Nytt funn på Herodion 2014

Credit: The Herodium Expedition at the Hebrew University of Jerusalem
Credit: The Herodium Expedition at the Hebrew University of Jerusalem

Det er gjort nye og interessante funn etter Herodes den store si byggeverksemd på Herodion. Funna er offentleggjort i dag i ei pressemelding frå den arkeologiske avdelinga ved The Hebrew University of Jerusalem.

Det dreier seg om eit portrom eller ein passasje med 20 meters høgde i borga og palasset Herodes bygde som eit kunstig fjell ute i ørkenen ved Betlehem. Herodion er også kjent som Herodes´ gravstad.

Les om saka her:

Unique entry complex discovered at Herodian Hilltop Palace

(…) The main feature of the entryway is an impressive corridor with a complex system of arches spanning its width on three separate levels. These arches buttressed the corridor’s massive side-walls, allowing the King and his entourage direct passage into the Palace Courtyard. Thanks to the supporting arches, the 20-meter long and 6-meter wide corridor has been preserved to a height of 20 meters.

(…)

Surprisingly, during the course of the excavations, it became evident that the arched corridor was never actually in use, as prior to its completion it became redundant. This appears to have happened when Herod, aware of his impending death, decided to convert the whole hilltop complex into a massive memorial mound, a royal burial monument on an epic scale.

Les meir

Les tidlegare notat om Herodion her.

Herodion og Jesu fødsel

Kong Herodes hadde mange palass. Det største av dei alle, Herodion, låg bare få kilometer frå Betlehem.

Fartein Valen-Sendstad skreiv om denne staden i ein kronikk i Aftenbladet i jula (2012). Her skildra han ein tenkt samanheng: kongen har samla dei viktigaste personane i samtida til teaterforestilling og fest på Herodion, samtidig blei Jesus født i enkle kår bare nokre kilometer unna. Gjetarane som fekk englebesøk på Betlehemsmarkene, trudde først dei skulle oppsøka palasset, men forstod så bodskapen om at dei skulle leita ein heilt annan stad for å finna det nyfødte barnet.

Historisk sett er det sjølvsagt ikkje mogleg å slå fast kvar Herodes oppheldt seg då Jesus blei født. Han hadde som nemnt mange palass. Men det er ikkje ein ueffen tanke å plassera han i ørkenen like utanfor Betlehem, akkurat på dette tidspunktet!

Kronikken har med ein del faktakunnskap om Herodion og presenterer på ein kort og god måte dei to viktige funna som er gjort dei siste åra; teateret og mausoleet, altså kong Herodes sin gravstad.

Her er eit utdrag:

Kongelosjen og krybben
Fra Betlehem og omegn rundt Jesu fødsel

(…)

Noen få kilometer lengre sørøst lå festningspalasset Herodium som Herodes den store hadde bygd. Det var på størrelse med 35 fotballbaner eller rundt 250 000 m2. Etter det vi til nå vet, var det datidens største palasskompleks.

Anlegget består av et Øvre og Nedre Herodium. Det øverste er en sju etasjers sylinder med to etasjer under jorda og fem over. Fire tårn tronet i de fire himmelretningene. I det største som lå mot øst, var et utsøkt rom på toppen. Der oppe var det svalt sommerstid med luftig ettermiddagsbris. Her kunne Herodes sammen med sine utvalgte se langt østover, til tider skimte noe av Dødehavet. Enda viktigere, de kunne se litt av Jerusalem, og folk der nord kunne skimte festningen og konturene av østtårnet.

(…)

Arkeologer har lenge gravd på Herodium. De siste årene har de avdekket rester etter to interessante bygg. Det ene er et lite teater med 450 seter.

Det skal Herodes ha ferdigstilt til Markus Agrippa, keiser Augustus’ høyre hånd i øst, som kom på besøk i år 15 fvt.

(…)

Det andre bygget ser ut til å ha vært mausoleet til Herodes. Nederst hadde det et podium (10 x 10 meter), så fulgte to etasjer og øverst et kjegleformet og buet tak. Sarkofagen skal ha stått i andre etasje, omgitt av 18 mektige søyler. Rundt byggverket lå en prydhage som ble vannet fra et lite basseng like ved. Mausoleet skal ha vært 20 – 25 m høyt og sto i skråningen opp mot festningspalasset. Der tronet det vendt mot Jerusalem.

Les meir

Oppdatert om Herodion

Herodion er ein stad som stadig fascinerer. Men her har det skjedd så mykje dei siste åra, at mange guidebøker ikkje lenger er oppdaterte.

På nettet er det derimot mykje og oppdatert stoff om Herodes den store sitt imponerande anlegg (frå ca år 20 f. Kr.) ute i ørkenen nær Betlehem.

Popular Archaeology (nr 2/2011) har nyleg lagt ut ein oppdatert og illustrert artikkel om staden, skriven av Shmuel Browns:

Netzer’s Legacy: The Wonders of Herodium.

Professor Ehud Netzer gjorde ein stor innsats på Herodion dei siste åra han levde. Først og fremst dreier det seg om funnet av Herodes» grav (2007) og av eit teater med eigen «kongelosje» (2010). Netzer døydde i oktober 2010 etter ei fallulukke på staden.

Sjå tidlegare stoff om Herodion her.

Ehud Netzer 1934-2010

Ei trist nyheit for den arkeologiske forskinga på jødedomen på Jesu tid, og dermed også for nytestamentleg arkeologi: Professor Ehud Netzer døydde nyleg etter skadar han fekk i eit fall på Herodion.

Netzer var ein av dei aller fremste spesialistane på Herodes den store. Det var han som for få år sidan fann Herodes» grav og som nyleg har presentert Herodes» teater med «kongelosje» på Herodion. Sjå tidlegare notat under kategorien Herodion.

Han har bl a gjeve ut boka Architecture of Herod, the Great Builder.

(via BiblePlaces Blog og Zwinglius Redivivus)

Oppdatering:

Den tragiske hendinga på Herodion har sjølvsagt fått mange pressoppslag, f eks desse:

Meir om Herodes» kongelosje

National Geographic har lagt ut ein bildeserie frå teateret på Herodion og det som nå blir kalla Herodes sin kongelosje der. Sjå Pictures: King Herod’s VIP Box Excavated. NG presenterer interessante bilder med tekst.

Her er litt info om Herodion, henta frå eit tidlegare notat om staden:

Herodion er ei borg og eit slott som ligg ute i ørkenen 12 km sør for Jerusalem, nær Betlehem. Kong Herodes den store bygde anlegget ca 20 f Kr, til minne om ein militær seier han tidlegare hadde vunne her. På avstand ser det ut som ein vulkan, men det er faktisk eit kunstig fjell. På toppen finn me restane etter sjølve slottet, som var på sju etasjar. Dei to nederste etasjane var under jorda, inne i den kunstige fjellet. Her oppe er det ein fantastisk utsikt. På sletta nedanfor finn me restane etter det nedre Herodion. Her var det store bygningar, basseng, hage og ulike anlegg som egna seg for konkurranse og idrett. (Les meir)

Eg ser fram til å koma tilbake til staden. Då håper eg at både teateret og Herodes» gravkammer er opna for publikum. Sjå tidlegare notat om kongelosjen her.

(via PaleoJudaica)

Herodes» kongelosje?

Arkeologar har funne kongelosjen i Herodes den store sitt private teater på Herodion. Teateret ligg halvvegs oppe i bakken på det kunstige fjellet, i nærleiken av mausoleet som blei funne i 2007 (her).

Det er The Hebrew Univerity of Jerusalem som denne veka fortel dette i ei pressemelding. Det ser ut til å vera eit interessant funn og det skal bli spennande å følgja arbeidet på Herodion i åra framover.

Universitetet skriv royal box i hermeteikn. Det er fornuftig. Inntil vidare er det nok best å plassera uttrykket i avdelinga for foreløpige tolkingar av interessante arkeologiske funn.

Oppdatering: Sjå bilde frå teateret på Smithsonian.com.

Her er eit utdrag frå pressemeldinga:

Royal box uncovered at Herodium reveals further evidence of luxurious lifestyle of famed King of Judea

A “royal box” built at the upper level of King Herod’s private theater at Herodium (Herodion in Greek) has been fully exposed in recent excavations at the site, providing a further indication of the luxurious lifestyle favored by the famed Judean monarch.

The excavations, in the frame of Herodium’s National Park at the eastern edge of Gush Etzion, were conducted by Prof. Ehud Netzer under the auspices of the Hebrew University of Jerusalem Institute of Archaeology.

The theater, first revealed during the years 2008-2009, is located halfway up the hill close to Herod’s mausoleum, whose exposure in 2007 aroused worldwide attention. The highly decorated, relatively small theater was built in approximately 15 B.C.E., which was the year of the visit to Judea of Marcus Agrippa, second in the hierarchy of the Roman Empire, said Prof. Netzer, who has been assisted in the excavations by Yakov Kalman, Roi Porath and Rachel Chachy.

(…)

On the upper parts of the walls are the room’s highlights: a series of unique “windows” painted with outfolded shutters on either side and various naturalistic landscapes within. They include scenes of the countryside, the Nile River and a nautical scene featuring a large boat with sails. One can identify features of trees, animals and human beings. Some of these windows have survived intact on the walls, whereas others were found in fragments on the floor and are undergoing restoration in the Israel Museum’s laboratory.

Painted windows with shutters appear in the late Second Pompeian Style in Italy, and mainly depict unrealistic views like theater settings and still-life. The closest parallels for the windows at Herodium are known from the »Villa Imperiale» at Pompeii, dated to the early Third Style, 15 to 10 B.C.E.

(…)

Opening the royal box site to the public will only take place after a special protective structure will be built around the room, while the theater itself will undergo partial restoration.

(les meir og sjå bilde)

Herodes» grav på Herodion

Tidsskriftet Smithsonian har ein lengre og innhaldsrik artikkel om Herodion og om funnet av kong Herodes si grav på staden. Eg har tidlegare skrive ein del om funnet av denne grava i 2007 (bl a her).

Eg anbefaler gjerne Barbara Kreigers artikkel, som for øvrig viser at ikkje alle er like overbeviste om at Ehud Netzer verkeleg har funne Herodes si grav!

Her er eit utdrag:

Finding King Herod’s Tomb
After a 35-year search, an Israeli archaeologist is certain he has solved the mystery of the biblical figure’s final resting place

Shielding my eyes from the glare of the morning sun, I look toward the horizon and the small mountain that is my destination: Herodium, site of the fortified palace of King Herod the Great. I’m about seven miles south of Jerusalem, not far from the birthplace of the biblical prophet Amos, who declared: «Let justice stream forth like water.» Herod’s reign over Judea from 37 to 4 B.C. is not remembered for justice but for its indiscriminate cruelty. His most notorious act was the murder of all male infants in Bethlehem to prevent the fulfillment of a prophecy heralding the birth of the Messiah. There is no record of the decree other than the Gospel of Matthew, and biblical scholars debate whether it actually took place, but the story is in keeping with a man who arranged the murders of, among others, three of his own sons and a beloved wife.

Long an object of scholarly as well as popular fascination, Herodium, also called Herodion, was first positively identified in 1838 by the American scholar Edward Robinson, who had a knack for locating biblical landmarks. After scaling the mountain and comparing his observations with those of the first century Jewish-Roman historian Flavius Josephus, Robinson concluded that «all these particulars…leave scarcely a doubt, that this was Herodium, where the [Judean] tyrant sought his last repose.» Robinson’s observation was confirmed later that century by Conrad Schick, the famous German architect and archaeologist who conducted extensive surveys of Jerusalem and its nearby sites.

Mot slutten av artikkelen skildrar ho korleis professor Ehud Netzer som fann grava i 2007, viser henne fram på staden:

Clad in work shorts, hiking shoes and a well-worn leather Australian bush hat, Netzer scampers up the path to the tomb site. The septuagenarian offers me a hand as I seek a toehold. He greets the crew in Hebrew and Arabic as we pass from one section, where workers wield pickaxes, to another, where a young architect sketches decorative elements.

The tomb site is nearly barren, but the podium that bore the royal sarcophagus hints at magnificence. It is set into the stony earth, partially exposed and unmarred, the joints between the smooth white ashlars (slabs of square stone) so fine as to suggest they were cut by a machine. Netzer has also found the corner pilasters (columns partially built into the walls), enabling him to estimate that the mausoleum, nestled against the side of the mountain, stood on a base 30 by 30 feet and was some 80 feet high—as tall as a seven-story building. It was built of a whitish limestone called meleke (Arabic for «royal») that was also used in Jerusalem and in the nearby Tomb of Absalom—named after the rebellious son of King David, but likely the tomb of the Judean King Alexander Jannaeus.

The mausoleum’s design is similar to the Tomb of Absalom, which dates to the first century B.C. and is notable for its conical roof, a motif also seen at Petra. The remnants of the mausoleum’s facade are composed of the three elements of classical entablature: architraves (ornamental beams that sit atop columns), friezes (horizontal bands above the architraves) and cornices (crown molding found on the top of buildings). Netzer has also found pieces of five decorative urns. The urn was a funerary motif, used notably at Petra.

Despite the work still to be done—excavating, assembling, publishing the data—Netzer is clearly gratified by what he has learned, which is, he says, the «secret» of Herodium: how Herod found a way to keep his vow and be buried in the desert. «In my field, ancient archaeology, you could say that once circumstances give me the opportunity to be quite certain, it’s not in my character to have further doubts.»

(Les meir)

Meir om Herodes» grav

Denne veka har Herodes» grav på Herodion dukka opp i media igjen. Professor Ehud Netzer, som fann grava i mai 2007 (her), har uttalt seg om funnet. Her er eit utdrag av Vårt Land si melding, som også har eit bilete av Netzer saman med to sarkofagar:

Han mener funnene passer som hånd i hanske med opplysningene etter den jødiske historikeren Josefus.

Etter halvannet års studium av de arkeologiske funnene, mener professoren de nå er i stand til «akademisk å rekonstruere» det 25 meter høye monumentet som ble reist over graven.

Han tror det fortsatt skal være mulig å finne deler av selve sarkofagen, som kongen ble gravlagt i. Han opplyser at fragmenter er funnet fra to andre sarkofager, som han tror har tilhørt medlemmer i den kongelige familien. (les meir)

Herodes» sarkofag?

Sjå biletet av det som kanskje kan vera Herodes» sarkofag. (via PaleoJudaica)

Oppdatering: Sjå heller Reuters sin artikkel om det som er funne på Herodion og som også inneheld det same biletet!

Fersk rapport frå Herodion

I was preveledged to be able to enter the site of Herod’s Tomb Yesterday (Sept. 21, 2008). The site is open for public from a distance. But we (3 people) were granted by on site-archaeologists to enter the site. It is still being excavated.

Dette er ein heilt fersk rapport frå Herodes si grav på Herodion, eit utdrag frå ein kommentar på BiblePlaces Blog. Eg syns det er interessant å få vita at det framleis pågår utgraving på staden. Eg håper arkeologane finn mykje og at det blir gjort godt tilgjengeleg.

I haustferien i fjor opplevde eg å koma til Herodion saman med ein guide som ikkje hadde peiling på dette funnet. Neste gong eg reiser dit skal eg sørga for å koma på nært hald!

Les tidlegare notat om funnet av Herodes si grav her.

Ehud Netzer om Herodes» grav

Herodes den store si grav blei, som tidlegare omtalt, funne på Herodion tidlegare i år (sjå her). Utgangspunktet for leitinga har vore dei skriftlege kjeldene (Josefus) og det store bygningskomplekset som ligg ute i ørkenen sør for Jerusalem.

Josefus skriv:

Han sparte ingenting når det gjaldt farens begravelse. Katafalken var av gull med innlagte edelsteiner, og legemet var kledt i fiolett. En gullkrone stod på hans hode, og han hadde et septer i sin høyre hånd. Omkring katafalken marsjerte Herodes´sønner og hans tallrike slektninger. De ble fulgt av vaktene, fremmede tropper og hæren. Foran dem gikk hærførerne og offiserene. Fem hundre tjenere som bar velluktende urter, fulgte etter i toget mot Herodion der begravelsen fant sted. (Sitert frå Paul L Maier: Josefus hovedverk s 256).

Etter fleire års leiting kunne den israelske arkeologen Ehud Netzer 8. mai i år kunngjera at grava var funnen i restane av eit mausoleum i det øvre Herodion. Teamet som har arbeidd på staden, har gått ut frå at han var gravlagt ein stad på det nedre Herodion, og først for omlag eit år sidan begynte ein å sjå etter kor grava kunne liggja viss den låg i den øvre delen av det enorme anlegget.

Her kan du lesa eit ferskt intervju med Ehud Netzer om det interessante gravfunnet.

Hald fram med å lese «Ehud Netzer om Herodes» grav»

Herodion הרודיון

Herodion er eit av dei største byggverka som er kjent frå antikken. Det har vore i fokus i mange medier denne veka (mai 2007) på grunn av Herodes den store si grav som nå er funnen på staden.

Herodion er ei borg og eit slott som ligg ute i ørkenen 12 km sør for Jerusalem, nær Betlehem. Kong Herodes den store bygde anlegget ca 20 f Kr, til minne om ein militær seier han tidlegare hadde vunne her. På avstand ser det ut som ein vulkan, men det er faktisk eit kunstig fjell. På toppen finn me restane etter sjølve slottet, som var på sju etasjar. Dei to nederste etasjane var under jorda, inne i den kunstige fjellet. Her oppe er det ein fantastisk utsikt. På sletta nedanfor finn me restane etter det nedre Herodion. Her var det store bygningar, basseng, hage og ulike anlegg som egna seg for konkurranse og idrett.

Herodes den store er kjent frå NT, først og fremst for forteljinga om barnemordet i Betlehem (Matt 2,16). Han bygde mange store og imponerande bygg, f eks borga Masada ved Dødehavet og tempelet i Jerusalem. Herodes begynte som ein klok og framgangsrik leiar som gjekk i allianse med romarane og dermed kunne bli konge. Han enda opp som ein gal despot som til og med drepte fleire i sin næraste familie. Då han forstod at han kom til å døy, befalte han at fleire hundre menneske skulle drepast i dødsaugeblikket hans. Slik kunne han vera trygg på at det blei sorg i landet!

Herodes døydde i Jeriko, men blei etter eigen vilje ført til Herodion for å bli gravlagt der. Historikaren Josefus, som skreiv mykje om Herodes, fortel om koss sonen Arkelaus gjennomførte dette:

Han sparte ingenting når det gjaldt farens begravelse. Katafalken var av gull med innlagte edelsteiner, og legemet var kledt i fiolett. En gullkrone stod på hans hode, og han hadde et septer i sin høyre hånd. Omkring katafalken marsjerte Herodes´sønner og hans tallrike slektninger. De ble fulgt av vaktene, fremmede tropper og hæren. Foran dem gikk hærførerne og offiserene. Fem hundre tjenere som bar velluktende urter, fulgte etter i toget mot Herodion der begravelsen fant sted. (Sitert frå Paul L Maier: Josefus hovedverk s 256).

Arkeologar har i årevis arbeidd på Herodion og det er etterkvart blitt ein spennande stad å besøkja. Det går an å gå gjennom mange og lange ganger inne i fjellet, og det er gravd fram mykje som fortel om Herodes sitt byggverk. Men sjølve gravstaden har ein ikkje funne, ikkje før nå i april i år. Eg anbefaler denne biletserien om Herodion og funnet av Herodes si grav.

Arkeologen Ehud Netzer, som i ein årrekke har leia arbeidet på staden, ville eigentleg ha arbeidd ein stund til med gravstaden, før han offentleggjorde funnet. Men så blei det klart at journalistar hadde fått tak i nyheten og ville skriva om saka, og då tok Netzer styringa på informasjonen ved å innkalla til pressekonferanse.  Her kan du lesa den offisielle meldinga.

Dersom du vil vita meir om staden, anbefalar eg denne offisielle israelske nettsida med god og sakleg  informasjon. Du kan også lesa på Wikipedia.

Interessen for Herodes» grav

Funnet av Herodes den store si grav har blitt omtalt i medier over heile verda denne veka. Her er ein interessant artikkel der den danske arkeologen Morten Hørning Jensen omtaler og vurderer den store interessen for saka.

Herodes den Store skabte tætte forbindelser mellem Israel og Rom, men har som regel fået negativ omtale i både jødiske og kristne sammenhænge, vurderer dansk bibelarkæolog.

Først var der Judasevangeliet og Da Vinci Mysteriet. Så kom historien om, at Jesu jordiske rester var fundet. Og forleden handlede det så om Herodes den Store, hvis grav angiveligt var blevet lokaliseret af en israelsk arkæolog.

Historier om personer, der er omtalt i Bibelen i sammenhæng med Jesus, er blevet varmt nyhedsstof. Det måtte arkæolog Ehud Netzer fra Det Hebræiske Universitet i Jerusalem sande, da historien om hans arkæologiske opdagelse – resterne af en royal sarkofag i borgkomplekset Herodium – på kort tid gik medieverdenen rundt. Men også herhjemme har den store interesse for fortidens religiøse mysterier og personligheder gjort indtryk.

– Hvis vi går 10 år tilbage, ville dette bare have været en sensation i arkæologiske og historiske kredse. Men i dag er det noget helt andet, vurderer Morten Hørning Jensen fra Aarhus Universitet, som forsker i Herodes-dynastiet og selv har deltaget i flere arkæologiske udgravninger i Israel.

Og han forstår godt fascinationskraften i historien.

– Fundet er uhyre interessant. Det ser ud til, at vi her har graven for den vigtigste bygmester i Israel til alle tider og en af de vigtigste bygmestre i antikken i det hele taget. Det er og skal være markant, siger han, men tilføjer samtidig, at der er en væsentlig forskel på de to seneste historier om Jesu grav og Herodes den Stores grav. (les meir)

Herodes den store si grav

Kong Herodes den store si grav er funnen! Dette er verkeleg ein stor arkeologisk sensasjon. Nyheten blei offentleggjort på ein pressekonferanse på det hebraiske universitetet i Jerusalem i dag.

The grave and tomb of King Herod, the legendary builder of ancient Jerusalem, have been uncovered, ending an archeological mystery that has riveted scholars for decades, an Israeli archeologist said Tuesday.

The remains of Herod’s grave, sarcophagus and mausoleum were uncovered in the beginning of April on the northeastern slopes of the Herodion, a hilltop in the Judean Desert where Herod had a palace and where archeologists had long assumed he was buried, said Hebrew University archaeologist Prof. Ehud Netzer. (les meir)

Dette er interessante nyheter! Eg kjem tilbake med meir stoff om funnet og om Herodion etter kvart.