Den heilage ande og eld

Notat til søndagens tekst 18. juni 2017: Matt 3,11-12

Den allmektige Gud har no gjeve deg sin heilage Ande, fødd deg på nytt og teke deg inn i sin truande kyrkjelyd. Gud styrkje deg med sin nåde til det evige livet. Fred vere med deg. Dette blir sagt til den som er døypt, rett etter dåpshandlinga, i liturgien som me brukar i Den norske kyrkja. Orda er dei same, anten det er barn, ungdomar eller vaksne som blir døypte.

Døyparen Johannes seier i søndagens evangelium at Jesus skal døypa med Den heilage ande og eld. Me kan kalla dette ein messiansk åndsdåp. Bakgrunnen finn me i Det gamle testamentet, og tanken om at Den heilage ande blir gitt i dåpen, er viktig i kristen dåpsteologi. Det nye testamentet formulerer dette slik: Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyar ved Den heilage ande, som han så rikeleg har aust ut over oss ved Jesus Kristus, vår frelsar … (Tit 3,5f).

2. søndag i treeiningstida (18. juni 2017) kan kallast dåpens søndag. Sjølv er eg så heldig at eg skal få døypa seks barn på søndag. Det gjer eg i tru på at Gud vil gje dei sin heilage ande, føda dei på nytt og ta dei inn i det kristne fellesskapet.

Eg har skrive ein gjennomgang av søndagens preiketekst på Israelsmisjonen si nettside, sjå Dåp med Den heilage ande og eld.

Nikodemus

Notat til søndagens tekst: Joh 3,1-13

Nikodemus er kjent som mannen som kom til Jesus om natta for å snakka med han om kven Jesus var. Dette førte til ein viktig samtale om Guds rike.

Nikodemus var ikkje nokon kven som helst. Han var medlem av Det høge rådet, jødane sitt høgste styringsorgan på Jesu tid.

Olav Skjevesland skriv i boka En åpnet dør:

Vi får inntrykk av at han hørte til en gruppe jødiske ledere som nølende kom til tro på Jesus.

Nikodemus er nemnt i tre samanhengar i Johannesevangeliet:

  • 3,1-21: Dette er teksten som fortel om samtalen om natta mellom Nikodemus og Jesus.
  • 7,50-52: Her forsvarar Nikodemus Jesus i Den høge rådet.
  • 19,38-40: Her er Nikodemus saman med Josef frå Arimatea om ei modig handling etter at Jesus var død på korset.
Richard Bauckham skriv om Nikodemus i sin Prosopography of the Jerusalem Church, ei oversikt over namngjevne personar som sikkert eller truleg var medlemar av det første Jesustruande fellesskapet i Jerusalem (før år 70). Oversikta står i boka Jewish Believers in Jesus, side 88:

Nicodemus. A member of a prominent aristocratic Jerusalem family, a Pharisee, and a member of the high priest’s council. His family must have been the Gurion family, known from Josephus and rabbinic traditions, in which the Greek name Nicodemus (in Hebrew Naqdimon) was a family name. The Nicodemus of the Fourth Gospel was not plausibly the Naqdimon ben Gurion who was remembered in rabbinic traditions as one of the wealthiest men in Jerusalem at the time of the Revolt, but he may well have been his uncle or closely related in some other way. John 19,39-40 should be understood as a public acknowledgment of Jesus as the Messiah (Nicodemus give Jesus the extravagantly expensive burial appropriate to a king), after which we should expect that Nicodemus joined the early Jerusalem church. As Naqqai (the Hebrew hypocoristic form of Naqdimon/Nicodemus) he also appears in the rabbinic tradition of the five disciples of Jesus (b. Sanh. 43a).

I samband med denne omtalen blir det i ein fotnote vist til Bauckhams artikkel «Nicodemus and the Gurion Family», i Journal of Theological Studies, NS 46 (1996), side 1-37.

(Oppdatert 29.05.2013)