Bysantinsk kyrkjefunn (i Betsaida?)

20/07/2019
c91246_d050fdf745124436812f6fdc44e887a1~mv2

Foto: elarajexcavations.com

Oppdatering 28.07.2019: Nå har Vårt Land skrive om saka, sjå her: Kan ha funnet Apostlenes kirke.

Arkeologar har denne veka informert om funnet av ei stor bysantinsk kyrkje nordaust for Gennesaretsjøen. Funnet er gjort i El-Araj, éin av to stadar som kan vera lokaliseringa av den bibelske byen Betsaida. Utgravingane er avslutta for i år og held fram neste år.

Den israelske avisa Haaretz har eit stort oppslag om saka:

Church of the Apostles Found by Sea of Galilee, Archaeologists Claim
A bishop trekking around the lake in 725 saw and described the Church of the Apostles — exactly where this one has been found, archaeologists say

Archaeologists believe they have likely found the Church of the Apostles, which Christian tradition says had been built over the home of Jesus’ disciples Peter and Andrew in the village of Bethsaida, today part of the Bteikha Nature Reserve, by the Sea of Galilee.

(…)

Finding a Byzantine-period church is one thing, but why do the archaeologists, whose work is supported by the Israel Antiquities Authority, think it’s the Church of the Apostles, no less?

«It’s the historical tradition we possess, and there is no good reason to question it,» Notley tells Haaretz. Namely, in the year 725, a Bavarian bishop named Willibald was touring the Holy Land and wrote about walking from Capernaum to Kursi, and on the way seeing the church of Peter and his brother Andrew, Aviam explains.

“No other churches have been found between those two towns,” Aviam clarifies. And the el-Araj church seems to be from the appropriate period.

The ruins have not been precisely dated yet, but based on more than 100 coins, the church seems to have been built in the fifth century, nearly 500 years after the apostles would have lived, and to have been abandoned in the late seventh century or eighth century.

Les meir.

Sjå også arkeologane si heimeside med fleire bilde: elarajexcavations.com

Biskop Willibald sin omtale av kyrkja er elles relativt kort. Han reiste i fleire år i Hellas og Midt-Austen, og dikterte ei bok på dødsleiet sitt om kva han hadde opplevd. Her står det:

Then they went to Bethsaida, the native place of Peter and Andrew. A church now occupies the site where their home once stood. They passed the night there, and on the following morning set off for Corazain, …

Frå The Hodoeporicon of St. Willibald

Her på bloggen har eg tidlegare skrive om El-Araj i notatet Ny lokalisering av Betsaida? (2017) og om et-Tell, den andre moglege lokaliseringa av Betsaida, i notatet Om Betsaida (2011).

(via Agade og BiblePlaces Blog)


Jerusalems sekulære religion

16/09/2012

Eg les Montefiore sin Jerusalemsbiografi for tida. Det er ei stor bok i alle tydingar av ordet. Eg er fascinert og kjem sikkert tilbake til boka seinare.

I dag vil eg sitera frå eit par avsnitt som blei sjølvransakande for meg i mi interesse for Jerusalems arkeologi. Eg står sikkert i fare for å oversjå menneska mellom alt det som er religions- og kulturhistorisk interessant.

Eg har kome til skildringa av 1800-talet. I kapitlet om 1860-åra skriv han om arkeologien i samband med den engelske prins Albert Edward sitt besøk i 1862:

Prinsens besøk styrket følelsen av at Jerusalem på sett og vis var en liten del av England. (…) Prinsen ble vist rundt til severdighetene av domprosten i Westminster, Arthur Stanley, hvis uhyre innflytelsesrike bok om bibelhistorien og arkeologiske spekulasjoner fikk en hel generasjon briter til å tro at Jerusalem var «et land som fra barndommen er oss mer kjært enn selv England». Midt på 1800-tallet ble arkeologien ikke bare en ny historisk disiplin innen studiet av fortiden, men også en måte å forme fremtiden på. Ikke rart at arkeologien straks ble politisert. Den var ikke lenger bare en kulturell fetisj, en trend i tiden og en kongelig hobby, men imperiebygging med andre midler og en form for militær spionasje. Den ble Jerusalems sekulære religion og dessuten, i hendene på imperialistiske kristne som domprost Stanley, en vitenskap i Guds tjeneste. Hvis den kunne bekrefte at Bibelen og lidelseshistorien var sanne, kunne kristne kreve Det hellige land tilbake. (side 437-438)

