Magnar Kartveits avskjedsforelesing

24/10/2016

img_3698

I dag kjenner eg meg inspirert og berika. Då professor Magnar Kartveit hadde si avskjedsforelesing på VID Misjonshøgskolen i dag, blei det invitert til eit ope arrangement. Til og med dei tilsette sitt kakeselskap med helsingar til jubilanten blei opna opp. Og eg som ein bibelfagleg interessert prest, tok imot invitasjonen. Magnar var min første lærar i GT då eg starta som hospitant på (det som den gong heitte) Misjonsskulen i 1976, og eg har alltid sidan sett pris på han som person og bibelforskar.

Magnar heldt ei glimrande forelesing over spørsmålet Kva skal me med Det gamle testamentet? I tillegg var det mange helsingar med gode ord til han og om han. Han delte raust ut manuset då forelesinga var ferdig. Eg fekk også kjøpt med meg festskriftet Jerusalem, Samaria og jordens ender som blei gitt ut til hans 65-årsdag i 2011. Av ein eller annan grunn skaffa eg meg ikkje dette då det var nytt.

Forelesinga vil nok bli publisert fullstendig i ein eller annan samanheng. Eg tar her bare med hans ti punkt med innsikter og tankemønster som me har fått gjennom GT, og som hovuddelen av forelesinga var bygd opp over:

  1. Lineær tid, motsett syklisk tid
  2. Gud: monoteisme
  3. Sekularisert naturforståing
  4. Sjudagars-skjemaet
  5. Geografisk forståing
  6. Synd og sjukdom
  7. Sosial tenkjing
  8. Mot korrupsjon
  9. Maktfordelingsprinsippet
  10. Djupnene i Gud

Før desse punkta hadde han ei innleiing der han nemnte mange som sikkert ville ha blitt forarga over spørsmålet Kva skal me med Det gamle testamentet? Her var både Bob Dylan, settlarane på Vestbreidda og hans eiga bestemor nemnt.

Etter dei ti punkta hadde han nokre kloke ord om koss me skal tolka GT. Han viste til at GT både inneheld viktige idear og tankar som me som kristne kan overta direkte, og tekstar som me må ta imot med ettertanke og filtrera gjennom NT.

I avslutninga framheva han at bibelfagleg arbeid med GT vil gje innhald, form og farge til Guds kjærleik, som NT så flott skildrar i 1. kor 13. Dermed blei dette dei siste orda: Så blir dei verande desse tre: tru, von og kjærleik. Og størst av dei er kjærleiken.

Advertisements

Generalistar i bibelfaga

12/06/2009

In this short piece we will present a case for the value of generalists in biblical studies, that is, for the scholar who is “jack of all trades, but master of none.”

Det er Michael F. Bird og Craig Keener som i ein artikkel på SBL Forum, argumenterer for verdien av generalistane i bibelfaga. Artikkelen er kanskje mest interessant for teologistudentar?

Young scholars beginning their careers in biblical studies may have to decide if they are to pursue a career as a “specialist” in one particular field like Pentateuch, Prophets, Paul, Petrine literature or be a “generalist” with expertise across a whole Testament, Second Temple literature, and often even rabbinic and early Christian writings. The attraction to the specialist track can easily be identified: (1) It is easier to master the primary sources of one specific area; (2) secondary literature in our guild is growing exponentially and it is impossible to keep up with the scholarly developments in more than one field; and (3) in terms of career prospects it is easier to develop a research portfolio, and thus secure tenure and promotion, if one sticks to one field of research. That said, the generalist track should also remain a viable and fruitful avenue for scholars to pursue as careers. In this short piece we will present a case for the value of generalists in biblical studies, that is, for the scholar who is “jack of all trades, but master of none.” (Les meir)

For lenker til vidare diskusjon på nettet, sjå innlegget Generalist and Specialists Follow Up på bloggen Euangelion.


%d bloggarar likar dette: