Herodion og Jesu fødsel

Kong Herodes hadde mange palass. Det største av dei alle, Herodion, låg bare få kilometer frå Betlehem.

Fartein Valen-Sendstad skreiv om denne staden i ein kronikk i Aftenbladet i jula. Her skildra han ein tenkt samanheng: kongen har samla dei viktigaste personane i samtida til teaterforestilling og fest på Herodion, samtidig blei Jesus født i enkle kår bare nokre kilometer unna. Gjetarane som fekk englebesøk på Betlehemsmarkene, trudde først dei skulle oppsøka palasset, men forstod så bodskapen om at dei skulle leita ein heilt annan stad for å finna det nyfødte barnet.

Historisk sett er det sjølvsagt ikkje mogleg å slå fast kvar Herodes oppheldt seg då Jesus blei født. Han hadde som nemnt mange palass. Men det er ikkje ein ueffen tanke å plassera han i ørkenen like utanfor Betlehem, akkurat på dette tidspunktet!

Kronikken har med ein del faktakunnskap om Herodion og presenterer på ein kort og god måte dei to viktige funna som er gjort dei siste åra; teateret og mausoleet, altså kong Herodes sin gravstad.

Her er eit utdrag:

Kongelosjen og krybben
Fra Betlehem og omegn rundt Jesu fødsel

(…)

Noen få kilometer lengre sørøst lå festningspalasset Herodium som Herodes den store hadde bygd. Det var på størrelse med 35 fotballbaner eller rundt 250 000 m^2. Etter det vi til nå vet, var det datidens største palasskompleks.

Anlegget består av et Øvre og Nedre Herodium. Det øverste er en sju etasjers sylinder med to etasjer under jorda og fem over. Fire tårn tronet i de fire himmelretningene. I det største som lå mot øst, var et utsøkt rom på toppen. Der oppe var det svalt sommerstid med luftig ettermiddagsbris. Her kunne Herodes sammen med sine utvalgte se langt østover, til tider skimte noe av Dødehavet. Enda viktigere, de kunne se litt av Jerusalem, og folk der nord kunne skimte festningen og konturene av østtårnet.

(…)

Arkeologer har lenge gravd på Herodium. De siste årene har de avdekket rester etter to interessante bygg. Det ene er et lite teater med 450 seter.

Det skal Herodes ha ferdigstilt til Markus Agrippa, keiser Augustus’ høyre hånd i øst, som kom på besøk i år 15 fvt.

(…)

Det andre bygget ser ut til å ha vært mausoleet til Herodes. Nederst hadde det et podium (10 x 10 meter), så fulgte to etasjer og øverst et kjegleformet og buet tak. Sarkofagen skal ha stått i andre etasje, omgitt av 18 mektige søyler. Rundt byggverket lå en prydhage som ble vannet fra et lite basseng like ved. Mausoleet skal ha vært 20 – 25 m høyt og sto i skråningen opp mot festningspalasset. Der tronet det vendt mot Jerusalem.

Les meir

Meir om Herodes’ kongelosje

National Geographic har lagt ut ein bildeserie frå teateret på Herodion og det som nå blir kalla Herodes sin kongelosje der. Sjå Pictures: King Herod’s VIP Box Excavated. NG presenterer interessante bilder med tekst.

Her er litt info om Herodion, henta frå eit tidlegare notat om staden:

Herodion er ei borg og eit slott som ligg ute i ørkenen 12 km sør for Jerusalem, nær Betlehem. Kong Herodes den store bygde anlegget ca 20 f Kr, til minne om ein militær seier han tidlegare hadde vunne her. På avstand ser det ut som ein vulkan, men det er faktisk eit kunstig fjell. På toppen finn me restane etter sjølve slottet, som var på sju etasjar. Dei to nederste etasjane var under jorda, inne i den kunstige fjellet. Her oppe er det ein fantastisk utsikt. På sletta nedanfor finn me restane etter det nedre Herodion. Her var det store bygningar, basseng, hage og ulike anlegg som egna seg for konkurranse og idrett. (Les meir)

Eg ser fram til å koma tilbake til staden. Då håper eg at både teateret og Herodes’ gravkammer er opna for publikum. Sjå tidlegare notat om kongelosjen her.

(via PaleoJudaica)

Ehud Netzer om Herodes’ grav

Herodes den store si grav blei, som tidlegare omtalt, funne på Herodion tidlegare i år (sjå her). Utgangspunktet for leitinga har vore dei skriftlege kjeldene (Josefus) og det store bygningskomplekset som ligg ute i ørkenen sør for Jerusalem.

Josefus skriv:

Han sparte ingenting når det gjaldt farens begravelse. Katafalken var av gull med innlagte edelsteiner, og legemet var kledt i fiolett. En gullkrone stod på hans hode, og han hadde et septer i sin høyre hånd. Omkring katafalken marsjerte Herodes´sønner og hans tallrike slektninger. De ble fulgt av vaktene, fremmede tropper og hæren. Foran dem gikk hærførerne og offiserene. Fem hundre tjenere som bar velluktende urter, fulgte etter i toget mot Herodion der begravelsen fant sted. (Sitert frå Paul L Maier: Josefus hovedverk s 256).

Etter fleire års leiting kunne den israelske arkeologen Ehud Netzer 8. mai i år kunngjera at grava var funnen i restane av eit mausoleum i det øvre Herodion. Teamet som har arbeidd på staden, har gått ut frå at han var gravlagt ein stad på det nedre Herodion, og først for omlag eit år sidan begynte ein å sjå etter kor grava kunne liggja viss den låg i den øvre delen av det enorme anlegget.

Her kan du lesa eit ferskt intervju med Ehud Netzer om det interessante gravfunnet.

Forsking på Jesu samtid

“Tverrfaglig forskning gir et tydeligere bilde av Jesus som jøde, og sier oss mer om samtiden hans. Det kan åpne for dypere forståelse av så vel det han sa som det han gjorde.”

Fartein Valen-Sendstad får for tida (2006) mykje medieomtale omkring si bok om Palestina på Jesu tid. Måndag hadde Vårt Land eit stort intervju med han om kva ei tverrfagleg Jesus-forsking kan seia oss. Eg tar her med nokre utdrag frå artikkelen.

Om Herodes den store, som får stor plass i boka:

Han har fått så stor plass fordi han er stor i historien, og var viktig for å skape det samfunnet Jesus ble født inn i, så vel sosialt og økonomisk som politisk og ikke minst arkitektonisk, med tempelområdet som hans kanskje viktigste bidrag. Dessuten finnes ikke like mange holdbare kilder eller arkeologiske funn i og om Galilea.

Valen-Sendstad har, særlig når det gjelder Herodes den store, bygget mye på Josefus, som lenge var omstridt som kilde til denne tiden. Imidlertid mener forfatteren at til tross for en del kritiske innvendinger som fremdeles står fast, har arkeologene gjennom sine funn bekreftet overraskende mange av Josefus´påstander, noe som nå har gitt denne kilden høyere troverdighet.

Om kva samtidshistorie kan seia oss (ut over det evangelia fortel oss om Jesus):

Et bredere overblikk over tiden og landet Jesus levde i kan få oss til å reflektere mer over vante forestillinger og presisere nye bilder av Jesus. Nyere forskning, som i motsetning til i tidligere tider nå i større grad foregår tverrfaglig, har arbeidet frem ny erkjennelse av den materielle kulturen, og dermed ser vi mer av bakteppet, av kulissene der Jesu liv utspilte seg. Jeg syntes selv det er mer spennende å lese historier om hvordan Jesus møtte mennesker når jeg kjenner byen, bygda og gårdsrommet, pluss livsstilen på den tiden.

Han tror ikke dette revolusjonerer våre forestillinger og fortellinger om Jesus. Men denne nye kunnskapen kan supplere, og gi en dypere forståelse av Jesu møte med ulike grupper og enkeltpersoner, og av det han sa og gjorde. Den nye tverrfagligheten har selvsagt også sine forutsetninger og kan være utfordrende, medgir han.

Om Jesu oppvekstmiljø i Galilea:

Så langt jeg kan se, tyder mye på at vi må forlate tanken om et tverrkulturelt og multikulturelt Galilea, som lenge var ansett som en kulturell smeltedigel, siden den nye kunnskapen vi har peker i retning av at Jesus vokste opp i et langt mer enhetlig jødisk samfunn.

Om kva Jesus-forskinga har hatt å seia for hans eiga tru på Jesus:

Den har så avgjort betydd mye. Arbeidet med Galilea på Jesu tid har utvidet, beriket og invitert meg inn til nye rom i troen. Særlig viktig har forholdet og kontrasten mellom gårdsrommet i Kapernaum, der Jesus møtte mennesker, og palasset i Tiberias eller villaen i Sepphoris, blitt.

Han drøfter i boken ulike argumenter for å tolke dette gårdsrommet som «hellenistisk», «israelittisk», «fattig eller velstående», «revolusjonært» eller som et «jødisk» rom. Hans konklusjon er at «gårdsrommet og livet der hadde klare kjente jødiske kjennetegn».
– På samme tid skjedde det noe der inne som snudde opp og ned på vanlige verdier og roller nedfelt overalt fra palasser og villaer til gårdsrom og huler. Jesus åpnet dørene for mennesker som var stengt ute, og inkluderte dem i et nytt og annerledes fellesskap, skriver han.
– Jesus kom for å tjene alle slags mennesker, og ikke for å bli oppvartet av tjenere, liggende på sjeselongen i villaen eller palasset, som datidens herrer. Til Jesus i gårdsrommet i Kapernaum kom derfor alle typer mennesker, fattige og rike, utskudd og elite, og ble møtt med en kjærlighet som tilgir og utruster, og som også er blitt utrustende og frigjørende for meg.
Denne grensesprengende kjærligheten formidler noe alle trenger, enten man tror på det ene eller det andre, eller er her eller der i livet, sier Fartein Valen-Sendstad til slutt.

Les heile intervjuet med Fartein Valen-Sendstad her.