Nikea

IMG_4555

Murrestar i Izniksjøen der kyrkjemøtet i Nikea blei halde i 325. Foto: Arne Berge 2005

Biskopane som kom saman i Nikea på forsommaren 325, hadde nok mykje å snakka om! For ei kjensle av fridom dei må ha kjent på! For første gong kunne leiarane for dei kristne kyrkjelydane rundt i Romarriket samlast ope, og det til og med på invitasjon frå keisaren!

Kristendomen var på dette tidspunktet nyleg blitt lovleg religion i den austre delen av det romerske riket. Det var keisar Konstantin som hadde skapt dei grunnleggjande endringane og som nå kalla saman alle biskopane til konsil i Nikea. Forskarane fortel at det var om lag 250-300 biskopar som deltok på møtet. Dei fleste kom frå det austlege middelhavsområdet. Det var nok ei ganske spesiell forsamling. Mange av dei var prega, både med indre og ytre sår, etter tida med forfylging og undertrykking.

Denne artikkelen vil ta deg med til den tyrkiske byen Iznik, byen som tidlegare heitte Nikea. Her blei det første økumeniske konsilet, eller kyrkjemøtet, halde i 325. Og dette møtet blei svært viktig for utviklinga av den kristne kyrkja. Den truvedkjenninga som me kallar ”den nikenske”, fekk rett nok ikkje sin ferdige form på dette møtet. Men grunnlaget blei lagt her og vedkjenninga blei endeleg vedtatt på det neste store konsilet, i Konstantinopel i 381.

Det første biletet viser stranda ved Izniksjøen. Her låg senatpalasset der kyrkjemøtet blei halde i 325. Det andre biletet viser ruinen etter kyrkja Hagia Sofia, der eit seinare konsil var samla i 787.

Iznik / Nikea

Den historisk interessante byen Iznik er i dag eit spennande turmål nokre få timars reise frå Istanbul, 85 km frå storbyen Bursa. Iznik ligg vakkert til ved breidda av Izniksjøen. Byen har i dag ca 45.000 innbyggjarar.

Det er ein by med lange historiske tradisjonar. Det var ein av Alexander den stores generalar, Lysimachus, som gav byen namnet Nikea ca 300 f.Kr. Romarane tok seinare byen og bygde dei fem km lange og ti meter høge bymurane som framleis er godt synlege. Under det bysantinske riket, som oppstod på 300-talet e.Kr., blei Nikea vidareutvikla og i denne tida blei det òg bygt mange kyrkjer.

Byen har vore hovudstad både for det selsjukkiske tyrkiske riket og for det bysantinske keisardømet. Dette siste skjedde då den kristne byen Konstantinopel i 1204 utruleg nok blei tatt av vesteuropearar under det fjerde korstoget. Då måtte den bysantinske keisaren trekkja seg tilbake til Nikea og forsterka bymurane der for å vera trygg. Keisaren flytta tilbake til Konstantinopel først i 1261. Seinare blei Nikea, då under namnet Iznik, ein viktig by i det muslimske ottomanske riket. Men etterkvart mista byen si tyding og den er nå ein litt avsidesliggjande stad. Frå den muslimske tida har Iznik vore mest kjent for sine keramiske fliser som mellom anna prydar Den blå moské i Istanbul.

Hagia Sofia

Hagia Sophia i Nikea

Foto: Arne Berge 2005

I ein fredeleg park midt i byen ligg ruinane etter den gamle kyrkja Hagia Sofia. Kyrkja var bygd av keisar Justinian på 500-talet i det som kan kallast gullalderen til det bysantinske riket. Den fekk det same namnet som hovudkyrkja i Konstantinopel, ”Den heilage visdomen si kyrkje”. Kyrkja blei gjort om til moské i 1331 då muslimane overtok området. Seinare er den gjort om til museum. Det einaste som er igjen av utsmykkinga i den bysantinske kyrkja er nokre restar av golvmosaikken (biletet) og eit Kristusbilete.

IMG_4550

Golvmosaikk, Hagia Sofia i Iznik. Foto: Arne Berge 2005

Senatspalasset

Men Konstantin sitt kyrkjemøte er altså 200 år eldre enn kyrkjeruinen. Keisaren samla biskopane til konsil i Senatspalasset, ein stad som i dag dessverre ligg under vatn i Izniksjøen. Det næraste me nå kjem staden, er ein strand der gamle murar forsvinn ut i sjøen. Me må bare akseptera at naturforholda har endra seg over ein periode på mest 1700 år.

Dei sju økumeniske konsila

I oldkyrkja blei det halde sju slike kyrkjemøte eller økumeniske konsil. Alle blei haldne i byar som i dag ligg i Tyrkia: Nikea 325, Konstantinopel 381, Efesos 431, Kalkedon 451, Konstantinopel 553, Konstantinopel 680 og Nikea 787. Nikea var altså vertskap både for det første og det som skulle bli det siste økumeniske konsilet. Dette siste møtet blei halde i kyrkja Hagia Sofia.

Hovudtema i 325 var kva det vil seia at Jesus Kristus er guddommeleg. Arius, ein prest i Alexandria i Egypt, hadde kome med formuleringar som dei fleste biskopane opplevde som ein trussel mot ekte kristendom. Det enda òg med at Arius blei fordømt av dette kyrkjemøtet.

Hovudtema i 787 var ein strid om det var rett å nytta ikonar i kyrkja, og eventuelt å æra desse. Var dette avgudsdyrking? Den såkalla ikonoklastiske striden hadde rast sidan 726 då keisar Leo gjekk til frontalangrep mot bruken av ikonar. Møtet i Nikea enda med ein siger for dei som ville ha ikonar i kyrkjene, men striden blussa seinare opp igjen, og ikonvenene vann sin endelege siger først i 843.

Denne striden om ikonane har elles hatt utruleg mykje å seia for utviklinga i den ortodokse kyrkja. Kyrkja i vest (den katolske kyrkja) hadde eit anna utgangspunkt og kom aldri opp i ein slik strid. I vest nytta ein ikonar og forsvarte dei som kjempa ikonane si sak i austkyrkja, men ein såg meir på desse bileta som eit pedagogisk hjelpemiddel enn som eit uttrykk for det guddommelege nærveret.

Etter 787 blei det ikkje halde fleire slike økumeniske konsil. Store delar av den austlege kyrkja låg nå i område som sidan 600-talet hadde vore under muslimsk kontroll. Kanskje var det blitt vanskelegare å reisa? Eller kanskje tida gav nye utfordringar? Tanken bak konsila var at dei var for heile kyrkja og nettopp i dette låg tyngda i desse møta.

Tilbake til Hagia Sofia

Den stille kyrkjeruinen i sentrum av dagens Iznik er ein god stad for refleksjon. På eit vis kjennest det som ein er i ein utkant i verda. Men denne byen var viktig nok til å vera vertskap for to av dei sju konsila i oldkyrkja!

Her arbeidde høgt skolerte teologar med formuleringar om korleis kyrkja skulle forstå Bibelens ord om Jesus som Guds Son. Dei formuleringane som blei til i denne byen, har sidan prega heile den verdsvide kyrkja. Me byggjer på det intellektuelle arbeidet som desse tidlege kyrkjefedrane gjorde. Dei finslipte formuleringane deira har sidan alltid vore ein viktig forståingsnøkkel til mysteriet i den kristne trua.

Den nikenske truvedkjenninga

Vi trur på éin Gud, den allmektige Far, som har skapt himmel og jord, alt synleg og usynleg.

Vi trur på éin Herre, Jesus Kristus, Guds einborne Son, fødd av Faderen før alle tider, Gud av Gud, ljos av ljos, sann Gud av sann Gud, fødd, ikkje skapt, av same vesen som Faderen. Ved han er alt skapt. For oss menneske og til vår frelse steig han ned frå himmelen, og ved Den Heilage Ande og av Maria møy vart han menneske av kjøt og blod. Han vart krossfest for oss under Pontius Pilatus, Leid og vart gravlagd, stod opp tredje dagen etter Skriftene og fór opp til himmelen, sit ved høgre handa åt Faderen, skal koma att i herlegdom og døma levande og døde, og hans rike skal vera utan ende.

Vi trur på Den Heilage Ande, som er Herre og gjer levande, som går ut frå Faderen og Sonen, som vert tilbeden og æra saman med Faderen og Sonen, og som har tala gjennomprofetane. Vi trur på éi heilag, allmenn og apostolisk kyrkje. Vi vedkjennest éin dåp til forlating for syndene og ser fram til oppstoda av dei døde og eit liv i den komande verda.

Originalversjonen av denne artikkelen stod i papirutgåva av Jærbladet 23. desember 2005. Etter avtale med avisa publiserer eg ei bearbeidd utgåve her på bloggen. Eg har bl a endra innleiing og avslutning, slik at artikkelen ikkje lenger er knytt spesielt til julehøgtida.

4 svar til Nikea

  1. Tiverius seier:

    I can’t understand what u say (a scandinavic language,but I am glad u visited (if) Nikea.The greeks chased from there in 1922 by Kemal’s army ended up here,in Greece and called the place Nikea in memory.

  2. Arne seier:

    Hello Tiverius! My blog is written in Norwegian. I visited Nikea last October, it was a very nice place and interesting for me as a christian theologian. In this text I have written about the place and the history.
    So you live in a place called Nikea in Piraeus in Greece? Interesting! I know something about the war in 1922, but nothing about what happened in Nikea. Do you know anything? Did your ancestors live there in Turkey?

  3. Anonym seier:

    First of all thank u for visiting my blog.
    Greeks left from black sea (Nikea,Trapezounta and Sampsounta were the major Greek cities there)in 1916 after the Pontos genocide,were Turks slaugther the Christians living there (Armenians and Greeks).Most of the Greeks move to Ukraine (many still live in Odessa,which was an ancient Greek colony).In Stalin’s period most of the Greeks ordered to enter to trains to transport them in Greece.Unfortunately,trains went to Kazaksthan,Georgia and Uzbekistan.Greeks there build their new houses in the desert.After the collapse of USSR,non-muslims were forced to leave from there (from Georgia,all non-Georgians) and Greeks finally return to homeland.
    In 1916,though,some of the Greeks moved to Minor Asia’s greek towns (Smyrna,Efesos,Mersini,Prousa and other) and to Konstantinoupolis.
    Finally after the new Genocide by Kemal’s army and after the Lausanne treaty,there was an excange of populations,apart from Greeks of Konstantinoupolis (500.000 then less than 2.000 now after the 1955 incidents at Pera,were Greek properties attacked by turkish para-militarists) and the muslims living in Thrace,Greece (Turkish,Roma and Pomaks).
    In all occasions all Greeks chased were originally moved to Greek islands (Mitilini,Chios,Limnos) and afterwards to Thessaloniki,Piraeus suburbs and Nea Ionia,Volos.
    Recently i’ve seen a documentary (and it was confirmed by a turkish guy I know) that there are still Greeks living around Nikea,between them speak a greek dialect (very close to ancient greek),but because of Kemal’s policy (Turkey for Turkish) they prefer to live peacefully,without demandings.That guy also told me that you can understand by the face characteristics (especially eyes) that these people are not turkish.
    There are many cities in Greece build by refugees and have the names of the towns left behind.Nikea,Nea Filadelfeia,Nea Ionia,Nea Smirni,Nea Chalkidona.
    My family,as most of the families living in Nikea have come from Turkey.Nikea originally named Kokkinia (Kokkino=red) because of the red soil of the area,some say.In 1940 Kokkinia renamed to Nikea after a local voting (among other proposals were Sardeis,Tria,Trapezounta,Frygia,Phiniki,Anatolia,Asia and Militos).We are concider Nikea of Piraeus as the continuation of Nikea in Minor Asia cause we want to be inhabitted by Greeks as the past 3000 years.
    Under german occupation,there was a battle here at 6th and 7th of March 1944 between nazis and Greek patriots.At 17th of August 1944,nazi blockade the city,gather all men from 14 to 60 and excecute 148 of them.They also burn 95 houses,6000 held hostages and 2000 send to nazi concetration camps.
    In Nikea there are still 17 unions of Greeks originated from turkey.
    As u are theologian,I should also say to you that one of the first building in Nikea was the the church of Agios Nikolaos,who is the protector saint of sailors and of our city,because refugees believed that saved by the saint when chased in Smyrna’s docks.Inside the church there is the Icon of Holy Fathers who participate in Nikea’s Ecumenical Councils.
    well,that’s all for now.I hope you didn’t get tired!!!!🙂

  4. Arne seier:

    Tiverius, thanks for interesting information! I have to learn more about this part of our European History!

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: