein med eit utskore bilde av den sjuarma lysestaken i tempelet i Jerusalem. Det er faktisk første gongen ein finn bilde av denne lysestaken frå tida då tempelet framleis stod i Jerusalem, og det til og med i ein jødisk kontekst. Det hittil eldste og beste bildet har vore bildet på Titusbuen i Forum Romanum i Roma.

Veit me noko om Jesus og Magdala? Eg meiner det er ganske sannsynleg at han har vore i byen. Og har han vore i byen, har han nok sikkert også vore i synagogen som nå er funnen!

For det første låg Magdala nær Kapernaum som var eit utgangspunkt og ein heimstad for Jesus (Matt 4,13). Slik skriv Matteus om Jesu virke i Galilea:

Jesus gjekk no omkring i alle byane og landsbyane. Han underviste i synagogane deira og forkynte evangeliet om riket og lækte all sjukdom og plage. (Matt 9,35)

For det andre kan Magdala også knytast til fleire andre tekstar i NT. Det blir antatt at den kvinnelege disippelen Maria Magdalena (Mark 15,40-41) var frå byen. Byen blir også ofte identifisert med stadnamna Magadan (Matt 15,39) og Dalmanuta (Mark 8,10).

Sjå bilder frå funnet i Magdala her.

Utgravingane blir gjort av Israel Antiquities Authority. Her er informasjonen dei har gått ut med:

One of the Oldest Synagogues in the World was Exposed in the Israel Antiquities Authority Excavation

A synagogue from the Second Temple period (50 BCE-100 CE) was exposed in archaeological excavations the Israel Antiquities Authority is conducting at a site slated for the construction of a hotel on Migdal beach, in an area owned by the Ark New Gate Company. In the middle of the synagogue is a stone that is engraved with a seven-branched menorah (candelabrum), the likes of which have never been seen. The excavations were directed by archaeologists Dina Avshalom-Gorni and Arfan Najar of the Israel Antiquities Authority.

The main hall of synagogue is c. 120 square meters in area and its stone benches, which served as seats for the worshippers, were built up against the walls of the hall. Its floor was made of mosaic and its walls were treated with colored plaster (frescos). A square stone, the top and four sides of which are adorned with reliefs, was discovered in the hall. The stone is engraved with a seven-branched menorah set atop a pedestal with a triangular base, which is flanked on either side by an amphora (jars).

According to the excavation director, Dina Avshalom-Gorni of the Israel Antiquities Authority, “We are dealing with an exciting and unique find. This is the first time that a menorah decoration has been discovered from the days when the SecondTemple was still standing. This is the first menorah to be discovered in a Jewish context and that dates to the Second Temple period/beginning of the Early Roman period. We can assume that the engraving that appears on the stone, which the Israel Antiquities Authority uncovered, was done by an artist who saw the seven-branched menorah with his own eyes in the Temple in Jerusalem. The synagogue that was uncovered joins just six other synagogues in the world that are known to date to the SecondTemple period”.

According to the Minister of Culture and Sport, MK Limor Livnat, “This important find attests to the extensive Jewish settlement in the northern region at the time of the Temple. I am certain that the site will constitute an attraction for tourists from abroad and from Israel and will shed light on life in the Jewish settlement during the Second Temple period”.

Jose Miguel Abat, legal representative of “Ark New Gate” company, expressed his joy for the finding and said it reinforces the company’s intention to establish a center of dialogue and respect between the different religions and cultures. Abat said that “we are sure this finding and the planned center will attract tourists and visitors from Israel and from around the World”.

The synagogue is located in Migdal (‘Magdala’ in Aramaic), which is mentioned in Jewish sources. Migdal played an important role during the Great Revolt and was actually the main base of Yosef Ben Matityahu (Josephus Flavius), commander of the rebellion in the Galilee. Migdal also continued to resist the Romans after both the Galilee and Tiberias had surrendered. ‘Magdala’ is mentioned in Christian sources as the place whence Mary Magdalene came, one of the women who accompanied Jesus and the apostles and who Christian tradition has sanctified. After it was conquered by the Romans, the city was destroyed and many of its residents were killed. At the end of the Second Temple period Migdal was an administrative center of the western basin of the Sea of Galilee. Until the founding of Tiberias in the year 19 CE, Migdal was the only important settlement along the shore of the Sea of Galilee.

The site is currently closed to visitors and will be opened to the public in the future.

(via PaleoJudaica)

Funn frå Bar Kochbas tid

Det er funne eit stort antal myntar, keramikk og våpen frå tida då den jødiske Bar Kochba leia opprør mot romarane (132-136 e.Kr.).

Funnet er gjort i ei grotte i Judaørkenen.

Arutz-7 skriv i dag:

Bar Kochba Treasure Chest Discovered in Judean Hills

The largest-ever known number of coins from the time of Bar Kochba, the Jewish leader against Roman invaders, has been discovered in the Judean Hills by cave researchers from the Hebrew and Bar-Ilan Universities in Jerusalem and Ramat Gan.

The research team found three batches of bronze, silver and gold coins in a deep cavern in a nature reserve. Pottery and weapons also were discovered.

Pseudo-Matteus

Eg studerer framleis i ledige stunder den koptiske tradisjonen om flukta til Egypt. I den samanhengen har eg i dag sett på forteljingane i Pseudo-Matteus’ evangelium eller Matteus’ barndomsevangelium. Dette er eit apokryft evangelium av usikkert opphav. Skriftet sjølv gir seg ut for å vera skrive av evangelisten Matteus på hebraisk og omsett til latin av Hieronymus (347-420).

Barndomsevangelia er “fromme” forteljingar om Jesu oppvekst, forteljingar som var svært populære i oldkyrkja. Eg har tidlegare skrive litt om andre barndomsevangelium her.

I dag fann eg altså fram til Pseudo-Matteus fordi ein relativt stor del av skriftet (kap 17-25) handlar om flukta til Egypt.

Her er ei av forteljingane, frå Pseudo-Matteus 18:

And having come to a certain cave, and wishing to rest in it, the blessed Mary dismounted from her beast, and sat down with the child Jesus in her bosom. And there were with Joseph three boys, and with Mary a girl, going on the journey along with them. And, lo, suddenly there came forth from the cave many dragons; and when the children saw them, they cried out in great terror. Then Jesus went down from the bosom of His mother, and stood on His feet before the dragons; and they adored Jesus, and thereafter retired. Then was fulfilled that which was said by David the prophet, saying: Praise the Lord from the earth, you dragons; ye dragons, and all you deeps. And the young child Jesus, walking before them, commanded them to hurt no man. But Mary and Joseph were very much afraid lest the child should be hurt by the dragons. And Jesus said to them: Do not be afraid, and do not consider me to be a little child; for I am and always have been perfect; and all the beasts of the forest must needs be tame before me.

Elles er det Pseudo-Matteus som første gong nemner at det var ein okse og eit esel til stades ved Jesu fødsel! For oss som kjenner julesangen Et barn er født i Betlehem, er dette så naturleg at me neppe tenkjer over at dette ikkje er nemnt i juleevangeliet i Lukas 2. Her er det aktuelle avsnittet i Pseudo-Matteus 14:

And on the third day after the birth of our Lord Jesus Christ, the most blessed Mary went forth out of the cave, and entering a stable, placed the child in the stall, and the ox and the ass adored Him. Then was fulfilled that which was said by Isaiah the prophet, saying: The ox knows his owner, and the ass his master’s crib. (Isaiah 1:3) The very animals, therefore, the ox and the ass, having Him in their midst, incessantly adored Him. Then was fulfilled that which was said by Abacuc the prophet, saying: Between two animals you are made manifest. In the same place Joseph remained with Mary three days.

Heile teksten til Pseudo-Matteus finn du blant anna på den katolske sida New Advent. Wikipedia har ein artikkel om skriftet her.

Tårnet i Immanuelskyrkja

Nå måtte det gjerast noko med kyrkjetårnet i Immanuelskyrkja i Tel Aviv/Jaffa. Det var farleg å ha det ståande i dårleg forfatning. Det er dyrt å gjera noko med det. Men likevel: Israelsmisjonen har sett i gang med det heilt nødvendige prosjektet det er å få kyrkja og tårnet i god stand, med tanke på framtida.

Bildet viser koss kyrkja ser ut til vanleg. Nå er det stillas rundt tårnet.

Christian Rasmussen skriv om saka på bloggen Nyt fra Jaffo. Han skriv at dei øverste 5 meter med stein blir skifta ut. Resten av tårnet blir restaurert.

Men er dette ei viktig oppgåve? Eg gir ordet til Christian, den nye presten i kyrkja. Eg håper å treffa han når eg skal innom kyrkja i haustferien. Christian skriv:

Havde Immanuelkirken ligget i DK, tror jeg, at jeg ville ha’ stemt for at barbere tårnet og så bruge pengene på mennesker. Men her er det ikke sådan, at vi ikke kan se kirkerne for bare tårne.
Næh, der er faktisk ikke en eneste kirkebygning i hele Tel Aviv. Den første møder vi dér, hvor Tel Aviv bliver til Jaffo; dér, hvor Immanuelkirken rejser sig midt i et sært ukurant stil-mix fra de splinternybyggede luksusboliger til de faldefærdige huse, som er forseglet, fordi det er livsfarligt at bo i dem.

Der er god grund at være synlig kirke her. Fordi kirken her faktisk opfylder en rolle som fyrtån. HER er en kirke. Det lyder banalt, og det er det i grunden også.

(Les meir)

Jerusalems eldste historie

Haaretz skriv:

Massive Canaanite walls reveal Jerusalem’s might long before King David was crowned

Extensive fortifications recently discovered in the archaeological excavation in Silwan in East Jerusalem go back about 3,700 years, to the biblical period of the Patriarchs, revealing that Jerusalem at that time was significantly larger and stronger than previously believed.

According to the director of the excavation, Prof. Ronny Reich, the fortifications – the largest ever discovered in this area – were meant to create a protected link between the fortress-city in the area, known as the City of David, and the Siloam Spring. The fact that the spring was located outside the city walls was a major weakness in the city’s ability to defend itself, Reich says.

(Les meir)

Oppdatering 08.09.2009: Dei massive forsvarsverka, som skal vera frå ca 1700 f.Kr., er nå omtalt i Vårt Land som har henta informasjonen frå svenske Dagen. Artikkelen gjengjev korrekt og interessant informasjon, bortsett frå at det blir sagt at muren er “det største monumentale byggverket man har funnet fra det første tempelets periode”. Poenget er sjølvsagt at dette er det største byggverket frå perioden før det første templet, som blei bygd av kong Salomo på 900-talet f.Kr.

Vårt Land skriv:

De israelske arkeologene sier muren var «gigantisk» for sin tid. Lederen for utgravningene, Ronny Reich, mener murrestene viser at Jerusalem på denne tiden var et mer utviklet og organisert samfunn enn ekspertene tidligere har trodd.

– Muren ble først bygget for å beskytte mot ørkennomader som ville plyndre byen. Den viser at Jerusalem på dette tidspunktet hadde blitt et bysamfunn med en hersker som hadde evner og ressurser til å oppføre et slikt byggverk, sier Reich.

Muren skal også ha beskyttet Jerusalems innbyggere når de hentet vann i Siloa-dammen, byens viktigst vannkilde.

Restene av muren ble funnet i Silwan, øst i Jerusalem, like utenfor bymuren som omkranser byen. Den er opptil åtte meter høy og er bygget av to til tre meter tykke steiner. Til nå er 24 meter av muren gravd fram. Funnet dateres til den mellomste bronsealderen i Midtøsten, til de bibelske stamfedrenes tid under den kanaanittiske perioden.

10 på topp, bibelsk arkeologi

Biblical Archaeology Review framhever i jubileumsnummeret sitt ti viktige funn innan bibelsk arkeologi frå dei siste åra.

Slike lister vil sjølvsagt alltid kunne diskuterast. Er f. eks. Nag Hammadi-biblioteket verkeleg viktigare enn Dødehavsrullane? Slik undrar Jim Davila på PaleoJudaica og klør seg i hovudet. Og det med god grunn. Men trass i slike motførestellingar er lista sjølvsagt interessant for den som følgjer med på fagfeltet.

Her er lista. Artikkelen i BAR skildrar alle ti funna.

1. Ashkelon’s Arched Gate (Sør-Israel)
2. Stepped Stone Structure (Jerusalem)
3. ‘Ain Dara Temple (Nord-Syria)
4. Tel Dan (“David”) Stela (Nord-Israel)
5. Yahweh and His Asherah (Austre Sinai)
6. Babylonian Siege Tower and Arrowheads (Jerusalem)
7. St. Peter’s House (Kapernaum)
8. The Siloam Pool in Jesus’ Time (Jerusalem)
9. Mona Lisa of the Galilee (Sepphoris)
10. The Nag Hammadi Library (Øvre Egypt)

Mine favorittar blant desse er to stadar som er direkte knytt til forteljingane om Jesu liv; Peters hus i Kapernaum (såvidt omtalt her i eit notat etter eit besøk i Galilea) og Siloadammen i Jerusalem.

Biskop Thomas frå Egypt

Eg møtte den koptisk-ortodokse biskop Thomas då eg var på studietur til Egypt i fjor. Han var ein utruleg spennande mann som eg fekk stor respekt for. Då eg kom heim, skreiv eg slik her på bloggen:

Det er eigentleg dei mange møta med ulike kyrkjeleiarar som betyr mest for meg når eg nå ser tilbake på turen. Det gjorde eit sterkt inntrykk å møta menneske med engasjement og innsikt i den kristne trua. Skal eg trekkja fram ein enkelt person framfor andre, er eg ikkje i tvil. Då vil eg nemna biskop Thomas som me traff på retreatsenteret Anafora ute i ørkenen mellom Kairo og Alexandria. Me budde der det siste døgnet. Biskopen representerer den koptiske kyrkja på ein heilt spesiell måte. Han har karismatisk utstråling, stor åndeleg innsikt og pedagogisk teft.       (Les meir)

Biskop Thomas kjem hit til Rogaland i perioden 8.-13. september 2009.  Eg vil anbefala lesarar som bur her i distriktet, å koma på ei eller fleire av samlingane der han skal delta. Tysdag 8. september kl 19.30 kan du møta han på kulturkveld i Bryne kyrkje. Dei andre kveldane den veka deltar han på tilsvarande samlingar i andre kyrkjer i distriktet.

Les om besøket (og sjå heile programmet) på Stavanger bispedømme si heimeside, der han blir omtalt som “en sterk og visjonær kirkeleder for den koptisk-kristne befolkningen i Egypt”:

På fire Egypt-kvelder vil biskop Thomas dele sine tanker om hva det vil si å følge Jesus Kristus og fortelle om situasjonen i Egypt.

Biskopen ble først utdannet som veterinær og senere psykolog, men ble munk i 1983 og presteviet i 1987. Året etter, 31 år gammel, ble han vigslet til biskop for El-Qussia og Mair i øvre Egypt. Under stor personlig risiko har han gjennom disse årene kjempet for religionsfrihet og menneskerettighetene i sitt hjemland. (Les meir)

Diakoni på Ebenezer

Leiv Roald Thu frå Bryne har vore utsending for Israelsmisjonen i Tel Aviv og Haifa i fleire år. Nå er han styreleiar for Ebenezer, ein aldersheim for messianske jødar og kristne arabarar i Haifa. Dette er faktisk den einaste aldersheimen i Israel der messianske jødar får leva alderdommen i eit kristent miljø!

Leiv Roald er intervjua i Israelsmisjonen sitt appellbrev (august 2009):

Tro virksom i kjærlighet!

Jeg har hatt en prat med Leiv Roald Thu, styreleder for Ebenezerhjemmet og en skikkelig veteran i Israelsmisjonen. Når han forteller om Ebenezer og viktigheten av arbeidet som drives der, trekker han fram Gal 5,4 som selve kjernen i arbeidet, nemlig “tro virksom i kjærlighet”. Tro er ikke bare teoretisk og abstrakt, den skal utfoldes i møte med våre medmennesker og i møte med våre søsken i troen. – På Ebenezer-hjemmet blir dette virkelig, jeg ser at troen blir virksom i kjærlighet i møte med mennesker, forteller Thu.

Leiv Roald forteller videre om viktigheten av det diakonale perspektivet, et område som ofte blir oversett i en del menigheter i Israel. Ebenezer fyller derfor et behov som ikke blir ivaretatt godt nok. “Det du har gjort mot en av mine minste, har du gjort mot meg”, sier Jesus. Diakoni er å la troen bli virksom i kjærlighet, derfor er diakonien viktig og vi ønsker å ta diakonien på alvor i hele sin bredde.

Vi ønsker å ta det diakonale perspektivet enda lenger, sier Leiv Roald engasjert, slik at Ebenezer skal bli et kompetanse- og ressurssenter for diakoni, noe de lokale menighetene da kan benytte seg av i enda større grad enn i dag. Vitnesbyrdene fra folk som er innom hjemmet er tydelig, alt fra turistgrupper til pårørende og offentlige myndigheteropplever noe helt spesielt i møte med Ebenezer. Staben og beboerne er på hver sin måte med på å gi mennesker et møte med Gud i handling, troen er virksom i kjærlighet og det er derfor Ebenezer-hjemmet er så viktig, sier Leiv Roald.

Les meir om Ebenezer her.

Eg vil også nemna at Leiv Roald ein god venn av meg og at han er sterkt “medskuldig” til engasjementet mitt for Israelsmisjonen.