The Top 10 Books Lost to Time
Great written works from authors such as Shakespeare and Jane Austen that you’ll never have a chance to read

Eg fann saka via ein liten notis i Vårt Land i forrige veke, og blei nysgjerrig. Kva skrifter kunne Smithsonian tenkja på? Her er det dei skriv om dei såkalla tapte bibelske bøkene:

There are 24 books in the Hebrew Bible, or Tanakh—and depending upon the denomination, between 66 and 84 more books in Christian Bibles, divided between the Old and New Testaments.

Missing from these pages of scripture are what have become known as the “lost books” of the Bible. Sometimes the term is used to describe ancient Jewish and Christian writings that were tossed out of the biblical canon. But other books are lost in the true sense of the word. We only know that they existed because they are referenced by name in other books of the Bible.

The Book of Numbers, for instance, mentions the “Book of the Battles of Yahweh,” for which no copy survives. Similarly, the First and Second Book of Kings and the First and Second Book of Chronicles names a “Book of the Chronicles of the Kings of Israel” and a “Book of the Chronicles of the Kings of Judah.” There are over 20 titles for which the text is missing.

Some of the quotations mentioning the lost books provide clues to their content. The “Book in Seven Parts,” for example, likely told readers about the cities that would be divided among the Israelites.

Dette er altså ikkje kva eg ville kalla tapte bibelske bøker. Rett og slett fordi desse skriftene aldri har vore ein del av Bibelen. Men dei er nemnte i Bibelen, og dei var tydelegvis kjente då Bibelen blei skriven.

Her er nokre eksempel på bibeltekstar der slik bøker blir nemnte:

Det som elles er å seia om Salomo, om alt det han utretta, og om visdomen hans, det står skrive i krønikeboka til Salomo. (1. kong 11,41)

Det som elles er å seia om Rehabeam og alt det han gjorde, står skrive i krønikeboka til Juda-kongane. (1. kong 14,29)

Det som elles er å seia om Ahasja og det han gjorde, står skrive i krønikeboka til Israels-kongane. (2. kong 1,18)

Smithsonian hevdar at det er over 20 titlar på skrifter som er nemnte i Bibelen og som nå er forsvunne. Eg kjenner ikkje alle desse og kan derfor ikkje søkja dei opp i Bibelen. Er det nokon som kan hjelpa meg?

Slik eg oppfattar uttrykket våre jødar, tydeleggjer det at norske jødar er nordmenn, at dei sjølvsagt høyrer til i landet og at dei har same rettar som andre nordmenn. Altså eit sterkt uttrykk å møta antisemittismen med.

Her er eit lite utdrag frå Stoltenberg sin tale:

Hva med ugjerningene mot Ruth Maier og de andre jødene?
Drapene er uten tvil nazistenes verk.

Men det var nordmenn som arresterte.
Det var nordmenn som kjørte bilene.
Og det skjedde i Norge.

I løpet av krigen ble 772 norske jøder og jødiske flyktninger arrestert og deportert.
Bare 34 overlevde.

Uten å frata nazistene ansvaret, er det tid for å se at politifolk og andre nordmenn deltok i arrestasjoner og deportasjoner av jøder.

Jeg finner det i dag riktig å uttrykke vår dype beklagelse over at dette kunne skje på norsk jord.

(…)

Også norske jøder forteller at de lever i frykt.

I avisa Vårt Land leser vi at noen av våre jøder er redde for å gjøre seg synlige som jøder.
Slik skal vi ikke ha det i Norge.
Ingen skal behøve å skjule sin tro, kulturelle identitet eller legning.

Ethvert menneske er like mye verdt.
Alle har like rettigheter.

Slik, og bare slik, skal det være i Norge.

(les meir)

Flott Stoltenberg! Det kan sjølvsagt innvendast at det ikkje burde tatt 70 år før ein norsk statsminister sa desse orda. Men likefullt er det viktig, ikkje minst i vår tid, at dette nå blir sagt så klart!

I den nye bibelomsetjinga står det at Jesus møtte den samaritanske kvinna ved Jakobskjelda. Tidlegare har dette vore omtala som ein brønn.

Oversettervinduet gir bakgrunnen for endringa:

Lite er forandret i den nye oversettelsen av evangelieteksten for denne søndagen. Fortellingen om møtet mellom Jesus og den samaritanske kvinnen er svært gjenkjennelig.

I Joh 4,6 har riktignok «Jakobs brønn» blitt til Jakobskilden, mens ordet «brønn» først dukker opp i vers 12. To forskjellige greske ord ligger til grunn: Vers 12 har frear, vers 6 har pægæ. Det siste er et nøkkelord i teksten, for det brukes også i Jesu løfte i vers 14: «For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» En slik gjentakelse av ord skaper et mønster i teksten, men en norsk leser kan bare få øye på dette mønsteret hvis vi oversetter ordet på samme måte begge gangene. Det er typisk for fortellingene om Jesus i Johannesevangeliet at konkrete ord i løpet av samtalen får en dypere mening eller en utvidet betydning.

Les meir

Det er Anders Aschim som har skrive dette på Bibelselskapet sin nye blogg. Han skal skriva den saman med Elisabeth Levy. Dei presenterer bloggen slik:

Oversettervinduet er en blogg som vil gi leseren små glimt inn i bibeloversetternes verksted. Teologer som har vært med på arbeidet med Bibel 2011, skriver om forandringer og problemer i oversettelsen av konkrete bibelsteder.

Eg er denne veka blitt merksam på nettsida til Council of Religious Institutions of the Holy Land. Rådet presenterer seg slik:

As religious leaders of different faiths, who share the conviction in the one Creator, Lord of the Universe; we believe that the essence of religion is to worship G-d and respect the life and dignity of all human beings, regardless of religion, nationality and gender.
We accordingly commit ourselves to use our positions and good offices, to advance these sacred values, to prevent religion from being used as a source of conflict, and to promote mutual respect, a just and comprehensive peace and reconciliation between people of all faiths in the Holy Land and worldwide.

Eg syns det er flott at det finst ansvarlege leiarar innan dei tre store religionane i Midt-Austen, og at desse har gått saman om ein slikt organ. Dette er ein region der den gjensidige respekten kontinuerleg blir utfordra.

Rådet har denne veka protestert mot ei øydelegging av ein moské i Dir Istiya på Vestbreidda og skriv i ein uttale på engelsk, hebraisk og arabisk:

JERUSALEM, 11 January 2012
The Council of Religious Institutions of the Holy Land condemns the acts of desecration of the mosque in the village of Dir Istiya in the West Bank yesterday. The Council calls upon people from all faiths – Christians, Jews and Muslims – to respect all Holy Places and sites for all three religions, and strongly discourages extremists’ behaviour that exploits or involves religion in a political/territorial dispute.

In the name of the Chief Rabbinate of Israel, The Ministry of Waqf and Religious Affairs at the PA and The Heads of the Local Churches of the Holy Land,
The Council of Religious Institutions of the Holy Land

Frå tempelplassen, Jerusalem. Foto: Arne Berge 2011

I serien over ti høgdepunkt for den som besøker Jerusalem, har eg nå kome til toppen av lista. Og det er ingen tvil; det er den muslimske Klippedomen, eller Klippemoskéen som den ofte blir kalla, som står øvst på lista.

“10 på topp” – lista har eg funne i eit lite hefte med The Glories of Jerusalem, The Top Ten Sites in the Holy City. Lista er sett opp av bibelforskaren Jerome Murphy-O’Connor.

Utsikta frå Oljeberget er eit klassisk motiv frå Jerusalem. Her står eg på Oljeberget og har byen i bakgrunnen. Tempelplassen med Klippedomen (med gullkuppelen) ligg sentralt i biletet der det er mange trær. Det moderne Vest-Jerusalem ligg i bakgrunnen.

Klippedomen er både vakker og gamal. Bygget stod ferdig i 691, altså mindre enn 100 år etter at islam oppstod som religion på byrjinga av 600-talet. Bygningen er den eldste muslimske heilagdomen i verda. Den ligg sentralt på tempelplassen i Gamlebyen i Jerusalem, på den staden der jødane sitt tempel stod. Oktogonen med kuppel er inspirert av viktige kyrkjebygg frå bysantinsk tid.

Murphy-O’Connor skriv:

The Dome of the Rock is one of the finest monuments of Arab civilization – indeed, of human civilization.

Klippedomen. Foto: Arne Berge 2011

Eg var inne i Klippedomen (og i Al Aqsa, som også ligg på tempel-plassen) i 1996. Etter 2000 har det ikkje vore lov for andre enn muslimar å koma inn i desse heilagdomane. Men det er lov å gå opp på tempelplassen og studera Klippedomen og dei andre bygningane på området på nært hald. Dei som ikkje er muslimar, får koma inn på tempelplassen gjennom Mughrabi-porten via ein provisorisk gangbru som ligg like sør for Vestmuren. Det har vore mykje strid omkring denne gangbrua, seinast nå i forrige månad. Eg skreiv om slik strid allereie hausten 2007 (her).

I sommar var eg oppe på tempelplassen eit par gonger i løpet av feriedagane i Jerusalem. Først åleine, – og då blei eg ganske raskt og pågåande fanga opp av ein mann som etter litt “forhandlingar” lova å visa meg rundt. Det viste seg at han var meir opptatt av å fortelja om muslimsk tru enn om dei ulike bygningane. Men eg tok ein del bilete og fekk han til å fortelja om kva eg såg. Sidan var eg ein gong til på området, saman med Inger.

For meir stoff om Klippedomen, anbefaler eg Wikipedia sin artikkel Dome of the Rock.

Og her er heile lista over Jerusalems 10 på topp:

• 1. Klippedomen
• 2. Gravkyrkja
• 3. Vestmuren
• 4. Gamle graver i Kedrondalen
• 5. Det herodianske kvarteret
• 6. David si borg i Jerusalem?
• 7. Vatnsystemet i Davidsbyen
• 8. Damaskusporten
• 9. The Shrine of the Book
• 10. Jakobskatedralen

På den tida kom Jesus frå Nasaret i Galilea og vart døypt av Johannes i Jordan. (Mark 1,9)

Les meir om Jesu dåp i Jordanelva i eit notat eg skreiv eit tidlegare år til ein annan av dåpstekstane, Matt 3.

Denne filmen viser korleis Epifaniafesten (Openberringsfesten) blir markert ved den tradisjonelle dåpsstaden Qasr Al-Yahud ved Jeriko:

Oppdatering 15.01.2011:

Vårt Land skreiv før helga (papirutgåva 13.01.2011) om Jordanelva

Stinkende kilde til strid

Der reisende folk for 150 år siden beskrev grønne elvebredder og brusende fossefall, møter dagens pilegrimer Jordanelven som en gul og stinkende bekk …

Paven i den hardt pressa koptiske kyrkja legg ikkje vekt på den usikre situasjonen koptarane lever under. Han helsar heller med ord om å vera god mot andre!  Les den koptiske paven si helsing her.

(Sjå også Vårt Land sin nettleiarartikkel Gledelig jul! der kommentarane slår fast at koptarane feirer jul i dag 7. januar, jfr også notatet Trettande dag)

The scholarly world is abuzz over the discovery of ancient Jewish scrolls in a cave in Afghanistan’s Samangan province. If the scrolls are authenticated, they may be the most significant historical finding in the Jewish world since that of the Cairo Geniza in the 19th century, Channel 2 Arab affairs correspondent Ehud Ya’ari reported Friday. (…) The scrolls, which were part of a geniza – a burial site for sacred Jewish texts – date from around 1,000 years ago and are in Arabic, Judeo-Arabic and ancient Persian. Les meir

Den nemnte Kairo-genizaen kan du lesa om her. (via Dr. Claude Mariottini) Oppdatering 15.01.2011: Det er framleis uklart i kva samanheng skriftene er funne. Les meir om spørsmålsstillingar og teoriar som har kome opp etter at funnet blei kjent, hos PaleoJudaica.

Nyttårsdagen er Jesu namnedag. Bakgrunnen for dette er at det er åttande juledag i dag og at Jesus blei omskoren og fekk namnet sitt den åttande dagen etter fødselen (Luk 2,21). Dagens tekst er frå Matteusevangeliet:

Då han hadde tenkt ut dette, synte ein engel frå Herren seg for han i ein draum og sa: «Josef, Davids son! Ver ikkje redd å ta Maria heim til deg som kona di. For barnet som er avla i henne, er av Den heilage ande.  Ho skal føda ein son, og du skal gje han namnet Jesus, for han skal frelsa folket sitt frå syndene deira.» (Matt 1,20-21)

Namnet Jesus er ei gresk form av det hebraiske namnet Yeshua som betyr Herren frelser.

I Israel blir Jesus i dag dessverre oftast omtalt som Yeshu, ei kortform av ei forbanning! Messianske jødar er derfor svært opptatt av å spreia informasjon om at han eigentleg heiter Yeshua, eit namn som set han i den rette samanhengen.

Forresten: Anno Domini (AD) er latin og betyr “Herrens år”.

Her er lista Topp 10 i 2011:

1. Den sjuarma lysestaken
2. Garborg: Om pengar
3. Guds pakt med Noah
4. Om guder og mennesker
5. Kristi Himmelfartsdag
6. Jødisk og kristen påske
7. Steinkjerringa
8. Bob Dylan, jøde og kristen
9. Klagemuren / Vestmuren
10. Gaustatoppen

I tillegg har infosida Om bloggen hatt mange lesarar.

Eg vil òg nytta høvet til å peika på nokre av mine eigne “favorittar”, skrivne i 2011:

1. Alfabetsalmar i Bibel 2011 (25.11.2011)
2. Evangelisten Matteus (23.08.2011)
3. Det jødiske Krakow (08.05.2011)
4. Jesus stiller stormen (27.01.2011)
5. Rubljov: Treeininga (12.01.2011)
6. Jesu dåp i Jordanelva (08.01.2011)