Og litt seinare, om «troskyldige turister»:

Turistene, enten de var religiøse eller ikke, kristne eller jøder, enten de het Chateaubriand, Montefiore eller Twain, var flinke til å se hvor guder hadde stått, men nesten blinde når det gjaldt å se menneskene som nå bodde der. Gjennom historien har Jerusalem eksistert i fantasien til troende som befant seg langt unna, i Amerika og Europa. Nå som de kom i tusentall om bord på dampskip, forventet de å gjenfinne de eksotiske og farlige, pittoreske og autentiske scenene de hadde sett for seg ved hjelp av Bibelen, viktorianske rasefordommer og, etter ankomst, ved hjelp av tolker og guider. (side 442-443)

Dette gir, som sagt, god grunn til sjølvransaking for meg. Og sikkert også for andre som er glade i å reisa til Israel og dei palestinske områda.

Ved nærare ettertanke trur eg likevel eg kan seia at teologistudiet og engasjementet i Den Norske Israelsmisjon har gitt ein god ballast i møte med desse tendensane som Montefiore skildrar så treffande. Arkeologien er ikkje eit middel som beviser noko for meg som teolog. Den er heller med og utvider perspektivet eg har på Bibelen. Og i Israelsmisjonen har eg lært å vera opptatt av dei levande steinane, altså menneska, ikkje bare dei døde. Derfor går misjon og forsoningsarbeid hand i hand med interessa for bibelhistoria.


David si borg i Jerusalem?

11/08/2008

Jerusalems #6

I den eldste delen av Jerusalem er det dei siste åra grave fram nokre imponerande og svært gamle murar. Desse murane var alt 200 år gamle då kong David gjorde Jerusalem til hovudstad i riket sitt ca 1000 f.Kr.!

Det er i dag mange fagfolk som seier at dette truleg har vore delar av støttemurane til kongeborga som er nemnt i GT:

«Men David tok Sion-borga, som no er Davids-byen. (…) David slo seg ned i borga og kalla henne Davids-byen.» (2. Sam 5,7 og 9).

Dei gamle murane blir kalla The Stepped-Stone Structure. Dei ligg i Davidsbyen, i området sør for tempelplassen. Om det ikkje kan seiast sikkert at dette er restar frå Sionborga, er det i alle høve eit spennande funn som viser at Jerusalem inneheldt mektig arkitektur i så gamal tid, altså i tida før og under Davids overtaking av byen.

Eg har tidlegare skildra ein tur i Davidsbyen i samband med haustferien i fjor, og eg har også anbefalt nettsida City of David. I denne omgang tar eg dette stoffet fram fordi The Stepped-Stone Structure er rangert som nr 6 på lista over Jerusalems 10 på topp. Eg håper eg gjennom denne serien kan inspirera fleire til å utforska Jerusalem, som eg meiner er blant dei aller mest interessante og viktige byane i verda.

Her er heile lista over Jerusalems 10 på topp:


Olivenpresse funnen i Galilea

10/08/2008

Arkeologar har nyleg grave fram ei interessant olivenpresse i vestre Galilea. Anlegget er truleg frå 500- eller 600-talet.

Her er eit utdrag frå IAA si pressemelding:

A unique and impressive complex for producing oil that dates to the Byzantine period, which is also one of the largest uncovered in the country so far, was discovered recently during trial excavations conducted by the Israel Antiquities Authority in Moshav Ahihud, in the Western Galilee. The excavations are being carried out as part of a development plan to enlarge the village.

(…)

Two built containers that were used to store the oil were exposed next to the oil production installations. The containers have a combined capacity of approximately 20,000 liters. The containers were paved with mosaic floors and treated with plaster. The top of the wall that separates the two containers was paved with a mosaic, part of which is adorned with a geometric decoration and part bears an inscription that has not yet been deciphered.

Så, mot slutten av pressemeldinga, kjem informasjon om at olivenpressa kanskje kan knytast til ei kyrkje eller eit kloster:

This very formidable and rare olive press and the inscription on the mosaic floor suggest that the complex was not built at the initiative of a local individual.
Among the artifacts recovered during the course of the excavations are numerous remains of roof tiles, a marble colonnette, two fragments of a marble chancel screen, many stem lamps, an imported plate with a figure carrying a child carved in its base and a bronze chain used to suspend a lamp. These items indicate that a church stood nearby and therefore the excavators believe that the olive press could be situated inside a Byzantine monastery.

Les heile pressemeldinga her. Nyhetssida Arutz Sheva omtaler funnet her. Begge artiklane har gode bilete frå staden.


Bilete frå kyrkjefunnet i Rihab

25/06/2008

Vårt Land har lagt ut ein serie bilete frå funnet av det som har blitt kalla «den eldste kyrkja i verda» her. Les om funnet her.


Den eldste kyrkja i verda?

19/06/2008

Den siste veka har eit arkeologisk funn i Rihab, nord i Jordan, vekt stor interesse. Og dersom dei opplysningane som har kome fram, er korrekte, er dette absolutt eit interessant funn. Det dreier seg om ei grotte som ligg under kyrkja St Georgeous (ikkje St Gregorius, slik NTB og dermed norske aviser har skrive). St Georgeouskyrkja blir datert til år 230, noko som er svært gamalt til kyrkjer å vera. Og grotta, som ligg under kyrkja og som truleg er enda eldre, inneheld blant anna ein apsis som gjer at arkeologane identifiserer også den som ei kyrkje.

Det spesielle med offentleggjeringa av dette funnet, er at arkeologane går ut med uvanleg store ord og seier at dei har funne den eldste kyrkja i verda, at ho er frå perioden mellom år 33 og 70 og at dei har teikn som tyder på at ho gav ly for forfulgte kristne på flukt frå forfølgingar i Jerusalem. Ja, dei seier til og med at kyrkja er grunnlagt av «dei 70», ei utvida gruppe med disiplar av Jesus.

Eg tar med litt frå Vårt Land sin versjon av den aktuelle NTB-meldinga, som igjen byggjer på BBC NEWS:

Er ruinene som nylig ble avdekket i Jordan virkelig restene av verdens eldste kirkebygning? Noen arkeologer tror det, andre er mer skeptiske – men alle jubler over funnet.

Restene av det som kan være en nesten 2.000 år gammel kirke er funnet i det nordlige Jordan nær grensen mot Syria. De lå begravd under en nyere kirke, St. Gregorius, som ble bygd rundt år 230 etter Kristus, og må derfor være eldre enn denne.

– Vi har gjort funn som tyder på at denne kirken ga ly til de første kristne – til 70 av Jesu egne disipler, sier den jordanske arkeologen Abdul Qader al-Husan ifølge nyhetsbyrået AFP. Disse disiplene skal ha flyktet fra forfølgelser i Jerusalem.

Ifølge al-Husans teori grunnla disiplene flere kirker i det som i dag er staten Jordan. I en mosaikk i bygningsrestene som nå er funnet, beskrives grunnleggerne som «de 70 som var elsket av Gud og guddommelige». (les meir)

Arkeologane har den siste veka oppnådd akkurat det dei ville. Kyrkjefunnet har blitt kjent over heile verda. Nyheten nådde f eks via BBC og NTB heilt fram til Stavanger Aftenblad (papirutgåva 16.06). Samtidig har dei sjølvsagt blitt motsagt av mange fagfolk, for her har nokon truleg trekt hypotesane sine altfor langt og altfor fort, slik at det heile framstår som useriøst.

BiblePlaces Blog siterer forskaren Jerome Murphy-O’Connor:

«Pushing the (date) back to the year 70 is very speculative. (The Jordanians) are desperate to create church sites (for tourism). I would be suspicious of this sort of hype.» (Les meir, – bloggen har også ei lenke til ei større samling lenker til saka).

MSN har ein artikkel frå The Associated Press der den skeptiske historikaren S. Robert Parker blir sitert:

The cave is under St. George’s Church, which some believe was built in the year 230, though the date is widely disputed. That would make it one of the oldest churches in the world, along with one unearthed in the Jordanian southern port of Aqaba in 1998 and another in Israel discovered in 2005.

(…)

S. Thomas Parker, a historian at North Carolina State University who led the team that discovered the church in Aqaba, said that while he hadn’t seen the Rihab site, any such claim should be taken with a degree of caution.

“An extraordinary claim like this requires extraordinary evidence,” he said. “We need to see the artifacts and dating evidence to suggest such an occupation in the 1st century A.D.”

Parker asked how archaeologists could be certain whether the “cave was actually a center of Christian worship.”

The archaeologist also noted that mosaics are difficult to date unless there is a precise date in the text of the mosaic inscriptions themselves. Typical mosaic inscriptions with Christian themes are from the 5th to 6th century.

“It’s quite possible that there was a cave with earlier occupation which was later converted to Christian use. But to make the jump that this was actually used by Christians fleeing Jerusalem in the 1st century A.D. seems like a stretch to me,” Parker said. (les meir)

Eg syns funnet av den gamle grottekyrkja i Rihab er altfor interessant til at det skal bli «øydelagt» av useriøse teoriar og store ord som det ikkje er dekning for. Eg håper derfor det vil koma meir nøkterne rapportar som fortel meir om kyrkja.


Arkeologisk arkitektur

15/05/2008

Dr Leen Ritmeyer er arkeologisk arkitekt med bibelsk arkeologi som spesialitet. The Bible illustration blog har gjort eit interessant intervju med han.

Her er eit utdrag:

Leen, you’re job title is «Archaeological Architect specializing in Biblical Archaeology». In layman’s terms, what exactly does an archaeological architect do?

The work I have done for a long time now, is reconstructing ancient sites. I have done this with pen and ink on paper or as a painting, by designing and building models and also by actually building up ancient sites to show some of their former glory. Before making any reconstruction, one first has to make plans, elevations and sections of the site. One also needs to do a survey of all the fallen or destroyed remains which are no longer «in situ», i.e. in their original location. It is also important to study any available ancient sources and study comparative architectural styles.

(…)

Out of all the archaeological sites that you’ve worked on, which Biblical site has excited you the most?

Undoubtedly the Temple Mount. It was, as it were, love at first sight. I knew the Bible well, since I began reading it carefully in Israel in 1967 and the sacred buildings, such as the Tabernacle and the Temples built by Solomon and Herod, always intrigued me. It was a privilege to have worked there for so many years and to get to know the building details intimately.

(…)

You mentioned to me that part of your work in Israel was to reconstruct actual Biblical buildings. Can you tell us something about the buildings that you’ve worked on?

Yes, I have (partially) reconstructed a Crusader church, a Byzantine colonnaded street, namely the Cardo in Jerusalem, Herodian villas, one of which may have been the palace of Annas the High Priest, who, with his son-in-law Caiphas, condemned Jesus to death, and other buildings, such as monasteries and agricultural installations. The most complete reconstruction was a section of the Cardo, where we assembled complete columns with their capitals and a wooden roof construction on top. Usually, however, the work involved building up walls and doorways a few feet to help visitors with spatial orientation and the repair of floors and approach roads. Special care needs to be taken not to reconstruct anything one is not hundred percent certain of. (…)

Les heile intervjuet her.

Sjå også Dr Leen Ritmeyer’s blog og nettsida Ritmeyer Archaeological Design.


%d bloggarar likar dette: