Herskapshus på Sionshøgda?

09/08/2015

Denne sommaren arbeider arkeologar med å grava ut det som kanskje er eit herskapshus frå 1. hundreår på Sionshøgda i Jerusalem. Funna vil i så fall kunna gje ny og viktig kunnskap om Jerusalem på Jesu tid.

Oppdatering: Popular Archaeology skriv 23.08.2015 om utgravingane: Jerusalem Dig Hits Pay Dirt

Bygningsrestane kan vera frå eit herskapshus knytt til aristokratiet eller presteskapet på Jesu tid, uttaler arkeologen Shimon Gibson, på grunn av «the elaborate nature of objects found in these buildings and their proximity to an excavated mansion in the nearby Jewish Quarter». Han må her tenkja på funna i det herodianske kvarteret.

Det er avisa The Charlotte Observer som omtaler saka. For den amerikanske avisa er dette ei lokal sak, knytt til at arkeologiteamet kjem frå The University of North Carolina at Charlotte (UNCC). Men om utgravingane er korrekt omtalt, har dette ei mykje vidare tyding enn som så. Dette kan bli ein svært interessant stad å besøka!

Her er eit utdrag:

UNCC archaeology team in Jerusalem unearths 1st-century mansion

(…) “These remains are extraordinarily well preserved,” Gibson said, “such that not only do we have the complete basements of houses with their rooms intact, but also the first story of these houses are also very well preserved. This is truly amazing.”

Reasons for the buildings’ condition are twofold, he said: Occupying Romans destroyed the Jerusalem of Jesus’ era in AD 70. The city was deserted for 65 years, until the Roman emperor Hadrian rebuilt a city on the ruins. “Then, in the Byzantine period (AD 330-1453), the buildings were filled in so the area could be flattened in order to build houses and structures on the top.”

Because of the elaborate nature of objects found in these buildings and their proximity to an excavated mansion in the nearby Jewish Quarter, “we surmise that the houses either belong to aristocrats, or probably to well-to-do priestly families,” Gibson said. If this can be verified – ideally via an inscription or document – the find may provide details about the lives of those who ruled Jerusalem at the time of Jesus.

(via PaleoJudaica)


Skriftrull frå Ein Gedi

27/07/2015
Ein Gedi. Foto: Arne Berge 2011

Ein Gedi. Foto: Arne Berge 2011

For 45 år sidan blei det funne ein forkulla skriftrull i dei arkeologiske utgravingane i syngagogen i oasen Ein Gedi ved Dødehavet. Nå har omsider forskarane teknologi som gjer det mogleg å lesa skriftrullen. Teksten som er «opna», er frå Tredje Mosebok.

Bildet viser ørkenlandskapet med oasen, og Dødehavet i bakgrunnen.

Her er Israel Antiquities Authority sin omtale av skriftrullen: The Most Ancient Hebrew Scroll since the Dead Sea Scrolls has been Deciphered.

Vårt Land skreiv i forrige veke om skriftrullen, og fekk blant anna ein uttale frå Torleif Elgvin:

Rull av kull fyller hull
Først 45 år etter at en forkullet skriftrull ble funnet i Israel, er teknologien god nok til å «åpne» den. – Fyller et hull etter Dødehavsrullene, sier ekspert.

(…)

Nå har forskerne knekt koden. Tidligere denne uken viste forskere ved Israels 
nasjonalmuseum hvordan de ved hjelp av en mikro-CT-scanner, som sender røntgenstråler fra flere sider og skaper en 3D-
modell, har lyktes i å ta bilder av innholdet i rullen. Bildene ble 
siden sendt til dataeksperter i USA som har gjort teksten leselig.

Det viser seg at deler av rullen inneholder de første åtte versene av Tredje Mosebok, som sammen med de andre Mosebøkene 
utgjør den jødiske toraen. Versene
 i rullen er regler for hvordan man skal tilberede brennofferet.

(…)

Torleif Elgvin, som er ekspert på Dødehavsrullene og professor ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate, er mer nøktern i sin kommentar.

– Alle arkeologiske funn er interessante, men vi lærer ikke noe nytt om bibelteksten i denne
 skriftrullen. Bibeltekstene ble standarisert på hebraisk rundt år 100 etter Kristus. Det vil overraske
meg meget hvis denne skrift-
rullen avviker fra denne standardteksten, sier Elgvin.

Når det kommer til betydningsfulle tekstfunn, rangerer han Dødehavsrullene høyest. Deretter kommer Nag Hammadi, som er en samling kristen-gnostiske skrifter som ble funnet nær den egyptiske byen med samme navn. Her finner vi blant annet Tomasevangeliet.

Selv om Elgvin understreker at skriftrullen fra Ein Gedi på ingen måte er av samme betydning, mener han likevel at funnet er viktig.

– En bokrull fra Bibelen fra 500-tallet fyller et hull i den historiske tradisjonen der man ikke har bevart noe særlig. Dødehavsrullene er nedskrevet mellom
 250 før Kristus og 100 etter Kristus. De neste hebraiske bibeltekstene vi har bevart er noen fragmentariske skrifter fra 800-tallet og Aleppo-kodeksen fra 900-tallet (det best bevarte tekstvitnet til Det gamle testamentet på hebraisk, red.anm.), sier Elgvin.

Han synes også det er spennende at ny teknologi kan være med og gi svar på gamle gåter.

– Vi har mye å hente fra teknologien. Jeg har kolleger som jobber sammen med bildeeksperter 
og grafikere for å lage et program som kan gjenkjenne delvis 
bevarte hebraiske og greske bokstaver. I løpet av noen få år vil en datamaskin kunne lese igjennom tusenvis av slike upubliserte, 
hebraiske tekster, sier Elgvin.

(…)

Bibelforskeren tror at forskerne har klart å lese de ytterste lagene. Skriftrullene fra denne perioden var ofte laget i geiteskinn eller sau og i sjeldne tilfeller kalv eller steinbukk.

– Det viser at dette er en bokrull som sannsynligvis har en hel Tredje Mosebok. Det var vanlig praksis å rulle bokrullen slik at begynnelsen lå ytterst, og de fem mosebøkene fikk av praktiske grunner hver sin skriftrull.

Sjå bilde frå synagogen i Ein Gedi: Pictures from the Holyland.

Oppdatering 22.09.2016: The New York Times skreiv i går ein artikkel med meir informasjon om skriftrullen frå Ein Gedi. Det blir her lagt vekt på teknologien som er brukt og på at teksten (to kapittel frå Tredje Mosebok) er identisk med den masoretiske bibelteksten frå mellomalderen. Dermed er tekstrullen det hittil eldste kjente vitnet til den klassiske forma på «grunnteksten» til Det gamle testamentet.

Modern Technology Unlocks Secrets of a Damaged Biblical Scroll

(…) The scroll’s content, the first two chapters of the Book of Leviticus, has consonants — early Hebrew texts didn’t specify vowels — that are identical to those of the Masoretic text, the authoritative version of the Hebrew Bible and the one often used as the basis for translations of the Old Testament in Protestant Bibles.

 The Dead Sea scrolls, those found at Qumran and elsewhere around the Dead Sea, contain versions quite similar to the Masoretic text but with many small differences. The text in the scroll found at the En-Gedi excavation site in Israel decades ago has none, according to Emanuel Tov, an expert on the Dead Sea scrolls at the Hebrew University of Jerusalem. (…)

“It doesn’t tell us what was the original text, only that the Masoretic text is a very ancient text in all of its details,” Dr. Segal said. “And we now have evidence that this text was being used from a very early date by Jews in the land of Israel.”

Les meir


Ein dag på Jerusalem Trail

09/07/2015

IMG_5414I sommar har eg testa ut koss det er å gå Jerusalem Trail. Dette er ein (delvis) merka fottur i og rundt Jerusalem.

Løva med tursekk og stav er symbol for turløypa.

Inger og eg har nyleg vore på ferie i Israel og dei palestinske områda. Éin av planane for ferien var å gå ein del dagsturar, først og fremst i ulike naturområde. Men den urbane Jerusalem Trail var også ein tur me gjerne ville gjera oss kjent med. Me valde å gå frå Gamlebyen vestover til Ein Kerem, ei strekning på ca 15 km.

Løypa er ikkje veldig godt merka. Me var heilt avhengig av gode kart der løypa er teikna inn. Det hadde me i boka Israel National Trail and the Jerusalem Trail der det er bykart i målestokk 1:15000. Enkelte delar av den 42 km lange turen er visstnok ikkje merka i det heile tatt.

Me starta faktisk dagen i Gravkyrkja ved Jesu grav. Grunnen til det skal eg koma tilbake til. Derfrå gjekk me gjennom det kristne kvarteret i Gamlebyen, ut Jaffaporten, forbi Sionshøgda og bort til området øverst i Hinnomdalen, like nedanfor den skotske kyrkja. Der fann me merkinga og begynte vandringa på Jerusalem Trail. Løypa førte oss forbi ein del interessante og viktige stadar i Vest-Jerusalem, og me tok oss tid til ein del stopp og små avstikkarar for å utforska stadar me ikkje hadde vore før.

IMG_5421Første stopp var den gamle jernbanestasjonen. Her er det bygd opp eit moderne miljø med butikkar og spisestadar. Det var så tidleg på dagen at det knapt var folk der. Men det var likevel spennande å sjå koss staden var blitt utvikla.

Vidare gjekk turen gjennom eit boligområde til me kom til Sacher-parken nedanfor Israel Museum. Me gjekk gjennom parken og opp til Knesset, passerte den store menorahen og gjekk vidare mot The Hebrew University.

Me passerte universitetet og ei stund etterpå kom me til Kikkar Denya (Danmarksplassen) der me fann oss ein kafé. Herleg! Etterpå følgte me trikkesporet til Mount Herzl der me gjekk inn i parken og såg grava til Theodor Herzl, grunnleggaren av den politiske sionismen.

Ikkje alle strekningane på turen var like spennande. Men det å gå til fots gjennom ein by, gir ei eiga oppleving av å bli kjent med dagleglivet i denne byen. For ein by er alltid meir enn dei typiske turiststadane. Både i Sacher-parken og på Mount Herzl var det livleg med skuleklassar med jødiske barn på klassetur.

IMG_5465Like ved endehaldeplassen til trikken, der vegen går inn til holocaustmuseet Yad Vashem, førte merkinga oss ut i skogen. Ganske snart passerte stien eit minnesmerke etter Raoul Wallenberg. Vidare gjekk det på skogsveg nedover ein dal til landsbyen Ein Kerem som var målet for vandringa vår. Den kristne tradisjonen seier at dette er Døyparen Johannes sin fødestad.

Landsbyen har ein sterk kristen tradisjon og det er fleire kyrkjer der. Me konsentrerte oss om Johanneskyrkja som i følge tradisjonen er bygd på døyparen sin fødestad. Dette er altså staden der foreldra hans, Elisabet og Sakarja, budde. Og staden Maria oppsøkte då ho hadde fått bodskapen om at ho skulle bli Jesu mor.

Til venstre for altaret i kyrkja er det ei grotte som markerer fødestaden: Hic Praecursor Domini Natus Est. Her er Herrens forløpar født.

I gardsrommet utanfor kyrkja er det keramikkfliser med Sakarjas lovsong (Luk 1,68-79) på mange ulike språk. Lovsongen var i følge Lukas profetisk tale i samband med døyparen sin fødsel. Teksten sluttar slik:

Og du, barn, skal kallast profet for Den høgste,
for du skal gå fram føre Herren og rydda hans vegar

og læra folket hans å kjenna frelsa når deira synder blir tilgjevne,

for vår Gud er rik på miskunn.

Slik skal lyset frå det høge
gjesta oss som ein soloppgang

og skina for dei som bur i mørker og dødens skugge,
og styra våre føter inn på fredens veg.

Eg begynte med å fortelja at me starta dagen ved Jesu grav i Gravkyrkja. Dette gjorde me for å leggja ein ekstra dimensjon til vandringa frå Gamlebyen til Ein Kerem. Me gjorde dette til ei «Emmausvandring»! Det finst ei flott forteljing i Lukasevangeliet om koss Jesus påskedag viste seg for to vandrande disiplar og slo følge med dei på vegen. Disiplane var forvirra og usikre, og dei var på veg ut av Jerusalem til Emmaus (Luk 24,13-35). Det er fleire teoriar om kor dette Emmaus kan ha lege. Ein Kerem har faktisk vore nemnt i den samanhengen, men eg trur andre stadar er meir sannsynlege lokaliseringar. Likevel: Me starta dagen ved Jesu grav og las der det siste kapitlet i Lukasevangeliet om Jesu oppstode og om møtet med Emmaus-vandrarane. Dermed blei dette perspektivet også med og prega turopplevinga på Jerusalem Trail for oss.

Eg tar med nokre fleire bilde frå turen.

IMG_2084

IMG_5427

Raoul Wallenberg

Raoul Wallenberg

IMG_2095

IMG_2107


Capernaum has a new look

13/06/2015

Dei arkeologiske utgravingane i Kapernaum, «Jesu eigen by», har fått ei oppgradering. Ferrell Jenkins skriv her om fornyinga av staden.

Ferrell's Travel Blog

On our recent visit to Israel we visited some places we have been many times because of changes we expected to see. Capernaum was beginning to undergo some renovations when we were there in 2013.

If first impressions are important, then Capernaum is now making a good first impression with the new entrance sign. You will observe that the ticket booth also has a new look. Since this is a private site, owned by the Franciscans, there is a small entry fee.

Capernaum (Capharnaum). Photo by Ferrell Jenkins. The new entrance to Capernaum (Capharnaum). Photo by Ferrell Jenkins.

Instead of immediately moving into a crowded area to look at some of the architectural fragments excavated at the site, you have this beautiful plaza facing the Sea of Galilee. My photo can not do justice to the beauty of this site.

The new plaza at Capernaum. Photo by Ferrell Jenkins. The new plaza at Capernaum. Photo by Ferrell Jenkins.

There were numerous bus loads of tourist…

View original post 275 fleire ord


Funn av hasmoneisk akvedukt, Jerusalem 5/2015

21/05/2015
Foto: Israel Antiquities Authority

Foto: Israel Antiquities Authority

Ein del av ein akvedukt som førte vatn til Jerusalem allereie på Jesu tid, er nyleg funne i Aust-Jerusalem. Akvedukten er frå hasmoneisk tid (ca 150 – 37 f.Kr.)

Eg fekk tips av ein israelsk venn om at Jerusalem Post skreiv om dette funnet i dag (21.05.2015). Nå har eg funne fram til pressemeldinga frå IAA. Her er eit utdrag:

A Section of Ancient Jerusalem’s Lower Aqueduct was Exposed in the Eastern Jerusalem Neighborhood of Umm Tuba-MAY 2015

A section of Jerusalem’s Lower Aqueduct, which conveyed water to the city more than 2,000 years ago, was exposed in the Umm Tuba quarter (near Har Homa) during the construction of a sewer line in the neighborhood by the Gihon Company. (…)

The Israel Antiquities Authority conducted an archaeological excavation there following the discovery of the aqueduct. According to Ya’akov Billig, the excavation director, “The Lower Aqueduct to Jerusalem, which the Hasmonean kings constructed more than two thousand years ago in order to provide water to Jerusalem, operated intermittently until about one hundred years ago. The aqueduct begins at the ‘En ‘Eitam spring, near Solomon’s Pools south of Bethlehem, and is approximately 21 kilometers long. Despite its length, it flows along a very gentle downward slope whereby the water level falls just one meter per kilometer of distance. At first, the water was conveyed inside an open channel and about 500 years ago, during the Ottoman period, a terra cotta pipe was installed inside the channel in order to better protect the water”.

Les meir


Bynamnet Jerusalem

19/05/2015

Byen Jerusalem har hatt mange namn opp gjennom historia. I dag heiter byen Yerushalayim på hebraisk og Al-Quds på arabisk.

Haaretz har ein gjennomgang av bynamnet si historie:

Why is Jerusalem called Jerusalem?
From its earliest name Ursalim, Jerusalem’s name has mirrored the city’s conquerors, passing through Jebus to the Roman Aelia Capitolina to al-Quds – and back to the ancient Israelite Yerushalayim.

Les meir

(via PaleoJudaica)


Anastasis

05/04/2015

God påske 2015 

Bildet er tatt i Jesu grav i Jerusalem. Her er det ein tom benk med lys og anna utsmykning, typisk for gresk-ortodokse kyrkjer. Teksten på teppet, XRISTOS ANESTÆ (transkribert til vårt alfabet), betyr: KRISTUS ER OPPSTADEN.

Jesu grav i Gravkyrkja

«Grava» er i dag ei bygning eller eit kapell inne i Gravkyrkja, under den store kuppelen. Grava har vore øydelagt nokre gonger gjennom historia, men er kvar gong bygd opp på ny på den same plassen.

Me vestlege kristne kallar kyrkja Gravkyrkja, The Church of the Holy Sepulchre. Dei ortodokse kristne har eigentleg eit mykje finare namn på kyrkja; Anastasis (ανάστασις), oppstode.

(Her kan du lesa meir om historia bak staden: Golgata og Jesu grav)

Eg tar i dag fram Johan Nordahl Brun sin gamle og monumentale påskesalme:

Jesus lever, graven brast!
Han stod opp med guddoms velde.
Trøsten står som klippen fast:
at hans død og blod skal gjelde.
Lynet blinker, jorden bever,
graven brast, og Jesus lever!

Jeg har vunnet, Jesus vant,
døden oppslukt er til seier.
Jesus mørkets fyrste bandt,
jeg den kjøpte frihet eier.
Åpen har jeg himlen funnet,
Jesus vant, og jeg har vunnet!

Denne påskesalmen passar innhaldsmessig spesielt godt til evangeliet etter Matteus, som er preiketekst på påskedag dette året. Her er det lyn og jordskjelv ved Jesu oppstode:

1 Då sabbaten var til ende og det tok til å lysna første dagen i veka, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å sjå til grava. 2 Då kom det brått eit kraftig jordskjelv, for ein Herrens engel steig ned frå himmelen, gjekk fram til grava, rulla steinen ifrå og sette seg på han. 3 Han var som eit lyn å sjå til, og kleda hans var kvite som snø. 4 Vaktmennene skalv av redsle for han og vart liggjande som døde. 5 Men engelen tala til kvinnene og sa: «Ver ikkje redde! Eg veit at de leitar etter Jesus, den krossfeste. 6 Han er ikkje her; han er stått opp, som han sa. Kom og sjå staden der han låg! 7 Skund dykk av stad og sei til læresveinane hans: ‘Han er stått opp frå dei døde, og no går han føre dykk til Galilea; der skal de få sjå han.’ – No har eg sagt det til dykk.»
 8 Då skunda dei seg bort frå grava, redde, men jublande glade; og dei sprang av stad for å fortelja det til læresveinane. 9 Og sjå, Jesus kom imot dei og sa: «Ver helsa!» Då gjekk dei fram, tok om føtene hans og tilbad han. 10 Og Jesus sa til dei: «Ver ikkje redde! Gå og sei til brørne mine at dei skal fara til Galilea. Der skal dei få sjå meg.» (Matt 28,1-10)


%d bloggarar likar dette: