Om den nye GT-omsetjinga

Aftenposten har i dag ein større artikkel om Bibelselskapet sitt arbeid med ny omsetjing av Det gamle testamentet. Dei inviterer til og med til nettprat om bibelomsetjing med prosjektleiar Hans Olav Mørk i morgon. Og dei fortel at ei prøveutgåve av nokre tekstar (omsider!) blir offentleg i bokform og på nettet seinare i vår. Eg gleder meg!

Bibelen har blitt omsett på ny ca kvart 30. år. Siste omsetjing av heile Bibelen er frå 1978, med ei justering i 1985. Det betyr det at det er heilt normalt med ei ny omsetjing nå. Det dreier seg både om at det norske språket utviklar seg og om at det vitskaplege arbeidet med den bibelske grunnteksten utviklar seg. Dessutan tenkjer ein på nokre område annleis nå om prinsippa ein skal følgja. Når det gjeld utviklinga i det norske språket, trur eg det er rett å seia at nynorsk-utgåva har spesielt mykje å henta. Eg syns 1978-omsetjinga til nynorsk inneheld så mange forelda uttrykk, at det er på høg tid med ei ny utgåve. Eg kunne ha kome med mange interessante eksempel.

Når aviser skriv om slike ting, prøver dei sjølvsagt på å skapa litt sensasjon. Derfor fokuserer Aftenposten for eksempel på omsetjinga av Jes 7,14 og valet mellom å omsetja almah med jomfru/møy eller ung kvinne. Men dette er ikkje noko nytt for ein som er vant med å bruka Bibelen! I 1978/85-utgåva er drøftinga av dette tatt med i fotnotane. Det “nye” nå er at omsetjarane på ny foreslår å skriva ung kvinne i teksten, og truleg får gjennomslag for det, slik den tids omsetjarar også helst ville hatt det for 30 år sidan.

Her er nokre utdrag frå artikkelen. Først frå avsnittet om Jes 7,14:

“Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel” ,
heter det i den siste norske utgaven av GT fra 1978. Men i det nye
forslaget vil profeten Jesaja forutse at Jesus vil bli født av en ung
kvinne – ikke en jomfru.- Det hebraiske ordet almah betegner en
ung kvinne som ikke har fått barn, men det sier ikke noe om at hun er
ugift eller jomfru, sier Hans-Olav Mørk, prosjektleder for
oversetterarbeidet i Bibelselskapet.

(…)

Torleif Elgvin, førsteamanuensis i bibelfag, forteller at bibeloversetterne ønsket å bruke ung kvinne i 1978-utgaven av GT.- Biskopene fikk imidlertid gjennomslag for at det skulle stå jomfru, forteller Elgvin.

Om ordet tukt (som har fått medieoppslag tidlegare i prosessen også):

Et ord som har endret betydning på norsk, er tukt. Det var årsaken til
at Bispemøtet før jul anbefalte at ordet tukt ble fjernet fra de norske
bibeloversettelsene.- I dag forbindes ordet tukt med kroppslig straff, men det hebraiske ordet betyr oppdragelse, veiledning og rettledning.

(…)

Barneombudet forteller at Bibelens bruk av ordet tukt er blitt brukt
for å legitimere fysisk avstraffelse av barn i en del kristne miljøer.-
Bibelen blir dessverre brukt av noen som et middel for å legitimere
vold mot barn, og derfor burde man fjerne “tukt”, mener barneombud
Reidar Hjerman. “Herren tukter den han elsker”,
står i det i Salomos ordspråk i dag, men i forslaget til nytt vers vil
Gud bare irettesette. – Grunnbetydningen av det hebraiske ordet er den
positive tilrettevisning; det en far eller mor gjør med barnet sitt.
Tukt er ikke ute i alle sammenhenger, men i de sammenhenger der ordet
kan misforstås med kroppslig straff, er det ut, forteller Mørk.

Om bruk av metaforar:

Ett av målene med revisjonen av GT har vært å hente frem igjen bibelske metaforer som ble borte i 1978-oversettelsen.- Den mest kjente er hjertemetaforen, som brukes som symbol på menneskets og personlighetens sentrum, sier Mørk.

Eg syns det er ei svært interessant opplysning som kjem fram i artikkelen, nemleg at Bibelselskapet på bakgrunn av Dødehavsrullane opnar for å ta inn eit par nye avsnitt i bibelteksten. Det vil seia, nye er dei eigentleg ikkje, for dei har alltid vore med i Septuaginta, den gamle greske omsetjinga av GT. Men avsnitta er i vår tid blitt bekrefta gjennom dei gamle tekstane frå Qumran ved Dødehavet:

Den nye versjonen av GT vil også inneholde et par helt nye avsnitt i
Samuelsbøkene som aldri tidligere har vært med i Bibelen. Manuskriptet
som ligger til grunn for den norske oversettelsen av GT, er
hovedsakelig basert på et hebraisk bibelmanuskript fra år 1000. Men i
de såkalte Dødehavsrullene finnes det mer komplette tekster av
Samuelsbøkene som man finner igjen i en gresk oversettelse av GT fra
det andre århundret f. Kr. Disse avsnittene kommer nå med.-
Dette vil bli den første Bibelen i verden med en så radikal gjengivelse
av Samuelsbøkene, forteller Elgvin, også ekspert på Dødehavsrullene.

Elles må eg jo på denne bloggen, som har eit visst lokalt tilsnitt, ta med at Ingvar Fløysvik, ein av fagteologane som er med i omsetjingsarbeidet, bur her på Bryne.

Les heile artikkelen i Aftenposten her.

Oppdatering: Les også Bjørn Are Davidsens kommentarar til koss det lett kan bli laga sensasjon av slike saker.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: