Be uavlateleg!

En russisk pilegrims beretning
Notat til søndagens tekst

Førstkomande søndag er 15. søndag etter pinse. Nå i 2007 er preiketeksten denne søndagen henta frå 1. Tess 5,15-24. Teksten handlar om livet i ein kristen kyrkjelyd.

Her finn me formaninga Be uavlateleg! (vers 17). Kva betyr det?

Dette spørsmålet står sentralt i den fascinerande boka En russisk pilegrims beretning. Boka er skriven av ein anonym forfattar i Russland på 1800-talet og den har ein viktig plass i ortodoks fromhetsliv.

Boka begynner slik:

Av Guds miskunn er jeg et kristen-menneske, ved mine gjerninger en stor synder, av stand er jeg en hjemløs vandringsmann av ringeste byrd som vandrer omkring fra sted til sted. Her er mitt gods: På ryggen bærer jeg en nisteskreppe, på brystet har jeg den hellige Bibelen; det er alt.

En gang gikk jeg i kirken for å delta i gudstjenesten. Det var 24. søndag etter Pinse, og epistellesningen var fra brevet til tessalonikerne, hvor det blir sagt: “Be uavlatelig”. Disse ordene trengte seg med særlig styrke inn i mitt sinn, og jeg begynte å grunne på hvordan det kunne være mulig å be uten opphold; folk må jo også beskjeftige seg med andre ting for å opprettholde livet. Jeg slo opp i Bibelen; og der kunne jeg med egne øyne lese det jeg hadde hørt i kirken – nemlig at det er nødvendig å be i ånden til enhver tid, løfte hendene til bønn hvor en enn befinner seg. Jeg grunnet og grunnet, men var ikke i stand til å finne noen løsning.

Boka held fram med at pilegrimen oppsøkjer ulike forkynnarar for å bli undervist om temaet, utan å finna ut av det han undrar seg over. Til slutt får han hjelp av ein eremitt frå eit kloster. Han viser han den gamle boka Filokalia og lærte han opp i å leva med den såkalla Jesusbøna: “Herre Jesus Kristus, forbarm deg over meg” (= Kriste eleison).

Stephen Reid skriv i Luthersk Kirketidende 14/2007 om denne preiketeksten. Når han skal skriva om vers 17, tenkjer han som meg på denne russiske boka. Han skriv:

I den mye leste og klassiske boken “En russisk pilgrims beretninger” tolkes dette som at man skal be bønnen “Herre Jesus Kristus, miskunne deg over oss” bokstavelig talt uavlatelig til bønnen så å si setter seg i hjertet og bes der konstant uansett hva man ellers sier eller gjør. Denne anbefalingen fra den mer mystisk-ortodokse kirketradisjon er utfordrende, men for de fleste ikke et praktisk forbilde. Hvordan skal vi da holde frem denne Paulus’ formaning? Problemet oppstår kanskje fordi vi tenker begrenset om bønn. At vi alltid skal være i forbønn er umulig – men Ordet utfordrer oss til å uavbrutt være i en lyttende og søkende holdning til Gud uansett omstendighet (jfr forrige formaning) og også i smått og stort legge frem for Gud i bønn og takk alt som ligger oss på hjertet (Filipp 4,6).

Eg er einig med Stephen Reid. Å be uavlatande handlar nok først og fremst om alltid å leva med ei lyttande og søkjande haldning til Gud. Men eg vil likevel seia at eg er fascinert av den ortodokse tradisjonen som så sterkt kjem til orde i boka En russisk pilegrims beretning.

Og når eg først har skrive så mykje om boka, kan eg jo ta med litt meir: Mi norske utgåve er utgjeven på Dreyer Forlag A/S i 1985 med innleiing av den norske ortodokse presten Fader Johannes (Johansen) og med essayet Det nye hjerte av Aasmund Brynhildsen som etterord. Eg har kjøpt boka på antikvariat.

Fader Johannes skriv slik i forordet:

“En russisk pilegrims beretning” er en merkelig bok, for den er hverken rent skjønnlitterær eller oppbyggelseslitteratur, ikke heller strikt selvbiografisk. Noe av hemmeligheten ved dens popularitet ligger kanskje nettopp i det at den forener alle disse aspekter. Den utgir seg for å være en enkel fortelling om opplevde hendelser i løpet av en periode av forfatterens liv. Dette er ikke fremstilt som tørr selvbiografi, men novellistisk som en rekke handlingsmettede episoder, adskilt med lengre dialoger og religiøse betraktninger. Alt dette holdes sammen av bokens tema: nemlig forfatterens eller bokens “jeg”s søken etter undervisning i “den uavlatelige bønn”. Det resulterer i et helt unikt innblikk i det aller innerste og vesentligste i den russiske religiøse og kulturelle identitet.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: