Hole Q12 funne i Qumran

08/02/2017

hu170208_caveentrance

I dag har eg fått ei overraskande og interessant nyheit tilsendt: ei pressemelding om funn av hittil ukjent hole i Qumran i ørkenen ved Dødehavet, staden der Dødehavsrullane blei funne. Funnet blir omtalt som det viktigaste i Qumran på 60 år!

Det er The Hebrew University of Jerusalem som kunngjer dette i dag (08.02.2017). Hola blir omtalt som Q12, det vil seia Qumranhole nr 12.

Foto: Casey L. Olson og Oren Gutfeld. Dei har fleire bilde som ligg ved pressemeldinga.

Her er eit utdrag:

Hebrew University Archaeologists Find 12th Dead Sea Scrolls Cave
08/02/2017

Hebrew University archaeologist Dr. Oren Gutfeld: «This is one of the most exciting archaeological discoveries, and the most important in the last 60 years, in the caves of Qumran.» …

Until now, it was believed that only 11 caves had contained scrolls. With the discovery of this cave, scholars have now suggested that it would be numbered as Cave 12. Like Cave 8, in which scroll jars but no scrolls were found, this cave will receive the designation Q12 (the Q=Qumran standing in front of the number to indicate no scrolls were found).

«This exciting excavation is the closest we’ve come to discovering new Dead Sea scrolls in 60 years. Until now, it was accepted that Dead Sea scrolls were found only in 11 caves at Qumran, but now there is no doubt that this is the 12th cave,” said Dr. Oren Gutfeld, an archaeologist at the Hebrew University’s Institute of Archaeology and director of the excavation. “Although at the end of the day no scroll was found, and instead we ‘only’ found a piece of parchment rolled up in a jug that was being processed for writing, the findings indicate beyond any doubt that the cave contained scrolls that were stolen. The findings include the jars in which the scrolls and their covering were hidden, a leather strap for binding the scroll, a cloth that wrapped the scrolls, tendons and pieces of skin connecting fragments, and more.»

Les meir

Oppdatering:

Vårt Land skriv 10.02.2017 om funnet. Avisa legg mest vekt på at skriftrullene frå Q12 truleg forsvann på 1950-talet. Dei har kommentar frå Torleif Elgvin om funnet og plyndringa av hola:

Nytt Qumranfunn vitner om plyndring
Forskere har funnet en ny grotte med spor etter dødehavsrullene.

… Torleiv Elgvin er en av verdens ledende forskere på dødehavsrullene. Han forklarer at tekstene som har vært i hulen i dag sannsynligvis befinner seg i Rockefellermuseet. Disse tekstene ble funnet av beduiner på 50-tallet og har etiketter fra hule nummer fire.

– Man kan selvsagt ikke utelukke at noen av tekstene fra Q-12 fortsatt er på vidvanke. Men jeg regner ikke dette som veldig sannsynlig, sier Elgvin og tar funnet med fatning:

– Funnet er et supplement til mye av det vi allerede vet, men vi lærer nok ikke så mye mer om qumransamfunnet …

(Les meir)


Nytt om Dødehavsrullane 2016

26/07/2016

Hole 4, Qumran

Dødehavsrullane er ikkje ferdig utforska. Dei berømte pergamenta med gamle tekstar blei funne for snart 70 år sidan i holer i ørkenen ved Dødehavet, i og rundt Qumran. Men dei er «fortsatt en tekstsamling som utfordrer gammeltestamentlere, nytestamentlere, arkeologer og historikere» (sitat Torleif Elgvin).

Bildet av hole 4, der mange av tekstane blei funne, tok eg i Qumran for nokre år sidan.

Dødehavsrullane inneheld mange ulike typar tekstar: for det første bibeltekstar (GT), for det andre forskjellige tekstar som er utforma av fellesskapet som heldt til i Qumran («Samfunnet», truleg essearar) og for det tredje ulike jødiske tekstar som blei lesne i dette fellesskapet. Samfunnet heldt til i Qumran i første hundreår f. Kr. og første hundreår e. Kr. fram til romarane øydela staden i år 68. Dei var altså der på Jesu tid.

Torleif Elgvin er ein av forskarane som arbeider med desse tekstane. Han har dei siste åra leia eit forskringsprosjekt der ein har undersøkt tekstar og gjenstandar frå Qumran med ny teknologi. Arbeidet er nå presentert på norsk i artikkelen Nye perspektiver på dødehavstekster i Teologisk Tidsskrift 2/2016 og meir grundig i boka Gleanings from the Caves som kjem ut seinare i år.

Eg hadde med meg tidsskriftartikkelen til fjells nå i sommar. Eg kunne ta meg eg god tid; lesinga blei bare forstyrra av eit par koppar kaffi og den flotte utsikta mot Taumevassnuten. Og eg blei ikkje skuffa. Sjølv om eg ikkje har greie på dei avanserte metodane til forskingsteamet, syns eg det var interessant å lesa om arbeidet deira og ikkje minst om koss forskarane tolka dei funna dei har gjort.

Eg la spesielt merke til at pergamentanalysen skal støtta opp om ein teori som seier at essearane var ei ressursrik og talrik gruppering som gjorde seg gjeldande i byar og landsbyar i Judea, altså ikkje ei perifer gruppe som var avgrensa til ørkenen ved Dødehavet. Vidare at analysen av eit linklede som skal ha vore brukt til å pakka inn Tempelrullen, kan tyda på at rullen er plassert i hola (hole 11, tre km nord for Qumran) etter år 70. Men det er også mange andre interessante funn og teoriar som blir presenterte.

Teologisk Tidsskrift har ein introduksjon til Elgvins artikkel, skriven av Hallgeir Elstad og Reidar Hvalvik: Nytt lys over gamle tekster.

Det er elles ganske spesielt at objekta som forskingsprosjektet har arbeidd med, høyrer til i ei norsk samling; Schøyen-samlinga, som skal vera den største private skriftsamlinga i verda!


Skriftrull frå Ein Gedi

27/07/2015
Ein Gedi. Foto: Arne Berge 2011

Ein Gedi. Foto: Arne Berge 2011

For 45 år sidan blei det funne ein forkulla skriftrull i dei arkeologiske utgravingane i syngagogen i oasen Ein Gedi ved Dødehavet. Nå har omsider forskarane teknologi som gjer det mogleg å lesa skriftrullen. Teksten som er «opna», er frå Tredje Mosebok.

Bildet viser ørkenlandskapet med oasen, og Dødehavet i bakgrunnen.

Her er Israel Antiquities Authority sin omtale av skriftrullen: The Most Ancient Hebrew Scroll since the Dead Sea Scrolls has been Deciphered.

Vårt Land skreiv i forrige veke om skriftrullen, og fekk blant anna ein uttale frå Torleif Elgvin:

Rull av kull fyller hull
Først 45 år etter at en forkullet skriftrull ble funnet i Israel, er teknologien god nok til å «åpne» den. – Fyller et hull etter Dødehavsrullene, sier ekspert.

(…)

Nå har forskerne knekt koden. Tidligere denne uken viste forskere ved Israels 
nasjonalmuseum hvordan de ved hjelp av en mikro-CT-scanner, som sender røntgenstråler fra flere sider og skaper en 3D-
modell, har lyktes i å ta bilder av innholdet i rullen. Bildene ble 
siden sendt til dataeksperter i USA som har gjort teksten leselig.

Det viser seg at deler av rullen inneholder de første åtte versene av Tredje Mosebok, som sammen med de andre Mosebøkene 
utgjør den jødiske toraen. Versene
 i rullen er regler for hvordan man skal tilberede brennofferet.

(…)

Torleif Elgvin, som er ekspert på Dødehavsrullene og professor ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate, er mer nøktern i sin kommentar.

– Alle arkeologiske funn er interessante, men vi lærer ikke noe nytt om bibelteksten i denne
 skriftrullen. Bibeltekstene ble standarisert på hebraisk rundt år 100 etter Kristus. Det vil overraske
meg meget hvis denne skrift-
rullen avviker fra denne standardteksten, sier Elgvin.

Når det kommer til betydningsfulle tekstfunn, rangerer han Dødehavsrullene høyest. Deretter kommer Nag Hammadi, som er en samling kristen-gnostiske skrifter som ble funnet nær den egyptiske byen med samme navn. Her finner vi blant annet Tomasevangeliet.

Selv om Elgvin understreker at skriftrullen fra Ein Gedi på ingen måte er av samme betydning, mener han likevel at funnet er viktig.

– En bokrull fra Bibelen fra 500-tallet fyller et hull i den historiske tradisjonen der man ikke har bevart noe særlig. Dødehavsrullene er nedskrevet mellom
 250 før Kristus og 100 etter Kristus. De neste hebraiske bibeltekstene vi har bevart er noen fragmentariske skrifter fra 800-tallet og Aleppo-kodeksen fra 900-tallet (det best bevarte tekstvitnet til Det gamle testamentet på hebraisk, red.anm.), sier Elgvin.

Han synes også det er spennende at ny teknologi kan være med og gi svar på gamle gåter.

– Vi har mye å hente fra teknologien. Jeg har kolleger som jobber sammen med bildeeksperter 
og grafikere for å lage et program som kan gjenkjenne delvis 
bevarte hebraiske og greske bokstaver. I løpet av noen få år vil en datamaskin kunne lese igjennom tusenvis av slike upubliserte, 
hebraiske tekster, sier Elgvin.

(…)

Bibelforskeren tror at forskerne har klart å lese de ytterste lagene. Skriftrullene fra denne perioden var ofte laget i geiteskinn eller sau og i sjeldne tilfeller kalv eller steinbukk.

– Det viser at dette er en bokrull som sannsynligvis har en hel Tredje Mosebok. Det var vanlig praksis å rulle bokrullen slik at begynnelsen lå ytterst, og de fem mosebøkene fikk av praktiske grunner hver sin skriftrull.

Sjå bilde frå synagogen i Ein Gedi: Pictures from the Holyland.

Oppdatering 22.09.2016: The New York Times skreiv i går ein artikkel med meir informasjon om skriftrullen frå Ein Gedi. Det blir her lagt vekt på teknologien som er brukt og på at teksten (to kapittel frå Tredje Mosebok) er identisk med den masoretiske bibelteksten frå mellomalderen. Dermed er tekstrullen det hittil eldste kjente vitnet til den klassiske forma på «grunnteksten» til Det gamle testamentet.

Modern Technology Unlocks Secrets of a Damaged Biblical Scroll

(…) The scroll’s content, the first two chapters of the Book of Leviticus, has consonants — early Hebrew texts didn’t specify vowels — that are identical to those of the Masoretic text, the authoritative version of the Hebrew Bible and the one often used as the basis for translations of the Old Testament in Protestant Bibles.

 The Dead Sea scrolls, those found at Qumran and elsewhere around the Dead Sea, contain versions quite similar to the Masoretic text but with many small differences. The text in the scroll found at the En-Gedi excavation site in Israel decades ago has none, according to Emanuel Tov, an expert on the Dead Sea scrolls at the Hebrew University of Jerusalem. (…)

“It doesn’t tell us what was the original text, only that the Masoretic text is a very ancient text in all of its details,” Dr. Segal said. “And we now have evidence that this text was being used from a very early date by Jews in the land of Israel.”

Les meir


Ny salmebok

10/11/2013

salmebok_2013_menighetsutg3Eg har nå kjøpt Norsk salmebok 2013. Dette har eg sett fram til. Ei ny salmebok er ei viktig hending, både i kyrkjeleg og litterært perspektiv. Boka har undertittel For kyrkje og heim. Eg kjem garantert til å bruka den både i kyrkja og i heimen, – og her på bloggen.

Salmeboka er eit smykkeskrin, skriv Åge Haavik i Kyrkjerådet (her). Det er ei fin formulering.

I salmane møter vi Evangeliet i heile sin rikdom, lagt til rette i kunstnarleg form. Den bibelske bodskapen i alle sine fasettar er samla i ein einskap av to kunstverk; eit dikt og ein komposisjon.

Salmane har vorte til der bodskapen og livserfaringane møtest. Gjennom tre tusenår med salmesong har det skifta kva ein har festa seg ved og vektlagt av det rike innhaldet i Bibelen – nett som ein vakker og verdfull stein kan verta slipt og forma i ei mengd av fasettar. Dei litterære formene og den musikalske stilen har òg utvikla seg gjennom hundreåra. Salmane ber difor med seg eit avtrykk av tida og staden som skapte dei.

Dei mange namna og årstala i salmeboka ber vitnemål om menneske i ulike tider og med ulike lagnader. Det mest verdfulle frå alle tidsaldrar er gjeve vidare til oss. Salmeboka er difor den rikaste kjelda vi har til teologi og trushistorie frå ulike tider. Samstundes er ho ei makelaus kulturhistorie i konsentrert form. Salmeboka er eit smykkeskrin.

Eg har såvidt begynt å gjera meg kjent med boka. Den  inneheld ca 1000 nummererte salmar. Av desse er visstnok 240 nye. I tillegg inneheld normalutgåva bønebok, katekisme, liturgiar og ulike register.

Eg vil i kveld peika på éin av dei nye salmane: Som toner i en evig sang (nr 395). Dette er faktisk ein tekst som er gjendikta frå Dødehavsrullane. Kvart vers sluttar med orda Mine lepper spiller fløyte, Gud, etter dine noteblad.

Tidlegare i haust stod eg og song denne salmen i Qumran, staden der Dødehavsrullane blei funne.

Her er litt bakgrunnsstoff:

Funnet av de såkalla Dødehavsrullane (1947) var ei epokegjerande historisk hending. Desse tekstane er under utforsking av ei utvald gruppe forskarar frå fleire land. Ein av desse er den norske teologen Torleif Elgvin. I boka Mine lepper spiller fløyte (2003) har han presentert norsk omsetjing av eit utval av tekstar frå Qumran, tekstar som har ein særleg poetisk kvalitet.

Prost Tore Kopperud, som var leiar av Salmebokutvalet, fekk då den ideen at noko av dette skulle lyda i vår salmesong òg. Nokre av salmediktarane våre vart utfordra til å freista å gje tekstane syngjeleg form. Sven Aasmundtveit valde teksten som har gjeve boka tittel, og ga han ei form som gjer at ein kan syngja han til ein irsk folkemelodi.

Som toner i en evig sang er truleg den første «Qumran-songen» i ei offisiell kyrkjeleg salmebok.

Tekst med noter (pdf)

(frå kirken.no: Smaksprøver fra N13)


Eldre enn Bibelen

27/02/2012

Eg følgjer forskingsprosjektet  “‘Biblical’ Texts Older than the Bible” med interesse.

Eg set pris på at dei som står bak prosjektet, veit å bruka nettet til å skapa interesse for forskinga. Les meir på facebook og på bloggen deira. Sjå også nettsida til Torleif Elgvin.

NRK hadde nyleg eit oppslag om prosjektet:

Forsker på Dødehavsrullene

Et forskingsteam fra Universitet i Agder skal forske på upubliserte bibeltekster, som viser seg å være eldre enn Bibelen selv. (Les meir)

Lukke til, Årstein og Torleif!


Torleif Elgvins nettside

27/11/2011

Den norske forskaren Torleif Elgvin, som er spesialist på Dødehavsrullane, har nyleg opna ei nettside: torleifelgvin.no. Her er det mykje interessant stoff!

Oppdatering: Her kan du blant anna lesa unikt stoff om Gabriels openberring, ein nyfunnen Dødehavstekst som Torleif har omsett og skrive ein introduksjonsartikkel til. Sjå her.

Ressurssida er nå lagt inn i lista over lenker i høgre spalte.

(via PaleoJudaica)


Alfabetsalmar i Bibel 2011

25/11/2011

I den nye bibelomsetjinga finn me nokre poetiske tekstar der det er markert at teksten eigentleg følgjer det hebraiske alfabetet. Eg syns det er flott at dette nå er gjort synleg i Bibel 2011. På den måten kan alle bibellesarar få eit lite innblikk i éi av formene i hebraisk poesi.

Dette dreier seg om såkalla alfabetsalmar. Dei er bygde opp omkring dei 22 konsonantane i det hebraiske alfabetet. Det betyr at første verslinje (evt første strofe) begynner med Alef, som er den første bokstaven i det hebraiske alfabetet. Neste verslinje begynner med Bet, som er neste bokstav i alfabetet osv.

I Bibel 2011 dette markert med at dei hebraiske bokstavane er tatt med framfor versa i Salme 25, 34, 37, 111, 112, 119, 145 og i Klagesongane 1-4.  Det er ein kort omtale av fenomenet i den forklarande noten til Sal 25,1 og i forklaringane bak i Bibelen under oppslagsordet Poetiske bøker.

Den lange Salme 119 er truleg den mest kunstferdig oppbygde alfabetsalmen. Den inneheld på hebraisk først åtte verslinjer som begynner med Alef, deretter åtte verslinjer som begynner med Bet osv. Slik består salmen av 8 x 22 verslinjer og dette utgjer altså dei 176 versa i salmen.

Teksten i Sal 145,13b, som begynner med den hebraiske bokstaven Nun, er interessant. Dette er eit av dei små tekstavsnitta som er henta frå Dødehavsrullane og som altså er med i Bibelen for første gong nå i Bibel 2011:

HERREN er påliteleg i alt han seier, trufast i alt han gjer.

Her har den tidlegare kjente hebraiske teksten mangla den verslinja som skulle begynna på Nun. Så blei altså den ukjente tekstlinja funnen i Salmerullen frå Qumran.

På tilsvarande vis manglar for eksempel verslinja som skulle begynt med Waw i Salme 34 (mellom vers 6 og 7). Kanskje blir det ein gong funnen ein gamal tekstrull som har med dette bibelverset også?

Det kan også nemnast at det finst fleire enn dei sju nemnte salmane som er skrivne som alfabetsalmar utan at det er markert i den norske Bibelen. Dette gjeld f eks Sal 9-10. Eg reknar med at markeringa her er utelaten fordi den poetiske forma ikkje ser ut til å vera fullstendig bevart i den hebraiske grunnteksten.

Alfabetsalmen som poetisk form er ikkje ukjent for den som har studert teologi og som har arbeidd med den hebraiske grunnteksten. Forma er tydeleg markert i hebraiske tekstutgåver, f eks i Biblia Hebraica Stuttgartensia som eg har nytta når eg har skrive dette.  For meg blei likevel møtet med dei hebraiske bokstavane i min nye norske Bibel utgangspunkt for ein interessant repetisjon omkring denne hebraiske poesien.

(Oppdatert 25.11.2011)


%d bloggarar likar dette: