Ny guidebok om tempelhøgda

28/03/2015

jerusalem-the-temple-mount-a-carta-field-guide

Denne veka fekk eg tilsendt den rykande ferske guideboka om tempelhøgda i Jerusalem. Eg hadde bestilt boka frå forlaget, slik at eg skulle få den så snart som mogleg. Boka blir omtalt slik:

JERUSALEM—THE TEMPLE MOUNT is the first modern guide  to the Temple Mount for visitors of all religions. (…) The authoritative text of JERUSALEM: THE TEMPLE MOUNT contains priceless information and is richly documented with detailed maps, plans and stunningly evocative reconstructive illustrations. An artistic masterpiece in itself, this important addition to the scant literature on the Temple Mount will be equally appreciated by Jerusalem residents, tourists and armchair travellers.

Eg har så vidt begynt å bla i boka. Ho ser svært interessant ut. Her er mykje informasjon, gode foto og ikkje minst: flotte teikningar i kjent Ritmeyer-stil. Den som vil gjera seg kjent med teikningane hans, kan følga bloggen Ritmeyer Archaeological Design. Eg ser fram til å lesa boka, og ikkje minst til å ha den med meg neste gong eg skal til Jerusalem!

Sist gong eg var oppe på tempelplassen, var på ein studietur i 2013. Då var eg med i ei gruppe som fekk omvisning av ein muslimsk guide, faktisk også inne i Al-Aqsa-moskéen og Klippedomen. Det var ei spesiell oppleving; omvisninga handla bare om islam og muslimsk kulturhistorie, og guiden gav ikkje uttrykk for at han kjente til noko jødisk tempel på staden! Det er i den samanhengen interessant at den forrige guideboka til tempelhøgda, gitt ut av The Supreme Moslim Council i 1925, visstnok tydeleg stadfesta samanhengen tilbake til Salomos tempel (her).

Tempelhøgda er viktig for tre religionar; jødedomen, islam og kristendomen. Her stod Salomos tempel i kongetida (Det gamle testamentet). Her stod Det andre tempelet (Herodes´ tempel) på Jesu tid. Og her var det naturlege sentrum i Jerusalem for Jesus og disiplane, når dei var i byen i samband med dei store høgtidene. I dag er staden prega av muslimsk kultur og arkitektur. Erling Rimehaug skreiv nyleg om staden i Vårt Land, i ein serie om viktige stadar der religionar møter kvarandre: Steiner med hellige spor.

Det er mange kjente bibeltekstar som viser til at Jesus ofte heldt seg på tempelplassen når han var i Jerusalem. Men det er også mange mindre kjente «overgangsavsnitt» som ikkje blir lagt merke til på same måte. Eg skriv dette laurdag før palmesøndag. Derfor tar eg med eit slikt avsnitt som høver godt nå i tida før påske:

Dei leita etter Jesus, og medan dei stod på tempelplassen, sa dei til kvarandre: «Kva trur de? Kjem han ikkje til høgtida?» Overprestane og farisearane hadde gjeve påbod om at den som fekk vita kvar han var, skulle seia frå, så dei kunne gripa han. (Joh 11,56-57)

Sjå også tidlegare notat om staden, for eksempel desse: Klippedomen og Vestmuren.

Advertisements

Teikning av tempelplassen

06/12/2013

Her kan du sjå ei oversiktleg teikning over tempelplassen i Jerusalem, slik den ser ut i dag, med historiske kommentarar. Sjå The Washington Post: The most contested real estate on Earth?


Modell av tempelhøgda

16/02/2012

Tempelhøgda i Jerusalem er viktig både i historisk og aktuelt perspektiv. Eg blir derfor interessert når eg les at ein gamal og interessant modell av tempelhøgda nå er utstilt i Christ Church, sentralt i Gamlebyen i Jerusalem.

Modellen, som er fire meter lang og tre meter brei, blei laga på 1800-talet av arkeologen Conrad Schick, ein av pionerane i arbeidet med Jerusalems arkeologi. Han kunne på den tida undersøkja delar av området som ikkje er tilgjengelege i dag.

Sjå bilete av modellen her: Friends of Conrad Schick

Haaretz skriv om saka:

Tiny model of Temple Mount returns to Jerusalem
140-year-old model on display near Jerusalem’s Jaffa Gate, after spending 138 in Basel, Switzerland.

(…) That’s because since Sunday, Christ Church has been displaying a model of the contentious sacred mount. The work has returned home after nearly a century and a half in Switzerland. (…)

«Every time they dug a hole in the Temple Mount, he ran there to examine it,» said Prof. Haim Goren of Tel Hai Academic College, an expert on Schick’s work. (…)

Like many of Schick’s models, this one had dozens of parts that could be dismantled to show inner, underground areas.

«It’s not only beautiful, it’s also an important research tool, because it was built by a man who visited every pit and understood the topography in a way we can’t fathom,» Gibson said.

Les meir

Eg er ikkje i tvil; neste gong eg er i Jerusalem veit eg kvar eg skal gå!

(via PaleoJudaica)


Klippedomen

14/01/2012

Jerusalems 10 på topp #1

Frå tempelplassen, Jerusalem. Foto: Arne Berge 2011

I serien over ti høgdepunkt for den som besøker Jerusalem, har eg nå kome til toppen av lista. Og det er ingen tvil; det er den muslimske Klippedomen, eller Klippemoskéen som den ofte blir kalla, som står øvst på lista.

«10 på topp» – lista har eg funne i eit lite hefte med The Glories of Jerusalem, The Top Ten Sites in the Holy City. Lista er sett opp av bibelforskaren Jerome Murphy-O’Connor.

Utsikta frå Oljeberget er eit klassisk motiv frå Jerusalem. Her står eg på Oljeberget og har byen i bakgrunnen. Tempelplassen med Klippedomen (med gullkuppelen) ligg sentralt i biletet der det er mange trær. Det moderne Vest-Jerusalem ligg i bakgrunnen.

Klippedomen er både vakker og gamal. Bygget stod ferdig i 691, altså mindre enn 100 år etter at islam oppstod som religion på byrjinga av 600-talet. Bygningen er den eldste muslimske heilagdomen i verda. Den ligg sentralt på tempelplassen i Gamlebyen i Jerusalem, på den staden der jødane sitt tempel stod. Oktogonen med kuppel er inspirert av viktige kyrkjebygg frå bysantinsk tid.

Murphy-O’Connor skriv:

The Dome of the Rock is one of the finest monuments of Arab civilization – indeed, of human civilization.

Eg var inne i Klippedomen (og i Al Aqsa, som også ligg på tempel-plassen) i 1996. Etter 2000 har det ikkje vore lov for andre enn muslimar å koma inn i desse heilagdomane. Men det er lov å gå opp på tempelplassen og studera Klippedomen og dei andre bygningane på området på nært hald. Dei som ikkje er muslimar, får koma inn på tempelplassen gjennom Mughrabi-porten via ein provisorisk gangbru som ligg like sør for Vestmuren.

Sommaren 2011 var eg oppe på tempelplassen eit par gonger i løpet av feriedagane i Jerusalem. Først åleine, – og då blei eg ganske raskt og pågåande fanga opp av ein mann som etter litt «forhandlingar» lova å visa meg rundt. Det viste seg at han var meir opptatt av å fortelja om muslimsk tru enn om dei ulike bygningane. Men eg tok ein del bilete og fekk han til å fortelja om kva eg såg. Sidan var eg ein gong til på området, saman med Inger.

Oppdatering 11.02.2013:

Det viser seg at reglane for kven som får koma inn i Klippedomen og Al Aqsa, ikkje er absolutte. 15.01.2013 var eg med i ei gruppe som fekk omvising i dei to viktige muslimske bygga. Det var svært interessant!

Her er heile lista over Jerusalems 10 på topp:

Klippedomen. Foto: Arne Berge 2011


Vestmuren

19/07/2011

Jerusalems 10 på topp #3

Vestmuren kan kallast an icon of contemporary Jerusalem.

Det er Jerome Murphy-O’Connor som omtaler Vestmuren (eller «Klagemuren») slik i si oversikt over Jerusalems 10 på topp:

The Western Wall has become, along with the Dome of the Rock, an icon of contemporary Jerusalem. The bald wall face that mesmerizes tourists and pilgrims alike is in fact a small portion of the retaining wall built in the first century B.C. by King Herod to support the Temple Mount, a portion that for centuries had been the only one set aside for Jewish worship.

Biletet viser dimensjonane ved muren. Dei nederste delane (med størst steinar) er frå Jesu tid.

Staden er absolutt fascinerande for den som kjem dit som turist eller pilegrim. Og samtidig er det altså også ein stad som er i dagleg bruk, nærast som ein synagoge i friluft. For dei faste «brukarane» av staden er det bøn og lesing av heilage tekstar som står i sentrum.

Det første biletet viser eit utsnitt av den venstre og største delen av plassen framfor muren. Denne delen er bare open for gutar og menn. Jenter og kvinner kan koma inntil muren litt lenger til høgre. Det andre biletet viser gjerdet som skil mellom kjønna.

Vestmuren er ein stad der ein kjem tett innpå det jødiske Jerusalem. Samtidig er tempelplassen like over muren den mest symboltunge muslimske staden i byen. Forholdet mellom dei heilage stadane er med og gjer Jerusalem til ei vanskeleg og foreløpig uløyst gåte i ein framtidig fredsprosess i Midt-Austen.

Sjå også: Vestmuren / Klagemuren

Dette notatet er ein del av ein serie om Jerusalems 10 på topp. Det er forskaren og forfattaren Jerome Murphy-O’Connor som har laga lista eg følgjer i serien. Vestmuren er rangert som nr 3.

Her er heile lista over Jerusalems 10 på topp:

Sjå meir stoff om Vestmuren her.


Tunnel ved tempelhøgda II

05/02/2011

Her er nøktern og informativ informasjon om dreneringstunnelen som er graven fram i området mellom tempelhøgda og Siloadammen i Jerusalem.

Det er Caspari Media Review 03.02.2011 som formidlar denne teksten frå avisa Ma’ariv:

An ancient drainage tunnel running the length of the Tyropoeon Valley has recently been cleared of dirt and refuse accumulated over the course of 2,000 years, allowing body-height access for the first time since its discovery. The channel is located beneath the main paved and stepped road which traversed Jerusalem in those days, passing alongside the Western Wall in the north and down to the Siloam Pool in the southern portion of the City of David. Neither the road nor the channel pass beneath the Temple Mount itself.

Sjå tidlegare notat om tunnelen her.


Under al-Aqsa

21/11/2008

img_3720Denne veka har det kome fram opplysningar som er svært interessante for historia til den viktige tempelplassen i Jerusalem.  Under ein universitets-konferanse kom det fram at det, for ca 70 år sidan, blei gjort funn frå kristen og frå jødisk tid under al-Aqsa-moskéen!  Det dreier seg om mosaikk frå bysantinsk tid og om eit jødisk rituelt bad (miqveh) frå «det andre tempelets tid».

Det er The Jerusalem Post som skriv om dette under overskrifta Was the Aksa Mosque built over the remains of a Byzantine church?

Biletet viser det sørvestre hjørnet av tempelplassen. Moskéen ligg under den svarte kuppelen. Nå er det muslimane som rår oppe på denne plassen, men både jødane, dei kristne og muslimane har sterke tradisjonar knytt til staden og forholdet mellom dei tre religionane blir her sett på ei ekstra krevjande prøve. Derfor blir dessverre opplysningar om slike arkeologiske funn fort politiserte og kontroversielle.

Avisartikkelen fortel at funna blei gjort under utgravingar ved den britiske arkeologen R. W. Hamilton i tida etter at moskéen var blitt skadd i jordskjelv i 1927 og 1937.

Eg trur det er rett å seia at avisartikkelen kjem med ny og interessant informasjon, også for den som kjenner Jerusalems historie godt. Det er ikkje så overraskande at det er restar etter jødisk fromhetsliv nede i bakken på denne staden. Men det har hittil vore ukjent at det skulle ha stått nokon kyrkje, evt eit kloster eller ein annan offentleg bygning her i bysantinsk tid, det vil seia den 300 år lange perioden frå ca 325 då Jerusalem var ein kristen by. Det har vore vanleg å tru at tempelplassen låg tom og ubrukt i denne perioden. Skriftleg materiale frå denne tida, f eks skildringane frå tilreisande pilegrimar, fortel ikkje om nokon kyrkje her og Madaba-kartet indikerer heller ikkje noko slikt.

Her er eit utdrag frå artikkelen:

The photo archives of a British archeologist who carried out the only archeological excavation ever undertaken at the Temple Mount’s Aksa Mosque show a Byzantine mosaic floor underneath the mosque that was likely the remains of a church or a monastery, an Israeli archeologist said on Sunday. (les meir)

Artikkelen blir kommentert av Dr Leen Ritmeyer på bloggen hans:

This is an important discovery and will change our views on the history of the Temple Mount. The mosaic floor may or may not have belonged to a church. More information is necessary before deductions can be made about the nature of the building, but the mosaic pattern possibly indicates a public building. (les meir)

Oppdatering 29.11.2008: Dr Leen Ritmeyer har funne fram til meir stoff om funnet av det som kanskje er eit jødisk rituelt bad, sjå her.


%d bloggarar likar dette: