Studietur til Assisi 2014

11/04/2014
Solnedgang, Assisi. Foto: Arne Berge 2014

Solnedgang, Assisi. Foto: Arne Berge 2014

Assisi er ein herleg liten by i Umbria i Italia. Her er det tronge gater og opne torg, mange kyrkjer og gode restaurantar. Byen er viktig på grunn av éin person: Frans av Assisi. Men denne eine personen er ikkje nokon kven som helst. Sjølv 800 år etter sin død er han ein viktig inspirasjonskjelde for kristne over heile verda. Han var opptatt av eit enkelt liv, av å leva som Jesus og ikkje minst å forkynna fred. I ei tid då korstoga prega store delar av kyrkja, gjekk Frans ein heilt annan veg.

Eg har nyleg vore på studietur til Assisi. Ti prestar på tur, det er ikkje å forakta. Me hadde det flott saman, opplevde mykje, lærte om Frans og hadde mange djupe og mindre djupe samtalar. Dei djupe handla ikkje minst om det å vera prest i dag.

Ein av dagane gjekk me opp bakkane til San Eremo-klosteret i fjellet ovanfor byen. Her fann Frans ein stille stad når han ville vera åleine.

Eg har lese litt om Frans i samband med turen. Meir skal det bli. Frans er ein fascinerande person som eg gjerne vil gjera meg meir kjent med.

Og bildet frå Assisi? Eg presterte å reisa utan kamera på denne turen. Det blei derfor med nokre få bilde tatt med mobilen, blant anna dette som er tatt like utanfor kyrkja Santa Chiara. Me hadde vore inne og sett på San Damiano-korset - som var viktig i den åndelege utviklinga til Frans – og kom ut til denne flotte solnedgangen.

Relatert notat: Cimabue: Frans av Assisi

 


Charlesworth om Jesu påske

09/04/2014

Det finst mykje interessant bakgrunnsstoff for påsken i Bibelen. Vår kristne påskefeiring handlar om Jesu liding, død og oppstode. Men bak dette ligg den jødiske påsken, fridomsfesten som Jesus og disiplane feira.

Dette er ikkje to påskefeiringar som bør haldast frå kvarandre. Tvert imot, nettopp når me ser etter samanhengar og kryssreferansar mellom GT og NT oppdagar me stadig nye sider ved påskebodskapen. Den kristne trua har djupe jødiske røter.

Professor James H. Charlesworth har skrive ein interessant artikkel på The ASOR Blog:

The Last Passover of Jesus

Jesus was in Jerusalem the week before his crucifixion. At least three questions may be asked. Why was he in Jerusalem? Why was that time important? What traditions, beliefs, and hopes did Jesus celebrate and where?

Les meir

 


Helsing til kretsmøtet 2014

05/04/2014

Kretsårsmøte 6. april 2014 i Israelsmisjonen, Stavanger krets

Her er helsinga eg som kretsstyreleiar har skrive til årsmeldinga:

Israelsmisjonen sitt kretsstyre er samansett av representantar frå ulike delar av kretsen. Me har ulik erfaring og bakgrunn i arbeidet i organisasjonen. Men me samlest om felles mål og me har gode relasjonar til kvarandre. Eg opplever rett og slett at det er kjekt å vera på møte i kretsstyret! Det er derfor ei glede å kunna invitera til Kretsmøtet 2014.

Israelsmisjonen er først og fremst ein misjonsorganisasjon. Me ønskjer å dela evangeliet om Jesus med det jødiske folket. Me vil vera ein del av Guds misjon i verda. Og me vil arbeida for auka kjennskap til trua sine jødiske røter i kyrkja.

Me ønskjer å gå inn i framtida med nye ressursar og ny inspirasjon, og satsar derfor nå målretta på å styrka den frivillige tenesta i organisasjonen. Dette gjer me gjennom ambassadørtankegangen. I haust var mange av ambassadørane samla til festkveld i Stavanger. Og nå i vinter har me hatt undervisningskveldar for å få påfyll til tenesta. Nokre av ambassadørane har til og med deltatt på ”VIP-tur” til Israel! Kretsstyret satsar på at denne gruppa av frivillige medarbeidarar, og ikkje minst variasjonen i oppgåver me er engasjert i, vil veksa vidare i løpet av det komande året. ”Tenester er mange, Anden er ein, Jesu Kristi Ande” står det i ein av dei nye salmane (Norsk Salmebok 2013 nr 537).

Samtidig som me gjerne vil framheva den frivillige tenesta, vil me uttrykkja glede over den tenesta misjonssekretæren utfører i og for kretsen. Paul Odland har oversikt, overskot og masse kunnskap som han raust delar med oss andre. Det set me stor pris på!

Nå i 2014 gleder me oss over å ha utsendingar frå kretsen i Israel; Signe og Peder Idland frå Jåttå i Stavanger arbeider for tida eit halvt år som frivillige medarbeidarar på Ebeneser-heimen i Haifa.

Og me gleder oss til Bridgebuilders 2014-2015 som vil ha sin norske base lokalisert her i kretsen. Arbeidet for fred og forsoning er viktig for oss i Israelsmisjonen. Me håper og trur at deltakarane vil bli utrusta til å vera sendebod for Kristus, – som fredsagentar i nærmiljøet sitt, i Israel og dei palestinske områda og her i Norge.

Kretsårsmøtet er på Moi. Me vil delta på gudstenester i tre kyrkjer i distriktet, – og har deretter middag, årsmøte og Messiasfest i Lund Menighetssenter. Sjå omtale av møtet på Israelsmisjonen si nettside.


Cimabue: Frans av Assisi

31/03/2014

Foto: Wikipedia Commons

Basilikaen som er reist over Frans av Assisi si grav, inneheld mykje flott kunst. Eg har nyleg kome heim frå ein studietur til Assisi, og besøka i basilikaen var blant høgdepunkta på turen.

Denne fresken, Maestà av Cimabue, er først og fremst interessant fordi kunstnaren har måla Frans inn i bildet, til høgre for hovudmotivet.

Cimabue (ca 1240-1302) måla fresken ca 1278-1280, det vil seia ca 50 år etter Frans’ død i 1226. Kanskje er dette det mest autentiske bildet som finst av Frans?

 


Jervell om det jødiske folk

09/03/2014

Det var ikke snakk om at jødene ble forkastet som Guds folk; de jødiske Kristus-troende var forankringspunktet for all senere misjon, så å si kjernegruppene i de kristne menighetene. (…) Paulus var en misjonær som ikke brøt med jødedommen, men som forkynte at hedningene kunne bli “lagt til” det jødiske folk.

Dette skriv professorane Halvor Moxnes og Turid Karlsen Seim om den nyleg avdøde NT-professoren Jacob Jervell (1925-2014) si forsking på forholdet mellom kristendom og jødedom.

Eg var ikkje klar over at Jervell argumenterte så tydeleg mot “erstatningsteologien”; tankegangen om at kyrkja har erstatta det jødiske folket som Guds folk. Det viser vel først og fremst at eg har lese relativt lite av Jervells teologiske produksjon.

Eg siterer eit par avsnitt frå artikkelen “Det overraskende evangeliet” (Vårt Land 06.03.2014, papirutgåva) av Moxnes og Karlsen Seim:

Jervells viktigste innsats i internasjonal forskning var hans nylesning av Apostelgjerningene og Lukasevangeliet, som førte til et nytt bilde av tidlig kristendom og forholdet til jødene. Det vanlige bildet var at den Jesus-troende menigheten erstattet jødene som Guds folk, siden de hadde avvist Jesus. Jervell gav her et uventet og originalt nytt bilde. Blant annet boken Luke and the People of God (1972) viser hvordan han fant en annen fremstilling i tekstene, av jøder som omvendte seg i store mengder. Det var ikke snakk om at jødene ble forkastet som Guds folk; de jødiske Kristus-troende var forankringspunktet for all senere misjon, så å si kjernegruppene i de kristne menighetene. Dermed ble også et nytt Paulus-bilde (The Unknown Paul, 1984); Paulus var en misjonær som ikke brøt med jødedommen, men som forkynte at hedningene kunne bli “lagt til” det jødiske folk. Jacob Jervell samlet resultatene av denne forskiningen i en monografi på engelsk og i en massiv kommentar til Apostelgjerningene i den prestisjetunge tyske Meyer-serien i 1998.

Da Jacob Jervell tok opp dette arbeidet på 1970 og -80 tallet ble det mye diskutert, særlig blant amerikanske forskere, og det var omstridt. Me de har vist seg å være forut for sin tid og peke fremover mot dominerende tolkningsretninger i dag. Nå er det bred enighet om at det ikke kom til et absolutt skille mellom jøder og kristne i det første århundre, kontaktene fortsatte mot det 3. århundret. Den såkalte “nye Paulus” forskningen har dessuten brutt med det “lutherske” bildet av Paulus med motsetningen mellom (jødisk) “lov” og “evangelium” og understreker at Paulus forble preget av sitt jødiske miljø. Denne forskningen har skapt et nytt klima i forholdet mellom jøder og kristne, og viser at også grunnforskning kan ha praktisk og aktuell betydning.


Caspari Center 3/2014

08/03/2014

Caspari Center i Jerusalem har lagt ut den norske utgåva av sitt nyheitsbrev for mars 2014.

Hovudoppslaget er om den jødiske purimfesten som i år kjem søndag 16. mars (feiringen startar laurdag kveld): Purim – Den skjulte Gud?

Elles er det ein artikkel om at fleire kristne arabarar enn tidlegare går inn i det israelske forsvaret. Dette er sjølvsagt noko som det er ulike syn på. Vidare er det fleire artiklar, utdrag frå Media Review  og invitasjon til missiologikurset Jøden Jesus – et lys for folkeslagene (i november 2014).

Sjå også Caspari Center si heimeside: www.caspari.com


Reidar Bakkes bibliografi

01/03/2014

Eg ryddar for tida i ein del gamle papir og kom nyleg over bibliografien til svigerfar Reidar Bakke (1926 – 2012). Eg vil gjerne dela den her på bloggen:

  • Tilpasningsproblemer i skolealderen. Særoppgave, Oslo offentlige lærerskole 1951
  • Målet for historieundervisninga i folkeskulen. Hovudliner i utviklinga av målsettingssynet frå 1860 til 1905. Avhandling til magistergraden, Universitetet i Oslo. Oslo 1958
  • “Inntrykk frå arbeidet for born med tilpasningsvanskar i England” i Norsk skuleblad, 1952, side 820-827
  • “Ein ideell skuleheim” i Prismet, 1956, side 87-91
  • “Bør hjelpeskolens målsetting avvike fra folkeskolens?” i Skole og Samfunn, 1956, side 112-116
  • “Historiens plass i skolen” i Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 1960, side 131-141
  • “Plan for samfunnsfag” i Prismet, 1960, side 136-140
  • “Niårig skole. Den nye rammen skal fylles med nytt innhold” i Norsk skuleblad, 1960, side 512-513
  • “Nytt utgangspunkt for målsettingsdebatten” i Prismet, 1961, side 1-7
  • “Sentralskolespørsmålet – psykologisk og pedagogisk vurdert” i Prismet, 1965, side 225-230
  • “Norsk pedagogisk forskning. Hva er status i dag? Hvilke utviklingslinjer ønsker man?” i Skolen – et produkt av forskning og teknikk?, Universitetsforlaget 1970, side 106 flg
  • “Pedagogisk tenesteyting” i Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 1972, side 111 flg
  • “Pedagogisk tenesteyting i lokalsamfunnet” i Syn og Segn, 1972, side 170-175
  • “Skole og undervisning som tenesteyting” i Synspunkter på nåtid og framtid, Rogaland Distriktshøgskoles skrifter, 1973, side 79 flg
  • Erfaringer fra forsøk med Pedagogiske sentra og Pedagogisk-psykologiske distriktskontor. Stensil. Forsøksrådet for skoleverket, Oslo 1975
  • Arbeidslivserfaring for elever i grunnskolen. En situasjonsrapport om gjennomføringen av Alternativ opplæring. Forskningsrapport fra Rogalandsforskning, nr 2 – 1979, 160 sider

Reidar var skuleinspektør i Egersund frå 1958, i Hetland frå 1962 og skuleinspektør/skulesjef i Sandnes frå 1965. Eg har tidlegare tatt med minneorda som eg heldt i gravferda hans (her).


Følg

Få alle nye innlegg levert til Innboksen din.

Join 244 other followers

%d bloggers like this: