Jesus Trail og Jerusalem, oktober 2019

Jesus trail
Frå vandringa på Jesus trail. Foto: Arne Berge 2017

Tre dagars vandring til fots på Jesus Trail i Galilea, frå Nasaret til Gennesaretsjøen. Fleire dagar med mange ulike opplevingar i Jerusalem. Besøk i Nasaret og Betlehem. Og enda mykje meir, f eks å koma til Qumran der Dødehavsrullane blei funne.

Og det at me får med oss Yom Kippur (den store forsoningsdagen, ein viktig jødisk heilagdag) mens me er i Jerusalem, er jo bare bonus!

Les om turen her: Jesus Trail og Jerusalem

Plussreiser arrangerer turen. Eg er reiseleiar saman med Inger, kona mi. Velkommen til å bli med oss på innhaldsrik haustferie i Israel og dei palestinske områda i oktober 2019.

Du kan også finna mykje stoff om Jesus Trail på nettsida deira: jesustrail.com

 

Hole Q12 funne i Qumran

hu170208_caveentrance

I dag har eg fått ei overraskande og interessant nyheit tilsendt: ei pressemelding om funn av hittil ukjent hole i Qumran i ørkenen ved Dødehavet, staden der Dødehavsrullane blei funne. Funnet blir omtalt som det viktigaste i Qumran på 60 år!

Det er The Hebrew University of Jerusalem som kunngjer dette i dag (08.02.2017). Hola blir omtalt som Q12, det vil seia Qumranhole nr 12.

Foto: Casey L. Olson og Oren Gutfeld. Dei har fleire bilde som ligg ved pressemeldinga.

Her er eit utdrag:

Hebrew University Archaeologists Find 12th Dead Sea Scrolls Cave
08/02/2017

Hebrew University archaeologist Dr. Oren Gutfeld: «This is one of the most exciting archaeological discoveries, and the most important in the last 60 years, in the caves of Qumran.» …

Until now, it was believed that only 11 caves had contained scrolls. With the discovery of this cave, scholars have now suggested that it would be numbered as Cave 12. Like Cave 8, in which scroll jars but no scrolls were found, this cave will receive the designation Q12 (the Q=Qumran standing in front of the number to indicate no scrolls were found).

«This exciting excavation is the closest we’ve come to discovering new Dead Sea scrolls in 60 years. Until now, it was accepted that Dead Sea scrolls were found only in 11 caves at Qumran, but now there is no doubt that this is the 12th cave,” said Dr. Oren Gutfeld, an archaeologist at the Hebrew University’s Institute of Archaeology and director of the excavation. “Although at the end of the day no scroll was found, and instead we ‘only’ found a piece of parchment rolled up in a jug that was being processed for writing, the findings indicate beyond any doubt that the cave contained scrolls that were stolen. The findings include the jars in which the scrolls and their covering were hidden, a leather strap for binding the scroll, a cloth that wrapped the scrolls, tendons and pieces of skin connecting fragments, and more.»

Les meir

Oppdatering:

Vårt Land skriv 10.02.2017 om funnet. Avisa legg mest vekt på at skriftrullene frå Q12 truleg forsvann på 1950-talet. Dei har kommentar frå Torleif Elgvin om funnet og plyndringa av hola:

Nytt Qumranfunn vitner om plyndring
Forskere har funnet en ny grotte med spor etter dødehavsrullene.

… Torleiv Elgvin er en av verdens ledende forskere på dødehavsrullene. Han forklarer at tekstene som har vært i hulen i dag sannsynligvis befinner seg i Rockefellermuseet. Disse tekstene ble funnet av beduiner på 50-tallet og har etiketter fra hule nummer fire.

– Man kan selvsagt ikke utelukke at noen av tekstene fra Q-12 fortsatt er på vidvanke. Men jeg regner ikke dette som veldig sannsynlig, sier Elgvin og tar funnet med fatning:

– Funnet er et supplement til mye av det vi allerede vet, men vi lærer nok ikke så mye mer om qumransamfunnet …

(Les meir)

Nytt om Dødehavsrullane 2016

Hole 4, Qumran

Dødehavsrullane er ikkje ferdig utforska. Dei berømte pergamenta med gamle tekstar blei funne for snart 70 år sidan i holer i ørkenen ved Dødehavet, i og rundt Qumran. Men dei er «fortsatt en tekstsamling som utfordrer gammeltestamentlere, nytestamentlere, arkeologer og historikere» (sitat Torleif Elgvin).

Bildet av hole 4, der mange av tekstane blei funne, tok eg i Qumran for nokre år sidan.

Dødehavsrullane inneheld mange ulike typar tekstar: for det første bibeltekstar (GT), for det andre forskjellige tekstar som er utforma av fellesskapet som heldt til i Qumran («Samfunnet», truleg essearar) og for det tredje ulike jødiske tekstar som blei lesne i dette fellesskapet. Samfunnet heldt til i Qumran i første hundreår f. Kr. og første hundreår e. Kr. fram til romarane øydela staden i år 68. Dei var altså der på Jesu tid.

Torleif Elgvin er ein av forskarane som arbeider med desse tekstane. Han har dei siste åra leia eit forskringsprosjekt der ein har undersøkt tekstar og gjenstandar frå Qumran med ny teknologi. Arbeidet er nå presentert på norsk i artikkelen Nye perspektiver på dødehavstekster i Teologisk Tidsskrift 2/2016 og meir grundig i boka Gleanings from the Caves som kjem ut seinare i år.

Eg hadde med meg tidsskriftartikkelen til fjells nå i sommar. Eg kunne ta meg eg god tid; lesinga blei bare forstyrra av eit par koppar kaffi og den flotte utsikta mot Taumevassnuten. Og eg blei ikkje skuffa. Sjølv om eg ikkje har greie på dei avanserte metodane til forskingsteamet, syns eg det var interessant å lesa om arbeidet deira og ikkje minst om koss forskarane tolka dei funna dei har gjort.

Eg la spesielt merke til at pergamentanalysen skal støtta opp om ein teori som seier at essearane var ei ressursrik og talrik gruppering som gjorde seg gjeldande i byar og landsbyar i Judea, altså ikkje ei perifer gruppe som var avgrensa til ørkenen ved Dødehavet. Vidare at analysen av eit linklede som skal ha vore brukt til å pakka inn Tempelrullen, kan tyda på at rullen er plassert i hola (hole 11, tre km nord for Qumran) etter år 70. Men det er også mange andre interessante funn og teoriar som blir presenterte.

Teologisk Tidsskrift har ein introduksjon til Elgvins artikkel, skriven av Hallgeir Elstad og Reidar Hvalvik: Nytt lys over gamle tekster.

Det er elles ganske spesielt at objekta som forskingsprosjektet har arbeidd med, høyrer til i ei norsk samling; Schøyen-samlinga, som skal vera den største private skriftsamlinga i verda!

Skriftrull frå Ein Gedi

Ein Gedi. Foto: Arne Berge 2011
Ein Gedi. Foto: Arne Berge 2011

For 45 år sidan blei det funne ein forkulla skriftrull i dei arkeologiske utgravingane i syngagogen i oasen Ein Gedi ved Dødehavet. Nå har omsider forskarane teknologi som gjer det mogleg å lesa skriftrullen. Teksten som er «opna», er frå Tredje Mosebok.

Bildet viser ørkenlandskapet med oasen, og Dødehavet i bakgrunnen.

Her er Israel Antiquities Authority sin omtale av skriftrullen: The Most Ancient Hebrew Scroll since the Dead Sea Scrolls has been Deciphered.

Vårt Land skreiv i forrige veke om skriftrullen, og fekk blant anna ein uttale frå Torleif Elgvin:

Rull av kull fyller hull
Først 45 år etter at en forkullet skriftrull ble funnet i Israel, er teknologien god nok til å «åpne» den. – Fyller et hull etter Dødehavsrullene, sier ekspert.

(…)

Nå har forskerne knekt koden. Tidligere denne uken viste forskere ved Israels 
nasjonalmuseum hvordan de ved hjelp av en mikro-CT-scanner, som sender røntgenstråler fra flere sider og skaper en 3D-
modell, har lyktes i å ta bilder av innholdet i rullen. Bildene ble 
siden sendt til dataeksperter i USA som har gjort teksten leselig.

Det viser seg at deler av rullen inneholder de første åtte versene av Tredje Mosebok, som sammen med de andre Mosebøkene 
utgjør den jødiske toraen. Versene
 i rullen er regler for hvordan man skal tilberede brennofferet.

(…)

Torleif Elgvin, som er ekspert på Dødehavsrullene og professor ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate, er mer nøktern i sin kommentar.

– Alle arkeologiske funn er interessante, men vi lærer ikke noe nytt om bibelteksten i denne
 skriftrullen. Bibeltekstene ble standarisert på hebraisk rundt år 100 etter Kristus. Det vil overraske
meg meget hvis denne skrift-
rullen avviker fra denne standardteksten, sier Elgvin.

Når det kommer til betydningsfulle tekstfunn, rangerer han Dødehavsrullene høyest. Deretter kommer Nag Hammadi, som er en samling kristen-gnostiske skrifter som ble funnet nær den egyptiske byen med samme navn. Her finner vi blant annet Tomasevangeliet.

Selv om Elgvin understreker at skriftrullen fra Ein Gedi på ingen måte er av samme betydning, mener han likevel at funnet er viktig.

– En bokrull fra Bibelen fra 500-tallet fyller et hull i den historiske tradisjonen der man ikke har bevart noe særlig. Dødehavsrullene er nedskrevet mellom
 250 før Kristus og 100 etter Kristus. De neste hebraiske bibeltekstene vi har bevart er noen fragmentariske skrifter fra 800-tallet og Aleppo-kodeksen fra 900-tallet (det best bevarte tekstvitnet til Det gamle testamentet på hebraisk, red.anm.), sier Elgvin.

Han synes også det er spennende at ny teknologi kan være med og gi svar på gamle gåter.

– Vi har mye å hente fra teknologien. Jeg har kolleger som jobber sammen med bildeeksperter 
og grafikere for å lage et program som kan gjenkjenne delvis 
bevarte hebraiske og greske bokstaver. I løpet av noen få år vil en datamaskin kunne lese igjennom tusenvis av slike upubliserte, 
hebraiske tekster, sier Elgvin.

(…)

Bibelforskeren tror at forskerne har klart å lese de ytterste lagene. Skriftrullene fra denne perioden var ofte laget i geiteskinn eller sau og i sjeldne tilfeller kalv eller steinbukk.

– Det viser at dette er en bokrull som sannsynligvis har en hel Tredje Mosebok. Det var vanlig praksis å rulle bokrullen slik at begynnelsen lå ytterst, og de fem mosebøkene fikk av praktiske grunner hver sin skriftrull.

Sjå bilde frå synagogen i Ein Gedi: Pictures from the Holyland.

Oppdatering 22.09.2016: The New York Times skreiv i går ein artikkel med meir informasjon om skriftrullen frå Ein Gedi. Det blir her lagt vekt på teknologien som er brukt og på at teksten (to kapittel frå Tredje Mosebok) er identisk med den masoretiske bibelteksten frå mellomalderen. Dermed er tekstrullen det hittil eldste kjente vitnet til den klassiske forma på «grunnteksten» til Det gamle testamentet.

Modern Technology Unlocks Secrets of a Damaged Biblical Scroll

(…) The scroll’s content, the first two chapters of the Book of Leviticus, has consonants — early Hebrew texts didn’t specify vowels — that are identical to those of the Masoretic text, the authoritative version of the Hebrew Bible and the one often used as the basis for translations of the Old Testament in Protestant Bibles.

 The Dead Sea scrolls, those found at Qumran and elsewhere around the Dead Sea, contain versions quite similar to the Masoretic text but with many small differences. The text in the scroll found at the En-Gedi excavation site in Israel decades ago has none, according to Emanuel Tov, an expert on the Dead Sea scrolls at the Hebrew University of Jerusalem. (…)

“It doesn’t tell us what was the original text, only that the Masoretic text is a very ancient text in all of its details,” Dr. Segal said. “And we now have evidence that this text was being used from a very early date by Jews in the land of Israel.”

Les meir

Eldre enn Bibelen

Eg følgjer forskingsprosjektet  “‘Biblical’ Texts Older than the Bible” med interesse.

Eg set pris på at dei som står bak prosjektet, veit å bruka nettet til å skapa interesse for forskinga. Les meir på facebook og på bloggen deira. Sjå også nettsida til Torleif Elgvin.

NRK hadde nyleg eit oppslag om prosjektet:

Forsker på Dødehavsrullene

Et forskingsteam fra Universitet i Agder skal forske på upubliserte bibeltekster, som viser seg å være eldre enn Bibelen selv. (Les meir)

Lukke til, Årstein og Torleif!

Kontroversielt om essearane

QumranDen israelske professoren Rachel Elior har vekt oppsikt med svært kontroversielle teoriar om opphavet til Dødehavsrullane. Eg har tidlegare skrive om at dette er eit tema for debatt. Nå blussar denne debatten opp igjen. Eliot hevdar at essearane truleg aldri har eksistert og at Dødehavsrullane truleg har bakgrunn blant saddukearane i Jerusalem.

Biletet viser ei av holene i Qumran, der Dødehavsrullane blei funne.

Morgenbladet har denne veka ein artikkel som gir informasjon om Elior sitt kontroversielle utspel:

I mer enn 60 år har historikere ment at «forfatterne» bak Dødehavsrullene var essenerne, en mystisk sekt fra i fjellene i Qumran. Der, ved nordenden av Dødehavet, levde de et asketisk liv og nedtegnet sine religiøse erfaringer. Nå møter denne bredt aksepterte teorien motstand, nærmere bestemt av Rachel Elior, professor i jødisk tenkning ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem. For ifølge Elior har essenerne trolig aldri eksistert. Og dermed har også det hun kaller et av det 20. århundrets mest betydningsfulle arkeologiske funn – Dødehavsrullene – et helt annet opphav. (Les meir)

Oppdatering: Sjå grundigare omtale på to gode bloggar:

Oppdatering II: Torleif Elgvin, norsk ekspert på Dødehavsrullane, uttaler seg om Eliors teoriar i Vårt Land 28.03.2009 (papirutgåva). Han hevdar at teoriane er usannsynlege og at Elior manglar kompetanse på forsking om Dødehavsrullane.

Her er eit utdrag:

– Ho har ikkje studert det arkeologiske materialet. Arkeologiske funn bind holene der skriftrullane vart funne til busetningane like ved. Ein har to typar krukker som er funne både i holene og i busetningane like ved, som ikkje er funne nokon annan stad, argumenterer Elgvin.

– Korleis blir Eliors synspunkt motteke blant forskarar i Israel?

– Ho er ein outsider i fagmiljøet og svært få er overbevist av teoriane hennar. Eg meiner ho trakkar i eit bedd ho ikkje har greie på.

– Kor viktig er det å vite kven som har skrive daudehavsrullane?

– Uansett korleis ein konkluderer om forfattarskap, er bokrullane unike kjelder til dei jødiske miljøa som gir oss bakgrunnen til Jesus og den første kristne kyrkja, seier Elgvin.

Dødehavsrullane online

Dødehavsrullane blir lagt ut på nettet. Det kan ta eit par år før det er klart, for det er eit stort prosjekt. Men nyheten har dei siste dagane fått mykje omtale i ulike media. Vårt Land skriv om saka i dag:

Digitaliseringen av rullene startet som et bevaringsprosjekt, ifølge Pnina Shor, sjefskonservator hos den israelske riksantikvaren.

– Vi ville følge utviklingen på rullene og hvordan de ble forringet. Vi innså at vi måtte ta nøyaktige bilder for å følge prosessen. Siden skjønte vi at vi kunne gjøre alle bildene tilgjengelige på nettet for alle, sier hun ifølge den svenske avisa Dagen.

Nå skal fragmentene fotograferes både med digitalt og infrarødt kamera, og til slutt med et multi-spektralt kamera. Allerede har det infrarøde kameraet gjort synlig bokstaver som tidligere var umulige å tyde. (les meir)

The Guardian tar med litt om bakgrunnen:

Written around 2,000 years ago, the scrolls contain the oldest written record of the Old Testament. They contain almost all the Old Testament books, often with more than one copy of each, as well as other religious material that came afterwards and writings from a religious sect dating to the time of Jesus. They are written in Hebrew, Aramaic and Greek, mostly on parchment, with some written on papyrus, both of which are extremely fragile and brittle and which age and darken over time. (les meir)

Oppdatering 31.08.2008: PaleoJudaica har ein artikkel der fleire aviser som kjem med opplysningar om forventningane til avfotograferinga, blir siterte. Dessutan er det ein link til ei avis som har ein del biletmateriale. Sjå her.