Om å kryssa Jordanelva

25/08/2016

nypl.digitalcollections.510d47d9-64d4-a3d9-e040-e00a18064a99.001.v

Mange som ser Jordanelva for første gong, blir skuffa. Det er jo så lite vatn i elva. I Bibelen står det fleire gonger om «å gå over Jordan». Det skulle vel ikkje vera så vanskeleg, slik elva ser ut?

Dette notatet på BiblePlaces Blog set saka inn i eit større perspektiv: Seven Fascinating Facts about Crossing the Jordan River.

Eg har lenge visst at Jordanelva tidlegare var mykje større. Men ikkje at den i dag bare inneheld 2 % vatn i forhold til vassmengda for 60 år sidan! Eg har heller ikkje visst noko om gamle vadestadar i Jordanelva. Nå veit eg meir. Det var 41 vadestadar mellom Gennesaretsjøen og sideelva Jabbok, men bare fem vadestadar mellom Jabbok og Dødehavet. Flest vadestadar var det nær Beth Shean, men det var også nokre få vadestadar nær Jeriko, der elva var djupare og vanskelegare å kryssa.

Det gamle bildet av Jordanelva er frå 1894 då elva altså var mykje større enn den er i dag. Eg har funne bildet på The New York Public Library Digital Collections.

Bloggen refererer kortfatta til innhaldet i ein (foreløpig upublisert) artikkel av David Z. Moster.

Her er innleiinga til eit tidlegare notat her på bloggen:

Elva Jordan har stor symbolkraft. I historia om Israelsfolket si ferd frå slaveriet i Egypt er kryssinga av Jordan det siste hinderet undervegs til det lova landet. Dermed har elva blitt symbol på fridom. Men den er også eit symbol på døden, overgangen frå dette livet til det evige livet. (Les meir)

 

Advertisements

Bibelhistorier: Jesu dåp

13/01/2016

Foto: Arne Berge 2012

Jesus blei døypt i Jordanelva av døyparen Johannes. Han opplevde sjølv at dette var noko som «måtte» skje, og me kan sjå på Jesu dåp som ei innviing til oppdraget hans.

Bildet er tatt på den tradisjonelle dåpsstaden nær Jeriko på Vestbreidda. Staden heiter Qasr al-Yahud på israelsk side og Al-Maghtas på jordansk side. Det er mogleg å gå ned til elva og vassa i det sterkt forureina vatnet, på begge sider av elva.

Her er historia slik den står i Evangeliet etter Matteus:

13 Då kom Jesus frå Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døypt av han. 14 Men Johannes ville hindra han og sa: «Eg treng dåp av deg, og så kjem du til meg?» 15 Jesus svara: «Lat det no skje! Dette må vi gjera for å oppfylla all rettferd.» Då gjorde Johannes som Jesus ville. 16 Med det same Jesus var døypt, steig han opp av vatnet. Og sjå, himmelen opna seg, og han såg Guds Ande koma dalande ned over seg som ei due. 17 Og det lydde ei røyst frå himmelen: «Dette er Son min, han som eg elskar, i han har eg mi glede.» (Matt 3,13-17)

Bibelhistoria fortel at Den heilage ande konkret kom over Jesus og at Guds røyst høyrdest frå himmelen. Men kven høyrde dette? Éin måte å forstå bibeltekstane på, er at det bare var Jesus og Johannes som høyrde dette. Og at andre som var til stades, truleg bare såg dua. Dei forstod ikkje at dette var Anden, og dei høyrde ikkje Guds røyst. Også idag må Guds handlingar tolkast. Den som bare er tilskodar, får ikkje med seg meir enn det ytre.

Er det ein samanheng mellom denne dåpshandlinga og den kristne dåpen me har i kyrkja? Det er vanleg å seia at Jesu dåp peiker fram mot hans død og oppstode, mens vår dåp byggjer på Jesu død og oppstode.

Det er sjølvsagt ikkje mogleg å seia sikkert kvar Jesu dåp skjedde. Det nye testamentet  gjev ikkje nøyaktige geografiske opplysningar i denne saka. Men det er relativt sikkert at det skjedde ved Jordanelva (eller ei sideelv) mellom Gennesaretsjøen og Dødehavet. Det er i dag (minst) to såkalla dåpssstadar i dette området; i tillegg til Qasr al-Yahud er det også ein stad som heiter Yardenit (som ligg rett sør for Gennesaretsjøen). Den israelske avisa Haaretz hadde i 2014 ein interessant artikkel om stadane.

Baptism in the River Jordan
Ancient tradition meets modern ecology: Cleansing the soul, cleaning the water.

Av desse stadane har eg absolutt mest sans for Qasr al-Yahud. Staden er, som Haaretz påpeiker, meir autentisk (geografisk) og mindre kommersialisert enn Yardenit. Avisartikkelen legg elles vekt på den dårlege kvaliteten på vatnet, – og ser fram mot ei tid med reinare vatn i elva. La oss håpa den tid vil koma!

Avisa skriv ut frå perspektivet at kristne pilegrimar i vår tid blir døypte i elva. Ja, dette blir praktisert av ein del kristne trussamfunn. Eg er redd mykje av dette er gjendåp, noko eg har lite sans for. For meg betyr det meir å sjå på elva som stad for døyparen Johannes sin aktivitet og for Jesu dåp.

Hendinga er med i alle dei fire evangelia. Men me kan merka oss at evangelisten Johannes (altså ikkje døyparen), ikkje spesifikt nemner at Jesus blei døypt. Han er meir opptatt av at døyparen her peiker på kven Jesus er:

    29 Dagen etter ser han Jesus koma gåande mot seg og seier: «Sjå, Guds lam, som ber bort synda i verda! 30 Det var om han eg sa: Etter meg kjem det ein mann som er komen før meg, for han var til før meg. 31 Eg visste ikkje kven han var, men for at han skal bli openberra for Israel, er eg komen og døyper med vatn.»32 Og Johannes vitna og sa: «Eg såg Anden dala ned frå himmelen som ei due, og Anden vart verande over han. 33 Eg visste heller ikkje kven han var, men han som sende meg for å døypa med vatn, han sa til meg: Den du ser Anden dala ned over og bli verande over, han er den som døyper med Den heilage ande. 34 Og eg har sett det, og eg har vitna: Han er Guds Son.» (Joh 1,29-34)

Bibelhistoria om Jesu dåp er ein del av forteljingsteksten på 2. søndag i openberringstida (Matt 3,13-4,11). 

Relaterte notat:


Jesu gøymestad i Jordan?

15/09/2012

Heldt Jesus og disiplane seg i skjul i ein sidedal på austsida av Jordanelva den siste vinteren før Jesu død og oppstode? Kan i så fall denne skjulestaden lokaliserast?

Både Johannes- og Markus-evangeliet seier at Jesus drog til landet på andre sida av Jordan (Mark 10,1 og Joh 10,40). Johannes kallar staden Ainon ved Salim, og seier at det var mykje vatn der (Joh 3,22).

Professor James Tabor argumenterer på bloggen Taborblog for at dette truleg kan lokaliserast til Wadi el-Yabis sør for Beth Shean, og at denne staden kanskje fungerte som Jesu gøymestad den siste vinteren før påsken då Jesus blei korsfesta.

Tabor gjer også eit poeng av at dette truleg er «bekken Kerit» der Elia i følgje 1. Kong 17,5 oppheldt seg då han fekk mat av ramnane, og med staden Pella der Jesustruande jødar skjulte seg for romarane i år 68.

A «Jesus Hideout» in Jordan

(…) Based on the traditions of both Mark and John regarding Jesus’ excursion “beyond the Jordan,” as well as the Pella flight tradition, I am convinced that the location of Wadi el-Yabis as a “Jesus Hideout” has good historical probability. If John’s chronology is correct this is where Jesus and his entourage spent the last winter of his life, from December until early April, when he hears of Lazarus being deathly ill and is summoned by Mary and Martha of Bethany to come to the Jerusalem area. It would also be the location where the band of fleeing Nazarenes went in 68 CE as the Roman laid siege to Jerusalem.

Les meir

(via Bible History Daily)


Jordanelva som symbol

06/11/2010

Elva Jordan har stor symbolkraft. I historia om Israelsfolket si ferd frå slaveriet i Egypt er kryssinga av Jordan det siste hinderet undervegs til det lova landet. Dermed har elva blitt symbol på fridom. Men den er også eit symbol på døden, overgangen frå dette livet til det evige livet.

I ein av dei kjente negro spirituals finn me for eksempel dette verset:

Jordan’s river is chilly and cold, hallelujah.
Kills the body but not the soul, hallelujah.

Kartet er henta frå Wikipedias artikkel om elva.

Ei av dei finaste skildringane eg har sett av Jordanelva, står i den klassiske boka The Historical Geography of the Holy Land av George Adam Smith. Boka kom første gong ut i 1894 og har sidan kome ut i utallige opplag. Mi utgåve er gjeven ut i Jerusalem i 1974. Les meir om boka hos Ritmeyer.

Slik skriv Smith om Jordanelva:

Among the rivers of the world the Jordan is unique by a twofold distinction of Nature and History. Hundreds of other streams are more large, useful, or beautiful; none has been more spoken about by mankind. Other rivers have awakened a richer poetry in the peoples through whom they pass – for the references to Jordan in the Bible are few, and, with two or three exceptions, prosaic – but of none has the music sounded so far or so pleasantly, across the world. There are holy waters which annually attract a greater number of pilgrims, but to none do pilgrims travel from such various and distant lands. In influence upon the imagination of man, the Nile is perhaps the Jordan’s only competitor. He has drown to his valley one after another of the greatest races of the world; his mystery and annual miracle have impressed the mind equally of ancient and of modern man. But the Nile has never been adopted by a universal religion. To the fathers of human civilisation that silent flood, which cut their land in two, across which their dead were ferried, and the Lord Sun himself passed daily to his death among the desert hills, was the symbolic border of the next world. But who now knows this, who feels it, save as a fact of ancient history? Whereas, still to half the world, the short, thin thread of the Jordan is the symbol of both frontiers of the spirit’s life on earth – the baptism through which it passes into God’s Church, and the waters of death which devide this pilgrim fellowship from the Promised Land.

Jordan er, som Smith skriv, relativt beskjeden til å ha blitt så berømt. Elva renn i Jordandalen ned til Dødehavet. Kjeldene er lengst nord i Israel, i området nær Hermonfjellet. Jordandalen er ein liten del av Great Rift Valley; mykje av dalen ligg lågare enn havet. Gennesaretsjøen ligg ca 210 m.u.h. og Dødehavet ca 400 m.u.h. Jordanelva er altså også unik ved at den renn ned til det lågaste punktet på jorda.


%d bloggarar likar dette: