Josef sitt esel

Adventsblogg 14. desember

IMG_2294
Eselet i julekrybba. Foto: Arne Berge 2019

Josef sitt esel har ein heilt naturleg plass blant figurane i julekrybba vår, sjølv om det ikkje er nemnt i bibelteksten om Jesu fødsel. Alle «veit» at Josef og Maria hadde eit esel då dei reiste frå Nasaret til Betlehem før fødselen.

Julekrybba er viktig heime hos oss nå i adventstida, og eg koser meg når barnebarna fascinert studerer krybba og alle figurane som høyrer med, – og leikar med dei.

IMG_2289
Stor aktivitet ved julekrybba. Foto: Arne Berge 2019

Detaljen med Josef sitt esel har me frå Jakobs protevangelium som eg skreiv om i forrige adventsblogg. Her står det om reisa frå Nasaret til Betlehem:

Og han salet på eselet og satte henne der. (Jakobs protevangelium 17, i Apokryfe evangelier. Verdens hellige skrifter. De norske bokklubbene 2001. Side 149)

Denne detaljen frå det apokryfe skriftet verkar ganske sannsynleg. Eg vel å tru at den gravide Maria fekk sitja på eselryggen då dei var undervegs til Betlehem. Josef sitt esel er også viktig i tradisjonen om flukta til Egypt, sjølv om det heller ikkje der er nemnt i bibelteksten (Matt 2,13-14).

IMG_0983
Esel i Kfar Nanokdim. Foto: Arne Berge 2011

Fortsatt god adventstid!

Om julekrybber

Adventsblogg 6. desember

Julekrubbe frå Betlehem
Julekrybbe i tova ull, frå Betlehem

Adventsbloggen i kveld blir ei oppfølging av gårsdagens blogg om sauer. Julekrybba i tova ull er laga av menneske med utviklingshemming i fellesskapet Saman for livet (arabisk:  Ma’an lil-Hayat) i Betlehem, ein del av L’Archebevegelsen. Eg kjøpte den i 2013.

I dag vil eg dela ein tekst om julekrybber som eg fann i Aftenbladet for nokre år sidan. Professor Ingunn Størksen skreiv eit fint innlegg om historiene våre og om koss me «skriv» vår eiga livshistorie. Og så begynte ho plutseleg å skriva om julekrybber:

Historiene våre
Bare en historie? Historiene våre er ikke bare, bare, men forteller oss noe om både fortid og fremtid.

(…)

JULA NÆRMER SEG. Jeg elsker juleevangeliet og alle julekrybbene. Ved siste opptelling hadde mannen min og jeg ca. 40 julekrybber fra hele verden i samlingen vår. Det fantastiske er å se at menneskene i ulike kulturer leser seg selv inn i denne historien. I julekrybbene fra Kenya ser både engler, hyrder, Jesus-barnet og de tre vise menn afrikanske ut. Menneskene i julekrybbene fra Sør-Amerika har vevde klær i flotte farger. Og vi vet godt hvor bleke alle er i julekrybbene fra vår kultur. Historien om Maria og Josef og det lille barnet berører mennesker i ulike kulturer, og de leser seg inn i den som om de sier «dette kunne like gjerne ha handlet om oss». SÅ ER DET NOEN av oss som tror at det lille barnet som ble født i Betlehem denne natten for mer enn 2000 år siden faktisk er Guds sønn, og andre tror det ikke. Heldigvis velger vi i Norge å respektere hverandre med våre ulike religioner og livssyn. Likevel mener jeg historien om vandringen til Betlehem har metaforer i seg som kan være til styrke for mange uavhengig av livssyn.

Historien er uansett veldig populær og gjengitt utallige ganger i alt fra enkle suvenirer til storslått kunst. Her fremheves kjærlighet, mot, styrke, hjerterom (og det i en stall), gode hjelpere, og gleden i det å gi gode gaver. Det som ble sett på som lite i kulturen Jesus ble født inn i, fremheves som noe stort. Kvinner og barn – Maria, Jesus-barnet og gjeterguttene – er hovedpersoner og helter i historien. Det nyfødte barnet hylles, folk forundres, og det viser seg senere at dette lille mennesket faktisk var noe helt spesielt. Josef viser seg som verden største kjernekar når han tar til seg en kvinne som ellers ville ha vært utstøtt og hetset i samfunnet. Englene synger om glede, håp og fred på jord.

HISTORIENE VÅRE er viktige, og de har innvirkning på livene våre på så mange måter. God jul!

Les heile artikkelen

Ingunn Størksen er professor i pedagogisk psykologi, Læringsmiljøsenteret, UiS.

Som bloggar ventar eg minst to veker med å ønska folk «god jul». Det blir det høve til seinare. Foreløpig seier eg: Fortsatt god adventstid!

Sauer i adventstida

Adventsblogg 5. desember

IMG_0837
Frå pilegrimsvegen over Pyreneane. Foto: Arne Berge 2019

Ved julekrybba vår er det mange sauer. Dei kjem eg tilbake til om litt. Først vil eg ta med noko frå dagens bibeltekst i Salme 65 der det er ei poetisk setning om sauene. Bildet frå pilegrimsvandringa i Pyreneane i sommar passar godt til denne setninga:

Markene kler seg med sauer … (Sal 65,14)

Men den gamle salmen handlar om mykje meir enn sauer. Den er ein lovsong til Gud for alle velsigningane i naturen, og først og fremst vatnet si store tyding. Vatn forandrar alt, har eg lært av Kirkens Nødhjelp. I store delar av verda er reint vatn ein mangelvare. Dette kan me framleis gjera noko med!

Sjå kor flott det står om vatnet i den gamle hebraiske poesien:

10 Du gjestar jorda og lèt henne drikka djupt,
du gjer henne overdådig rik.
Guds bekk er full av vatn,
du sørgjer for kornet,
ja, såleis sørgjer du for henne.

11 Du vatnar fòrene, jamnar plogveltene,
med regnskurer gjer du jorda mjuk,
du velsignar hennar grøde.

12 Du kronar året med dine gode gåver,
spora dine flyt over av rikdom,

13 beita i øydemarka flyt over,
haugane smykkar seg med jubel.

14 Markene kler seg med sauer,
dalane sveiper seg i korn.
Dei ropar av glede, dei syng. (Salme 65,10-14)

Tilbake til sauene og deira plass i adventstida. Det er mange sauetekstar i Bibelen. Og sjølv om det ikkje står om sauer i juleevangeliet, tenker eg meg at gjetarane sin flokk var ein saueflokk:

Det var nokre gjetarar der i området som var ute på marka og heldt vakt over flokken sin om natta. (Luk 2,8)

Heime hos oss har me sauer i alle rom, heile året. Inger elskar nemleg sauer. I adventstida samlar mange sauer seg ved julekrybba. Og dermed har me våre eigne Betlehemsmarker tilgjengeleg for familien. Julekrybba med tilbehør fyller ein heil benk på kjøkkenet, og barnebarna får leika med figurane. Spesielt sauene og kamelane står ulikt plassert frå dag til dag. Eg tok dette bildet i morges då sauene varma seg rundt bålet. Nå i kveld har dei flytta seg til ein anna plass på kjøkkenbenken.

IMG_2282
«Betlehemsmarkene» ved julekrybba vår. Foto: Arne Berge 2019

Eg tenker meg at det neste bildet, tatt ved Yeruham nord i Negevørkenen, kan gje oss eit inntrykk av koss saueflokken på Betlehemsmarkene eigentleg såg ut.

IMG_1821
Saueflokk ved Yeruham. Foto: Arne Berge 2015

Jesus kalla seg den gode gjetaren. Han sa:

Eg er den gode gjetaren. Eg kjenner mine, og mine kjenner meg, slik som Far kjenner meg og eg kjenner Far. Eg set livet til for sauene. (Joh 10,14-15)

Fortsatt god adventstid!

Julekrybbe i tova ull

Julekrubbe frå BetlehemDen nyaste julekrybba heime hos meg nå i 2013, er ei krybbe i tova ull frå Betlehem. Den er enkel og vakker, syns eg.

Julekrybba er laga av menneske med utviklingshemming i fellesskapet Saman for livet (arabisk:  Ma’an lil-Hayat), ein del av  L’Arche-bevegelsen.

Professor Ingunn Størksen skreiv denne veka om julekrybber i Aftenbladet. Det vil seia, ho skreiv eigentleg om historiene våre og om koss me skriv vår eiga livshistorie. Siste del av artikkelen handla om historiene me kan lesa ut av ulike julekrybber, sjå artikkelen Historiene våre i serien Liv og levebrød. 

Krybba i tova ull har ei viktig historie å fortella. Historia handlar om korleis ein organisasjon med kristent verdigrunnlag og menneskesyn er med og løfter menneske som elles fell utanfor i samfunnet:

Members of Ma’an lil-Hayat make felted-wool ornaments, nativity sets, and  other gift items from the wool of Bethlehem sheep. The raw wool is purchased from women in a village on the outskirts of Bethlehem.

The work and production at Ma’an lil-Hayat are not ends in themselves but  are a means toward the healthy integration of people with intellectual  disabilities into the local community as well as an aid to changing the vision of society toward people with disabilities.

Men okse der og asen stod

Men okse der og asen stod,
og asen stod,
og så den Gud og Herre god.
Halleluja, halleluja!

Dette er det fjerde verset i Et barn er født i Betlehem (Norsk Salmebok nr 27). Den kjente julesongen er eigentleg ein gamal latinsk salme frå 1300-talet, Puer natus in Betlehem. Grundtvig omsette den til dansk i 1820. Vår julesong er ei fornorsking av Grundtvigs tekst.

Men kvar kjem tradisjonen om desse dyra frå? Juleevangeliet fortel om gjetarar med dyr ute på Betlehemsmarkene, men nemner ikkje nokon dyr på fødestaden. Nå er det sjølvsagt ikkje utenkjeleg at det var dyr der, sidan det blir fortalt at Maria la sin førstefødde i ei krubbe. Men bibelteksten seier altså ikkje noko om dette.

Så vidt eg kjenner til er dyra som omkransar Jesusbarnet, første gong nemnt i Pseudo-Matteus eller Matteus´ barndomsevangelium, eit apokryft evangelium av ukjent opphav (les meir):

And on the third day after the birth of our Lord Jesus Christ, the most blessed Mary went forth out of the cave, and entering a stable, placed the child in the stall, and the ox and the ass adored Him. Then was fulfilled that which was said by Isaiah the prophet, saying: The ox knows his owner, and the ass his master’s crib. (Isaiah 1:3) The very animals, therefore, the ox and the ass, having Him in their midst, incessantly adored Him. Then was fulfilled that which was said by Abacuc the prophet, saying: Between two animals you are made manifest. In the same place Joseph remained with Mary three days. (Pseudo-Matteus 14)

Relatert stoff:

Krubba i juleevangeliet: Om herberget som blei borte frå juleevangeliet, om Jesus blei født i fattigdom, om den bibelske bakgrunnen for krubba om barnet «som blei sveipt».

Josef fortel: Min variant av Josef sine opplevingar ved Jesu fødsel.