Theophilus’ openberring

Forteljingane om Jesu barndom handlar ikkje bare om fødselen i Betlehem. Det nye testamentet fortel også at Maria og Josef måtte flykta med barnet sitt frå kong Herodes sitt terrorregime (Matt 2,13-22). Flukta gjekk til Egypt, som for ein periode blei tilfluktsstad for den heilage familien. Blant dei koptiske (= egyptiske) kristne i dag er det framleis ein sterk tradisjon som tar utgangspunkt i denne bibelteksten. Dei er stolte av at Jesus kom til deira land og søkte tilflukt der. Eg har tidlegare skrive om dette i notatet Flukta til Egypt.

Det gamle koptiske skriftet Theophilus’ openberring (The Vision of Theophilus) er viktig i denne tradisjonen. Dette er ein homilie, ei preike, som blir knytt til patriarken Theophilus av Alexandria (384-412). Homilien skildrar ei openberring der Jomfru Maria gjev detaljert informasjon om flukta til Egypt. Ho skal ha vist seg for patriarken ein gong han var gjest på klosteret Dayr al-Muharraq, som ligg i Øvre Egypt på staden der den heilage familien, i følgje tradisjonen, oppheldt seg lengst og der dei mottok meldinga om at kong Herodes var død.

Det følgjande utdraget frå Theophilus’ openberring gir eit inntrykk av skriftet. I denne delen av homilien får me høyra Jomfru Maria si eiga skildring av flukta:

We reached afterwards a town called Eshmunain. When we approached the first gate through which we wished to enter the town, we found images of horses on all the four corners of the gate, looking towards the town. In that very hour they fell and were broken up. My beloved Son spoke to them and said to them: “You shall be a sign to this town and to its inhabitants for ever and ever.” And in that hour they became as He said.

Further, there was in that place a tree which worshipped below the traces of the steps of my Son, and cried saying: “Blessed be your coming, O Lord Jesus Christ, the true Son of God.” And my beloved Son spoke to it and said: “Let no worm be found in you for ever, but be you a remembrance to all of my entry today into this town.” And He touched it. It is the tree called Mukantah,  and it shall stand for ever. From it we entered the market of the town of Eshmunain and we saw that all its adults and children were amazed at my beloved Son and admired the glory which was dwelling in Him, and they spoke and said: “We have never met with another child like this.”

Vestlege forskarar meiner at Theophilus’ openberring er ein yngre homilie som er tillagt patriarken Theophilus ein gong i perioden mellom det 8. og det 12. hundreåret. Den koptiske kyrkja held derimot fast på at homilien kan førast tilbake til patriarken. Pave Shenouda III skreiv i samband med jubileet i år 2000:

The tortuous trails the followed in their passage across Sinai, and their subsequent travels within Egypt, are chronicled by Pope Theophilus, 23rd Patriarch of Alexandria (384-412 AD). He testifies, in his celebrated annals, that on the eve on the 6th of Hator (the Coptic month corresponding roughly with November), after long prayer, the Holy Virgin revealed herself to him and, after relating the details of the Holy Family’s jouney to, and from Egypt, instructed him to record what he had seen and heard.

It is a source which no Christian believer would question.

Draumar og openberringar har stor vekt i den koptisk kyrkja. Det at reiseruta er blitt kjent gjennom ei slik openberring, gjer at tradisjonen i koptisk tankegang truleg er mykje sikrare enn om ein måtte stola på munnleg overlevering frå dei som først møtte den heilage familien under flukta.

I følgje koptisk tankegang følgde den heilage familien ei fluktrute som hadde samanheng med kvar det var jødisk busetnad i det første hundreåret. Dei søkte altså tilflukt hos sine eigne. Dette til tross for at jødar ikkje har nokon sentral plass i tradisjonsstoffet, bortset frå at den eine av to røvar som ved fleire høve plaga familien, var jøde (!).

Ei historisk tilnærming til tradisjonen gjer det meir naturleg å tenkja at lokaliseringa av dei ulike stadane på reiseruta har vakse fram med utgangspunkt i stadar med kristen busetnad i tida då tradisjonen festna seg i koptisk kyrkjeliv.  Dei stadane som har vore knytt til den heilage familie si reiserute under flukta, har truleg vore stadar som har vore sentrale for dei koptiske kristne og som det har vore viktig å festa til tradisjonen om Jesu opphald i landet. Daterer me homilien til ca år 1000, er det naturleg å tenkja at skriftet gjenspeglar kva som var viktige stadar for den kristne befolkninga på denne tida. Dette kan også forklara det at skriftet ikkje legg reiseruta innom Alexandria, som var eit viktig jødisk sentrum i tida då Jesus blei født, men som ikkje hadde nokon kristen tyding omkring år 1000.

(Relatert stoff: Eyvind Skeie arbeider for tida med eit bokprosjekt som tar utgangspunkt i den koptiske tradisjonen om flukta til Egypt. Han skriv om dette i artikkelen Jul og påske i ett i Ropet fra øst 7/2009.)

4 svar til Theophilus’ openberring

  1. […] Oppdatering: Les meir om kjeldene til tradisjonen om flukta i notatet Theophilus’ openberring. […]

  2. […] Men Josef og Maria hadde i følgje Matteusevangeliet (2,13-18) blitt varsla av Gud og hadde allereie flykta til Egypt. Eg har hatt glede av å setja meg inn i den koptiske tradisjonen om dette, dvs kva denne historia betyr sett med egyptiske kristne sine auge. Les meir om Flukta til Egypt og om Theophilus’ openberring. […]

  3. […] Theophilus´openberring (28.12.2009) […]

  4. […] spesielle stadar, som dermed har blitt heilage og utgangspunkt for pilegrimstradisjonar. I notatet Theophilus’ Openberring skriv eg om kjeldene for desse koptiske […]

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: