Hvordan feire pinse hjemme? og Pinsequiz

Her er eit utdrag frå pressemeldinga frå Israel Antiquities Authority:

A Spectacular 1,500 Year Old Mosiac was Exposed in the Fields of Kibbutz Bet Qama in the South of the Country (May 2013)

(…)

The main building at the site was a large hall 12 meters long by 8.5 meters wide and its ceiling was apparently covered with roof tiles. The hall’s impressive opening and the breathtaking mosaic that adorns its floor suggest that the structure was a public building.
The well-preserved mosaic is decorated with geometric patterns and its corners are enhanced with amphorae (jars used to transport wine), a pair of peacocks, and a pair of doves pecking at grapes on a tendril. These are common designs that are known from this period; however, what makes this mosaic unique is the large number of motifs that were incorporated in one carpet.

(…)

Archaeologists in the Antiquities Authority are still trying to determine the purpose of the impressive public building and the pools whose construction required considerable economic resources.

(…)

During the Byzantine period Jewish and Christian settlements in the region were located next to each other. Two of the nearby Jewish settlements are Horbat Rimon, where a synagogue and ritual bath (miqwe) were exposed, and the Nahal Shoval antiquities site, recently excavated prior to the construction of the Cross-Israel Highway, where ritual baths were uncovered. Noteworthy among the Christian settlements are the churches at Abu Hof in Lahav Forest and the monastery at Givot Bar.

Les meir

(via BiblePlaces Blog)

Nå har ein teologisk student kome med den endelege forklaringa på spørsmålet, basert på eiga erfaring: Fishermen count their fish. Enkelt og greitt. Sånn er det bare.

Her er teksten:

Simon Peter gjekk då ut i båten og drog garnet på land. Det var fullt av store fiskar, eitt hundre og femtitre i alt. Men endå det var så mange, rivna ikkje garnet.

Studenten må krediterast; han heiter Jordan Burt. Det er læraren hans, Dr James F. McGrath som fortel om den enkle og logiske forklaringa, sjå her: 153 Fish – The Definitive Explanation.

(via April Carnival, på bloggen ἐνθύμησις)

Vår far i himmelen. Slik har eg det siste året lært meg å starta bøna når eg ber Herrens bøn, Fadervår. Og eg har faktisk lært meg å bli glad i den nye omsetjinga, sjølv om den gamle sit djupt i minnet ennå.

I samband med at Fadervår er preiketekst i kyrkjene denne søndagen, tar eg med ei tilvising til eit foredrag om omsetjinga av bøna.

Innleiinga til Fadervår speglar korleis heile gudsbiletet vårt er. Så kva for eit gudsbilete er det vi legg i bøna? Er det forskjell på å seia «Fader vår» og «Vår Far»? Skal bøna vera høgtidleg eller folkeleg, spør bibelomsetjar Hans Johan Sagrusten i dette foredraget.

Les meir

Eg måtte bare ta vare på dette herlege “tullebildet” av årets konfirmantar her på bloggen òg! Klikk på bildet, så blir det større.

Nå i helga skal me ha fire konfirmasjonsgudstenester med til saman 95 konfirmantar. Kateket Kirsti Melangen er den sentrale leiaren av denne delen av kyrkjelydsarbeidet. Eg har gleda av å vera med i samarbeidet.

Her på bloggen markerer eg helga med ein konfirmasjonssalme som eg sjølv set stor pris på. Salmen er på ein glimrande måte prega både av tru, håp og kjærleik. Men når eg siterer salmen, vil eg også nemna at det ikkje er alle konfirmantane som blei borne til dåpen då dei var små; nokre av ungdomane har denne påsken gått på sine eigne føter fram til døypefonten for å bli døypt.

Glade samlast me i kyrkja for å vera i din nærleik
Her er våre konfirmantar, Herre signa dei med kjærleik
For dei unge vil me be
Signa dei med mot og fred
Herre gje dei kraft og tru
Signa dei du.

Stolte bar me dei til dåpen, og nå samlast me i glede
Nå er dåpsbarna blitt store, dei står her i kvite klede
Sjå til alle som er her
Signa oss og ver oss nær
Ver hos oss i tvil og tru.
Signa oss du.

Gje dei unge mot og vilje, vakne sinn, og sterke røter
Så dei vågar sjå og høyra, vera midt i alt dei møter
Kunna tola slit og strid
Halda fast og vera fri
Signa dei med mot og tru
Signa dei du.

Signa alle deira dagar, dei som gret og dei som smiler
Ver du nær dei alle timar, når dei trur og når dei tvilar
Herre signa deira liv
Gje dei håp og perspektiv
Signa dei med song og tru
Signa dei du.

Tekst: Heidi Strand Harboe
Melodi: Johanne Ur Sæbø

Reblogged from Israel Tours | Israel Tour Guide:

Nå kjem det ein internasjonal kapasitet på området på besøk til Stavanger. Misjonshøgskolen inviterer til ein serie opne forelesningar med innføring i rabbinsk jødedom. Det er professor Daniel Stein Kokin frå Universitetet i Greifswald som kjem på besøk.

Kokin er professor i jødisk litteratur og kultur ved TF Greifswald, og hans gjesteopphold byr på en unik mulighet til å gi studenter og andre interesserte en innføring i jødedommen basert på en fagkompetanse som verken MHS eller andre teologiske utdanningsinstitusjoner i Norge selv besitter blant sine ansatte.

Les meir

Forelesningane går nærast dagleg i perioden 29.04 – 07.05 2013. Eg har neppe høve til å få med meg alt dette, men satsar på å vera innom MHS dei dagane det er mogleg (midt i ei viktig konfirmasjonstid i kyrkjelyden der eg er prest).

Her er meir informasjon frå MHS: Introduction to Rabbinic Judaism.

Temaet har ikkje blitt mindre interessant for meg etter at eg i kveld har lese Oskar Skarsaune sin artikkel “Jødedommens kristne røtter” – Ser vi konturene av et nytt paradigme? i Norsk Tidsskrift for Misjonsvitenskap 2011.

Torleif Elgvin skriv slik om denne artikkelen:

Mens vi tidligere talte om jødedommen som kirkens eldre søster, har jødiske forskere nå vist at rabbinsk jødedom fant sin form i 2 – 6. århundre e.Kr., i bevisst avgrensning fra de jødekristne og fra den større hedningekristne kirke. Israel Yuval, Daniel Boyarin og Peter Schäfer er fremstående forskernavn som har snudd om på et gammelt paradigme.

Les meir

Les heile Skarsaunes artikkel frå 2011 her.

Sjølv har eg ikkje så sterk hang til slik symbolikk, men eg trur det vil fungera i denne samanhengen. Og det er eit seriøst og bevisst val frå Bibelselskapet si side.

– Merket for god design gis til de mest innovative og modige bedriftene og designerne vi har i Norge akkurat nå, sier Thea Mehl, prosjektleder i Norsk Designråd.

Les meir

Det er forteljinga om Tomas sin veg frå tvil til tru som står i sentrum for forkynninga i dag. Men sidan eg skal preike på misjonsgudsteneste i Fogn kyrkje i samband med Israelsmisjonen sitt kretsårsmøte, vil eg også leggja vekt på at Johannesevangeliet er både misjonalt og messiansk. Sjå kva som står i Joh 20,31:

Men desse (teikna) er nedskrivne for at de skal tru at Jesus er Messias, Guds Son, og for at de som trur, skal ha liv i hans namn.

Evangeliet er misjonalt fordi det er skrive med ein hensikt: at lesarane skal tru på Jesus, og ved denne trua ha liv (jfr Joh 6,40). Dette gjeld både jødiske og ikkje-jødiske lesarar. Det gjeld både lokalt og globalt. Det gjeld oss.

Evangeliet er messiansk fordi det lesarane skal tru, er at Jesus er Messias, Guds Son. “Messiansk” er eit uttrykk som er godt kjent blant oss som er aktive i Israelsmisjonen. Det er eit av dei orda som dei jesustruande jødane i dag brukar om seg sjølve, heller enn ”kristne”. Dette er ikkje så underleg: Messias er eit hebraisk ord og betyr det same som det greske ordet Kristus.

Johannesevangeliet er misjonalt og messiansk. Det er skrive for at jødar og ikkje-jødar skal tru at Jesus er Messias, og for at me (jødar og ikkje-jødar) skal ha liv i Jesu namn!

photographs: Clara Amit, courtesy of the Israel Antiquities Authority

Eg syns denne 1500 år gamle lykta er fascinerande.

Det er israelske arkeologar som denne veka har presentert funnet av ei keramikk-lykt frå bysantinsk tid, forma som ei kyrkje.

Hovudfunnet på staden er ei stor vinpresse.

IAA skriv:

The owner of the wine press was probably a Christian, because near it we found a ceramic lantern decorated by five crosses. The lantern was designed as a miniature church building, with an oval opening on one side that enabled to insert an oil lamp. The other sides of the lantern were decorated by geometric impressions creating a design of palm branches. The crosses were carved in the walls of the lantern, so when the lantern was lit in a small room glowing crosses were projected on the walls and the cieling.

(Les meir)

Artdaily.org skriv også om funnet:

A ceramic model of a church from the Byzantine period, which is somewhat a rarity in archaeological research, was found near the wine press. This object is a kind of clay box that has an accentuated and decorated opening in its broad side. Floral decorations and crosses appear on the other three sides. The roof of the model is fashioned in the shape of a sloped tile roof, and in its four corners are four decorative knobs meant to accentuate the corners. On the top of the roof a large loop handle, also flanked by crosses, was attached for holding or suspending the object. The variety of decorations and building-like features of the object suggest this is a miniature model of a church. According to Dr. Avner, “Objects of this kind are known from archaeological research as lanterns: they were used as practical ritual objects that were hung or placed inside buildings. An oil lamp inserted into it through the decorated opening illuminated the inside of the model. Since the crosses also served as narrow openings, the light was disseminated via them and shadows of crosses were projected onto the walls of the building where the object was placed.

(les meir)

Funnet er gjort i ei utgraving i Hamei Yoav nær Ashkelon (eller Asjkalon, som Bibelselskapet skriv i sine kart).

(via PaleoJudaica)