Nytt frå Jesu barndom

Blant dei nytestamentlege apokryfane finn me to kjente barndomsevangelier; Jakobs Protoevangelium frå ca år 150 og Thomas» barndomsevangelium frå det andre eller tredje århundre. Dette er «fromme» forteljingar om Jesu oppvekst, forteljingar som var svært populære i oldkyrkja.

Nyleg fortalde den israelske avisa Ma’ariv om ein forskar som har omsett og publisert Det armenske barndomsevangeliet som han har funne i det armenske kvarteret i Gamlebyen i Jerusalem. I dette skriftet meiner han det er ein referanse til at Jesus som barn dreiv med ballspel ved Gennesaretsjøen!

Meldinga fann eg i Caspari Center Media Review 12.08.2008 under overskrifta «Early Christianity»:

Ma’ariv, August 11, 2008

According to research published by Armenian scholar Dr. Abraham Terian, Jesus may have played a game similar to cricket in his childhood in the Galilee. An ancient Armenian manuscript which he has analyzed suggests that Jesus played a game in which a ball is hit with a club. In his recently-published translation of the «Armenian Gospel of the Infancy,» a manuscript he discovered a decade ago at the Saint James Armenian Monastery in the Old City of Jerusalem, Terian has ostensibly identified a reference to Jesus playing with a ball with a group of friends. Instructed to watch his master’s house, the young apprentice runs off, «carrying a bat and ball in his hand,» to play with his friends «on the shores of the Sea of Galilee and thus demonstrated to them his ability to walk on water.

Oppdatering: Her finn du nøyaktig info om boka. Forlaget skriv:

  • An entirely new contribution to the study of New Testament Apocrypha, the first ever translation of a rare document in its entirety, based on the earliest extant Armenian manuscript of this gospel.
  • Annotated with extensive references to other Infancy Gospels and related texts within the Armenian tradition, providing the significant variants in translation.
  • An appendix provides a translation of three distinct Armenian versions of the Protevangelium of James, the earliest of the Infancy Gospels.
  • Contributes to the study of early Christian literature, highlighting popular traditions in the Early Church that were known in both the East and the West. The Armenian Gospel of the Infancy is a sixth-century translation from a Syriac text that no longer exists.

The various versions of the Infancy Gospels illustrate how stories about the Virgin and Child lend themselves to be told and retold – much like the stories in the canonical Gospels. This first translation of the full text of the Armenian Gospel of the Infancy, itself derived from a sixth-century Syriac text that no longer exists, provides two variants of the famous narrative and several recensions or ancient editions. Stories about Jesus, many of them unique to this gospel, are included to show how he exercised his sovereign and divine will even as a child.
This edition also contains three early Armenian versions of the Protevangelium of James, which with other ancient sources dependent on it (like the Infancy Gospel of Thomas and the Gospel of Pseudo-Matthew) constitute the basic tradition in the formation of the later Infancy Gospels. These writings are our earliest sources about the parents of the Virgin Mary (Joachim and Anne) and her miraculous birth. They also form the basis for the dogma of her Immaculate Conception and perpetual virginity after the birth of Jesus, and lay the ground for certain of the Marian feasts celebrated since the fourth century.
Terian’s engaging introduction and annotation of the texts place this rare document clearly in its cultural and historical context and provide extensive references to the surrounding textual tradition. These extraordinary stories will appeal to all with an interest in the early church.

Readership: Scholars and students of new testament apocryphal texts; of Armenian language and culture

 

 

 

Jakobskatedralen

Jerusalems #10

Jakobskatedralen er ein av Jerusalems best bevarte hemmeligheter. Turistgrupper blir svært sjeldan tatt med dit. Likevel er den med på lista over Jerusalems 10 på topp, som nr 10.

Katedralen ligg gøymt bak høge murar inne i det armenske kvarteret og er ikkje opent tilgjengeleg som dei fleste andre kyrkjer i byen. Men armenarane opnar sjølvsagt opp katedralen sin når dei feirar gudsteneste. Eg har fleire gonger deltatt i den korte vesperen som dei har om ettermiddagen på kvardagane.

Jakobskatedralen er hovudkyrkje for det armenske patriarkatet. Kyrkja er frå 1100-talet, men er bygd over eldre kyrkjer som kan førast tilbake til 400-talet. Armenarane knyter staden til to av dei bibelske personane som heiter Jakob; Jesu bror som blei den første biskop i Jerusalem og som i følgje den armenske tradisjonen ligg gravlagt under høgaltaret, og apostelen Jakob, son av Sebedeus, som har eit altar på venstre sida av kyrkjerommet.

Kyrkja er flott og eg vil også seia svært stemningsfull. Det er orientalske teppe på golvet, store mengder oljelampar i taket og fullt av ikonar på veggene. Det er ikkje stolar, men nokre få benkar langs veggene for dei som helst vil sitja. Når gudstenesta begynner, kjem ungdomar i svarte kapper inn. Dette er elevar ved det armenske presteseminaret, dei set seg i to grupper på golvet på kvar siden av altaret og blir etterkvart med som korsongarar i liturgien. Så kjem prestane og munkane, og deretter bølgjer den armenske liturgien fram og tilbake i ei karakteristisk musikalsk form.

Det er fascinerande å oppleva desse gudstenestene. Det kan opplevast underleg, sett med protestantiske auge, at dette er gudstenester utan kyrkjelyd. Det er bare nokre få til stades utanom korgutane, munkane og prestane. Ei rimeleg forklaring eg har høyrt, er at dei ca 1000 armenarane som er igjen i det armenske kvarteret i Jerusalem, helst nyttar ei av dei andre kyrkjene i kvarteret som sin samlingsstad.

Armenarane er eit folk som har ei lang kristen historie. Dei reknar Armenia som den eldste kristne nasjonen i verda, i og med at dei som folk gjekk over til den kristne trua alt i 301. Frå 400-talet har det vore ei armensk befolkning i Jerusalem. Det armenske kvarteret i Gamlebyen er omgjeve av murar ut mot gata, mens armenarane innanfor har sin eigen stille bydel med bustadar, kloster og kyrkjer. Ut mot gata er det ein armensk taverna og nokre få butikkar som sel armenske fliser og annan kunst. Og sist, men ikkje minst, det armenske museet, som dokumenterer den armenske kulturen.

Det at Jakobskatedralen er med på lista over Jerusalems 10 på topp, er nok ei overrasking for mange. Eg syns kyrkja fortener denne posisjonen. Den er vakker og spesiell. Og gudstenestelivet i kyrkja, med den tradisjonelle armenske liturgien, er ei flott oppleving å få med seg.

Kyrkja er open i samband med gudsteneste måndag-fredag kl 07-08 og 15-15.30, laurdag-søndag kl 06-09.30 (informasjon oppdatert i 2008). Ein vender seg til vakta i porten inn til det armenske kvarteret. Katedralen ligg like innanfor.

Her er heile lista over Jerusalems 10 på topp: