Joels veg til tru

06/11/2007

Eg har tidlegare skrive om den messianske jøden Joel som nyleg var i Norge.  I samband med besøket  er det skrive meir om hans spesielle veg til tru på Jesus. Sjå kva han fortel i ein artikkel på return2sender si nettside:

    – Jeg og kona mi, Adel, fulgte alle reglene vi visste om, og gjorde alt vi kunne for å bli rettferdige for Gud. En dag ble vi utfordret av en dame som lurte på om vi noen gang hadde studert Bibelen. Det hadde vi faktisk ikke, og det gikk opp for oss at alt det vi trodde på hadde vi lært fra rabbien vår. Dermed satte vi i gang med å studere Bibelen på egenhånd. Etter hvert som vi leste så vi at det vi hadde lært ikke stemte overens med Bibelen. Da vi var ferdige med Torahen (de fem mosebøkene), forstod vi at den ortodokse jødedommen vi praktiserte, stod så langt fra Bibelen at vi måtte velge hva vi skulle tro på.

   

Det unge ekteparet valgte å følge Bibelen, og fortsatte å lese.

   

– Da jeg kom til Jesaja 53 forstod jeg ingenting. Jeg leste det om og om igjen, men det var akkurat som om jeg hadde et slør foran øynene som hindret meg i å forstå det. Derfor oppsøkte jeg hun som hadde oppfordret oss til å lese i Bibelen, og ba henne forklare dette for meg. Det jeg ikke visste var at hun trodde på Jesus, og at hun hadde bedt i 9 måneder om et tegn om når hun skulle vitne for meg. Så da jeg kom og spurte hva Jesaja 53 betydde forstod hun at jeg var klar til å høre. Hun fortalte meg om Jesus, og hvordan han oppfylte profetiene i dette kapittelet. Jeg ble først sint fordi hun ikke hadde fortalt meg at hun var Messiansk jøde, men etter hvert som hun snakket, bestemte jeg meg for at dette ville jeg tro på. I samme øyeblikk så jeg igjen Jesu ansikt foran meg, og denne kvelden tok jeg imot Jesus som min Messias og frelser. (les meir)

Oppdatering 18.11:

Joel delar her historia si på YouTube.


Messiansk storsamling

06/11/2007

Håvard Kleppe, som arbeider for Israelsmisjonen i Israel, skriv interessante nyhetsbrev. Oktoberbrevet hans er nå lagt ut på nettet. Han skriv blant anna om ei storsamling i Galilea, der nærare 1000 messianske jødar nyleg var samla. Men som ei innleiing begynner han på Masada:

”Metusjalah” er ikke noen vanlig daddelpalme. Frøet ble funnet på
Masada og stammer fra tiden under det store jødiske opprøret mot
romerne i 66-73 e.Kr. I to år ble det pleiet i en planteskole for å
verne det mot moderne sykdommer. Etter varme- og gjødselsbehandling i
2005, fikk Dr. Soloway og hennes team oppleve at historien ble nåtid,
da frøet spirte og planten skjøt opp. Daddelfruktene i Judea var viden
kjent for sin søte smak, og hvis ”Metusjalah” er en hunnplante, er det
håp om å kunne tilby morplanter med historisk sus i grenene og original
smak.

Er det fremdeles spirekraft i det gamle evangeliet, en
jamaldring av dette daddelfrøet? Den årlige samlingen for messianske
jøder og arabiske kristne i en skog i Galilea, vitner nettopp om
spirekraft. Nær 1000 mennesker kom sammen til felleskap i troen på
Yeshua. Ei gruppe ungdommer fra Beit Eliahu, under ledelse av Anne
Grete Kristiansen, førte an i lovsangen. Dagens taler, pastor i en
messiansk menighet på Karmel-fjellet, møtte evangeliet i Beit Eliahu
for ca. 20 år siden. (les meir)

Det gamle frøet frå Masada har eg forresten omtalt tidlegare her på bloggen.


Allehelgensdag

04/11/2007

Frå Hinna gravlundEg har hatt ein fin og innhaldsrik Allehelgensdag i dag. Fekk med meg Egil Hovlands Allehelgensmesse i Domkyrkja i føremiddag, der Inger var med og song. Det var ei god oppleving. Ein av bibeltekstane i messa var denne bøna frå Jesu munn:

«Far, eg vil at dei du har gjeve meg, skal vera hos
meg der eg er, så dei får sjå min herlegdom, den du har gjeve meg fordi
du elska meg før verda vart grunnlagd.»

(Joh 17,24).

På veg heim var me innom mors og fars grav på kyrkjegarden på Hinna.

Og i kveld var eg på Allehelgenssamling i Hinna kyrkje med blant anna lystenning og opplesing av namn på dei døde det siste året. Deriblant mor som døydde 1. januar i år.

Aftenbladet var på samlinga i Hinna kyrkje. Avisa har også hatt ein samtale med biskopen om slike minnemarkeringar:

– Det er flott at me er opptatt av å visa respekt for dei som har gått føre og viser takksemd for det dei har gitt oss med å tenna lys og minnast. Det er ein fin skikk, seier biskop Ernst Baasland.

Han har opplevd eit stort oppsving i feiring av allehelgensdag i si tid som biskop.

– Det er typisk for vår tid. Me treng symbol. Eg trur lystenning vil koma meir og meir.


Alt har si tid

03/11/2007

Denne veka har eg begynt som avdelingsleiar på Stavanger bispedømekontor. Dermed er fjorten års presteteneste i Bryne kyrkjelyd slutt. Det er med blanda kjensler eg skriv dette. Trivselen har vore stor og eg har opplevd at eg var på rett stad. Eg har hatt gleda av å samarbeida med utruleg mange gode medarbeidarar. Eg har fått gå nokre skritt saman med mange flotte medmenneske i ulike situasjonar i livet, både i glede og sorg. Og eg har fått vera med i eit levande gudstenestefellesskap søndag etter søndag i kyrkja vår. Det har vore ”ei rik tid”, for å bruka eit litt gamaldags, men innhaldsrikt og fint kristeleg uttrykk!

Men alt har si tid, står det i Bibelen (Fork 3). Nå kjenner eg at det er tid for endring og for å gå over i ei ny teneste. Derfor har eg søkt, blitt tilsett og har tatt imot stillinga som avdelingsleiar for menighetsutvikling. Og eg har gjort det med glede, trass i dei vemodige kjenslene. Eg har nå i nokre veker vore i eit vikariat som rådgjevar i avdelinga, så eg har kunna lukta litt på kva det dreier seg om. Og eg trur eg kjem til å trivast godt, også i den nye samanhengen.

Eg har mykje å takka min himmelske Far for. Dessutan har eg mykje å takka Bryne kyrkjelyd for; fellesskap og forbøn, latter og tårer, vennskap og godt samarbeid.


%d bloggarar likar dette: