National Geographic om Herodes

14/12/2016

National Geographic History Magazine har lagt ut ein omfattande og flott illustrert artikkel om Herodes den store:

How King Herod Transformed the Holy Land

In the New Testament King Herod I is a villain, but the Herod of history was more complex, a consummate politician, ambitious builder, and master organizer who was able to balance the needs of the Judaean populace and the rulers of Rome.

Artikkelen er skriven av professor Antonio Piñero, Madrid.

(via PaleoJudaica)

Oppdatering:

Det ser dessverre ut for at artikkelen ligg bak ein betalingsmur. Eg fekk den opp ved første forsøk, men ikkje når eg vil gå inn og lesa den på ny. 

Artikkelen finst i papirformat i National Geographic History Magazine November/December 2016.


Golvfliser frå tempelplassen

14/09/2016

Restar av farga golvfliser frå tempelplassen i Jerusalem er nå sett saman til fascinerande eksempel på koss eit flislagt golv i eller ved tempelet på Jesu tid, kan ha sett ut.

Herodes sitt tempel og tempelplassen i Jerusalem var eit av dei største praktbygg i Romarriket. Staden er også sentral i Det nye testamentet. Eg syns at alt som kan kasta lys over koss det såg ut der, er av stor interesse.

Dei farga flisene med geometriske mønster blei presenterte på ein konferanse i forrige veke. Her er eit utdrag frå pressemeldinga som blei sendt ut i forkant av konferansen:

For the First Time, Archeologists Restore Flooring from Second Temple Courtyard in Jerusalem

Tiles uncovered during sifting of earth originating on Temple Mount (…)

To date, approximately 600 colored stone floor tile segments have been uncovered, with more than 100 of them definitively dated to the Herodian Second Temple period. This style of flooring is consistent with those found in Herod’s palaces at Masada, Herodian, and Jericho among others, as well as in majestic palaces and villas in Italy, also attributed to the time of Herod. The tile segments, mostly imported from Asia Minor, Greece, Tunisia and Egypt, were created from polished multicolored stones cut in a variety of geometric shapes. A key characteristic of the Herodian tiles is their size, which corresponds to the Roman foot, approximately 29.6 cm.

Nå skriv Dr. Leen Ritmeyer ei vurdering og viser interessante bilde på bloggen sin:

Flooring from the Temple Mount in Jerusalem

(…)

The question that remains unanswered is, where on the Temple Mount were such floors laid? The description of Josephus in War 5.193 was quoted: “The open court was from end to end variegated with paving of all manner of stones.” Does this refer to these opus sectile floors?

(…)

All the known opus sectile floors were laid indoors and not outdoors. These delicately constructed floors would not have survived long outside in the sometimes harsh Mediterranean climate. We suggest therefore that they came from the interior of some of the many buildings that surrounded the Temple and/or from under the colonnades around the smaller courts.

 


Nytt funn på Herodion 2014

18/12/2014
Credit: The Herodium Expedition at the Hebrew University of Jerusalem

Credit: The Herodium Expedition at the Hebrew University of Jerusalem

Det er gjort nye og interessante funn etter Herodes den store si byggeverksemd på Herodion. Funna er offentleggjort i dag i ei pressemelding frå den arkeologiske avdelinga ved The Hebrew University of Jerusalem.

Det dreier seg om eit portrom eller ein passasje med 20 meters høgde i borga og palasset Herodes bygde som eit kunstig fjell ute i ørkenen ved Betlehem. Herodion er også kjent som Herodes´ gravstad.

Les om saka her:

Unique entry complex discovered at Herodian Hilltop Palace

(…) The main feature of the entryway is an impressive corridor with a complex system of arches spanning its width on three separate levels. These arches buttressed the corridor’s massive side-walls, allowing the King and his entourage direct passage into the Palace Courtyard. Thanks to the supporting arches, the 20-meter long and 6-meter wide corridor has been preserved to a height of 20 meters.

(…)

Surprisingly, during the course of the excavations, it became evident that the arched corridor was never actually in use, as prior to its completion it became redundant. This appears to have happened when Herod, aware of his impending death, decided to convert the whole hilltop complex into a massive memorial mound, a royal burial monument on an epic scale.

Les meir

Les tidlegare notat om Herodion her.


Herodes-utstilling 2013

13/02/2013
Herodiansk mur, tempelplassen. Foto: Arne Berge 2013

Herodiansk mur, tempelplassen.
Foto: Arne Berge 2013

Israel Museum opnar i dag ei stor utstilling om Herodes den store. Utstillinga er open 13. februar – 5. oktober 2013.

Eg har dessverre ikkje planlagt nokon besøk i Jerusalem i denne perioden, og satsar derfor på at utstillinga blir grundig dokumentert på nettet og i bokform.

Bildet viser herodiansk mur i vestmuren på tempelplassen i Jerusalem, nær det sørvestre hjørnet. Steinane i forgrunnen har lege der sidan dei raste ned då romarane tok staden i år 70.

Her er museets informasjon om utstillinga:

Herod the Great: The King`s Final Journey

We are pleased to announce that the exhibition will be open to the public from
February 13, 2013-October 5, 2013
Location: Bella and Harry Wexner Gallery
Curator: Dudi Mevorach and Silvia Rozenberg

The first exhibition entirely dedicated to Herod the Great, Israel’s greatest builder and one of the most controversial figures in Jewish history. Large reconstructions and new finds from Herod’s palaces in Herodium, Jericho, and other sites are on display. Exhibited to the public for the very first time, these artifacts shed new light on the political, architectural, and aesthetic influence of Herod’s rule (37–4 BCE). Herod’s tomb – discovered at Herodium after a 40-year search by the late Prof. Ehud Netzer of the Hebrew University – holds pride of place. The exhibition is held in memory of Prof. Netzer, who fell to his death in 2010 on the site of his discovery.

Jerusalem Post skriv om utstillinga:

Monumental enough for Herod the Great?
The Israel Museum’s exhibit on the life and legacy of the controversial king opens this week.

World history has anointed few with the epithet “the Great.” He masterminded and engineered the Jerusalem Temple – among the most magnificent temples in the ancient world; the fortress-complex at Masada – the most-visited site in Israel; Caesarea – in its day, the largest all-weather harbor built in the open sea; imposing cities, aqueducts and, finally, Herodium – the most spacious palace known to us in the Greco-Roman world before the common era.

A giant who moved mountains, Herod was respected, feared and despised. Reckoning with Herod is indispensable to interpreting the historical and material landscape of Israel.

Les meir

Oppdatering:

14.02.2013: Sjå bilder frå utstillinga hos Shmuel Browns (via BiblePlaces Blog)


Cardo i Sepphoris

05/02/2013

Bilde frå bibelske landskap, veke 6/2013

Sepphoris var hovudstad i Galilea då Jesus vaks opp i Nasaret, som ligg ca 5 km lenger sør. Bildet viser Cardo, den eine av dei to hovudgatene i byen som var bygd etter romersk byplanlegging. Legg merke til dei tydelege hjulspora i vegen!

Utgravingane etter Sepphoris ligg i dag i Zippori National Park. Bildet er tatt ein kald vinterdag for nokre veker sidan (10.01.2013).

Cardo, Sepphoris. Foto: Arne Berge 2013

Cardo, Sepphoris. Foto: Arne Berge 2013

Herodes Antipas bygde opp byen som hovudstad i Galilea frå år 3 f. Kr. Kongen budde her til han flytta til den nye hovudstaden Tiberias ved Gennesaretsjøen i 18 e. Kr.

Eg meiner det er naturleg å tenkja seg at Jesus var her i oppveksten, sjølv om byen ikkje er nemnt i NT. Kanskje var han med faren på bygningsarbeid i byen?

Jerome Murphy O’Connor skriv:

His decision to rebuild i 3 BC probably drew the artisan Joseph and his family to settle in nearby Nazareth (Matt 2:21-3); the project would provide work for many years. (The Holy Land. An Oxford Archaeological Guide. Side 412).

Det er meir usikkert om Jesus var i Sepphoris som vaksen. Kanskje han helst heldt seg borte frå Antipas sine byar (jfr Luk 13,31-33)? Professor Karl Olav Sandnes hadde interessant undervisning om dette då eg var der på studietur tidlegare i år. Han peikte spesielt på to spørsmål som denne byen aktualiserer:

  1. Kor stod Jesus i skjæringspunktet mellom jødisk og hellenistisk kultur?
  2. Koss stilte Jesus seg til rikdom, som det var mykje av i denne byen?

PS: Dersom du går fotturen Jesus trail, er Zippori National Park ein naturleg stad for lunchpause første dag, mellom Nasaret og Kana.

Oppdatering seinare i veke 6/2013:

Staden har denne veka også vore omtalt i ei reiseskildring i den israelske avisa Haaretz:

Tourist tip #157 / Zippori National Park
The ancient ruins of this once great city lives up to its post-Biblical billing, “the ornament of all Galilee”.

With ancient hype billing it as “the ornament of all Galilee” (the Jewish historian Josephus), and “perched on a mountain like a bird” – i.e., a bird’s eye view (the Talmud) and “a land flowing with milk and honey for 16 miles around,” (ditto) even in ruin, the city of Zippori has a lot to live up to. And it does.

Les meir


Herodion og Jesu fødsel

29/12/2012

Kong Herodes hadde mange palass. Det største av dei alle, Herodion, låg bare få kilometer frå Betlehem.

Fartein Valen-Sendstad skreiv om denne staden i ein kronikk i Aftenbladet i jula (2012). Her skildra han ein tenkt samanheng: kongen har samla dei viktigaste personane i samtida til teaterforestilling og fest på Herodion, samtidig blei Jesus født i enkle kår bare nokre kilometer unna. Gjetarane som fekk englebesøk på Betlehemsmarkene, trudde først dei skulle oppsøka palasset, men forstod så bodskapen om at dei skulle leita ein heilt annan stad for å finna det nyfødte barnet.

Historisk sett er det sjølvsagt ikkje mogleg å slå fast kvar Herodes oppheldt seg då Jesus blei født. Han hadde som nemnt mange palass. Men det er ikkje ein ueffen tanke å plassera han i ørkenen like utanfor Betlehem, akkurat på dette tidspunktet!

Kronikken har med ein del faktakunnskap om Herodion og presenterer på ein kort og god måte dei to viktige funna som er gjort dei siste åra; teateret og mausoleet, altså kong Herodes sin gravstad.

Her er eit utdrag:

Kongelosjen og krybben
Fra Betlehem og omegn rundt Jesu fødsel

(…)

Noen få kilometer lengre sørøst lå festningspalasset Herodium som Herodes den store hadde bygd. Det var på størrelse med 35 fotballbaner eller rundt 250 000 m2. Etter det vi til nå vet, var det datidens største palasskompleks.

Anlegget består av et Øvre og Nedre Herodium. Det øverste er en sju etasjers sylinder med to etasjer under jorda og fem over. Fire tårn tronet i de fire himmelretningene. I det største som lå mot øst, var et utsøkt rom på toppen. Der oppe var det svalt sommerstid med luftig ettermiddagsbris. Her kunne Herodes sammen med sine utvalgte se langt østover, til tider skimte noe av Dødehavet. Enda viktigere, de kunne se litt av Jerusalem, og folk der nord kunne skimte festningen og konturene av østtårnet.

(…)

Arkeologer har lenge gravd på Herodium. De siste årene har de avdekket rester etter to interessante bygg. Det ene er et lite teater med 450 seter.

Det skal Herodes ha ferdigstilt til Markus Agrippa, keiser Augustus’ høyre hånd i øst, som kom på besøk i år 15 fvt.

(…)

Det andre bygget ser ut til å ha vært mausoleet til Herodes. Nederst hadde det et podium (10 x 10 meter), så fulgte to etasjer og øverst et kjegleformet og buet tak. Sarkofagen skal ha stått i andre etasje, omgitt av 18 mektige søyler. Rundt byggverket lå en prydhage som ble vannet fra et lite basseng like ved. Mausoleet skal ha vært 20 – 25 m høyt og sto i skråningen opp mot festningspalasset. Der tronet det vendt mot Jerusalem.

Les meir


Oppdatert om Herodion

15/06/2011

Herodion er ein stad som stadig fascinerer. Men her har det skjedd så mykje dei siste åra, at mange guidebøker ikkje lenger er oppdaterte.

På nettet er det derimot mykje og oppdatert stoff om Herodes den store sitt imponerande anlegg (frå ca år 20 f. Kr.) ute i ørkenen nær Betlehem.

Popular Archaeology (nr 2/2011) har nyleg lagt ut ein oppdatert og illustrert artikkel om staden, skriven av Shmuel Browns:

Netzer’s Legacy: The Wonders of Herodium.

Professor Ehud Netzer gjorde ein stor innsats på Herodion dei siste åra han levde. Først og fremst dreier det seg om funnet av Herodes’ grav (2007) og av eit teater med eigen “kongelosje” (2010). Netzer døydde i oktober 2010 etter ei fallulukke på staden.

Sjå tidlegare stoff om Herodion her.


%d bloggarar likar dette: