Cæsarea, historisk stad i utvikling

Promontory Palace, Caesarea
Promontory Palace / Oddepalasset, Cæsarea. Foto: Arne Berge 2015

Cæsarea ved havet (Caesarea Maritima) er ein viktig og svært interessant historisk stad i Israel. Nå melder Haaretz at det er store prosjekt på gang for vidareutvikling av staden.

Det er 700.000 besøkande i Caesarea National Park i løpet av året, og talet er veksande. Eg satsar på å bli med i den statistikken før året er omme, – og neste år satsar eg på å ha staden med på programmet for ein av turane som Inger og eg er reiseleiarar for.

På Jesu tid var dette hovudstaden der Pontius Pilatus budde. Byen var hovudstad i Palestina heilt fram til 600-talet, altså i romersk og bysantinsk tid. Det var under Herodes den store byen fekk si tyding. Han bygde opp den opp i løpet av bare 12 år, frå 22 til 10 f. Kr., med teater, amfiteater, tempel, palass og ikkje minst ei viktig hamn.

I forrige veke (16.08.2018) hadde Haaretz eit stort oppslag om vidareutvikling av den historiske staden:

Can Caesarea Become the Acropolis of Israeli Tourism?
In one of Israel’s most expensive restoration projects ever, the city’s ancient theater will be revealed, together with about 90 percent of the old city and the port.

(…)

Sarig explains the process: The Antiquities Authority has done mapping in the 500-dunam historical space. There are 26 focal points that are worthy of restoration. Seven of them are phenomenal — such as the aqueduct, the Herodian wall, the arches in the port and the towers along the Crusader wall. The current major project is development of the huge arches, which were used as storehouses 2,000 years ago; 87 million shekels (about $23.5 million) are now being invested in this project. It’s hard to find a precedent in Israel for a similar project on an ancient site.

(…)

As part of the restoration of the arches, impressive remains of the Temple of Rome and Augustus were exposed. This is part of the temple platform built by Herod in the first century CE, which overlooked the entire city.

(…)

In addition to restoration of the arches, the wall promenade, a vestige from the Crusader period, is now being developed. On the wall, which is eight meters tall and three meters wide, there were 16 towers. At the northern end of the site the ancient synagogue from the period of the Great Revolt, which is mentioned in the Talmud and the writings of Josephus Flavius, is now being excavated.

Les meir

(Artikkelen er i utgangspunktet bak ein betalingsmur. Men ein kan, ved å registrera seg, få gratis tilgang til nokre artiklar pr månad.)

Som det kjem fram i utdraget av artikkelen, har byen vore viktig i fleire ulike tidsepokar.

Kyrkjehistorisk hadde byen si store tyding i oldkyrkja ved at Origenes flytte hit på 230-talet. Han bygde opp eit bibliotek som blei det nest største i verda etter Alexandria. Hans elev Eusebius blei biskop i Cæsarea i 314. Han er kjent som den første kyrkjehistorikaren og den første som arbeidde systematisk med bibelsk geografi.

Byen fekk ny tyding i korsfarartida, og det er store og imponerande restar av korsfararbyen på staden.

Men Cæsarea har ein viktig plass allereie i Det nye testamentet. Her blei Kornelius døypt, som den første ikkje-jøden (Apg 10). Her var hamna Paulus brukte under misjonsreisene sine (Apg 18,22). Her sat Paulus i fengsel (Oddepalasset, bildet) og her heldt han den store forsvarstalen sin for kong Agrippa (Apg 23,23 til 27,1).

Sjå også notatet Kor døydde Herodes Agrippa? (2010).

Les meir om Cæsarea:

National Geographic om Herodes

National Geographic History Magazine har lagt ut ein omfattande og flott illustrert artikkel om Herodes den store:

How King Herod Transformed the Holy Land

In the New Testament King Herod I is a villain, but the Herod of history was more complex, a consummate politician, ambitious builder, and master organizer who was able to balance the needs of the Judaean populace and the rulers of Rome.

Artikkelen er skriven av professor Antonio Piñero, Madrid.

(via PaleoJudaica)

Oppdatering:

Det ser dessverre ut for at artikkelen ligg bak ein betalingsmur. Eg fekk den opp ved første forsøk, men ikkje når eg vil gå inn og lesa den på ny. 

Artikkelen finst i papirformat i National Geographic History Magazine November/December 2016.

Golvfliser frå tempelplassen

Restar av farga golvfliser frå tempelplassen i Jerusalem er nå sett saman til fascinerande eksempel på koss eit flislagt golv i eller ved tempelet på Jesu tid, kan ha sett ut.

Herodes sitt tempel og tempelplassen i Jerusalem var eit av dei største praktbygg i Romarriket. Staden er også sentral i Det nye testamentet. Eg syns at alt som kan kasta lys over koss det såg ut der, er av stor interesse.

Dei farga flisene med geometriske mønster blei presenterte på ein konferanse i forrige veke. Her er eit utdrag frå pressemeldinga som blei sendt ut i forkant av konferansen:

For the First Time, Archeologists Restore Flooring from Second Temple Courtyard in Jerusalem

Tiles uncovered during sifting of earth originating on Temple Mount (…)

To date, approximately 600 colored stone floor tile segments have been uncovered, with more than 100 of them definitively dated to the Herodian Second Temple period. This style of flooring is consistent with those found in Herod’s palaces at Masada, Herodian, and Jericho among others, as well as in majestic palaces and villas in Italy, also attributed to the time of Herod. The tile segments, mostly imported from Asia Minor, Greece, Tunisia and Egypt, were created from polished multicolored stones cut in a variety of geometric shapes. A key characteristic of the Herodian tiles is their size, which corresponds to the Roman foot, approximately 29.6 cm.

Nå skriv Dr. Leen Ritmeyer ei vurdering og viser interessante bilde på bloggen sin:

Flooring from the Temple Mount in Jerusalem

(…)

The question that remains unanswered is, where on the Temple Mount were such floors laid? The description of Josephus in War 5.193 was quoted: “The open court was from end to end variegated with paving of all manner of stones.” Does this refer to these opus sectile floors?

(…)

All the known opus sectile floors were laid indoors and not outdoors. These delicately constructed floors would not have survived long outside in the sometimes harsh Mediterranean climate. We suggest therefore that they came from the interior of some of the many buildings that surrounded the Temple and/or from under the colonnades around the smaller courts.

 

Nytt funn på Herodion 2014

Credit: The Herodium Expedition at the Hebrew University of Jerusalem
Credit: The Herodium Expedition at the Hebrew University of Jerusalem

Det er gjort nye og interessante funn etter Herodes den store si byggeverksemd på Herodion. Funna er offentleggjort i dag i ei pressemelding frå den arkeologiske avdelinga ved The Hebrew University of Jerusalem.

Det dreier seg om eit portrom eller ein passasje med 20 meters høgde i borga og palasset Herodes bygde som eit kunstig fjell ute i ørkenen ved Betlehem. Herodion er også kjent som Herodes´ gravstad.

Les om saka her:

Unique entry complex discovered at Herodian Hilltop Palace

(…) The main feature of the entryway is an impressive corridor with a complex system of arches spanning its width on three separate levels. These arches buttressed the corridor’s massive side-walls, allowing the King and his entourage direct passage into the Palace Courtyard. Thanks to the supporting arches, the 20-meter long and 6-meter wide corridor has been preserved to a height of 20 meters.

(…)

Surprisingly, during the course of the excavations, it became evident that the arched corridor was never actually in use, as prior to its completion it became redundant. This appears to have happened when Herod, aware of his impending death, decided to convert the whole hilltop complex into a massive memorial mound, a royal burial monument on an epic scale.

Les meir

Les tidlegare notat om Herodion her.

Herodes-utstilling 2013

Herodiansk mur, tempelplassen. Foto: Arne Berge 2013
Herodiansk mur, tempelplassen.
Foto: Arne Berge 2013

Israel Museum opnar i dag ei stor utstilling om Herodes den store. Utstillinga er open 13. februar – 5. oktober 2013.

Eg har dessverre ikkje planlagt nokon besøk i Jerusalem i denne perioden, og satsar derfor på at utstillinga blir grundig dokumentert på nettet og i bokform.

Bildet viser herodiansk mur i vestmuren på tempelplassen i Jerusalem, nær det sørvestre hjørnet. Steinane i forgrunnen har lege der sidan dei raste ned då romarane tok staden i år 70.

Her er museets informasjon om utstillinga:

Herod the Great: The King`s Final Journey

We are pleased to announce that the exhibition will be open to the public from
February 13, 2013-October 5, 2013
Location: Bella and Harry Wexner Gallery
Curator: Dudi Mevorach and Silvia Rozenberg

The first exhibition entirely dedicated to Herod the Great, Israel’s greatest builder and one of the most controversial figures in Jewish history. Large reconstructions and new finds from Herod’s palaces in Herodium, Jericho, and other sites are on display. Exhibited to the public for the very first time, these artifacts shed new light on the political, architectural, and aesthetic influence of Herod’s rule (37–4 BCE). Herod’s tomb – discovered at Herodium after a 40-year search by the late Prof. Ehud Netzer of the Hebrew University – holds pride of place. The exhibition is held in memory of Prof. Netzer, who fell to his death in 2010 on the site of his discovery.

Jerusalem Post skriv om utstillinga:

Monumental enough for Herod the Great?
The Israel Museum’s exhibit on the life and legacy of the controversial king opens this week.

World history has anointed few with the epithet “the Great.” He masterminded and engineered the Jerusalem Temple – among the most magnificent temples in the ancient world; the fortress-complex at Masada – the most-visited site in Israel; Caesarea – in its day, the largest all-weather harbor built in the open sea; imposing cities, aqueducts and, finally, Herodium – the most spacious palace known to us in the Greco-Roman world before the common era.

A giant who moved mountains, Herod was respected, feared and despised. Reckoning with Herod is indispensable to interpreting the historical and material landscape of Israel.

Les meir

Oppdatering:

14.02.2013: Sjå bilder frå utstillinga hos Shmuel Browns (via BiblePlaces Blog)

Netzer om Herodes» grav

Herodes den store døydde i år 4 f. Kr. og blei gravlagt på Herodion. Grava blei først funnen i 2007 (her).

Arkeologen bak dette funnet, Ehud Netzer, døydde dessverre etter ei fallulukke på Herodion i oktober 2010 (her).

Nå har eit nytt nummer av Biblical Archaeology Review (januar/februar 2011) kome bl a med ein artikkel der Netzer fortel om Herodion og grava.

In Search of Herod’s Tomb

During the 38 years since I began working at Herodium, Herod’s luxurious desert retreat, this architectural masterpiece has yielded many treasures, but none more exciting than the 2007 discovery of Herod’s elusive tomb. Some still question this identification, but more recent discoveries confirm my initial conclusion. Today, I have no doubt of it.

Les meir

Herodes, den store?

Er det rett å kalla Herodes for den store? Skulle han heller vore kalla Herodes den grufulle?

Geza Vermes har skrive ein lengre biografisk artikkel om Herodes i Standpoint Magazine januar/februar 2011. Han skriv om blant anna om politikk, familiefeidar og byggjeprosjekt som blir knytt til Herodes.

(Oppdatering: Merk at eg til slutt her i notatet siterer ein kommentator som meiner at Vermes forsøkjer å omskriva historia og gjera Herodes mindre grufull enn han var).

Her er nokre avsnitt frå Geza Vermes» artikkel:

Herod the Terrible or Herod the Great?

The Christian world has inherited a wholly negative image of king Herod (74/72-4 BCE), during whose reign Jesus was born (Matthew 2:1, Luke, 1:5). Matthew’s legendary account, Nativity plays and Christian imagination have turned Herod into the Ivan the Terrible of antiquity. When the three wise kings, or rather oriental magicians (magoi in the Greek Gospel), arrived at the royal palace in Jerusalem and asked about the recently born king of the Jews, Herod pretended to be helpful and directed them to Bethlehem, the traditional birthplace of the Messiah, on condition that they promised to let him know the whereabouts of the babe. He, too, wished to greet him, he lied, when in fact he planned to murder the potential rival. So when the magi failed to return, he let loose his soldiers on the infants of Bethlehem.

The extensive secular chronicles provide a more nuanced biography, one that is almost as detailed as those of Roman emperors. Our chief informant is the Jewish historian Flavius Josephus (37-c.100CE), who devoted most of Book I of his Jewish War and Books XIV to XVII of Jewish Antiquities to the life and times of Herod. Josephus uses as his main source the universal history of Nicolaus of Damascus, the well-informed teacher, adviser and ambassador of Herod. The fact that Josephus often criticises the king suggests that beside the court historian’s pro-Herod chronicle, he had also at his disposal another account sympathetic to the Hasmoneans, the Jewish priest-kings, who from 152 BCE ruled the Holy Land, first independently and after 63 BCE under the aegis of Rome, until Herod took their throne in 37 BCE.

(…)

Her er nokre avsnitt som handlar om tempelet i Jerusalem:

The jewel in the crown of his exclusively Jewish creative activity was the construction of the Second Temple. It started in 19 BCE and was financed by him. The Western Wall of Herod’s Temple still stands and is the holiest site in Judaism. The size of the building was substantially larger and higher than the Temple erected at the end of the sixth century BCE. To reassure the inhabitants of the city, Herod assembled in advance all the building materials, and hired and trained the stonemasons and carpenters.

To allay religious worries, he associated the Jewish clergy with the project, and to please them he ordered sumptuous robes for 1,000 priests. The main sanctuary, completed in 18 months, was inaugurated in a grandiose ceremony entailing the sacrifice of 300 oxen. The Temple was one of the marvels of the ancient world. According to a Jewish saying, «He who has not seen the Temple of Herod, has not seen a beautiful building in his life.» Work continued long after Herod’s death and did not end until the procuratorship of Albinus in 62-64 CE, a few years before its destruction in the first rebellion against Rome in 70 CE.

As far as the Jewish religion was concerned, the enlarged and embellished Temple added extra attractiveness to cultic worship and thus increased the number of pilgrims who came from the four corners of the ancient world to worship in Jerusalem. Just over three decades after Herod’s death, Jewish pilgrims present in Jerusalem for the feast of Shavuot or Pentecost included, according to the Acts of the Apostles (2:9-11), people from Parthia, Media, Elam, Mesopotamia, Cappadocia, Pontus, Asia, Phrygia, Pamphilia, Egypt, Cyrene, Rome, Crete and Arabia. Moreover, Herod’s liking for the learned Pharisees, who endorsed him when he was most in need of support, and his fondness of the Essenes, whose prophet Menachem predicted that one day Herod would become king, further contributed to the active promotion of the intellectual and spiritual life of Judaism.

(…)

Her er det konkluderande avsnittet hans, der han kjem tilbake til omtalen av Herodes den store:

In short, both Jewish and Christian traditions treat him as Herod the Terrible. The historian, however, is fully aware, despite Herod’s grave shortcomings, of his unparalleled political and cultural accomplishments. In particular, his long friendship with Augustus was highly beneficial to the inhabitants of Judea and the Jewish religion. Moreover, while Herod enjoyed the enviable status of a «client king, friend of the Roman people», none of his descendants, if the short reign of Agrippa I (41-44 CE) is discarded, was sufficiently esteemed by Augustus and his successors to receive the title «king of the Jews». All in all, in view of these unquestionable achievements Herod deserves to be known as the one and only Herod the Great.

Les heile artikkelen her.

(via PaleoJudaica)

Oppdatering 30.12.2010:

Todd Bolen på BiblePlaces Blog kommenterer artikkelen her og hevdar at Vermes prøver å omskriva historia for å gjera Herodes mindre grufull enn han var!

Geza Vermes tries to rewrite history in a lengthy article on Herod the Great, arguing in part that Herod was the victim of nasty old St. Matthew who “transformed him into a monster.”  I thought it was interesting how the author preferred the passive voice when describing the deaths of the people that Herod murdered.  For instance, “Augustus with a heavy heart allowed Herod to try his two sons, who were found guilty and executed by strangulation in Sebaste/Samaria.”  Josephus provides the only surviving account of the episode. He writes of Herod, “He also sent his sons to Sebaste, a city not far from Cesarea, and ordered them to be there strangled” (Wars 1.551; 1.27.6).

Meir om Herodes» kongelosje

National Geographic har lagt ut ein bildeserie frå teateret på Herodion og det som nå blir kalla Herodes sin kongelosje der. Sjå Pictures: King Herod’s VIP Box Excavated. NG presenterer interessante bilder med tekst.

Her er litt info om Herodion, henta frå eit tidlegare notat om staden:

Herodion er ei borg og eit slott som ligg ute i ørkenen 12 km sør for Jerusalem, nær Betlehem. Kong Herodes den store bygde anlegget ca 20 f Kr, til minne om ein militær seier han tidlegare hadde vunne her. På avstand ser det ut som ein vulkan, men det er faktisk eit kunstig fjell. På toppen finn me restane etter sjølve slottet, som var på sju etasjar. Dei to nederste etasjane var under jorda, inne i den kunstige fjellet. Her oppe er det ein fantastisk utsikt. På sletta nedanfor finn me restane etter det nedre Herodion. Her var det store bygningar, basseng, hage og ulike anlegg som egna seg for konkurranse og idrett. (Les meir)

Eg ser fram til å koma tilbake til staden. Då håper eg at både teateret og Herodes» gravkammer er opna for publikum. Sjå tidlegare notat om kongelosjen her.

(via PaleoJudaica)

Herodes» kongelosje?

Arkeologar har funne kongelosjen i Herodes den store sitt private teater på Herodion. Teateret ligg halvvegs oppe i bakken på det kunstige fjellet, i nærleiken av mausoleet som blei funne i 2007 (her).

Det er The Hebrew Univerity of Jerusalem som denne veka fortel dette i ei pressemelding. Det ser ut til å vera eit interessant funn og det skal bli spennande å følgja arbeidet på Herodion i åra framover.

Universitetet skriv royal box i hermeteikn. Det er fornuftig. Inntil vidare er det nok best å plassera uttrykket i avdelinga for foreløpige tolkingar av interessante arkeologiske funn.

Oppdatering: Sjå bilde frå teateret på Smithsonian.com.

Her er eit utdrag frå pressemeldinga:

Royal box uncovered at Herodium reveals further evidence of luxurious lifestyle of famed King of Judea

A “royal box” built at the upper level of King Herod’s private theater at Herodium (Herodion in Greek) has been fully exposed in recent excavations at the site, providing a further indication of the luxurious lifestyle favored by the famed Judean monarch.

The excavations, in the frame of Herodium’s National Park at the eastern edge of Gush Etzion, were conducted by Prof. Ehud Netzer under the auspices of the Hebrew University of Jerusalem Institute of Archaeology.

The theater, first revealed during the years 2008-2009, is located halfway up the hill close to Herod’s mausoleum, whose exposure in 2007 aroused worldwide attention. The highly decorated, relatively small theater was built in approximately 15 B.C.E., which was the year of the visit to Judea of Marcus Agrippa, second in the hierarchy of the Roman Empire, said Prof. Netzer, who has been assisted in the excavations by Yakov Kalman, Roi Porath and Rachel Chachy.

(…)

On the upper parts of the walls are the room’s highlights: a series of unique “windows” painted with outfolded shutters on either side and various naturalistic landscapes within. They include scenes of the countryside, the Nile River and a nautical scene featuring a large boat with sails. One can identify features of trees, animals and human beings. Some of these windows have survived intact on the walls, whereas others were found in fragments on the floor and are undergoing restoration in the Israel Museum’s laboratory.

Painted windows with shutters appear in the late Second Pompeian Style in Italy, and mainly depict unrealistic views like theater settings and still-life. The closest parallels for the windows at Herodium are known from the »Villa Imperiale» at Pompeii, dated to the early Third Style, 15 to 10 B.C.E.

(…)

Opening the royal box site to the public will only take place after a special protective structure will be built around the room, while the theater itself will undergo partial restoration.

(les meir og sjå bilde)

Meir om Herodes» grav

Denne veka har Herodes» grav på Herodion dukka opp i media igjen. Professor Ehud Netzer, som fann grava i mai 2007 (her), har uttalt seg om funnet. Her er eit utdrag av Vårt Land si melding, som også har eit bilete av Netzer saman med to sarkofagar:

Han mener funnene passer som hånd i hanske med opplysningene etter den jødiske historikeren Josefus.

Etter halvannet års studium av de arkeologiske funnene, mener professoren de nå er i stand til «akademisk å rekonstruere» det 25 meter høye monumentet som ble reist over graven.

Han tror det fortsatt skal være mulig å finne deler av selve sarkofagen, som kongen ble gravlagt i. Han opplyser at fragmenter er funnet fra to andre sarkofager, som han tror har tilhørt medlemmer i den kongelige familien. (les meir)

Herodes» sarkofag?

Sjå biletet av det som kanskje kan vera Herodes» sarkofag. (via PaleoJudaica)

Oppdatering: Sjå heller Reuters sin artikkel om det som er funne på Herodion og som også inneheld det same biletet!

Herodes» grav på NGC

National Geographic Channel annonserer nå ei spesialsending om funnet av Herodes den store si grav. NGC si nettside inneheld mykje stoff om Herodes og grava, blant anna foto, video, artiklar og spel.

Sendinga skal gå på lufta søndag 23. november.

Herodes den store si grav blei funnen på Herodion ved Betlehem i 2007. Sjå tidlegare stoff om funnet av grava her på bloggen.

Ehud Netzer om Herodes» grav

Herodes den store si grav blei, som tidlegare omtalt, funne på Herodion tidlegare i år (sjå her). Utgangspunktet for leitinga har vore dei skriftlege kjeldene (Josefus) og det store bygningskomplekset som ligg ute i ørkenen sør for Jerusalem.

Josefus skriv:

Han sparte ingenting når det gjaldt farens begravelse. Katafalken var av gull med innlagte edelsteiner, og legemet var kledt i fiolett. En gullkrone stod på hans hode, og han hadde et septer i sin høyre hånd. Omkring katafalken marsjerte Herodes´sønner og hans tallrike slektninger. De ble fulgt av vaktene, fremmede tropper og hæren. Foran dem gikk hærførerne og offiserene. Fem hundre tjenere som bar velluktende urter, fulgte etter i toget mot Herodion der begravelsen fant sted. (Sitert frå Paul L Maier: Josefus hovedverk s 256).

Etter fleire års leiting kunne den israelske arkeologen Ehud Netzer 8. mai i år kunngjera at grava var funnen i restane av eit mausoleum i det øvre Herodion. Teamet som har arbeidd på staden, har gått ut frå at han var gravlagt ein stad på det nedre Herodion, og først for omlag eit år sidan begynte ein å sjå etter kor grava kunne liggja viss den låg i den øvre delen av det enorme anlegget.

Her kan du lesa eit ferskt intervju med Ehud Netzer om det interessante gravfunnet.

Hald fram med å lese «Ehud Netzer om Herodes» grav»

Herodion הרודיון

Herodion er eit av dei største byggverka som er kjent frå antikken. Det har vore i fokus i mange medier denne veka (mai 2007) på grunn av Herodes den store si grav som nå er funnen på staden.

Herodion er ei borg og eit slott som ligg ute i ørkenen 12 km sør for Jerusalem, nær Betlehem. Kong Herodes den store bygde anlegget ca 20 f Kr, til minne om ein militær seier han tidlegare hadde vunne her. På avstand ser det ut som ein vulkan, men det er faktisk eit kunstig fjell. På toppen finn me restane etter sjølve slottet, som var på sju etasjar. Dei to nederste etasjane var under jorda, inne i den kunstige fjellet. Her oppe er det ein fantastisk utsikt. På sletta nedanfor finn me restane etter det nedre Herodion. Her var det store bygningar, basseng, hage og ulike anlegg som egna seg for konkurranse og idrett.

Herodes den store er kjent frå NT, først og fremst for forteljinga om barnemordet i Betlehem (Matt 2,16). Han bygde mange store og imponerande bygg, f eks borga Masada ved Dødehavet og tempelet i Jerusalem. Herodes begynte som ein klok og framgangsrik leiar som gjekk i allianse med romarane og dermed kunne bli konge. Han enda opp som ein gal despot som til og med drepte fleire i sin næraste familie. Då han forstod at han kom til å døy, befalte han at fleire hundre menneske skulle drepast i dødsaugeblikket hans. Slik kunne han vera trygg på at det blei sorg i landet!

Herodes døydde i Jeriko, men blei etter eigen vilje ført til Herodion for å bli gravlagt der. Historikaren Josefus, som skreiv mykje om Herodes, fortel om koss sonen Arkelaus gjennomførte dette:

Han sparte ingenting når det gjaldt farens begravelse. Katafalken var av gull med innlagte edelsteiner, og legemet var kledt i fiolett. En gullkrone stod på hans hode, og han hadde et septer i sin høyre hånd. Omkring katafalken marsjerte Herodes´sønner og hans tallrike slektninger. De ble fulgt av vaktene, fremmede tropper og hæren. Foran dem gikk hærførerne og offiserene. Fem hundre tjenere som bar velluktende urter, fulgte etter i toget mot Herodion der begravelsen fant sted. (Sitert frå Paul L Maier: Josefus hovedverk s 256).

Arkeologar har i årevis arbeidd på Herodion og det er etterkvart blitt ein spennande stad å besøkja. Det går an å gå gjennom mange og lange ganger inne i fjellet, og det er gravd fram mykje som fortel om Herodes sitt byggverk. Men sjølve gravstaden har ein ikkje funne, ikkje før nå i april i år. Eg anbefaler denne biletserien om Herodion og funnet av Herodes si grav.

Arkeologen Ehud Netzer, som i ein årrekke har leia arbeidet på staden, ville eigentleg ha arbeidd ein stund til med gravstaden, før han offentleggjorde funnet. Men så blei det klart at journalistar hadde fått tak i nyheten og ville skriva om saka, og då tok Netzer styringa på informasjonen ved å innkalla til pressekonferanse.  Her kan du lesa den offisielle meldinga.

Dersom du vil vita meir om staden, anbefalar eg denne offisielle israelske nettsida med god og sakleg  informasjon. Du kan også lesa på Wikipedia.

Interessen for Herodes» grav

Funnet av Herodes den store si grav har blitt omtalt i medier over heile verda denne veka. Her er ein interessant artikkel der den danske arkeologen Morten Hørning Jensen omtaler og vurderer den store interessen for saka. Herodes den Store skabte tætte forbindelser mellem Israel og Rom, men har som regel fået negativ omtale i … Hald fram med å lese «Interessen for Herodes» grav»

Funnet av Herodes den store si grav har blitt omtalt i medier over heile verda denne veka. Her er ein interessant artikkel der den danske arkeologen Morten Hørning Jensen omtaler og vurderer den store interessen for saka.

Herodes den Store skabte tætte forbindelser mellem Israel og Rom, men har som regel fået negativ omtale i både jødiske og kristne sammenhænge, vurderer dansk bibelarkæolog.

Først var der Judasevangeliet og Da Vinci Mysteriet. Så kom historien om, at Jesu jordiske rester var fundet. Og forleden handlede det så om Herodes den Store, hvis grav angiveligt var blevet lokaliseret af en israelsk arkæolog.

Historier om personer, der er omtalt i Bibelen i sammenhæng med Jesus, er blevet varmt nyhedsstof. Det måtte arkæolog Ehud Netzer fra Det Hebræiske Universitet i Jerusalem sande, da historien om hans arkæologiske opdagelse – resterne af en royal sarkofag i borgkomplekset Herodium – på kort tid gik medieverdenen rundt. Men også herhjemme har den store interesse for fortidens religiøse mysterier og personligheder gjort indtryk.

– Hvis vi går 10 år tilbage, ville dette bare have været en sensation i arkæologiske og historiske kredse. Men i dag er det noget helt andet, vurderer Morten Hørning Jensen fra Aarhus Universitet, som forsker i Herodes-dynastiet og selv har deltaget i flere arkæologiske udgravninger i Israel.

Og han forstår godt fascinationskraften i historien.

– Fundet er uhyre interessant. Det ser ud til, at vi her har graven for den vigtigste bygmester i Israel til alle tider og en af de vigtigste bygmestre i antikken i det hele taget. Det er og skal være markant, siger han, men tilføjer samtidig, at der er en væsentlig forskel på de to seneste historier om Jesu grav og Herodes den Stores grav. (les meir)

Herodes den store si grav

Kong Herodes den store si grav er funnen! Dette er verkeleg ein stor arkeologisk sensasjon. Nyheten blei offentleggjort på ein pressekonferanse på det hebraiske universitetet i Jerusalem i dag. The grave and tomb of King Herod, the legendary builder of ancient Jerusalem, have been uncovered, ending an archeological mystery that has riveted scholars for decades, … Hald fram med å lese «Herodes den store si grav»

Kong Herodes den store si grav er funnen! Dette er verkeleg ein stor arkeologisk sensasjon. Nyheten blei offentleggjort på ein pressekonferanse på det hebraiske universitetet i Jerusalem i dag.

The grave and tomb of King Herod, the legendary builder of ancient Jerusalem, have been uncovered, ending an archeological mystery that has riveted scholars for decades, an Israeli archeologist said Tuesday.

The remains of Herod’s grave, sarcophagus and mausoleum were uncovered in the beginning of April on the northeastern slopes of the Herodion, a hilltop in the Judean Desert where Herod had a palace and where archeologists had long assumed he was buried, said Hebrew University archaeologist Prof. Ehud Netzer. (les meir)

Dette er interessante nyheter! Eg kjem tilbake med meir stoff om funnet og om Herodion etter kvart.