Nær-nøden-oppleving

Når eg har vore på ferie, har eg alltid eit prosjekt gåande som går ut på å bla gjennom avisene eg ikkje har lese, for å sjå om det er noko eg må ha med meg før dei forsvinn i papirinnsamlinga. Noko av det eg stoppa ved denne gongen, var ein artikkel i Vårt Land måndag 31.07 (så vidt eg kan sjå bare i papirutgåva) om ein familie eg kjenner her på Bryne. Dei har nyleg gjennomført eit spesielt og utfordrande prosjekt: Dei har reist til Ecuador og vore voluntørar for Misjonsalliansen i fem veker i sommar!

"Familien Schjelderup valgte slum og regnskog i Sør-Amerika fremfor sydenferie og hytte på fjellet. Hva får en helt vanlig familie til å reise til andre siden av jorden for å møte fattigdommen der?"

Slik opnar artikkelen i avisa, og eg trur eg får innblikk i litt av svaret på dette spørsmålet ved å lesa artikkelen, som blir avslutta slik:

"- Jeg vil oppfordre alle som er interessert i bistand og urettferdighet om å gjøre det samme. Det er interessant og spennende å få se Misjonsalliansens arbeid på nært hold, og vi får stadig mer respekt for dem som jobber her nede. Sett med turistøyne er ikke byen vakker, men det er vel ikke derfor man arbeider her, avslutter Ståle."

Det gjer ikkje så mykje at du ikkje kan lesa heile avisartikkelen på nettet. For familien har skrive eigen blogg under planlegginga og gjennomføringa av turen til Ecuador. Les heller bloggen, som dei presenterer slik: Blogg om fem uker i Ecuador sommeren 2006. En feriestudietur for to voksne og tre barn på 9-16 år. Et framprovosert kulturkrasj, en nær-nøden-opplevelse. Og et dobbeltliv satt på spissen. Les bloggen her!

Eg sit her ved pc’en og tenkjer at dette har eg sansen for! Samtidig sit eg og lurer på kva journalisten frå Vårt Land meinte med å kalla desse fem menneska "en helt vanlig familie" …

2 tankar på “Nær-nøden-oppleving”

  1. Det var det vi forsøkte å få journalisten til å forstå, at vi ikke er en spesielt uvanlig familie. For å sette begrepene i perspektiv:

    Det er ingen sak å vite at vi kan reise hjem etter fem uker, til varmt vann i dusjen, ingen maur-invasjon på kjøkkenet, ingen søppelstank, ingen fare for at huset ditt detter i elva på grunn av råtne påler og ingen umiddelbar frykt for å bli ranet. Det er ingen sak å reise til et slikt land når du vet at du kan reise derfra når som helst og at reiseforsikringen dekker de fleste uhell. Når det største problemet ditt underveis er litt flyskrekk, når den verste kriminaliteten du blirr utsatt for er at en fyr stjal pizzaen som jeg nettopp hadde betalt en dollar for.

    De som blir igjen, enten det er norske misjonærer som frivillig arbeider der i flere år, eller det er de mange som konstant lever i djevelsk fattigdom og nød, som aldri kan reise derfra, som ikke har forsikring eller et bra trygdesystem i ryggen, men som av en eller annen merkelig grunn likevel beholder trua på livet og har kjærlighet å gi til folk rundt seg, de er de uvanlige, utrolige og ekstraordinære.

    Her må vi dessverre innrømme at vi kommer sørgelig langt bak i køen.

    Ståle

  2. Eg ser poenget, Ståle. Og det er eit svært godt poeng!

    Likevel: Me lever i ein sjølvopptatt kultur der tanken på å gå i gang med eit slikt sommarprosjekt for dei fleste er utenkjeleg.

    Eg trur at de, med rette, kan sjå på dykk sjølve både som vanlege og uvanlege. Og eg meiner at dette er noko de i vår (såkalla kristne) kulturelle samanheng kan vera stolte av å vera!

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.