Magdalasteinen på utstilling

16/05/2017

Magdalasteinen blir nå vist fram på ei utstilling i Roma. Temaet for utstillinga, som opna i går, er menorahen (den sjuarma lysestaken).

Scholars and archaeologists contend it is the oldest carved image of the Second Temple’s seven-branched menorah ever found, and the first menorah image to be discovered in a Jewish religious context.

Magdalasteinen blei funnen i 2009 under arkeologiske utgravingar i det gamle Magdala ved Gennesaretsjøen. Nå står ein flott kopi på staden der den blei funnen (bildet).

Magdala 2015

Foto: Arne Berge 2015

I notatet Synagogen i Magdala har eg skrive om denne synagogen i eit nytestamentleg perspektiv.

Nå (15. mai – 23. juli 2017) blir altså Magdalasteinen for første gong stilt ut offentleg. Her er ein interessant artikkel om steinen og om utstillinga:

Magdala Stone, known as Jewish-Christian ‘crossroads,’ gets its public debut

Described as one of the most significant archaeological finds in modern Israel, the Magdala Stone, unearthed in 2009 near the shores of the Sea of Galilee, has been unveiled to the public for first time as part of a joint exhibition on the history of the menorah May 15-July 23 between the Vatican Museums and the Jewish Museum of Rome.

(…)

The Magdala Stone, which was found inside the synagogue, offers scholars and archaeologists significant insight into 1st-century Jewish life and the Second Temple era in Jerusalem.

The stone is believed to be one of the earliest artistic depictions of the Second Temple, according to the Magdala Center. It is believed the artist who made the stone likely saw the Second Temple.

“The stone has the highest number of symbols of the Temple ever found together in one object,” Solana said.

The long side of the stone depicts the side of a building with pillared archways, with a three-dimensional design to create the illusion that it appeared in the Temple. The back of the stone also depicts a pillared structure, with two wheels above a geometric shape, illustrating fire.

“Presumably, the front and sides of the stone carvings represent the Second Temple in Jerusalem, and the back side depicting wheels and fire represents the Holy of Holies,” according to the Magdala Center.

Among all its features, the stone’s menorah depiction has arguably produced the most intense excitement among archaeologists. Scholars and archaeologists contend it is the oldest carved image of the Second Temple’s seven-branched menorah ever found, and the first menorah image to be discovered in a Jewish religious context.

Les meir

(via PaleoJudaica)

Advertisements

Nytt om Dødehavsrullane 2016

26/07/2016

Hole 4, Qumran

Dødehavsrullane er ikkje ferdig utforska. Dei berømte pergamenta med gamle tekstar blei funne for snart 70 år sidan i holer i ørkenen ved Dødehavet, i og rundt Qumran. Men dei er «fortsatt en tekstsamling som utfordrer gammeltestamentlere, nytestamentlere, arkeologer og historikere» (sitat Torleif Elgvin).

Bildet av hole 4, der mange av tekstane blei funne, tok eg i Qumran for nokre år sidan.

Dødehavsrullane inneheld mange ulike typar tekstar: for det første bibeltekstar (GT), for det andre forskjellige tekstar som er utforma av fellesskapet som heldt til i Qumran («Samfunnet», truleg essearar) og for det tredje ulike jødiske tekstar som blei lesne i dette fellesskapet. Samfunnet heldt til i Qumran i første hundreår f. Kr. og første hundreår e. Kr. fram til romarane øydela staden i år 68. Dei var altså der på Jesu tid.

Torleif Elgvin er ein av forskarane som arbeider med desse tekstane. Han har dei siste åra leia eit forskringsprosjekt der ein har undersøkt tekstar og gjenstandar frå Qumran med ny teknologi. Arbeidet er nå presentert på norsk i artikkelen Nye perspektiver på dødehavstekster i Teologisk Tidsskrift 2/2016 og meir grundig i boka Gleanings from the Caves som kjem ut seinare i år.

Eg hadde med meg tidsskriftartikkelen til fjells nå i sommar. Eg kunne ta meg eg god tid; lesinga blei bare forstyrra av eit par koppar kaffi og den flotte utsikta mot Taumevassnuten. Og eg blei ikkje skuffa. Sjølv om eg ikkje har greie på dei avanserte metodane til forskingsteamet, syns eg det var interessant å lesa om arbeidet deira og ikkje minst om koss forskarane tolka dei funna dei har gjort.

Eg la spesielt merke til at pergamentanalysen skal støtta opp om ein teori som seier at essearane var ei ressursrik og talrik gruppering som gjorde seg gjeldande i byar og landsbyar i Judea, altså ikkje ei perifer gruppe som var avgrensa til ørkenen ved Dødehavet. Vidare at analysen av eit linklede som skal ha vore brukt til å pakka inn Tempelrullen, kan tyda på at rullen er plassert i hola (hole 11, tre km nord for Qumran) etter år 70. Men det er også mange andre interessante funn og teoriar som blir presenterte.

Teologisk Tidsskrift har ein introduksjon til Elgvins artikkel, skriven av Hallgeir Elstad og Reidar Hvalvik: Nytt lys over gamle tekster.

Det er elles ganske spesielt at objekta som forskingsprosjektet har arbeidd med, høyrer til i ei norsk samling; Schøyen-samlinga, som skal vera den største private skriftsamlinga i verda!


Religionsboka er unik!

20/06/2016
Religionsboka, DMT 1941. Foto: Arne Berge 2016

Religionsboka, DMT 1941. Foto: Arne Berge 2016

Den er unik! Det seier forstandar Ervin Kohn om den norsk-jødiske religionsboka som eg kom over og som nå er gitt til Det Mosaiske Trossamfund.

Dagen har i dag ein stor reportasje om saka: Prest fant unik jødisk bok. Et tilfeldig funn i et antikvariat i Rogaland førte til et spennende møte i Oslo hvor en liten, jødisk bok nå skaper glede og nysgjerrighet.

RELIGIONSBOKA

tilhører Det Mosaiske Trossamfund i Oslo og lånes til elevene av religionsskolen.
Elevene og deres foresatte plikter å passe på at boka ikke smusses til eller behandles skjødesløst.
Når barna slutter religionsskolen leveres boka tilbake til menigheten.

Skolenemnda

Religionsboka er lånt:
til ……………………………..
Oslo, den 25. april 1941

Boka inneheld dette korte forordet og 76 sider lærestoff. Ingen forfattar er nemnt. Bak i boka er det nokre sider med hebraisk tekst frå den jødiske bøneboka.

Det er spesielt éi side ved innhaldet som eg syns er gripande. Midt i alt lærestoffet om bakgrunnen for dei ulike jødiske høgtidene og tradisjonane, skin det gjennom kor stolt forfattaren er over trua si. Dette gjer ikkje minst sterkt inntrykk når eg tenkjer på at teksten er skriven i 1941, ei svært vanskeleg tid for det jødiske folket i Europa.

Eg tar med eit par avsnitt som illustrerer dette:

Historien om Chanukkafesten lærer oss: Ingen seier med vold og makt, men bare med Herrens ånd. Den maner oss: Vær som makkabéerne, offerglad og tru mot folket ditt og mot Gud. Lit på Gud, så skal din rettferdige sak få seier. Gjør som makkabéerne, og kom vel i hug: de var villige til å leve som riddersmenn eller dø. – Det er godt for den jødiske ungdommen at den kan si: ”Se folket mitt har avlet like modige menn som grekerne og romerne.” Men enda bedre er det at vi vet hva de stridde for: Guds-tru, sannhet, godhet og mannsferd. (side 50)

Hva sabbaten betyr. Vårt folk fikk av Gud, allverdens skaper og styrer, i oppdrag å bli en læremester og et eksempel for alle mennesker. Dette oppdraget har satt Israel i stand til å gi værden så mang en lære. Den dyreste gaven våre medmennesker har fått gjennom Israels eksempel, er kviledagen, sabbaten. De har ikke lenger samme kviledagen som vi, og de holder sin kviledag på en annen måte; men sjølve tanken: at det arbeidene mennesket må få kvile – ikke bare være arbeidstrell -, har jødene båret ut i verden. Blant jødene har sabbaten også den aller største vekt. En kan med rette si at den veier opp alle andre bud. Den er midtpunktet i læren, hjertet i religionen. Det jødiske mennesket, som kviler på sabbaten, er et åndsmenneske den dagen. (side 61-62)

Det å lesa i denne boka, skaper også mange spørsmål i meg. Kven kan ha skrive teksten? Var den nyskriven i 1941? Var teksten omsett frå eit anna språk?

Innhaldet i boka er svært interessant. Men kva med språket? I og med at boka er produsert slik den er, inneheld den naturleg nok nokre skrivefeil og språklege inkonsekvensar. Eg vil likevel seia at den er skriven på godt norsk og at forfattaren har hatt ei god formidlingsevne. Det mest påfallande er at boka faktisk er skriven på samnorsk. Me kan kanskje seia at boka språkleg sett var politisk korrekt i 1941, i og med at rettskrivings-reforma frå 1938 var prega av eit radikalt bokmål. I religionsboka lyder det niande bodet (etter jødisk teljemåte) ”Du skal ikke ljuge”.

Det blei eit interessant møte i Oslo. Dei jødiske leiarane eg møtte i synagogen, kan tolka boka mykje betre enn meg. Og det er heilt sikkert historikarar ved Jødisk Museum som kan arbeida vidare med spørsmåla som boka reiser. For meg blei dette først og fremst ei god oppleving i møte med jødiske nordmenn og ein inspirasjon til å læra meir om deira historie, kultur og trusopplæring.


Norsk-jødisk religionsbok frå 1941

18/06/2016
Religionsboka, DMT 1941. Foto: Arne Berge 2016

Religionsboka, DMT 1941. Foto: Arne Berge 2016

Eg har kome over ein skatt; ei norsk-jødisk religionsbok frå 1941. Eg fekk tak i boka i eit antikvariat. Den såg ikkje særleg verdifull ut ved første augekast. Men då eg bladde i den, blei eg veldig fascinert. Og då eg seinare fann ut at verken Jødisk Museum i Oslo eller Det Mosaiske Trossamfund (DMT) kjende til boka, blei skatten verkeleg verdifull for meg. Boka er truleg eit unikt dokument frå den jødiske historia i Norge.

Religionsboka er skriven med skrivemaskin. Kvart enkelt maskinskrive ark er klipt ut og limt inn i ei kladdebok. Eg reknar med at DMT då den blei skriven, må ha hatt fleire eksemplar av læreboka. Men det kan faktisk virka som om dette eksemplaret er det einaste som er blitt bevart.

Eg håper at kompetente personar vil arbeida med dei mange spørsmåla som funnet av boka reiser. Eigentleg er den vel eit forskingsprosjekt verdig. Eg har i alle høve kome fram til at det ikkje var rett at den skulle bli ståande i ei ”tilfeldig” bokhylle på Bryne. Tidlegare denne veka var eg derfor i Oslo og gav den 75 år gamle boka tilbake til DMT.

Eg kjem tilbake med meir stoff om boka, – og om det interessante møtet med leiinga i DMT. (Oppdatering: Religionsboka er unik!).

Bildet under viser overrekkinga av boka til forstandar Ervin Kohn i DMT. Les også Dagens reportasje om funnet av boka: Prest fant unik jødisk bok. Et tilfeldig funn i et antikvariat i Rogaland førte til et spennende møte i Oslo hvor en liten, jødisk bok nå skaper glede og nysgjerrighet.

Berge Arne & Kohn Ervin 2016-0615 DSC_5109

Foto: Stein Gudvangen, Dagen


Sabbatsår i Israel

17/11/2014

Etter jødisk kalender er me nå inne i eit sabbatsår. Då skal jorda få kvila.

Times Colonist fortel historia om koss ein praktiserer dette i dagens Israel. Det finst smutthol for det meste. Mykje av jordbruksjorda er seld midlertidig til ein 25 år gamal ikkje-jødisk innvandrar. Dermed kan bøndene dyrka jorda dette året også. Den er ikkje deira.

Men avisa fortel også at «the most devout Jews» ikkje aksepterer praksisen og heller kjøper varer frå utlandet eller frå palestinske bønder.

Moselova sine forskrifter for dette finn me i 3. Mos 25,1-7. Her er eit utdrag:

Seks år skal du så til åkeren din, og seks år skal du skjera vinstokkane og samla inn grøda i landet. Men i det sjuande året skal det vera sabbat, eit kvileår for landet, ein sabbat for Herren. Då skal du korkje så åkeren din eller skjera vinstokkane dine.

Les her: Israeli farmers observe biblical sabbatical – with a wink and a nudge

(via PaleoJudaica)


Online tidsskrift: JJMJS

20/10/2014

Frå i dag er Journal of the Jesus Movement in its Jewish Setting fritt tilgjengeleg på nettet. Tidsskriftet skal innehalda faglege artiklar om

Christian Origins, New Testament studies, Early Jewish Studies (including Philo and Josephus), the Dead Sea Scrolls, Apocrypha and Pseudepigrapha, Rabbinic Studies, Patristics, History of Ancient Christianity, Reception History, and Archaeology.

Eg reknar med at det kan bli mykje interessant stoff her dei komande åra!

Slik omtaler utgjevarane tidsskriftet:

Journal of the Jesus Movement in its Jewish Setting: From the First to the Seventh Century (JJMJS) is a peer-reviewed academic open access journal, published electronically (immediate free online availability) in co-operation with Eisenbrauns, with support of McMaster University and Caspari Center. In addition to the open-access format, Eisenbrauns publishes hardcopies of each issue (order here). The journal publishes one (1) issue per year.

The journal aims, uniquely, to advance scholarship on this crucial period in the early history of the Jewish and Christian traditions when they developed into what is today known as two world religions, mutually shaping one another as they did so. JJMJS publishes high-quality research on any topic that directly addresses or has implications for the understanding of the inter-relationship and interaction between the Jesus movement and other forms of Judaism, as well as for the processes that led to the formation of Judaism and Christianity as two related but independent religions.

The primary fields of study are: Christian Origins, New Testament studies, Early Jewish Studies (including Philo and Josephus), the Dead Sea Scrolls, Apocrypha and Pseudepigrapha, Rabbinic Studies, Patristics, History of Ancient Christianity, Reception History, and Archaeology. Methodological diversity and innovation is encouraged.

JJMJS was initiated by Dr. Eli Lizorkin-Eyzenberg and JJMJS’s Managing Editor Knut H. Høyland, and developed in co-operation with the co-editors, who are responsible for the academic standard and general direction of the journal. JJMJS is governed by the editorial committee. JJMJS is an independent and scholarly journal and does not represent any particular theological school or religious organization.


Caspari Center 3/2014

08/03/2014

Caspari Center i Jerusalem har lagt ut den norske utgåva av sitt nyheitsbrev for mars 2014.

Hovudoppslaget er om den jødiske purimfesten som i år kjem søndag 16. mars (feiringen startar laurdag kveld): Purim – Den skjulte Gud?

Elles er det ein artikkel om at fleire kristne arabarar enn tidlegare går inn i det israelske forsvaret. Dette er sjølvsagt noko som det er ulike syn på. Vidare er det fleire artiklar, utdrag frå Media Review  og invitasjon til missiologikurset Jøden Jesus – et lys for folkeslagene (i november 2014).

Sjå også Caspari Center si heimeside: www.caspari.com


%d bloggarar likar dette: