Oppdatert om Herodion

Herodion er ein stad som stadig fascinerer. Men her har det skjedd så mykje dei siste åra, at mange guidebøker ikkje lenger er oppdaterte.

På nettet er det derimot mykje og oppdatert stoff om Herodes den store sitt imponerande anlegg (frå ca år 20 f. Kr.) ute i ørkenen nær Betlehem.

Popular Archaeology (nr 2/2011) har nyleg lagt ut ein oppdatert og illustrert artikkel om staden, skriven av Shmuel Browns:

Netzer’s Legacy: The Wonders of Herodium.

Professor Ehud Netzer gjorde ein stor innsats på Herodion dei siste åra han levde. Først og fremst dreier det seg om funnet av Herodes» grav (2007) og av eit teater med eigen «kongelosje» (2010). Netzer døydde i oktober 2010 etter ei fallulukke på staden.

Sjå tidlegare stoff om Herodion her.

Netzer om Herodes» grav

Herodes den store døydde i år 4 f. Kr. og blei gravlagt på Herodion. Grava blei først funnen i 2007 (her).

Arkeologen bak dette funnet, Ehud Netzer, døydde dessverre etter ei fallulukke på Herodion i oktober 2010 (her).

Nå har eit nytt nummer av Biblical Archaeology Review (januar/februar 2011) kome bl a med ein artikkel der Netzer fortel om Herodion og grava.

In Search of Herod’s Tomb

During the 38 years since I began working at Herodium, Herod’s luxurious desert retreat, this architectural masterpiece has yielded many treasures, but none more exciting than the 2007 discovery of Herod’s elusive tomb. Some still question this identification, but more recent discoveries confirm my initial conclusion. Today, I have no doubt of it.

Les meir

Ehud Netzer 1934-2010

Ei trist nyheit for den arkeologiske forskinga på jødedomen på Jesu tid, og dermed også for nytestamentleg arkeologi: Professor Ehud Netzer døydde nyleg etter skadar han fekk i eit fall på Herodion.

Netzer var ein av dei aller fremste spesialistane på Herodes den store. Det var han som for få år sidan fann Herodes» grav og som nyleg har presentert Herodes» teater med «kongelosje» på Herodion. Sjå tidlegare notat under kategorien Herodion.

Han har bl a gjeve ut boka Architecture of Herod, the Great Builder.

(via BiblePlaces Blog og Zwinglius Redivivus)

Oppdatering:

Den tragiske hendinga på Herodion har sjølvsagt fått mange pressoppslag, f eks desse:

Herodes» grav på Herodion

Tidsskriftet Smithsonian har ein lengre og innhaldsrik artikkel om Herodion og om funnet av kong Herodes si grav på staden. Eg har tidlegare skrive ein del om funnet av denne grava i 2007 (bl a her).

Eg anbefaler gjerne Barbara Kreigers artikkel, som for øvrig viser at ikkje alle er like overbeviste om at Ehud Netzer verkeleg har funne Herodes si grav!

Her er eit utdrag:

Finding King Herod’s Tomb
After a 35-year search, an Israeli archaeologist is certain he has solved the mystery of the biblical figure’s final resting place

Shielding my eyes from the glare of the morning sun, I look toward the horizon and the small mountain that is my destination: Herodium, site of the fortified palace of King Herod the Great. I’m about seven miles south of Jerusalem, not far from the birthplace of the biblical prophet Amos, who declared: «Let justice stream forth like water.» Herod’s reign over Judea from 37 to 4 B.C. is not remembered for justice but for its indiscriminate cruelty. His most notorious act was the murder of all male infants in Bethlehem to prevent the fulfillment of a prophecy heralding the birth of the Messiah. There is no record of the decree other than the Gospel of Matthew, and biblical scholars debate whether it actually took place, but the story is in keeping with a man who arranged the murders of, among others, three of his own sons and a beloved wife.

Long an object of scholarly as well as popular fascination, Herodium, also called Herodion, was first positively identified in 1838 by the American scholar Edward Robinson, who had a knack for locating biblical landmarks. After scaling the mountain and comparing his observations with those of the first century Jewish-Roman historian Flavius Josephus, Robinson concluded that «all these particulars…leave scarcely a doubt, that this was Herodium, where the [Judean] tyrant sought his last repose.» Robinson’s observation was confirmed later that century by Conrad Schick, the famous German architect and archaeologist who conducted extensive surveys of Jerusalem and its nearby sites.

Mot slutten av artikkelen skildrar ho korleis professor Ehud Netzer som fann grava i 2007, viser henne fram på staden:

Clad in work shorts, hiking shoes and a well-worn leather Australian bush hat, Netzer scampers up the path to the tomb site. The septuagenarian offers me a hand as I seek a toehold. He greets the crew in Hebrew and Arabic as we pass from one section, where workers wield pickaxes, to another, where a young architect sketches decorative elements.

The tomb site is nearly barren, but the podium that bore the royal sarcophagus hints at magnificence. It is set into the stony earth, partially exposed and unmarred, the joints between the smooth white ashlars (slabs of square stone) so fine as to suggest they were cut by a machine. Netzer has also found the corner pilasters (columns partially built into the walls), enabling him to estimate that the mausoleum, nestled against the side of the mountain, stood on a base 30 by 30 feet and was some 80 feet high—as tall as a seven-story building. It was built of a whitish limestone called meleke (Arabic for «royal») that was also used in Jerusalem and in the nearby Tomb of Absalom—named after the rebellious son of King David, but likely the tomb of the Judean King Alexander Jannaeus.

The mausoleum’s design is similar to the Tomb of Absalom, which dates to the first century B.C. and is notable for its conical roof, a motif also seen at Petra. The remnants of the mausoleum’s facade are composed of the three elements of classical entablature: architraves (ornamental beams that sit atop columns), friezes (horizontal bands above the architraves) and cornices (crown molding found on the top of buildings). Netzer has also found pieces of five decorative urns. The urn was a funerary motif, used notably at Petra.

Despite the work still to be done—excavating, assembling, publishing the data—Netzer is clearly gratified by what he has learned, which is, he says, the «secret» of Herodium: how Herod found a way to keep his vow and be buried in the desert. «In my field, ancient archaeology, you could say that once circumstances give me the opportunity to be quite certain, it’s not in my character to have further doubts.»

(Les meir)

Ehud Netzer om Herodes» grav

Herodes den store si grav blei, som tidlegare omtalt, funne på Herodion tidlegare i år (sjå her). Utgangspunktet for leitinga har vore dei skriftlege kjeldene (Josefus) og det store bygningskomplekset som ligg ute i ørkenen sør for Jerusalem.

Josefus skriv:

Han sparte ingenting når det gjaldt farens begravelse. Katafalken var av gull med innlagte edelsteiner, og legemet var kledt i fiolett. En gullkrone stod på hans hode, og han hadde et septer i sin høyre hånd. Omkring katafalken marsjerte Herodes´sønner og hans tallrike slektninger. De ble fulgt av vaktene, fremmede tropper og hæren. Foran dem gikk hærførerne og offiserene. Fem hundre tjenere som bar velluktende urter, fulgte etter i toget mot Herodion der begravelsen fant sted. (Sitert frå Paul L Maier: Josefus hovedverk s 256).

Etter fleire års leiting kunne den israelske arkeologen Ehud Netzer 8. mai i år kunngjera at grava var funnen i restane av eit mausoleum i det øvre Herodion. Teamet som har arbeidd på staden, har gått ut frå at han var gravlagt ein stad på det nedre Herodion, og først for omlag eit år sidan begynte ein å sjå etter kor grava kunne liggja viss den låg i den øvre delen av det enorme anlegget.

Her kan du lesa eit ferskt intervju med Ehud Netzer om det interessante gravfunnet.

Hald fram med å lese «Ehud Netzer om Herodes» grav»