Hebrearbrevet om å bli bønhøyrd

Kva betyr det å bli bønhøyrd? Hebrearbrevet i Det nye testamentet gir eit overraskande svar på dette spørsmålet. Dette kjem i ein omtale av Jesu bønnekamp i Getsemane:

Då Jesus levde som menneske, bar han fram bøner og naudrop, med høge skrik og tårer, til han som kunne berga han frå døden, og han vart bønhøyrd fordi han var gudfryktig. Endå han var Son, lærte han lydnad ved å lida. (Hebr 5,7-8)

Eg har streka under orda om at Jesus blei bønhøyrd. Koss kan me seia det, når han ikkje slapp unna lidinga, men blei korsfesta? Det er vel meir naturleg å seia at han ikkje blei bønhøyrd?

Avsnittet frå Hebrearbrevet var ein del av lesetekstane i gudstenesta i går på Første søndag i fastetida. Sjølv er eg ikkje ferdig med dette ennå, og tar her med eit avsnitt om temaet frå Per Lønning si bok Kristen tro:

Hva forstår vi ved «bønnhørelse»? Det ordet som brukes i NT (gresk: eisakúein, egentlig: lytte oppmerksomt på), brukes bare i passiv form: å bli bønnhørt. Den greske oversettelsen av GT hadde brukt ordet i denne mening, men bruker det også i betydningen «høre på, adlyde». Uttrykket «bli bønnhørt» forekommer fire ganger i NT (Matt 6:7, Luk 1:13, Apg 10:31, Her 5:7). I de tre første tilfellene betyr det tydelig nok å få noe man har bedt om. Det fjerde tilfelle er imidlertid overraskende. Det heter om Jesus at han «bad og bønnfalt … med høye rop og tårer ham som kunne berge ham fra døden, og han ble bønnhørt fordi han var gudfryktig. Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led». Ved et første blikk synes dette selvmotitsigende. Jesu bønn om at den bitre kalk måtte tas fra ham, ble jo nettopp ikke tatt til følge. Altså ville vi ut fra vanlig språkbruk si: Han ble ikke «bønnhørt», Gud hørte ikke hans bønn. At han lærer lydighet av bønnen, må bety at hovedsaken ikke er at Gud hører på ham, men at han hører på Gud. Ordene «bønnhørelse» og «lydighet» er på gresk avledninger av den samme ordstamme (eis-akué og hyp-akué, av akué = hørsel). Bønnhørelsen vendes altså i dette tilfellet om til å lære i bønn å høre på Gud og å rette seg etter hans vilje.

(Per Lønning: Kristen tro. Universitetsforlaget. Oslo 1989. 2. opplag. Side 244)

Relatert på bloggen: Bibelhistorier: Getsemane

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggarar likar dette: