Boikott pga messiansk jøde?

The beauty of the Jewish world is the diversity.

Dette er sagt av ein israelsk advokat som argumenterer for dei messianske jødane sin rett til å sjå på seg sjølv som jødiske.

Men dette er ikkje allment godtatt i Israel. Tvert imot blir dei messianske jødane i enkelte mektige miljø heller oppfatta som ein rød klut. Spesielt er antimisjonsorganisasjonen Yad L’Achim ein aktiv motstandar. Dette dreier seg om ortodokse jødar som ikkje godtar at det er mogleg å vera jøde og samtidig tru at Jesus er Messias.

Nå har motstanden mot dei messianske jødane fått ny publisitet i Israel. Jerusalem Post fortel at antimisjonsorganisasjonen har gått til det uvanlege skrittet å oppfordra til boikott av ein årleg og populær bibelkunnskapskonkurranse, fordi det viser seg at ein av finalistane er messiansk jøde.

Vårt Land har saksa saka frå Jerusalem Post (men omtaler den aktuelle kvinnelege finalisten Bat-El Levi som mann!):

Calev Myers, leder for en gruppe advokater som representerer messianske jøder, kaller boikottaksjonen et tegn på svakhet.

– Hvis deltakelsen til én messiansk jøde er nok til å ryste verdenen til disse rabbinerne, er det et tegn på at fundamentet deres er svakt, sier han.

– Det er på tide at de blir fratatt monopolet på å definere hvem som er jøder, sier Myers. (les meir)

Den avsluttande kommentaren til advokaten Myers er litt meir utfyllande i den israelske avisa. Han framhever her mangfaldet i den jødiske verda som noko verdifullt:

«It is about time that they stop having a monopoly over determining who is a Jew. The beauty of the Jewish world is the diversity. If you can still be considered a Jew even if you believe that the Lubavitch Rebbe [Menachem Mendel Schneerson] is the messiah, the same thing should hold true if you believe Jesus is.» (Les heile meldinga i Jerusalem Post her)

Sjølv om den veksande messianske rørsla framleis utgjer mindre enn 2 promille av den jødiske befolkninga i Israel, har den i det siste blitt meir synleg og faktisk også i større grad enn tidlegare blitt akseptert. Det skal derfor bli interessant å sjå kva som vil skje i opinionen i denne saka.

Påskemåltidet

Det er ei heilt spesiell oppleving å vera med og feira påskemåltid. Når eg seier påskemåltid, meiner eg ikkje eit normalt, godt måltid i påsken. Eg tenkjer på eit spesielt og innhaldsrikt måltid som tar utgangspunkt i det jødiske påskemåltidet, et måltid fylt med tradisjon, liturgi, bibellesing og sosialt fellesskap. Samtidig tenkjer eg, som dei messianske jødane, på eit måltid som også inkluderer trua på Jesus i denne samanhengen.

Les kva Johannes Kleppe i return2sender skriv om dette:

Jeg forbinder påsken med fire beger vin: Livets, Frihetens, Velsignelsens og Håpets beger, som har sin plass i det jødiske påskemåltidet. Påskemåltidet er en stor familiefest der en feirer, og minnes det Gud gjorde da han fridde Israel fra slaveriet i Egypt.

Grunnstammen i det jødiske påskemåltid består av sju symbolretter og fire vinbegre. Gjennom ulike smaksopplevelser, spørsmål og skriftlesning gjenopplever man Guds frigjøring av israelittene fra Egypt. Når de messianske jødene samles til påskemåltid, er det naturlig å innlemme den andre påskens frelseshendelser i det som skjer. Jesu død og oppstandelse fullender den frelsen som det jødiske påskemåltid feirer. – Jeg pleier å si at vi skal feire det påskemåltidet disiplene hadde året etter Jesu død og oppstandelse. For det påskemåltidet kunne umulig være som det gamle.

Oppdatering: Sjå og notata Påskemåltid med djupe røter og Morgenbladet om Hagaddah.

Sjå også manual for feiring av kristent påskemåltid i jødisk/bibelsk tradisjon