Erik Gunnes: NT

03/10/2016

gunnes-nt-framside

 

I bokhylla mi står to eksemplar av Erik Gunnes si utgåve av Det nye testamentet.

Det eine eksemplaret er godt brukt. Dette var det nytestamentet eg brukte mest då eg ca 16-17 år gamal blei ein aktiv bibellesar. Den slitte pocketboka betyr derfor mykje for meg, den er ein del av mi personlege bibelhistorie.

Nå syns eg det er ganske interessant å sjå tilbake på koss eg som tenåring las Bibelen. Eg kan gjennom slitne sider og mange understrekingar i teksten sjå kva tekstar eg den gong merka meg som spesielt viktige. Og klistremerket eg hadde på framsida er typisk for 1970-talets kristne ungdomskultur.

Det andre eksemplaret er ubrukt. Eg kom nyleg over boka på loppemarknad og kjøpte den i pur glede over å finna eit reint eksemplar av den same bibelutgåva.

Til konfirmasjonen i 1971 hadde eg fått ein skinninnbunden Bibel av fadrane mine. Dette var den klassiske bibelomsetjinga frå 1930, med eit språk som på 70-talet var veldig gamaldags. Eg hadde også den såkalla Ungdomsoversettelsen av NT. Men det var Gunnes si omsetjing av NT eg likte best. Bare det at den var gitt ut som pocketbok med eit spennande Jesusbilde på framsida, gjorde at eg opplevde den utruleg moderne.

Erik Gunnes (1924-1999) var professor i historie på Universitetet i Oslo. Han hadde bakgrunn som katolsk prest, og gav ut si eiga omsetjing av Det nye testamentet i 1968. Denne omsetjinga er nå online tilgjengeleg her.

Eg tar også med baksida av pocketboka. Eg har ikkje tenkt over det før, men ser nå at eg kanskje alt som tenåring kan ha fått interesse for å lesa Bibelen i forskjellige utgåver og på ulike språk.

gunnes-nt-bakside


Nytt frå Gennesaretsjøen

19/06/2008

Haaretz skriv:

What are the mysterious stones emerging from Kinneret waters?

A marine scientist has discovered a series of mysterious stone patterns on the lake bed of drought-stricken Lake Kinneret.

The man-made piles of stone, which are now above water, jut out from the freshwater lake, and sit 30 meters from each other along a 3.5-kilometer stretch of the eastern shore, from the Kinneret College campus to Haon resort.

(…)

Though they have not yet been scientifically examined, there are several hypotheses as to what functions they fulfilled. One theory postulates that they were part of a boundary between the ancient lakeside towns of Hippos, also known as Sussita, and Gadara. Both towns were part of the Decapolis, a group of 10 towns that flourished in the eastern part of the Roman province of Palestina, and are mentioned in the New Testament. Others have hypothesized that the patterns were part of a string of watchtowers or small buildings, or were used to set up fishermen’s nets. (les meir)

Det er sjølvsagt interessant med dei «mystiske» steinane. Dessutan er det interessant at den israelske storavisa Haaretz finn det naturleg å nemna NT når dei eigentleg skriv om Dekapolis!


%d bloggarar likar dette: