Minnesamværet i kristent perspektiv

Eg las nyleg ein vakker tekst om kor fint det kan vera å delta i minnesamvær etter ei gravferd. Det er bibelforskaren Kenneth Bailey som skriv om dette i ein kommentar til Jesu ord: «Sæle dei som sørgjer, dei skal bli trøysta» (Matt 5,4). Bailey trekk tråden tilbake til ein annan bibeltekst (Forkynnaren 7,2-4) og skriv:

For decades I have pondered these words, wondering what they meant. I still ponder them. Recently I attended the funeral of a dear friend and companion along the pilgrim way. A number of people who knew the departed saint told stories of how he had encouraged and influenced them. As they spoke, and as we remembered his life, the atmosphere among the mourners began to soar in a majestic way. There was an open mike where friends could give their unscheduled witnesses to remembered courage, faith, loyalty, love and vision. Yes, there were tears and some laughter, but all of us heard the great bells of faith ringing in our minds and hearts, and in a strange, indescribable way, there “the heart was made glad … in the house of mourning,” as the Beatitude took on fresh meaning. (Kenneth E. Bailey: Jesus Through Middle Eastern Eyes. Cultural studies in the Gospels. SPCK 2008. Side 71)

Frå gamal tid har det vore vanleg å samlast etter ei gravferd. Denne skikken er det mange som fører vidare også i vår tid. Midt i sorga er det godt å vera ein del av eit fellesskap. I mange tilfelle er det også naturleg at familie og venner tar ordet og seier noko fint om den avdøde, slik Bailey skildrar det. Her kan det seiast meir enn det som fekk rom i sjølve gravferda, og fleire stemmer kan få sleppa til. I eit kristent perspektiv vil eg seia det kan vera ei velsigning å delta i eit minnesamvær.

Dette notatet blei først trykt i Kirkehilsen 4/2017, som i desse dagane kjem i postkassene i bydelen. Kirkehilsen er menighetsbladet for Hinna og Gausel.

Les meir om Matt 5,1-12 i tekstgjennomgåinga eg har skrive her på Den Norske Israelsmisjons tekstverkstad.