Herodion og Jesu fødsel

Kong Herodes hadde mange palass. Det største av dei alle, Herodion, låg bare få kilometer frå Betlehem.

Fartein Valen-Sendstad skreiv om denne staden i ein kronikk i Aftenbladet i jula (2012). Her skildra han ein tenkt samanheng: kongen har samla dei viktigaste personane i samtida til teaterforestilling og fest på Herodion, samtidig blei Jesus født i enkle kår bare nokre kilometer unna. Gjetarane som fekk englebesøk på Betlehemsmarkene, trudde først dei skulle oppsøka palasset, men forstod så bodskapen om at dei skulle leita ein heilt annan stad for å finna det nyfødte barnet.

Historisk sett er det sjølvsagt ikkje mogleg å slå fast kvar Herodes oppheldt seg då Jesus blei født. Han hadde som nemnt mange palass. Men det er ikkje ein ueffen tanke å plassera han i ørkenen like utanfor Betlehem, akkurat på dette tidspunktet!

Kronikken har med ein del faktakunnskap om Herodion og presenterer på ein kort og god måte dei to viktige funna som er gjort dei siste åra; teateret og mausoleet, altså kong Herodes sin gravstad.

Her er eit utdrag:

Kongelosjen og krybben
Fra Betlehem og omegn rundt Jesu fødsel

(…)

Noen få kilometer lengre sørøst lå festningspalasset Herodium som Herodes den store hadde bygd. Det var på størrelse med 35 fotballbaner eller rundt 250 000 m2. Etter det vi til nå vet, var det datidens største palasskompleks.

Anlegget består av et Øvre og Nedre Herodium. Det øverste er en sju etasjers sylinder med to etasjer under jorda og fem over. Fire tårn tronet i de fire himmelretningene. I det største som lå mot øst, var et utsøkt rom på toppen. Der oppe var det svalt sommerstid med luftig ettermiddagsbris. Her kunne Herodes sammen med sine utvalgte se langt østover, til tider skimte noe av Dødehavet. Enda viktigere, de kunne se litt av Jerusalem, og folk der nord kunne skimte festningen og konturene av østtårnet.

(…)

Arkeologer har lenge gravd på Herodium. De siste årene har de avdekket rester etter to interessante bygg. Det ene er et lite teater med 450 seter.

Det skal Herodes ha ferdigstilt til Markus Agrippa, keiser Augustus’ høyre hånd i øst, som kom på besøk i år 15 fvt.

(…)

Det andre bygget ser ut til å ha vært mausoleet til Herodes. Nederst hadde det et podium (10 x 10 meter), så fulgte to etasjer og øverst et kjegleformet og buet tak. Sarkofagen skal ha stått i andre etasje, omgitt av 18 mektige søyler. Rundt byggverket lå en prydhage som ble vannet fra et lite basseng like ved. Mausoleet skal ha vært 20 – 25 m høyt og sto i skråningen opp mot festningspalasset. Der tronet det vendt mot Jerusalem.

Les meir

Bonden og Herodes den store

Fartein Valen-Sendstad har skrive ein interessant artikkel med bakgrunnsstoff for juleevangeliet. Han skriv godt om levekåra i Betlehem på tida då Jesus blei født og samanliknar med det lukseriøse livet til Herodes den store på borga Herodion like utanfor Betlehem.

Bonden og Herodes den store

Englene kom ikke til de rike ved bassengkanten.

Julefortellingene i Lukas-evangeliet fører oss til Betlehem mot slutten av kong Herodes» regjeringstid. Kanskje er det år 7 før Kristus.

På den tiden var Betlehem ei lita bygd med noen få hundre innbyggere stablet tett sammen på et høydedrag. Bygda manglet permanent vannkilde og hadde derfor ikke ressurser til å bli noe av betydning. Bonden måtte samle alt han kunne av regnvann og lagre det i huler og sisterner i den porøse fjellmassen. Det kunne regne ganske bra, men bare fra desember til mars.

De fleste bodde i hus bygd av naturstein, noen også i huler i fjellet. Synagogen i datidens Betlehem var ikke en egen bygning, men et steinlagt gårdsrom eller et stort rom i det største huset.

(Les meir i Stavanger Aftenblad)

Forsking på Jesu samtid

«Tverrfaglig forskning gir et tydeligere bilde av Jesus som jøde, og sier oss mer om samtiden hans. Det kan åpne for dypere forståelse av så vel det han sa som det han gjorde.»

Fartein Valen-Sendstad får for tida (2006) mykje medieomtale omkring si bok om Palestina på Jesu tid. Måndag hadde Vårt Land eit stort intervju med han om kva ei tverrfagleg Jesus-forsking kan seia oss. Eg tar her med nokre utdrag frå artikkelen.

Om Herodes den store, som får stor plass i boka:

Han har fått så stor plass fordi han er stor i historien, og var viktig for å skape det samfunnet Jesus ble født inn i, så vel sosialt og økonomisk som politisk og ikke minst arkitektonisk, med tempelområdet som hans kanskje viktigste bidrag. Dessuten finnes ikke like mange holdbare kilder eller arkeologiske funn i og om Galilea.

Valen-Sendstad har, særlig når det gjelder Herodes den store, bygget mye på Josefus, som lenge var omstridt som kilde til denne tiden. Imidlertid mener forfatteren at til tross for en del kritiske innvendinger som fremdeles står fast, har arkeologene gjennom sine funn bekreftet overraskende mange av Josefus´påstander, noe som nå har gitt denne kilden høyere troverdighet.

Om kva samtidshistorie kan seia oss (ut over det evangelia fortel oss om Jesus):

Et bredere overblikk over tiden og landet Jesus levde i kan få oss til å reflektere mer over vante forestillinger og presisere nye bilder av Jesus. Nyere forskning, som i motsetning til i tidligere tider nå i større grad foregår tverrfaglig, har arbeidet frem ny erkjennelse av den materielle kulturen, og dermed ser vi mer av bakteppet, av kulissene der Jesu liv utspilte seg. Jeg syntes selv det er mer spennende å lese historier om hvordan Jesus møtte mennesker når jeg kjenner byen, bygda og gårdsrommet, pluss livsstilen på den tiden.

Han tror ikke dette revolusjonerer våre forestillinger og fortellinger om Jesus. Men denne nye kunnskapen kan supplere, og gi en dypere forståelse av Jesu møte med ulike grupper og enkeltpersoner, og av det han sa og gjorde. Den nye tverrfagligheten har selvsagt også sine forutsetninger og kan være utfordrende, medgir han.

Om Jesu oppvekstmiljø i Galilea:

Så langt jeg kan se, tyder mye på at vi må forlate tanken om et tverrkulturelt og multikulturelt Galilea, som lenge var ansett som en kulturell smeltedigel, siden den nye kunnskapen vi har peker i retning av at Jesus vokste opp i et langt mer enhetlig jødisk samfunn.

Om kva Jesus-forskinga har hatt å seia for hans eiga tru på Jesus:

Den har så avgjort betydd mye. Arbeidet med Galilea på Jesu tid har utvidet, beriket og invitert meg inn til nye rom i troen. Særlig viktig har forholdet og kontrasten mellom gårdsrommet i Kapernaum, der Jesus møtte mennesker, og palasset i Tiberias eller villaen i Sepphoris, blitt.

Han drøfter i boken ulike argumenter for å tolke dette gårdsrommet som «hellenistisk», «israelittisk», «fattig eller velstående», «revolusjonært» eller som et «jødisk» rom. Hans konklusjon er at «gårdsrommet og livet der hadde klare kjente jødiske kjennetegn».
– På samme tid skjedde det noe der inne som snudde opp og ned på vanlige verdier og roller nedfelt overalt fra palasser og villaer til gårdsrom og huler. Jesus åpnet dørene for mennesker som var stengt ute, og inkluderte dem i et nytt og annerledes fellesskap, skriver han.
– Jesus kom for å tjene alle slags mennesker, og ikke for å bli oppvartet av tjenere, liggende på sjeselongen i villaen eller palasset, som datidens herrer. Til Jesus i gårdsrommet i Kapernaum kom derfor alle typer mennesker, fattige og rike, utskudd og elite, og ble møtt med en kjærlighet som tilgir og utruster, og som også er blitt utrustende og frigjørende for meg.
Denne grensesprengende kjærligheten formidler noe alle trenger, enten man tror på det ene eller det andre, eller er her eller der i livet, sier Fartein Valen-Sendstad til slutt.

Les heile intervjuet med Fartein Valen-Sendstad her.

Om å lesa seg opp

«Du lærer ikke noe av å se på gamle ruiner om du ikke har lest deg opp på forhånd. Du skal helst vite før du kommer og ha med deg en som kan fortelle og rekonstruere hus, veier og mer som du kanskje ser små biter av.» Det er Fartein Valen-Sendstad som seier dette i eit intervju i Stavanger Aftenblad (papirutgåva) i dag. Han blir intervjua i samband med at han har gjeve ut bok om Palestina på Jesu tid, ei bok eg tidlegare har omtalt på her på bloggen.

Dette er eit godt poeng. Det er mange nok som har gått på eiga hand og sett på flotte og interessante arkeologiske ruinar utan å få noko ut av det. Dei veit rett og slett ikkje kva dei har sett. Er det merkeleg om dei etterpå sit igjen med inntrykket av at dette var kjedelege greier?

Fartein kjem med to råd i den samanhengen. Det eine rådet er å lesa seg opp før du reiser til ein stad. Det andre er å reisa saman med ein guide som kan fortelja og undervisa på staden.

Å lesa seg opp betyr i denne samanhengen å lesa på førehand om kva du vil sjå og om den historiske og kulturelle bakgrunnen for dette. Kva du les, vil vera avhengig av kor interessert du er og kor mykje tid du vil eller kan bruka. Gode guidebøker er eit flott utgangspunkt for dei fleste, men sjølvsagt vil den som har ein fagleg interesse for stoffet i tillegg lesa noko som går djupare inn i stoffet.

Eg har gode erfaringar med dette. Når eg planlegg reiser, les eg mykje. Og når det gjeld reiser i det bibelske landskapet, som eg har ein spesiell interesse for, er eg ikkje minst interessert i den bibelske historia knytt til dei ulike stadane og til den generelle kulturhistoria i området.

Samtidig er eg slik at eg les enda meir om slike ting etter at eg har vore ein stad for første gong! Då ser eg for meg staden på ein annan måte, og får meir ut av det eg les. Det fører også til at eg oppdagar kva eg ikkje såg då eg var der. Dermed fører det også ofte til planar om nye turar!

Når det gjeld bruk av guide, er det argument både for og mot. Eg syns det er interessant når ein kunnskapsrik person fortel om staden eg er på, men eg likar òg utruleg godt å gå på eiga hand og finna ut av ting sjølv. Likevel: Når det gjeld turar der kunnskap og kultur er det viktigaste, og ikkje sol og avslapning, skal du ha ein del bakgrunnskunnskap for å kunna læra på eiga hand. Og då dreier det seg ikkje minst om dette med å ha lese seg opp på førehand!

Fartein har mykje å fara med på dette området. Han er både faglitterær forfattar og ein svært erfaren reiseleiar bl a i Israel og dei palestinske områda. Om eg ikkje er på same nivå, syns eg det er meiningsfullt å visa andre noko av det interessante stoffet eg sjølv har funne fram til. Derfor skriv eg om bibelsk arkeologi, historie og geografi her på bloggen, og derfor likar eg å formidla gjennom å vera reiseleiar på turar som legg vekt på slike tema.