Gå i fred. Ten Herren med glede. Kvil i hans nåde

Preike i konfirmasjon i Hinna kirke 4. og 5. mai 2019

Konf 2019 tullebilde 2 red

Hinnakonfirmantane 2019, tullebilde. Foto: Studio Hjelm

I Hinna kirke avsluttar me gudstenestene med utsendingsorda «Gå i fred. Tjen Herren med glede. Hvil i hans nåde.» Dette brukte eg som disposisjon for preika i konfirmasjons-gudstenestene denne helga (4. og 5. mai 2019 / 3. søndag i påsketida). Her er manuset:

Det står skrevet i evangeliet etter Markus:

Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham om alt de hadde gjort, og alt de hadde lært folket. Og han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise engang.
Så dro de ut med båten til et øde sted for å være alene. Men mange så at de dro bort, og kjente dem igjen, og fra alle byene strømmet folk sammen til fots og nådde fram før dem. Da Jesus gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Og han ga seg til å undervise dem om mange ting.
Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» «Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.»
Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. 40 Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti. Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. Det var fem tusen menn som hadde spist. (Mark 6,30-44)

Slik lyder det hellige evangelium.

Gå i fred

Fred vere med deg! Desse ordå komme´ frå Jesus. I dag får du som er konfirmant, høyra ordå om fred sagt saman med namnet ditt.

Fred er eit flott ord. Men kva betyr det? Eg vil seia at det betyr meir enn å få «vera i fred». Det betyr kanskje heller å «leva i fred» med dei me har rundt oss. Det har altså någe med relasjonar å gjera. Någen vil òg seia at det har med heilhet og velvere å gjera.

Eg trur at Jesus vil gje oss det me kan kalla Guds fred. Gud vil det beste for oss. Bibelen fortel oss at han elskar oss. Det mest kjente bibelverset om Guds kjærlighet, har me snakka om mange gonger på samlingane våre. Det er det som blir kalla «Den lille Bibel»:

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Guds gåver til oss er verdifulle. Større enn någe aent me kan få. Det å gå i fred,  – og å leva i fred, – seier oss någe om det som er mest verdifullt. Men det seier oss òg någe om det sårbare menneskelivet. For det er ikkje opplagt at me kjenner på denne freden i livet vårt. Livet er ikkje bare enkelt. Og me kan alle, i større eller mindre grad, kjenna på uro og savn når livet ikkje blei sånn me hadde håpt.

Bibelteksten sa at Jesus fekk «inderlig medfølelse» med dei som var komne for å høyra på han.

Jesus fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Og han ga seg til å undervise dem om mange ting.

Livet deira var ikkje enkelt. Det var sjukdom og aen nød, og sjølvsagt ikkje någe helsevesen sånn me er vant med. Dessutan var det eit hardt og tøft samfunn. Folk var fattige og levde under romersk okkupasjon. Midt i denne virkeligheten kom Jesus og viste ein ekte medfølelse. Han kom med Guds kjærlighet til desse menneskene.

Med eit moderne ord kallar me dette for empati, det vil seia evnen til å setta seg inn i koss andre menneske har det. Jesus har slik empati. Han viste omsorg og ville gje dei det beste.

Når det står at han underviste dei om mange ting, veit me sjølvsagt ikkje kva han snakka om akkurat då. Men eg trur det handla om Guds kjærlighet og om hans tilgivelse. For me veit at Jesus ofte snakka med folk om at Gud ville gje menneskene frelse og fred, midt i det tøffe livet dei levde. «Kom til meg, alle dokker som strevar, og eg vil gje dokker kvile» sa han.

Når eg seier at eg trur på Jesus, handlar det ikkje om historie og gamle dagar. Nei, det handlar om vår tid, her på Hinna. Det handlar om mitt og ditt liv. Det betyr at han møter oss i dag, med den same freden og kjærligheten som me les om i Det nye testamentet.

Truå på Jesus gjer at me kan leva i fred med Gud og i fred med våre medmenneske. Midt i kvardagen som ofte kan vera tøff og krevande.

Når eg seier «å leva i fred med Gud», tenker eg på at me kan ta imot hans kjærlighet og tilgivelse. Dette er någe me treng alle saman.

Når eg seier «å leva i fred med vår medmenneske», tenker eg på at me kan la den kjærligheten og tilgivelsen me sjølve har møtt hos Gud, prega oss i møte med andre menneske.

Ten Herren med glede

Bibelteksten handla òg om at Jesus gjorde eit under. Eit merkeleg under. Dei hadde bare litt mat, fem brød og to fiskar, men då Jesus velsigna denne maten blei det, utruleg nok, rikeleg til mange tusen menneske. Dette er eit under me ikkje kan forstå. Og det er jo det som gjer det til eit under.

I dag har eg lyst til å seia någe om det at Jesus brukte vennene sine, då han gjorde dette underet. Han ville at dei skulle tena han med glede.

«Dokker skal gje dei mat!» sa Jesus. Kanskje dette er eit hint om at Jesus hadde god humoristisk sans? Kanskje han smilte godt då han sa det? Dei hadde jo bare fem brød og to fiskar, – og det var tusenvis av sultne menneske!

Kanskje det. Men først og fremst viser dette oss at Jesus kallar til å ta ansvar. Han vil at me skal ta ansvar for kvarandre og for alt det Gud har skapt. «Dokker skal gje dei mat!» sa Jesus. Derfor har alltid ordå «å dela» og «å tjena» vore viktige ord i vår kristne tru. Me kunne gjerne seia å tjena med glede.

Eg lurer forresten på når det var disiplane oppdaga at det hadde skjedd eit under med dei fem brøda og dei to fiskane …

Var det då Jesus løfta blikket og ba takkebøn? Var det då han braut brødene i små stykke? Var det då dei fekk maten av Jesus og begynte å dela ut? Eller var det då dei såg overskuddet etter at alle hadde spist seg mette?

Jesus vil at me skal dela og gje vidare av det som me har fått. Det er slett ikkje sikkert at me oppdagar undervegs kva våre ord og handlingar betyr for andre. Men du kan vera trygg på at ordå dine og dei gode gjerningane dine kan bety någe flott og positivt for dei du har rundt deg.

Kvil i hans nåde

Her i Hinna kirke avsluttar me alltid gudstenestene med utsendinga «Gå i fred. Tjen Herren med glede. Hvil i hans nåde.»

Å kvila er ei viktig side ved det å tru! Bibelteksten viser oss at Jesus ville at vennene hans skulle få samla krefter i ein travel kvardag:

Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham om alt de hadde gjort, og alt de hadde lært folket. Og han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise engang.

Det står at disiplane, eller apostlane som dei blir kalla her, kom til Jesus og var opptatt av alt det dei hadde gjort. Kanskje dei var stolte over det dei hadde prestert? Eller kanskje dei først og fremst var slitne? Det kan sikkert forstås på fleire måtar. Men Jesus var uansett mest opptatt av koss dei hadde det. Han ville at dei skulle få ro. Han sa til dei: «Kom med meg til eit øde sted kor me kan vera aleine, og kvil dokker litt!»

Det er ikkje sikkert at alle her drømme’ om å få komma til «eit øde sted». Men å kvila og samla krefter, det trur eg alle opplever godt. Og eg håper at dokker konfirmantar har opplevd kjerkå som et sånt fristed, der det er godt å vera. Her møter me han som vil gje oss kvile.

For me lever i eit krevande samfunn. Det skjer møje rundt oss og det er mange som stiller krav. Det gjeld både for ungdom og voksne. Og me er jo så forskjellige, – og taklar derfor dette på forskjellig måte. For mange av oss er det heilt fint med store forventningar og høge mål. For andre skapar dette stress og press.

I dag er me spesielt opptatt av kva dette betyr for dokker ungdomar. Någen snakkar om at dokker tilhøyrer «Generasjon prestasjon», og at dokker er meir aktive og meir opptatt av å gjera det bra, enn ungdomar var før i tidå.

Eg er ikkje sikker på at dokker alle kjenner dokker igjen i dette, eller om dokker opplever dette positivt eller negativt. Men uansett: Budskapet om Jesus fortel oss at han er meir opptatt av kem me er enn av kva me gjer eller kva me presterer.

Han er opptatt av deg og meg og av koss me har det som menneske. Han vil at me, midt i kvardagen, skal få kjenna på ein grunnleggande trygghet og tilhørighet. Å tru er å ta imot Guds gode gåver utan å fortena det. Det er det som kalles nåde. Og han vil at me skal kvila i hans nåde.

Til dokker konfirmantar vil eg seia det er mitt håp at du, same koss livet ditt utviklar seg, held fast på truå på Jesus og følger han. Og tar imot hans nåde.

«Hinna menighet – et sted å vokse»

Du høyrer til i ei kjerke. Hinna menighet sin visjon er «et sted å vokse». Det gjeld sjølvsagt òg andre kristne menigheter. Her har du ein plass, òg i framtidå. Her kan du finna tru, håp og kjærlighet. Her blir du utfordra til å gå i fred, tena Herren med glede og kvila i hans nåde. Det handlar om å veksa som kristne menneske.

Jesus har lova oss at han er med oss alle dagar inntil verdens ende. Det gjeld både dei gode dagane, når livet er ein leik, og dei vanskelege dagane. Han er trufast, òg når me kan kjenna oss usikre og ustabile.

Sjølve ordet konfirmera har med å bekrefta å gjera. Me kan i dag bekrefta vår tru på Gud. Det gjeld både dokker konfirmantar, dokker som er foreldre og alle oss andre.

Det er fint om du som er konfirmant i dag bekreftar truå, stille for deg sjølv, for eksempel framme ved altarringen. Det er også ein vekst! Men konfirmasjonen er altså meir enn dette, det er òg det at Gud bekreftar sin kjærlighet til deg.

Eg trur det er viktig at me vågar å løfta blikket og sjå etter någe som er større enn oss sjølve. For truå seier oss at Gud er nær og at me kan læra han å kjenna ved å tru på Jesus. Og at han kallar oss til å gå i fred, tena Herren med glede og kvila i hans nåde.

Ære være Faderen og Sønnen og Ånden, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet til evighet.

Sjå òg hinnakirke.no

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggarar likar dette: