Lost Books of the Bible har overraskande kome på andreplass på ei liste over dei viktigaste kjente forsvunne bøker. Det er Smithsonian Magazine som har laga lista:
The Top 10 Books Lost to Time
Great written works from authors such as Shakespeare and Jane Austen that you’ll never have a chance to read
Eg fann saka via ein liten notis i Vårt Land i forrige veke, og blei nysgjerrig. Kva skrifter kunne Smithsonian tenkja på? Her er det dei skriv om dei såkalla tapte bibelske bøkene:
There are 24 books in the Hebrew Bible, or Tanakh—and depending upon the denomination, between 66 and 84 more books in Christian Bibles, divided between the Old and New Testaments.
Missing from these pages of scripture are what have become known as the “lost books” of the Bible. Sometimes the term is used to describe ancient Jewish and Christian writings that were tossed out of the biblical canon. But other books are lost in the true sense of the word. We only know that they existed because they are referenced by name in other books of the Bible.
The Book of Numbers, for instance, mentions the “Book of the Battles of Yahweh,” for which no copy survives. Similarly, the First and Second Book of Kings and the First and Second Book of Chronicles names a “Book of the Chronicles of the Kings of Israel” and a “Book of the Chronicles of the Kings of Judah.” There are over 20 titles for which the text is missing.
Some of the quotations mentioning the lost books provide clues to their content. The “Book in Seven Parts,” for example, likely told readers about the cities that would be divided among the Israelites.
Dette er altså ikkje kva eg ville kalla tapte bibelske bøker. Rett og slett fordi desse skriftene aldri har vore ein del av Bibelen. Men dei er nemnte i Bibelen, og dei var tydelegvis kjente då Bibelen blei skriven.
Her er nokre eksempel på bibeltekstar der slik bøker blir nemnte:
Det som elles er å seia om Salomo, om alt det han utretta, og om visdomen hans, det står skrive i krønikeboka til Salomo. (1. kong 11,41)
Det som elles er å seia om Rehabeam og alt det han gjorde, står skrive i krønikeboka til Juda-kongane. (1. kong 14,29)
Det som elles er å seia om Ahasja og det han gjorde, står skrive i krønikeboka til Israels-kongane. (2. kong 1,18)
Smithsonian hevdar at det er over 20 titlar på skrifter som er nemnte i Bibelen og som nå er forsvunne. Eg kjenner ikkje alle desse og kan derfor ikkje søkja dei opp i Bibelen. Er det nokon som kan hjelpa meg?
Statsministeren talte i dag om våre jødar. Han var med på markeringa av den internasjonale holocaustdagen 27. januar, og nytta høvet til å beklaga at norske jødar for 70 år sidan blei arrestert (av nordmenn!) og sendt til tyske konsentrasjonsleirar.
Slik eg oppfattar uttrykket våre jødar, tydeleggjer det at norske jødar er nordmenn, at dei sjølvsagt høyrer til i landet og at dei har same rettar som andre nordmenn. Altså eit sterkt uttrykk å møta antisemittismen med.
Her er eit lite utdrag frå Stoltenberg sin tale:
Hva med ugjerningene mot Ruth Maier og de andre jødene?
Drapene er uten tvil nazistenes verk.
Men det var nordmenn som arresterte.
Det var nordmenn som kjørte bilene.
Og det skjedde i Norge.
I løpet av krigen ble 772 norske jøder og jødiske flyktninger arrestert og deportert.
Bare 34 overlevde.
Uten å frata nazistene ansvaret, er det tid for å se at politifolk og andre nordmenn deltok i arrestasjoner og deportasjoner av jøder.
Jeg finner det i dag riktig å uttrykke vår dype beklagelse over at dette kunne skje på norsk jord.
(…)
Også norske jøder forteller at de lever i frykt.
I avisa Vårt Land leser vi at noen av våre jøder er redde for å gjøre seg synlige som jøder.
Slik skal vi ikke ha det i Norge.
Ingen skal behøve å skjule sin tro, kulturelle identitet eller legning.
Ethvert menneske er like mye verdt.
Alle har like rettigheter.
Flott Stoltenberg! Det kan sjølvsagt innvendast at det ikkje burde tatt 70 år før ein norsk statsminister sa desse orda. Men likefullt er det viktig, ikkje minst i vår tid, at dette nå blir sagt så klart!
Lite er forandret i den nye oversettelsen av evangelieteksten for denne søndagen. Fortellingen om møtet mellom Jesus og den samaritanske kvinnen er svært gjenkjennelig.
I Joh 4,6 har riktignok «Jakobs brønn» blitt til Jakobskilden, mens ordet «brønn» først dukker opp i vers 12. To forskjellige greske ord ligger til grunn: Vers 12 har frear, vers 6 har pægæ. Det siste er et nøkkelord i teksten, for det brukes også i Jesu løfte i vers 14: «For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» En slik gjentakelse av ord skaper et mønster i teksten, men en norsk leser kan bare få øye på dette mønsteret hvis vi oversetter ordet på samme måte begge gangene. Det er typisk for fortellingene om Jesus i Johannesevangeliet at konkrete ord i løpet av samtalen får en dypere mening eller en utvidet betydning.
Det er Anders Aschim som har skrive dette på Bibelselskapet sin nye blogg. Han skal skriva den saman med Elisabeth Levy. Dei presenterer bloggen slik:
Oversettervinduet er en blogg som vil gi leseren små glimt inn i bibeloversetternes verksted. Teologer som har vært med på arbeidet med Bibel 2011, skriver om forandringer og problemer i oversettelsen av konkrete bibelsteder.
Eg meiner at me skal ha respekt for heilage stadar, også for stadar som er heilage i ein annan religion. Dette har eg tidlegare skrive om i notatet Respekt for heilage stadar. Det kjem stadig eksempel på at heilage stadar blir krenka og at det blir gjort angrep på kyrkjer, moskéar og synagogar.
As religious leaders of different faiths, who share the conviction in the one Creator, Lord of the Universe; we believe that the essence of religion is to worship G-d and respect the life and dignity of all human beings, regardless of religion, nationality and gender.
We accordingly commit ourselves to use our positions and good offices, to advance these sacred values, to prevent religion from being used as a source of conflict, and to promote mutual respect, a just and comprehensive peace and reconciliation between people of all faiths in the Holy Land and worldwide.
Eg syns det er flott at det finst ansvarlege leiarar innan dei tre store religionane i Midt-Austen, og at desse har gått saman om ein slikt organ. Dette er ein region der den gjensidige respekten kontinuerleg blir utfordra.
Rådet har denne veka protestert mot ei øydelegging av ein moské i Dir Istiya på Vestbreidda og skriv i ein uttale på engelsk, hebraisk og arabisk:
JERUSALEM, 11 January 2012
The Council of Religious Institutions of the Holy Land condemns the acts of desecration of the mosque in the village of Dir Istiya in the West Bank yesterday. The Council calls upon people from all faiths – Christians, Jews and Muslims – to respect all Holy Places and sites for all three religions, and strongly discourages extremists’ behaviour that exploits or involves religion in a political/territorial dispute.
In the name of the Chief Rabbinate of Israel, The Ministry of Waqf and Religious Affairs at the PA and The Heads of the Local Churches of the Holy Land,
The Council of Religious Institutions of the Holy Land
Frå tempelplassen, Jerusalem. Foto: Arne Berge 2011
I serien over ti høgdepunkt for den som besøker Jerusalem, har eg nå kome til toppen av lista. Og det er ingen tvil; det er den muslimske Klippedomen, eller Klippemoskéen som den ofte blir kalla, som står øvst på lista.
“10 på topp” – lista har eg funne i eit lite hefte med The Glories of Jerusalem,The Top Ten Sites in the Holy City. Lista er sett opp av bibelforskaren Jerome Murphy-O’Connor.
Utsikta frå Oljeberget er eit klassisk motiv frå Jerusalem. Her står eg på Oljeberget og har byen i bakgrunnen. Tempelplassen med Klippedomen (med gullkuppelen) ligg sentralt i biletet der det er mange trær. Det moderne Vest-Jerusalem ligg i bakgrunnen.
Klippedomen er både vakker og gamal. Bygget stod ferdig i 691, altså mindre enn 100 år etter at islam oppstod som religion på byrjinga av 600-talet. Bygningen er den eldste muslimske heilagdomen i verda. Den ligg sentralt på tempelplassen i Gamlebyen i Jerusalem, på den staden der jødane sitt tempel stod. Oktogonen med kuppel er inspirert av viktige kyrkjebygg frå bysantinsk tid.
Murphy-O’Connor skriv:
The Dome of the Rock is one of the finest monuments of Arab civilization – indeed, of human civilization.
Klippedomen. Foto: Arne Berge 2011
Eg var inne i Klippedomen (og i Al Aqsa, som også ligg på tempel-plassen) i 1996. Etter 2000 har det ikkje vore lov for andre enn muslimar å koma inn i desse heilagdomane. Men det er lov å gå opp på tempelplassen og studera Klippedomen og dei andre bygningane på området på nært hald. Dei som ikkje er muslimar, får koma inn på tempelplassen gjennom Mughrabi-porten via ein provisorisk gangbru som ligg like sør for Vestmuren. Det har vore mykje strid omkring denne gangbrua, seinast nå i forrige månad. Eg skreiv om slik strid allereie hausten 2007 (her).
I sommar var eg oppe på tempelplassen eit par gonger i løpet av feriedagane i Jerusalem. Først åleine, – og då blei eg ganske raskt og pågåande fanga opp av ein mann som etter litt “forhandlingar” lova å visa meg rundt. Det viste seg at han var meir opptatt av å fortelja om muslimsk tru enn om dei ulike bygningane. Men eg tok ein del bilete og fekk han til å fortelja om kva eg såg. Sidan var eg ein gong til på området, saman med Inger.
For meir stoff om Klippedomen, anbefaler eg Wikipedia sin artikkel Dome of the Rock.
På den tida kom Jesus frå Nasaret i Galilea og vart døypt av Johannes i Jordan. (Mark 1,9)
Les meir om Jesu dåp i Jordanelva i eit notat eg skreiv eit tidlegare år til ein annan av dåpstekstane, Matt 3.
Denne filmen viser korleis Epifaniafesten (Openberringsfesten) blir markert ved den tradisjonelle dåpsstaden Qasr Al-Yahud ved Jeriko:
Oppdatering 15.01.2011:
Vårt Land skreiv før helga (papirutgåva 13.01.2011) om Jordanelva
Stinkende kilde til strid
Der reisende folk for 150 år siden beskrev grønne elvebredder og brusende fossefall, møter dagens pilegrimer Jordanelven som en gul og stinkende bekk …
Den koptiske kyrkja i Egypt feirer jul i dag, som mange andre ortodokse kristne. Bjørn Olav Hansen har i samband med den koptiske feiringa omsett pave Shenouda III si julehelsing.
Paven i den hardt pressa koptiske kyrkja legg ikkje vekt på den usikre situasjonen koptarane lever under. Han helsar heller med ord om å vera god mot andre! Les den koptiske paven si helsing her.
(Sjå også Vårt Land sin nettleiarartikkel Gledelig jul! der kommentarane slår fast at koptarane feirer jul i dag 7. januar, jfr også notatet Trettande dag)
Det er visstnok funne ei samling gamle jødiske skrifter i ei hole i Afghanistan. Det blir sagt at det dreier seg om ein såkalla geniza, ein “gravstad” for jødiske heilage skrifter. Samlinga skal blant anna innehalda 1000 år gamle bibelske tekstar (avsnitt frå Jesaia). Jerusalem Post skreiv nyleg om funnet. Her er eit utdrag:
The scholarly world is abuzz over the discovery of ancient Jewish scrolls in a cave in Afghanistan’s Samangan province. If the scrolls are authenticated, they may be the most significant historical finding in the Jewish world since that of the Cairo Geniza in the 19th century, Channel 2 Arab affairs correspondent Ehud Ya’ari reported Friday. (…) The scrolls, which were part of a geniza – a burial site for sacred Jewish texts – date from around 1,000 years ago and are in Arabic, Judeo-Arabic and ancient Persian. Les meir
Den nemnte Kairo-genizaen kan du lesa om her. (via Dr. Claude Mariottini) Oppdatering 15.01.2011: Det er framleis uklart i kva samanheng skriftene er funne. Les meir om spørsmålsstillingar og teoriar som har kome opp etter at funnet blei kjent, hos PaleoJudaica.
Eg ønskjer alle lesarar av bloggen eit godt nytt år!
Nyttårsdagen er Jesu namnedag. Bakgrunnen for dette er at det er åttande juledag i dag og at Jesus blei omskoren og fekk namnet sitt den åttande dagen etter fødselen (Luk 2,21). Dagens tekst er frå Matteusevangeliet:
Då han hadde tenkt ut dette, synte ein engel frå Herren seg for han i ein draum og sa: «Josef, Davids son! Ver ikkje redd å ta Maria heim til deg som kona di. For barnet som er avla i henne, er av Den heilage ande. Ho skal føda ein son, og du skal gje han namnet Jesus, for han skal frelsa folket sitt frå syndene deira.» (Matt 1,20-21)
Namnet Jesus er ei gresk form av det hebraiske namnet Yeshua som betyr Herren frelser.
I Israel blir Jesus i dag dessverre oftast omtalt som Yeshu, ei kortform av ei forbanning! Messianske jødar er derfor svært opptatt av å spreia informasjon om at han eigentleg heiter Yeshua, eit namn som set han i den rette samanhengen.
Forresten: Anno Domini (AD) er latin og betyr “Herrens år”.
Statistikken viser kva som har vore dei mest populære notata her på bloggen i 2011. Lista inneheld fleire notat frå tidlegare år og viser såleis at bloggnotat kan ha lang levetid. Det har eg ingenting i mot.
Herodiansk veg ved Vestmuren. Foto: Arne Berge 2011
Arkeologar har i dag kunngjort eit funn som blir knytt til tempeltenesta i Jerusalem i det første hundreåret. Det dreier seg om ein gjenstand som kan vera eit segl som markerte at noko var rituelt reint.
Funnet er gjort ved det sørvestre hjørnet av tempelplassen, der det er grave ut ein veg frå herodiansk tid (biletet).
Det har vore pressekonferanse i dag (godt koordinert med jødisk chanukkafeiring og kristen julefeiring?). Funnet har allereie fått mykje omtale på nettet, og det vil truleg bli fleire oppslag i dagane som kjem.
PaleoJudaica kommenterer pressemeldinga frå IAA slik:
The IAA has just announced an important scientifically-excavated epigraphic find that likely pertains directly to the ritual life of the Herodian Temple. The fact that it happens to be announced on both Hanukkah and Christmas is, I’m sure, entirely coincidental.
Her er pressemeldinga, gjengitt via PaleoJudaica:
Exposed – A Find Indicative of the Activity in the Temple
A first of its kind find, indicative of activity in the Temple, was recently discovered:
a tiny item that was probably used as a “voucher” certifying the ritual purity of an object or food in the Temple Mount compound and in the Second Temple
The discovery was presented at a press conference at which the Minister of Culture Limor Livnat and Minister of Education Gideon Sa’ar participated
Layers of soil covering the foundations of the Western Wall, c. 15 meters north of the southwestern corner of the Temple Mount, were excavated beneath Robinson’s Arch in archaeological excavations of the Israel Antiquities Authority in the Jerusalem Archaeological Garden. On top of these layers, dating to the first century CE (the late Second Temple period), was paved the Herodian street which was the main road of Jerusalem at that time. From the very start of the excavations in this area the archaeologists decided that all of the soil removed from there would be meticulously sifted (including wet-sifting and thorough sorting of the material remnants left in the sieve). This scientific measure is being done in cooperation with thousands of pupils in the Tzurim Valley National Park, and is underwritten by the Ir David Association. It was during the sieving process that a tiny object of fired clay, the size of a button (c. 2 centimeter in diameter) was discovered. The item is stamped with an Aramaic inscription consisting of two lines – in the upper line “דכא” and below it “ליה”. “דכא” or “דכי” in Aramaic means pure. Following the preposition “ל” in the word “ליה” is the shortened form (two of the four letters) for the name of the G-d of Israel.
According to the excavation directors on behalf of the Israel Antiquities Authority, archaeologists Eli Shukron of the IAA and Professor Ronny Reich of the University of Haifa, “The meaning of the inscription is “Pure for G-d”. It seems that the inscribed object was used to mark products or objects that were brought to the Temple, and it was imperative they be ritually pure. This stamped impression is probably the kind referred to in the Mishnah (Tractate Shekalim 5: 1-5) as a “חותם” (seal). To the best of our knowledge, this is the first time that such an object or anything similar to it was discovered in an archaeological excavation and it constitutes direct archaeological evidence of the activity on the Temple Mount and the workings of the Temple during the Second Temple period”.
Mi julehelsing dette året er eit vers frå ein av dei flotte Messiasprofetiane hos profeten Jesaia:
For eit barn er oss fødd,
ein son er oss gjeven.
Herreveldet er lagt på hans skulder.
Han har fått namnet
Underfull rådgjevar, Veldig Gud,
Evig far, Fredsfyrste.
Eg ønskjer alle lesarane av bloggen ei velsigna julehøgtid!
Den tidlegare direktøren i Språkrådet har vore med som norskkonsulent i arbeidet med Bibel 2011. Aftenbladet har bede han skriva om bibelomsetjinga og han har kvittert med å skrive om kva som skjedde med juleevangeliet (papirutgåva 22.12.2011).
Her er eit lite utdrag:
I 2011 er frelsaren i Davids by “Messias, Herren”. I 1978 var han “Kristus, Herren”. Byte av ord, men nøyaktig same sak. Kristus er det greske ordet, Messsias er det hebraiske ordet. Begge tyder “den salva”. Som alle veit, har evangeliet røtene i den hebraiske kulturen, ikkje i den greske. Juleevangeliet blir språkleg sannare med den endringa.
Lomheim har talt opp 19 små og større endringar i Luk 2,1-21. Dei fleste er små og av grammatikalsk art. Det er fem-seks klare tekstendringar. Dei mest sensasjonelle er at herberget og sauene er ute av teksten, rett og slett fordi dei ikkje finst i grunnteksten.
Mot slutten av artikkelen skriv han:
Gjennomgangen ovanfor er i så måte tydeleg: evangelietekstene har blitt litt annleis. Endringane som er gjorde, er resultat av vurdering av kva som er den mest presise meininga i grunnteksta, og kva som ut frå det er den mest dekkjande løysinga i dagens norsk. Kort sagt; dei endringane som er gjorde, er forankra i eit syn på kva som er profesjonell omsetjing – ut frå all tilgjengeleg kunnskap og innsikt i 2011.
Artikkelen har fått tittelen Bibel som held til 2050. Den som lever, får sjå.
(…) Lanseringa av ei ny bibelomsetjing bør difor ikkje bli berre ein serie med festtalar, men ein provokasjon. Når alle orda har lagt seg, burde smaken av Guds Ord kjennast att.
Slik avsluttar Arnfinn Haram sitt essay om Bibelen i Bokvennen 4 – 2011 etter å ha skrive om Bibelen som ei sakral, forteljande, symbolistisk og utfordrande bok.
Essayet kan også lesast på Haram sin blogg: Bok i særklasse.
Feiringa av den jødiske lysfesten Chanukka starta i går kveld. I år fell altså denne feiringa i tid meir eller mindre saman med den kristne julefeiringa.
På Jesu tid var denne feiringa relativt ny. Den er ikkje nemnt i GT. Men festen er nemnt i Johannesevangeliet:
Så kom den festen dei heldt i Jerusalem til minne om innviinga av tempelet. Det var vinter. Og Jesus gjekk omkring i Salomos søylehall på tempelplassen. (Joh 10,22-23)
Les sentrale tekstar i samband med Chanukkafeiringa her.
NRK sendte i går eit interessant program i serien Schrödingers katt om funnet av apostelen Filips grav i Hierapolis i Tyrkia.
Eg var i Hierapolis i 2005 og såg då ruinane etter Martyrion (biletet), pilegrimskyrkja som skal ha stått der Filip blei korsfesta. Nå er det like nedanfor Martyrion funne ein kyrkjeruin som er bygd opp omkring ei romersk grav. Arkeologane meiner å ha gode indisium på at dette er Filips grav.
Biletet viser Martyrion på ein bakketopp, prosesjonstrappa opp til martyrkyrkja og området nedanfor der grava nå er gravd ut.
Sjå TV-programmet her. Det interessante programmet fortel også om andre sider ved Hierapolis’ si historie og om kalksteinsklippene som har gitt staden det moderne namnet Pamukkale (“Bomullsslottet”).
Her er NRKs omtale av programmet:
Se NRKs unike bilder fra apostelen Filips grav
Gravstedet til Apostelen Filip, en av Jesus sine 12 disipler, ble funnet i Tyrkia tidligere i år. Norske forskere deltok under den arkeologiske utgravingen i Hierapolis i det sørvestlige Tyrkia.
NRK Schrödingers katt har fått tilgang til opptak i dette strengt bevoktede utgravingsområdet, og har som det første filmteam i Europa tatt del i utgravningene sammen med norske og internasjonale forskere.
Eg kan jo også ta med Hierapolis er nemnt éin gong i NT:
Epafras, som er ein av dykkar eigne, helsar dykk. Han er ein Kristi Jesu tenar og strider alltid for dykk i bøn, så de kan bli ståande, fullmogne og fullt overtydde om heile Guds vilje. Eg gjev han det vitnemålet at han strevar og arbeider for dykk og for dei som er i Laodikea og Hierapolis. (Kol 4,12-13)
Bibelen fortel om vismenn som etter Jesu fødsel kom “frå Austerland” til Jerusalem og som hadde gåver med seg: gull, røykjelse og myrra (Matt 2,11).
Gull veit me ein del om i vår del av verda. Røykjelse og myrra har me ikkje det same forholdet til.
Ferrell Jenkins har skrive eit interessant notat om røykjelse og myrra på bloggen Ferrell’s Travel Blog: Frankincense and Myrrh. Han viser til at røykjelse og myrra blir nemnt saman også i Høgsongen i GT (Høgs 3,6 og 4,13-14).
Det høyrer med til historia at vismennene som kom for å finna ein konge i Jerusalem, enda opp hos barnet Jesus i Betlehem. Dei hylla han og gav han dei verdifulle gåvene sine.
Oppdatering 16.12.2011: Det viser seg at Ferrell Jenkins er i gang med ein serie omkring temaet “røykjelse og myrra”. Sjå desse notata:
Eg skreiv for eit par år sidan om kor vanskeleg det var for Bibelselskapet å finna eit godt nynorsk ord som kunne tilsvara bokmålsordet bestikkelser i arbeidet med Bibel 2011, sjå notatet Muter.
Notatet inneheld også ein lang og interessant kommentar frå bibelomsetjar Anders Aschim.
Nå er den nye Bibelen komen. Bibelselskapet har funne eit brukbart ord (som ikkje var nemnt blant alternativa i 2009): stikkpengar.
Eg er veldig glad for at ein ikkje heldt på ordet muter, slik det var foreslått i prøveteksten frå 2009. Den teksten eg har brukt som eksempel på problematikken, er nå formulert slik:
Du skal ikkje vrengja retten og ikkje gjera skilnad på folk. Du skal ikkje ta imot stikkpengar, for slike gåver gjer vise menn blinde og øydelegg saka for den som har rett. (5 Mos. 16,19)
Det er nyleg gjort eit uforklarleg arkeologisk funn i den eldste delen av Jerusalem. Arkeologar har funn tre 50 cm lange merke forma som V i eit golv på grunnfjellsnivå. Funnet er gjort nær Gihonkjelda. Det er visstnok foreløpig ingen teori blant fagfolka om kva dette kan vera restar etter.
Archaeologists stumped by ancient markings found under Jerusalem
Israeli diggers who uncovered a complex of rooms carved into the bedrock in the oldest section of the city recently found the markings: Three “V’’ shapes cut next to each other into the limestone floor of one of the rooms, about 2 inches (5 centimeters) deep and 20 inches (50 centimeters) long. There were no finds to offer any clues pointing to the identity of who made them or what purpose they served.
The archaeologists in charge of the dig know so little that they have been unable even to posit a theory about their nature, said Eli Shukron, one of the two directors of the dig.
“The markings are very strange, and very intriguing. I’ve never seen anything like them,” Shukron said.
(…)
It is possible, the dig’s archaeologists say, that when the markings were made at least 2,800 years ago the shapes might have accommodated some kind of wooden structure that stood inside them, or they might have served some other purpose on their own. They might have had a ritual function or one that was entirely mundane. Archaeologists faced by a curious artifact can usually at least venture a guess about its nature, but in this case no one, including outside experts consulted by Shukron and the dig’s co-director, archaeologists with decades of experience between them, has any idea.
Morgenbladet har denne veka ei positiv melding av Bibel 2011 si omsetjing av Forkynnaren i GT:
Poetiske og moderne forkynnelser
Ingen fare for forflatning. I ny språkdrakt er «Forkynneren» mer moderne, mer høytidelig, mer poetisk, kort sagt: bedre enn før.
Her er senteret sin eigen presentasjon av nyheitsbrevet, henta frå mailen eg fekk om det i dag:
Kjære venn av Caspari Center,
Her kommer desemberutgaven av vårt nyhetsbrev. Nylig kunne vi se en annonse i Jerusalem Post med overskriften: “Ja til turister! Nei til misjonærer!”. ”Misjon” er som et skjellsord å regne i Israel og misjonærer fremstilles som en trussel mot det jødiske folks eksistens. På tross av det har vi valgt å fokusere på nettopp dette kontreversielle emnet i dette nyhetsbrevet. Som Jesu etterfølgere kan vi ikke være enige i de ortodokse jøders forståelse av ordet ”misjon”. Misjon, i bibelsk forstand, hander ikke om å ”manipulere svake sjeler til å svikte sin tro og sitt folk”. Det handler om å ta del i Guds plan for frelse for det jødiske folk og for alle mennesker. Det handler om å leve ut inkarnasjonen og forkynne Jesus som verdens lys. Dermed er misjon også spesielt aktuelt i disse dager når vi forbereder oss til jule- og channuka-feiringen. Som alltid er vi veldig takknemlige for fortsatt forbønn og støtte til Casparis arbeid.
God lesing!
Med ønske om en velsignet jule- (og channuka-) høytid
Caspari-staben
Hovudoppslaget i nyheitsbrevet er ein artikkel om korleis ein tenkjer om misjon i den messianske bevegelsen. Artikkelen er skriven av dr. Richard Harvey. Han viser at det er ulike synspunkt på misjon blant dei messianske jødane. Han set temaet i samanheng med den nye misjonstenkinga som me finn i økumenisk kyrkjeliv i dag (“det nye misjonsparadigmet”) og avsluttar artikkelen slik:
Om misjon grovt kan defineres som “å finne ut av hva Gud driver på med og bli med” (Rowan Williams), må vi håpe at den messianske bevegelse kan “finne ut av det” og “bli med” i kallet om å gjøre alle folkeslag til disipler, først det jødiske folk og så hele verden.
Halvårsskrift for praktisk teologi 2-2011 kom i postkassa i dag. Eg har skrive ein av artiklane:
Éin kyrkjelyd med fleire gudstenestefellesskap? Ei drøfting av forholdet mellom tradisjonell tenking omkring gudstenesta sin samlande funksjon i kyrkjelyden og nyare misjonal kyrkjeforståing.
Frå samandraget av artikkelen:
Artikkelen drøftar spørsmålsstillingar knytt til utviklinga av nye gudstenestefellesskap og kyrkjelydsformer innanfor Den norske kyrkja, med særleg vekt på utviklinga i Stavanger bispedømme dei siste 25 åra. Forfattaren tar utgangspunkt i ei misjonal kyrkjeforståing og føreset at Den norske kyrkja bør møta den låge gudstenestedeltakinga med større variasjon i gudstenestefeiringa.
Skribenten Wayne Stiles skriv i Jerusalem Post i dag om eit besøk i Nazareth Village. Dette er ein rekonstruert landsby som skal visa oss koss Nasaret kan ha sett ut på Jesu tid.
Sights and Insights: A surprising visit to Nazareth
Dr. Wayne Stiles was skeptical about the Nazareth Village, but it turned out to be a favorite stop for his fellow travelers.
Det har kome ei ny fagbok om Jerusalems arkeologi. Boka ser ut til å vera av høg kvalitet.
Eg har fått informasjonen via BiblePlaces Blog, der Todd Bolen har tatt seg bryet med å setja opp ei fullstendig innhaldsliste over boka. Sjå her.
Her er fakta frå forlaget:
Unearthing Jerusalem 150 Years of Archaeological Research in the Holy City
EIS – Eisenbrauns
Edited by Katharina Galor and Gideon Avni
Eisenbrauns, 2011
xviii + 490 pages; many illustrations, English
Cloth, 7 x 10 inches
ISBN: 9781575062235
List Price: $79.50
Your Price: $71.55 www.eisenbrauns.com/item/GALUNEART
The Jewish Annotated New Testament er eit NT gjeve ut av amerikanske jødiske forskarar som ønskjer at NT skal bli betre kjent blant jødar, men då med kommentarar ut frå jødisk tenkning. Boka er, i følgje forlaget (Oxford University Press), også av interesse for slike som meg, som ut frå kristen teologi er opptatt av den kristne trua sine jødiske røter.
Eg har lese ein del kristen litteratur om slike tema. Denne utgåva av NT fokuserer altså på det same ut frå ein jødisk tankegang.
Forlaget skriv:
Although major New Testament figures–Jesus and Paul, Peter and James, Jesus’ mother Mary and Mary Magdalene–were Jews, living in a culture steeped in Jewish history, beliefs, and practices, there has never been an edition of the New Testament that addresses its Jewish background and the culture from which it grew–until now. In The Jewish Annotated New Testament, eminent experts under the general editorship of Amy-Jill Levine and Marc Z. Brettler put these writings back into the context of their original authors and audiences. And they explain how these writings have affected the relations of Jews and Christians over the past two thousand years.
An international team of scholars introduces and annotates the Gospels, Acts, Letters, and Revelation from Jewish perspectives, in the New Revised Standard Version translation. They show how Jewish practices and writings, particularly the Greek translation of the Hebrew Bible, influenced the New Testament writers. From this perspective, readers gain new insight into the New Testament’s meaning and significance. In addition, thirty essays on historical and religious topics–Divine Beings, Jesus in Jewish thought, Parables and Midrash, Mysticism, Jewish Family Life, Messianic Movements, Dead Sea Scrolls, questions of the New Testament and anti-Judaism, and others–bring the Jewish context of the New Testament to the fore, enabling all readers to see these writings both in their original contexts and in the history of interpretation. For readers unfamiliar with Christian language and customs, there are explanations of such matters as the Eucharist, the significance of baptism, and “original sin.”
For non-Jewish readers interested in the Jewish roots of Christianity and for Jewish readers who want a New Testament that neither proselytizes for Christianity nor denigrates Judaism, The Jewish Annotated New Testament is an essential volume that places these writings in a context that will enlighten students, professionals, and general readers.
Eg syns dette ser interessant ut. Boka har då også blitt ein bestseljar hos Amazon (sjå her). Boka kom ut i oktober 2011 og er allereie (des 2011) utseld frå forlaget.
New York Times skriv i ein omtale av boka:
Focusing on the Jewish Story of the New Testament
(…) So what does this New Testament include that a Christian volume might not? Consider Matthew 2, when the wise men, or magi, herald Jesus’s birth. In this edition, Aaron M. Gale, who has edited the Book of Matthew, writes in a footnote that “early Jewish readers may have regarded these Persian astrologers not as wise but as foolish or evil.” He is relying on the first-century Jewish philosopher Philo, who at one point calls Balaam, who in the Book of Numbers talks with a donkey, a “magos.”
Because the rationalist Philo uses the Greek word “magos” derisively — less a wise man than a donkey-whisperer — we might infer that at least some educated Jewish readers, like Philo, took a dim view of magi. This context helps explain some Jewish skepticism toward the Gospel of Matthew, but it could also attest to how charismatic Jesus must have been, to overcome such skepticism.
This volume is thus for anybody interested in a Bible more attuned to Jewish sources. But it is of special interest to Jews who “may believe that any annotated New Testament is aimed at persuasion, if not conversion,” Drs. Levine and Brettler write in their preface. “This volume, edited and written by Jewish scholars, should not raise that suspicion.”
(…) “The more I study New Testament,” Dr. Levine said, “the better Jew I become.”
Desember måned er like mye en kabal som en måned, egentlig.
Dette notatet har strengt tatt lite å gjera med det stoffet eg normalt skriv om her på bloggen. Det får vera unntaket som bekreftar regelen.
Eg fekk ein god lått då eg las Jærbladet i morges. Minstemann Pål skriv blogg i lokalavisa ein gong i månaden. I dag skriv han om julekabalen i familien vår. Og han skriv godt. Les her.
Forresten: Eg lovar ikkje at det blir det einaste unntaket frå normalen. Bloggen har trass alt ein kategori som heiter Familien, og den treng vel å fornyast av og til, den óg.
Den norske forskaren Torleif Elgvin, som er spesialist på Dødehavsrullane, har nyleg opna ei nettside: torleifelgvin.no. Her er det mykje interessant stoff!
Oppdatering: Her kan du blant anna lesa unikt stoff om Gabriels openberring, ein nyfunnen Dødehavstekst som Torleif har omsett og skrive ein introduksjonsartikkel til. Sjåher.
Ressurssida er nå lagt inn i lista over lenker i høgre spalte.
I den nye bibelomsetjinga finn me nokre poetiske tekstar der det er markert at teksten eigentleg følgjer det hebraiske alfabetet. Eg syns det er flott at dette nå er gjort synleg i Bibel 2011. På den måten kan alle bibellesarar få eit lite innblikk i éi av formene i hebraisk poesi.
Dette dreier seg om såkalla alfabetsalmar. Dei er bygde opp omkring dei 22 konsonantane i det hebraiske alfabetet. Det betyr at første verslinje (evt første strofe) begynner med Alef, som er den første bokstaven i det hebraiske alfabetet. Neste verslinje begynner med Bet, som er neste bokstav i alfabetet osv.
I Bibel 2011 dette markert med at dei hebraiske bokstavane er tatt med framfor versa i Salme 25, 34, 37, 111, 112, 119, 145 og i Klagesongane 1-4. Det er ein kort omtale av fenomenet i den forklarande noten til Sal 25,1 og i forklaringane bak i Bibelen under oppslagsordet Poetiske bøker.
Den lange Salme 119 er truleg den mest kunstferdig oppbygde alfabetsalmen. Den inneheld på hebraisk først åtte verslinjer som begynner med Alef, deretter åtte verslinjer som begynner med Bet osv. Slik består salmen av 8 x 22 verslinjer og dette utgjer altså dei 176 versa i salmen.
Teksten i Sal 145,13b, som begynner med den hebraiske bokstaven Nun, er interessant. Dette er eit av dei små tekstavsnitta som er henta frå Dødehavsrullane og som altså er med i Bibelen for første gong nå i Bibel 2011:
HERREN er påliteleg i alt han seier, trufast i alt han gjer.
Her har den tidlegare kjente hebraiske teksten mangla den verslinja som skulle begynna på Nun. Så blei altså den ukjente tekstlinja funnen i Salmerullen frå Qumran.
På tilsvarande vis manglar for eksempel verslinja som skulle begynt med Waw i Salme 34 (mellom vers 6 og 7). Kanskje blir det ein gong funnen ein gamal tekstrull som har med dette bibelverset også?
Det kan også nemnast at det finst fleire enn dei sju nemnte salmane som er skrivne som alfabetsalmar utan at det er markert i den norske Bibelen. Dette gjeld f eks Sal 9-10. Eg reknar med at markeringa her er utelaten fordi den poetiske forma ikkje ser ut til å vera fullstendig bevart i den hebraiske grunnteksten.
Alfabetsalmen som poetisk form er ikkje ukjent for den som har studert teologi og som har arbeidd med den hebraiske grunnteksten. Forma er tydeleg markert i hebraiske tekstutgåver, f eks i Biblia Hebraica Stuttgartensia som eg har nytta når eg har skrive dette. For meg blei likevel møtet med dei hebraiske bokstavane i min nye norske Bibel utgangspunkt for ein interessant repetisjon omkring denne hebraiske poesien.
Å Gud, ver du min kjærleik, mi von, mitt arbeid, mitt strev. Lat alle mine tankar og ord flyta frå deg. Lat mitt daglege liv bli i deg, og kvart andedrag eg tek, vera for deg.
(Etter Johannes Cassianus, 360-435)
Søndag 29. januar
Då Jesus kom gåande, fekk han sjå ein mann som hadde vore blind frå han var fødd. 2 Læresveinane spurde: «Rabbi, kven er det som har synda, han eller foreldra hans, sidan han vart fødd blind?» 3 Jesus svara: «Verken han eller foreldra hans har synda. Men no kan Guds gjerningar bli openberra på han. 4 Så lenge det er dag, må vi gjera hans gjerningar som har sendt meg. Det kjem ei natt då ingen kan arbeida. 5 Så lenge eg er i verda, er eg lyset i verda.» 6 Då han hadde sagt det, spytta han på jorda og laga til litt leire av spyttet og smurde på auga til mannen. 7 Så sa han: «Gå og vask deg i Siloa-dammen!» Siloa tyder utsend. Mannen gjekk dit og vaska seg, og då han kom att, kunne han sjå.
35 Jesus fekk høyra at dei hadde kasta han ut, og då han møtte mannen, spurde han: «Trur du på Menneskesonen?» 36 Mannen svara: «Kven er han då, gode herre, så eg kan tru på han?» 37 «Du har sett han», sa Jesus. «Det er han som no snakkar med deg.» 38 «Eg trur, Herre», sa mannen. Og han tilbad han. (Joh 9)
Posta av Arne Berge 
