Morgenbladet om haggadah

Haggadahen er den sentrale fortellinga i jødisk påskefeiring. “Heller enn å være en distansert og stiv tekst er den en pågående forklaring, diskusjon og verdsettelse av frihetens betydning, eksilets smerte og Guds inngripen.” Slik skriv Bernhard Ellefsen i Morgenbladet denne veka, i artikkelen Neste år i Jerusalem. Artikkelen handlar om amerikanske forfattarar som bringer den tradisjonelle jødiske haggadahen inn i samtidslitteraturen.

Den jødiske Erev Pesach, påskekvelden, fell i år saman med vår kristne langfredag. Dette er kvelden for påskemåltidet (sedermåltidet) som er bygd opp omkring lesing av haggadahen.

Her er eit utdrag frå Ellefsens artikkel:

Tydeligst ser vi denne inderligheten hos Nathan Englander (født 1970). De siste ukene har det utkommet to bøker med hans navn på tittelsiden: What We Talk About When We Talk About Anne Frank, en samling fortellinger, og New American Haggadah, en ny oversettelse av den jødiske teksten som fremføres ved Seder-måltidet. I sistnevnte utgivelse står Englander for oversettelsen fra hebraisk, Jonathan Safran Foer er redaktør. Fortellingene og haggadaen viser to sider av Englanders forhold til jødisk kultur, og litterært sett er den ene betydelig mer interessant enn den andre.

(…)

Da stiller det seg annerledes med oversettelsen av den vakre haggadaen. Teksten fremføres hvert år ved Seder-måltidet under den jødiske høytiden Pesach som markerer utvandringen fra Egypt. De lærde strides om det siste måltidet Jesus delte med disiplene var nettopp et Seder-måltid, men grunnen til at den kristne påsken markeres på det tidspunktet den gjør, er uansett at Jesus var i Jerusalem disse dagene i forbindelse med Pesach.

De første versjonene av haggada-teksten ble antakelig skrevet på 200- eller 300-tallet. Teksten gjenforteller historien om frigjøringen fra slaveriet i Egypt, men er samtidig en rettledning for de rituelle handlingene under selve måltidet. Fremføringen av den oppfyller Moses’ påbud til folket som står å lese i 2 Mos 13, 8: «Den dagen skal du fortelle sønnen din: ’Dette er til minne om det Herren gjorde for meg da jeg dro ut av Egypt’.» I bakgrunnen ligger hele tiden imperativet som i Englanders oversettelse lyder «In every generation, a person is obligated to view himself as if he were the one who went out from Egypt».

Haggadaen regulerer et tradisjonsrikt rituale og er ment å minne tilhørerne på fortiden, men likevel er det mer jødisk opprør i denne nesten 2000 år gamle teksten enn i Englanders fortellinger.

Les meir

Èitt svar til Morgenbladet om haggadah

  1. […] Oppdatering: Sjå og notata Påskemåltid med djupe røter og Morgenbladet om Hagaddah. […]

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: