Norske kyrkjeleiarar i Midt-Austen

For første gong på fleire år har det vore ein offisiell norsk kyrkeleg delegasjon på reise i Israel og dei palestinske områda. Poenget med turen var å ta opp dei kristne sin situasjon. Biskopen vår, Ernst Baasland, var med i delegasjonen. Eg har denne veka høyrt han fortelja om dei sterke inntrykka han sit igjen med etter turen.

Stavanger Aftenblad skriv i dag i artikkelen Kristne rømmer det hellige land noko om kva biskopen har sett og høyrt. Han fortel om korfor kristne emigrerer, om at kristne blir trakassert av både jødar og muslimar, om situasjonen i Hebron, om dei kristne sin rolle som brubyggjarar i den kompliserte situasjonen og om kva som kan skapa håp i dag. Artikkelen fortel sjølvsagt ikkje om alt dei opplevde, men eg anbefaler den gjerne likevel! Eg tar med nokre sitat. 

Om korfor dei kristne flyttar:

Kristne forlater Midtøsten i hopetall. For 100 år siden utgjorde kristne rundt 25 prosent av innbyggerne i regionen. I dag utgjør de 3,8 prosent. Fremdeles synker andelen, og det raskt.

Den israelske forskeren Justus Reid Weiner regner med at bare rundt 1,5 prosent av befolkningen i de palestinske selvstyreområdene er kristne. Selv i Betlehem, som hadde 75 prosent kristne i 1946, og i 1998 33 prosent, er det i dag bare 12 prosent kristne igjen.

– Utvandringen startet nokså tidlig for de kristne, sier Baasland. – Det var lettere for dem, fordi de ofte hadde familie i utlandet. Mange var velutdannede, og derfor mer fleksible.

Utvandringen av kristne er altså hovedårsaken til at andelen går ned. Derfor velger mange kristne ledere i regionen å skylde på israelernes nærvær, og den økte belastningen det medfører, som igjen gjør at folk gir opp og forlater området.

Når det blir færre kristne, blir det også vanskeligere å skaffe seg en ektefelle. Dermed flytter enda flere ut, eller forblir ugifte, om de da ikke velger å konvertere, siden det er et krav muslimske ledere oftest stiller for menn før det kan bli snakk om noe giftemål. Muslimer får også flere barn enn kristne.

– Det er heller ikke til å stikke under stol at kristne må tåle trakassering, sier biskop Baasland.

Om Israelsmisjonen:

Tilsvarende ble vi spurt av ordføreren i Jerusalem om statskirken eller den norske stat drev Israelsmisjonen, siden det var en «uvennlig handling». Baasland måtte dermed fortelle den jødiske ordføreren Uri Lupolianski at Israelmisjonen ble stiftet i 1844, altså et drøyt hundreår før staten Israel ble til.

Om sjølvmordsbombarar:

– Jøder ser at kristne arabere ikke er selvmordsbombere. Selvmordsbombere kan virkelig ikke sammenlignes med våre motstandsfolk under krigen. De rammet militære mål. Selvmordsbomberne dreper vilkårlig for å skape frykt. Dette er stikk i strid med kristen etikk.

Om grunnleggjande jødiske haldningar:

Baasland mener mange jøder og også politikere ser uretten, men sterke krefter innenfor militæret og blant ytterliggående religiøse grupper bestemmer for mye. Han tror likevel at det ikke kan vare. – Humanismen i det jødiske folket er så sterk. En kan hindre folk i å se dette. Men bare en begrenset tid.

Generalsekretær Olav Fykse Tveit i Mellomkyrkjeleg Råd var også med i delegasjonen. Han uttaler seg i artikkelen Situasjonen er uholdbar – kirkene tømmes på Den norske kyrkja si nettside. Denne artikkelen fortel at gruppa også var i kontakt med messianske jødar, noko også Baasland formidla fint då han fortalte om turen, men som journalisten ikkje hadde fått med seg:

– Dialogen mellom religiøse ledere er viktig for å bidra til å finne fredelige løsninger på konflikten. Flere jødiske og muslimske understreket at også de kristne er viktige og trengs i området. Det vil være alvorlig for hele samfunnet om kirkene blir borte fordi de kristne kirkene trengs med sitt budskap om fred og forsoning, sier Fykse Tveit.

– I vår kontakt med de kristne (messianske) jøder i Israel fikk vi et bilde av en voksende bevegelse, med sterk vekt på den enkelte gruppens selvstendige stilling i forhold til kirkene forøvrig. De utsettes for ulike angrep fra andre jødiske grupper og enkeltpersoner som ikke liker deres aktivitet. Det kan virkelig stilles spørsmålstegn om myndighetene i Israel håndhever religionsfrihet overfor disse gruppene, sier Fykse Tveit.

– Det vil være et slag for hele kristenheten om kirkene som er der røttene for vår tro er, blir bare museer og døde steiner. Det må også være ”levende steiner” der som ber og feirer gudstjeneste. Nå må det norske kristenfolk og norske politikere gjøre hva vi kan for å bidra i denne situasjonen, sier Fykse Tveit på vegne av delegasjonen.

Olav Fykse Tveit oppfordrar norske kristne til å besøka dei kristne palestinarane og han poengterer at det ikkje er farleg for turistar å reisa til Betlehem. Det er også mi erfaring. Eg var der for eit halvt år sidan og skal tilbake til hausten. På Shalomturen som Inger og eg skal leia i oktober, skal me besøkja det palestinske bibelselskapet og den lutherske kyrkjelyden i Beit Jala ved Betlehem.

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggarar likar dette: