Mariapilegrim i Kairo

26/11/2013

Eg har reist med metro’en langt sør i Kairo, og sit nå i kyrkja i Ma’adi ved breidda av Nilen. Kyrkja og klosteret her er vigd til Jomfru Maria. Eit par ungdomar kjem til kyrkja samtidig meg meg. Dei går inn i kyrkjerommet, knelar og ber.

Eg går inn i sidekapellet som er vigd til Maria-tradisjonen. Ein mann gir meg høfleg beskjed om at her må eg ta av skoa. På veggen er det eit stort Maria-ikon og eit kart over ruta den heilage familien følgde då dei var på flukt. Frå Betlehem, gjennom Gaza og Sinai, på kryss og tvers i Nildeltaet og langt sør til Øvre Egypt. ”Dei var i Egypt i tre og eit halvt år”, fortel mannen meg. ”Landet vårt var ein trygg tilfluktsstad for Maria og barnet”, seier han og smilar. Koptarane er stolte av at Jesus var i Egypt som barn.

Tradisjonen fortel at den heilage familien kom hit til Ma’adi og reiste vidare sørover på Nilen med båt. Utanfor kyrkja er det ei overbygd trapp som går ned til elva. Familien skal ha brukt den då dei gjekk om bord. Trappa er framheva og tatt godt vare på. Den er i dag nærast bygd inn i ein eigen bygning.

Eg sit og suger til meg inntrykka og blir opptatt av eit moderne ikon av den heilage familien. Maria sit sidelengs over eselryggen. Ho held barnet med begge hendene sine. Josef går bak eselet og held bagasjen dei har med seg. Det er som om Maria sit og ser på meg …

Så vidt eg forstår er dessverre kyrkja i Ma’adi ei av dei mange kyrkjene som er vandaliserte det siste året (2013) i den urolege situasjonen i Egypt. Teksten er skriven med utgangspunkt i besøk på staden i 2008.

Dette er éin av fem pilegrimstekstar som blei framført i Mariakonserten for eit år sidan, i november 2012. Eg skreiv desse tekstane om ein tenkt pilegrim som reiser i Marias fotspor. Dei er skrivne på bakgrunn av eigne reiser i bibelske landskap i Nasaret, Betlehem, Kairo, Kana og Jerusalem.

Sjå tekstane om Mariapilegrimen her: Nasaret, Betlehem, Kairo, Kana og Jerusalem.


Pave Shenouda III

19/03/2012

Den koptiske paven Shenouda III døydde laurdag 17. mars. Han hadde då vore ein markant leiar av den koptisk-ortodokse kyrkja sidan 1971.

Eg opplevde den koptiske paven på ei kveldssamling i Markuskatedralen i Kairo på ein studietur i 2008. Det var ei interessant oppleving. Midt i den opphøgde personfokuseringa, la han vekt på å vera nær folket. Kyrkja var fylt av fleire tusen koptarar, og paven svarte på spørsmål frå salen omtrent som ein norsk konfirmantprest. Dei handla om alt frå ekteskapsrådgjeving til spørsmål om bøn og dogmatiske tema.

Pave Shenouda vil bli huska som ein modig kyrkjeleiar. Den koptiske kyrkja har markert seg som ei positiv kraft i samfunnet i hans tid. Så vidt eg forstår, har Shenouda spesielt markert seg gjennom eit sterkt fokus på undervisning av dei kristne i Egypt og gjennom eit sterkt økumenisk engasjement.

I samband med den koptiske julefeiringa i januar i år, refererte eg (her) til pave Shenouda si julehelsing i ei hardt pressa tid: han la hovudvekta på at me skal vera gode mot kvarandre.


Helsing frå pave Shenouda

07/01/2012

Den koptiske kyrkja i Egypt feirer jul i dag, som mange andre ortodokse kristne. Bjørn Olav Hansen har i samband med den koptiske feiringa omsett pave Shenouda III si julehelsing.

Paven i den hardt pressa koptiske kyrkja legg ikkje vekt på den usikre situasjonen koptarane lever under. Han helsar heller med ord om å vera god mot andre!  Les den koptiske paven si helsing her.

(Sjå også Vårt Land sin nettleiarartikkel Gledelig jul! der kommentarane slår fast at koptarane feirer jul i dag 7. januar, jfr også notatet Trettande dag)


Frå Egypt kalla eg son min

28/12/2011

Notat til dagens tekst: Matt 2,13-18

Matteusevangeliet fortel at Josef og Maria flykta med barnet Jesus til Egypt.

Denne teksten har alltid vore svært viktig for dei koptiske (egyptiske) kristne. Det betyr mykje for deira identitet at Jesus var i Egypt som barn.

Det er ein vanleg tankegang blant kristne i Egypt at landet gjennom Jesu nærvere blei ein del av Det heilage landet.

Uttrykket Frå Egypt kalla eg son min (Matt 2,15), som evangelisten Matteus har henta frå Hos 11, er naturleg nok eit populært bibelvers i Egypt.

Dei koptiske kristne er den største kristne minoriteten i Midt-Austen. Dei står midt i ei vanskeleg tid og fortener all vår omsorg og forbøn.

Les tidlegare notat her på bloggen:


Koptisk frykt etter nyttår

04/01/2011

– og ei oppfordring til forbøn for den koptiske kyrkja

Den kristne minoriteten i Egypt lever i frykt. Terroren nyttårsaftan har gjort situasjonen deira enda verre. Den koptiske kyrkja feirar jul 6. januar, og dei kristne er nå svært usikre på korleis feiringa vil bli.

Biskop Thomas, som eg fleire gonger tidlegare har nemnt her på bloggen (her), meiner at dei kristne er sterke og at dei til tross for den vanskelege situasjonen, vil møta fram på gudstenestene i julehøgtida. Han fortel at kyrkjene er beskytta av politi, men at dei kristne likevel er svært usikre på kva som kan skje.

Vårt Land skriv:

Biskop Thomas i den koptiske kirken i Egypt sier mange koptere frykter nye voldsangrep mot kristne i landet under den ortodokse julefeiringen som starter torsdag 6. januar om kvelden.

– Mange er redde for at noe skal skje. Vi ber om at det ikke skjer noe, sier Thomas til Vårt Land på telefon fra sitt bispedømme i ElQussia i det sørlige Egypt.

Rundt alle kirker, også i hans bispedømme, og ved hans retreat- og konferansested Anafora midt mellom Kairo og Aleksandria, er det politi som beskytter etter terroren i Aleksandria nyttårsdag. 21 mennesker ble drept.

Les meir

Det er sjølvsagt flott at det egyptiske politiet vil beskytta dei kristne i landet mot terror. Dei kristne demonstrantane hevdar på si side at politiet sin innsats skulle vore mykje større i denne situasjonen.

Det er likevel viktig å peika på at dette ikkje er ein situasjon som kan løysast med meir politi. Aftenbladet skreiv om dette på leiarplass i går og avslutta slik:

Problemet kan ikkje løysast med politi og militærmakt, men med ein kraftfull innsats for å løysa problema som gjer kristne og andre til syndebukkar. Og det hastar. (Stavanger Aftenblad, papirutgåva 03.01.2011)

I dag har norske kyrkjeleiarar saman gått ut og oppfordra til forbøn for situasjonen i Egypt:

Etter terroraksjonen ved Al Qiddissin-kirken i Alexandria nyttårsaften, der mer enn 20 kirkegjengere mistet livet og mange flere ble hardt skadd, kjenner vi på forferdelse og vantro over det grusomme som har skjedd. Vi oppfordrer alle menigheter i Norge til å be for våre kristne søsken i Egypt som torsdag 6. januar starter sin julefeiring.

Førstkommende søndag vil vi be for de pårørende og familiene til dem som er rammet av denne tragedien. Be også om beskyttelse og trosfrihet for de kristne i Egypt, og om at ekstremister ikke skal få ødelegge for fredelig sameksistens mellom kristne og muslimer.

Les meir


Ung kristen drept i Kairo

27/11/2010

Dei koptiske kristne er den største kristne minoriteten i Midt-Austen. Dei er tydeleg til stades i det egyptiske samfunnet. Men dei slit dessverre alvorleg med å bli akseptert og godtatt.

Denne veka blei bygginga av ei kyrkje i Giza stoppa av politiet. I uroen som følgte, blei ein kristen 19-åring drept. Eg likar ikkje denne utviklinga!

Les meir her.


Theophilus» openberring

28/12/2009

Forteljingane om Jesu barndom handlar ikkje bare om fødselen i Betlehem. Det nye testamentet fortel også at Maria og Josef måtte flykta med barnet sitt frå kong Herodes sitt terrorregime (Matt 2,13-22). Flukta gjekk til Egypt, som for ein periode blei tilfluktsstad for den heilage familien. Blant dei koptiske (= egyptiske) kristne i dag er det framleis ein sterk tradisjon som tar utgangspunkt i denne bibelteksten. Dei er stolte av at Jesus kom til deira land og søkte tilflukt der. Eg har tidlegare skrive om dette i notatet Flukta til Egypt.

Det gamle koptiske skriftet Theophilus´ openberring (The Vision of Theophilus) er viktig i denne tradisjonen. Dette er ein homilie, ei preike, som blir knytt til patriarken Theophilus av Alexandria (384-412). Homilien skildrar ei openberring der Jomfru Maria gjev detaljert informasjon om flukta til Egypt. Ho skal ha vist seg for patriarken ein gong han var gjest på klosteret Dayr al-Muharraq, som ligg i Øvre Egypt på staden der den heilage familien, i følgje tradisjonen, oppheldt seg lengst og der dei mottok meldinga om at kong Herodes var død.

Det følgjande utdraget frå Theophilus´ openberring gir eit inntrykk av skriftet. I denne delen av homilien får me høyra Jomfru Maria si eiga skildring av flukta:

We reached afterwards a town called Eshmunain. When we approached the first gate through which we wished to enter the town, we found images of horses on all the four corners of the gate, looking towards the town. In that very hour they fell and were broken up. My beloved Son spoke to them and said to them: «You shall be a sign to this town and to its inhabitants for ever and ever.» And in that hour they became as He said.

Further, there was in that place a tree which worshipped below the traces of the steps of my Son, and cried saying: «Blessed be your coming, O Lord Jesus Christ, the true Son of God.» And my beloved Son spoke to it and said: «Let no worm be found in you for ever, but be you a remembrance to all of my entry today into this town.» And He touched it. It is the tree called Mukantah,  and it shall stand for ever. From it we entered the market of the town of Eshmunain and we saw that all its adults and children were amazed at my beloved Son and admired the glory which was dwelling in Him, and they spoke and said: «We have never met with another child like this.»

Vestlege forskarar meiner at Theophilus´ openberring er ein yngre homilie som er tillagt patriarken Theophilus ein gong i perioden mellom det 8. og det 12. hundreåret. Den koptiske kyrkja held derimot fast på at homilien kan førast tilbake til patriarken. Pave Shenouda III skreiv i samband med jubileet i år 2000:

The tortuous trails the followed in their passage across Sinai, and their subsequent travels within Egypt, are chronicled by Pope Theophilus, 23rd Patriarch of Alexandria (384-412 AD). He testifies, in his celebrated annals, that on the eve on the 6th of Hator (the Coptic month corresponding roughly with November), after long prayer, the Holy Virgin revealed herself to him and, after relating the details of the Holy Family’s jouney to, and from Egypt, instructed him to record what he had seen and heard.

It is a source which no Christian believer would question.

Draumar og openberringar har stor vekt i den koptisk kyrkja. Det at reiseruta er blitt kjent gjennom ei slik openberring, gjer at tradisjonen i koptisk tankegang truleg er mykje sikrare enn om ein måtte stola på munnleg overlevering frå dei som først møtte den heilage familien under flukta.

I følgje koptisk tankegang følgde den heilage familien ei fluktrute som hadde samanheng med kvar det var jødisk busetnad i det første hundreåret. Dei søkte altså tilflukt hos sine eigne. Dette til tross for at jødar ikkje har nokon sentral plass i tradisjonsstoffet, bortset frå at den eine av to røvar som ved fleire høve plaga familien, var jøde (!).

Ei historisk tilnærming til tradisjonen gjer det meir naturleg å tenkja at lokaliseringa av dei ulike stadane på reiseruta har vakse fram med utgangspunkt i stadar med kristen busetnad i tida då tradisjonen festna seg i koptisk kyrkjeliv.  Dei stadane som har vore knytt til den heilage familie si reiserute under flukta, har truleg vore stadar som har vore sentrale for dei koptiske kristne og som det har vore viktig å festa til tradisjonen om Jesu opphald i landet. Daterer me homilien til ca år 1000, er det naturleg å tenkja at skriftet gjenspeglar kva som var viktige stadar for den kristne befolkninga på denne tida. Dette kan også forklara det at skriftet ikkje legg reiseruta innom Alexandria, som var eit viktig jødisk sentrum i tida då Jesus blei født, men som ikkje hadde nokon kristen tyding omkring år 1000.

(Relatert stoff: Eyvind Skeie arbeider for tida med eit bokprosjekt som tar utgangspunkt i den koptiske tradisjonen om flukta til Egypt. Han skriv om dette i artikkelen Jul og påske i ett i Ropet fra øst 7/2009.)


%d bloggarar likar dette: