Mishkan om Jerusalem

Tidsskriftet Mishkan, som gis ut av Caspari Center i Jerusalem, har nyleg kome med eit temanummer om Jerusalem. Eg har foreløpig lese dei to første artiklane og syns dei er interessante. Eg blei spesielt nysgjerrig då eg såg artikkelen om byen på Egerias tid, sidan eg sjølv tidlegare har lese og skrive om pilegrimstekstar frå bysantinsk tid i Jerusalem (325-638).

Tidskriftet ligg ope på nettet. Sjå Mishkan nr 81, temanummer om Jerusalem.

Her er innhaldslista:

  • “The Roots of Jerusalem” by Andreas Johansson
  • “Jerusalem as Egeria Saw it” by Anni Maria Laato
  • “A Catholic Reflection from the Midst of the Conflict” by Rev. Dr. David Mark Neuhaus SJ
  • “The Besorah, Jerusalem, and the Jewish People” by Mark S. Kinzer
  • “On the Political Rhetoric of Toponyms” by Judith Mendelsohn Rood

Og her er Caspari Center sin omtale av tidsskriftet:

Mishkan is a unique international journal that provides a forum where issues related to the Gospel and the Jewish people are raised. Mishkan explores the critical issues facing Jewish evangelism, Hebrew-Christian/Messianic-Jewish identity and Jewish-Christian relations. Bringing academic excellence and contemporary relevance, expert contributions from both scholars and ministry leaders create a lively dialogue of theory and practice, giving unique insight into these issues.

As of 2014, Mishkan has solely been published online. You can view previous Mishkan issues in our archive, below. Printed journals are also available for purchase at the Caspari Center office in Jerusalem.

Kong Hiskias segl

Hiskias segl

Hiskia var konge i Jerusalem ca 700 år f. Kr. Denne veka har israelske arkeologar vist fram funnet av det som truleg er hans private segl, funne i utgravingar i det kongelege kvartalet like sør for tempelplassen i Jerusalem.

Photo 1: Courtesy of Dr. Eilat Mazar; Photo by Ouria Tadmor.

Photo 2: Courtesy of Andrew Shiva.

Det neste bildet viser kor desse utgravingane finn stad. Ophel er eit svært interessant område mellom tempelplassen og Davidsbyen. Delar av dette området er opna for publikum. Eg har fleire gonger gått i trappene og mellom utgravingane her, men ikkje så langt søraust som det nå aktuelle feltet innramma med rødt på bildet.

hu151202_Mazar_Shiva_big

Hiskia er omtalt i fleire av bøkene i GT, og han blir rekna som ein god konge:

Hiskia sette si lit til Herren, Israels Gud. Verken før eller seinare har det vore hans like mellom alle Juda-kongane.

(2. Kong 18,5)

Her er fleire detaljar om funnet, som er gjort i arkeologiske utgravingar i regi av The Hebrew University of Jerusalem:

Impression of King Hezekiah’s Royal Seal Discovered in Ophel Excavations South of Temple Mount in Jerusalem

02/12/2015

First seal impression of an Israelite or Judean king ever exposed in situ in a scientific archaeological excavation.

Discovery brings to life the Biblical narratives about King Hezekiah and the activity conducted during his lifetime in Jerusalem’s 1st Temple Period Royal Quarter.
(…)
The Ophel excavations at the foot of the southern wall of the Temple Mount, conducted by the Hebrew University of Jerusalem’s Institute of Archaeologyunder the direction of Dr. Eilat Mazar, have unearthed an impression of the royal seal of King Hezekiah (727–698 BCE).
Measuring 9.7 X 8.6 mm, the oval impression was imprinted on a 3 mm thick soft bulla (piece of inscribed clay) measuring 13 X 12 mm. Around the impression is the depression left by the frame of the ring in which the seal was set.
The impression bears an inscription in ancient Hebrew script:
«לחזקיהו [בן] אחז מלך יהדה»
«Belonging to Hezekiah [son of] Ahaz king of Judah»
and a two-winged sun, with wings turned downward, flanked by two ankh symbols symbolizing life.

Jerusalem 614-638 e.Kr.

24 dramatiske år førte til store endringar i Jerusalem på 600-talet. Byen hadde då vore under bysantinsk (kristent) styre sidan 325.

I 614 kom ein persisk hær og inntok byen. Dette førte blant anna til massakrar og riving av kyrkjer.

Byen blei erobra tilbake av den bysantinske keisaren Heraklios i 629. Bare ni år etter dette kom den muslimske invasjonen som førte til mange hundre års muslimsk styre.

Eg tar med eit eksempel på øydeleggingane under invasjonen i 614: Kyrkja Hagia Sofia var bygd på 400-talet på staden der tradisjonen sa at Jesus blei dømt til døden. Kyrkja låg i Tyropoiondalen, truleg i nærleiken av det som i dag blir kalla Vestmuren eller Klagemuren.

Kyrkja blei først kalla Pilatuskyrkja, men skifta nok namn fordi det kjendest unaturleg at Pilatus skulle gje namn til ei kyrkje. Hagia Sofia tyder den heilage visdomen. Eg ser for meg at kyrkja fekk dette namnet fordi Jesus her stod som Guds visdom i møte med verda sin visdom.

Kyrkja blei totalt øydelagt av persarane og er i dag først og fremst kjent frå tekstar skrive av kristne pilegrimar på 500-talet.

Professor Isaiah Gafni har skrive ein kort, men informativ artikkel om perioden 614-638:

Palestine under Persian, Byzantine and Arab Rule 24 years, 3 empires, and 1 new faith in Palestine The early decades of the seventh century C.E. comprised one of the most eventful periods in the history of the Land of Israel. Within 24 years, between 614 and 638, the country changed hands three times. The four-centuries long conflict between Rome and Persia was to come to an end in a final collision of the Byzantine and Sassanid armies. Both these powers had attained great victories and suffered terrible defeats, and as they continued to enfeeble each other, they gave way to the rise of a new power, the Islamic forces, which would drive them both out of the region. The two monotheistic religions claiming Palestine as their holy land were joined by a third faith, newly born and extraordinarily vigorous. The Muslim conquest was destined to shape the character of the entire Middle East for the following thirteen centuries, down to this very day. Les meir

Kor stor var Aelia Capitolina?

Ny kunnskap om Aelia Capitolina – det romerske Jerusalem i perioden 135-326

Etter at romarane øydela Jerusalem i to omgangar, i år 70 og 135, grunnla keisar Hadrian ein romersk by på ruinane av byen. Denne nye byen fekk namnet Aelia Capitolina; dei ønskte til og med å fjerna bynamnet Jerusalem. Her blei den 10. romerske legionen stasjonert.

Utforminga av denne romerske byen er viktig for å forstå utviklinga av Jerusalem. Framleis er Gamlebyen i stor grad prega av den romerske byplanen. Ein arkeolog i Israel Antiquities Authority (IAA) uttaler i dag:

Information about Aelia Capitolina is extremely valuable and can contribute greatly to research on Jerusalem because it was that city that determined the character and general appearance of ancient Jerusalem and as we know it today. The shape of the city has determined the outline of its walls and the location of the gates to this very day.

Men kor stor var eigentleg denne romerske byen? Med utgangspunkt i dagens inndeling av Gamlebyen, er det vanleg å seia at byen svara til det som i dag er det kristne og det muslimske kvarteret. Sørvest for dette låg leiren til den 10. romerske legionen, i eit område som omtrent svara til det som i dag er det armenske kvarteret. (Kartskissa frå Wikipedia er på dette punktet nokså omtrentleg i forma og plasserer militærleiren langt inn i det som i dag er det jødiske kvarteret).

Det er nyleg gjort arkeologiske funn som viser at byen var noko større enn tidlegare antatt. I dag har IAA offentleggjort funnet av eit romersk badehus frå det 2. hundreåret. Det arkeologiske funnet blei gjort i dagens jødiske kvarter, der ein tidlegare ikkje har rekna med at det var romersk busetnad.

Her er eit utdrag frå pressemeldinga frå IAA:

A 1,800 year old bathing pool that was probably part of a bathhouse used by the Tenth Legion – the Roman soldiers who destroyed the Temple – was exposed in excavations the Israel Antiquities Authority is conducting prior to the construction of a men’s ritual bath (miqve) by the Jerusalem Municipality and the Moriah Company.

The discovery sheds light on the scope of Aelia Capitolina, the city that was founded on the Second Temple period ruins of Jerusalem and that defined the character of ancient Jerusalem as we know it today.

(…)

According to Dr. Yuval Baruch, the Jerusalem District archaeologist of the Israel Antiquities Authority, “What we have here is a discovery that is important for the study of Jerusalem. Despite the very extensive archaeological excavations that were carried out in the Jewish Quarter, so far not even one building has been discovered there that belonged to the Roman legion. The absence of such a find led to the conclusion that Aelia Capitolina, the Roman city which was established after the destruction of Jerusalem, was small and limited in area. The new find, together with other discoveries of recent years, shows that the city was considerably larger than what we previously estimated. Information about Aelia Capitolina is extremely valuable and can contribute greatly to research on Jerusalem because it was that city that determined the character and general appearance of ancient Jerusalem and as we know it today. The shape of the city has determined the outline of its walls and the location of the gates to this very day”.

(Les heile pressemeldinga her)

Funnet er kommentert fleire stadar i dag, blant anna hos CNN og Jerusalem Post.

(via BiblePlaces Blog)