Josefus: Gennesaret

Utsikt, Arbelfjellet 2012Området rundt Gennesaretsjøen var kjerneområdet for Jesu verksemd. Dette var eit området med viktige naturressursar for menneska i Galilea på denne tida (og seinare), både når det gjaldt jordbruk og fiske.

På bildet ser eg ut over Gennesaretsjøen. Bildet er tatt på toppen av Arbelfjellet.

Den jødiske historikaren Josefus skreiv ei begeistra skildring av dette landskapet i Den jødiske krig. Boka blei skriven på 70-talet e. Kr, altså ca ein generasjon etter at Jesus levde her. Sjølv om Josefus sikkert tar litt hardt i, får me eit inntrykk av dei rike  naturressursane i området, som er frodig og flott også i dag.

Josefus skriv:

Langs Genesaretsjøen strekker det seg et vidunderlig naturskjønt landskap med samme navn. Jorden er så fruktbar at det ikke er den plante som ikke kan vokse her, og innbyggerne dyrker da også alt mulig. Klimaet er slik at det passer for de forskjelligste slags vekster. Nøttetrær, som er spesielt avhengige av kjølige vintre, finnes her i store mengder, likeledes palmer, som trenger varme, og dessuten fiken- og oliventrær, som helst skal ha middeltemperatur. Man kunne kalle det naturens ærgjerrighet dette å tvinge gjennom en forening av motsetninger på ett sted og å skape sunn strid mellom årstidene, som prøver å overgå hverandre i å sette sitt preg på egnen. De spesielle klimatiske forhold medfører ikke bare at landet produserer en mengde forskjelligartede frukter, men også at sesongen varer så lenge. Vindruer og fiken, for å nevne noen av de edleste produktene, kan nemlig høstes kontinuerlig i 10 måneder, mens de øvrige modnes litt etter litt året rundt. I tillegg til ideell temperatur nyter landet godt av det næringsrike vannet fra en kilde som lokalbefolkningen kaller Kafernaum. Det er noen som har ment at denne er en gren av Nilen siden her finnes en fiskeart som ligner den i sjøen ved Aleksandria, nemlig korakinos (fotnote: en 50 cm lang sort, ålelignende fisk). Landskapet langs sjøen med samme navn har en lengde på 30 stadier og en bredde på 20. Det var alt om denne egnens naturlige beskaffenhet.

(Josefus: Den jødiske krig. Tredje bok. Kapittel X.8. Omsett frå gresk av Bente Lassen. Aschehoug. Oslo 2002)

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: