GTs apokryfe skrifter

Dagfinn Rian fortel i eit intervju på Bokklubben si nettside om dei apokryfe skriftene i GT. Han forklarer blant anna korfor desse skriftene ikkje er med i dei vanlege bibelutgåvene våre:

Bibelens skjulte skrifter

– Disse tekstene står på samme teologiske grunn som Det gamle testamente. Sjangrene er de samme: Fromme fortellinger, historieskrivning, profetord, visdomsord, leveregler, religiøse dikt og salmer.

(…)

Så hvorfor aksepterte ikke Martin Luther disse tekstene som en del av Det gamle testamente? Hvorfor ble de likevel tatt med i lutherske bibler – og hvorfor forsvant de etter hvert fra norske utgaver?

– De apokryfe bøkene er skrifter som ble til på slutten av gammeltestamentlig tid og begynnelsen av nytestamentlig tid, mellom ca 200 f.Kr og 100 e.Kr. I katolsk tradisjon kalles skriftene De deuterokanoniske bøker. Både den romersk-katolske og de ortodokse kirker regner dem til Det gamle testamente. I den latinske bibelen Vulgata er tekstene spredt blant de andre bøkene.

Luthers begrunnelse er ifølge Dagfinn Rian snarere historisk enn teologisk.

– I renessansen hadde det oppstått en ny interesse for språk. Luther var selv bibeloversetter. Når man begynte å lese bibelutgaver på forskjellige språk, så man jo at de ikke var helt like. Den greske bibelen, Septuaginta – som Hieronymus arbeidet med da han oversatte Bibelen til latin på slutten av 300-tallet og begynnelsen av 400-tallet – inneholdt flere gammeltestamentlige tekster enn den jødiske bibelen, forteller Rian. Noen tekster var altså kommet til etter at jødedommens kanoniske skrifter forelå på hebraisk.

– Disse skriftene var forfattet hovedsakelig på gresk i de lærde jødiske miljøene i Palestina og Alexandria og ble tatt med i den greske utgaven av Bibelen – som ble oversatt nettopp i Alexandria. Dermed kunne ikke tekstene være likestilt med Den hellige skrift, hevdet Luther.

– Luther mente imidlertid at bøkene likevel var “nyttige og gode å lese”. Både den lutherske og den anglikanske kirke har gitt ut bibler med apokryfene, samlet i en egen avdeling mellom Det gamle og Det nye testamente. Mens de reformerte kirker er blant dem som ikke har villet ha dem med, sier Rian.

Les heile intervjuet her.

Intervjuet er gjort i samband med at Bokklubben har gitt ut Gammeltestamentlige apokryfer i den flotte serien Verdens Hellige Skrifter. Rian sitt innleiande essay i denne utgåva har nå kome inn på leselista mi!

For meg er apokryfene interessante fordi dei er viktige jødiske tekstar frå perioden like før den nytestamentlege tida. Det er ikkje noko mystisk eller skjult ved dei, sjølv om dei har fått dette namnet (apokryf betyr skjult). Skriftene er ikkje meir skjulte enn at dei ligg opne på Bibelselskapet si nettside, side om side ved dei 66 ordinære bøkene i Bibelen, under overskrifta De deuterokanoniske bøker. Bibelselskapet har også gitt dei ut i bokform.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: