Daily Mail skriv i dag at det er funne eit likklede frå Jesu tid i ei grav i Hinnoms dal i Jerusalem. Det er arkeologen Shimon Gibson som skal ha funne det og som uttalar seg til avisa.

Typisk nok handlar mykje av artikkelen om likkledet i Torino. Likkledet i Jerusalem viser seg å vera vesentleg annleis enn det berømte kledet og det nye funnet blir nå brukt til enda ein gong å fortelja at likkledet i Torino må vera ei forfalsking. Så interessant synest dette vera, at funnet i Jerusalem i dag er omtalt på den norske nettsida ABCnyheter!

Eg har ikkje noko sterkt forhold til likkledet i Torino, så dette er ikkje noko problem for meg. Eg syns faktisk det er meir  interessant å lesa om kledet som nå er funne i Jerusalem. Dette funnet kan kasta lys over gravferdsskikkar på Jesu tid.

Daily Mail skriv:

Burial cloth found in Jerusalem cave casts doubt on authenticity of Turin Shroud

Archaeologists have discovered the first known burial shroud in Jerusalem from the time of Christ’s crucifixion – and say it casts serious doubt on the claimed authenticity of the Turin Shroud.

Ancient shrouds from the period have been found before in the Holy Land, but never in Jerusalem.

Researchers say the weave and design of the shroud discovered in a burial cave near Jerusalem’s Old City are completely different to the Turin Shroud.

Radiocarbon tests and artefacts found in the cave prove almost beyond doubt that it was from the same time of Christ’s death.

It was made with a simple two-way weave – not the twill weave used on the Turin Shroud, which textile experts say was introduced more than 1,000 years after Christ lived.

And instead of being a single sheet like the famous item in Turin, the Jerusalem shroud is made up of several sections, with a separate piece for the head.

Professor Shimon Gibson, the archaeologist who discovered the tomb, said ancient writings and contemporary shrouds from other areas had suggested this design, and the Jerusalem shroud finally provided the physical evidence. (Les meir)

Dette får meg til å tenkja på Johannesevangeliet si forteljing om korleis to av disiplane sprang til Jesu grav då dei påskemorgon fekk høyra at den var tom, og såg likkleda liggja der, forlatne:

De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først.  Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven.  Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der,  og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv.  (Joh 20,4-7)

Denne filmen frå Immanuelkyrkja inneheld info om restaureringa av tårnet og om korset som nå er sett opp på det nyrestaurerte tårnet.

Det meste av filmen er tatt opp under vårt besøk i kyrkja i haustferien. Her er blant anna sokneprest Stein Ødegård (Bryne kyrkjelyd) si helsing under gudstenesta og nokre klipp frå nattverdfeiringa der eg fekk assistera under utdelinga.

(via Den Norske Israelsmisjon)

Boka Dødehavsrullene. Deres innhold, historie og betydning med Årstein Justnes som redaktør, har nettopp kome ut på Høyskoleforlaget. Boka er eit fellesnordisk prosjekt.

Forlaget skriv:

Boken er en oppdatert innføring i skriftene som ble funnet i elleve huler i nærheten av Qumran-ruinene ved Dødehavet – ofte omtalt som det mest sensasjonelle tekstfunn i det 20. århundre. Den gir et overblikk over hele skriftsamlingen og en innføring i tekstenes historiske, religiøse og sosiale sammenheng. Den presenterer de siste tiårs forskning og drøfter nyere teorier om tekstene og bosetningen i Qumran på bakgrunn av hele tekstmaterialet, som nå er kjent og tilgjengelig. Boken skildrer ideologi og praksis hos de gruppene som forfattet skriftene, og viser hvordan utforskningen av Dødehavsrullene har åpnet for nye perspektiver i synet på Bibelen, jødedommen og tidlig kristendom.

“Dødehavsrullene – deres innhold, historie og betydning” er blitt til i et samarbeid mellom nordiske Qumran-forskere, og utkommer i separate utgaver på norsk, finsk, dansk og svensk. Den norske utgaven er redigert av Årstein Justnes ved Universitetet i Agder, én av to nordmenn som har tatt doktorgraden på disse tekstene.

Sjå innhaldslista her.

Dette ser interessant ut! Eg seier ikkje meir.

For fire år sidan fann fangar i fengselet ved Megiddo tilfeldigvis restar av ei svært gamal kyrkje inne på fengselsområdet. Arkeologar hevda at kyrkja var frå 200- eller 300-talet. Dette var utan tvil ei oppsikts-vekkjande datering; viss den stemmer, er dette ei av dei aller eldste kyrkjene som er funne. Det blei allereie då ytra ønske om at fengselet burde flyttast så staden med det interessante funnet kunne opnast for publikum.

Haaretz skriv nå at det skjer noko i denne saka:

Discovery of world’s oldest church may turn prison into tourist site

Megiddo prison, surrounded by prison guards on horseback supplemented by guard dogs, is not a place that many people would care to approach. But if a plan now in the final stages comes to fruition, it could become a tourist attraction drawing Israelis and tourists from around the world.

Behind the prison walls, the remains of the oldest Christian house of worship ever discovered were unearthed four years ago in the course of prison renovations. The plans that are coming together call for the relocation of the prison to a site a short distance away so that the archaeological site can be opened to the public.

Some prisoners, including both common criminals and security prisoners, were allowed to dig below the prison – jailbreak style – as part of the archaeological research. The ancient finds on the site have led to an agreement in principle involving the prison service, the Megiddo Regional Council and the Antiquities Authority for the relocation of the detention facility.

(Les meir)

Israelske medier skriv at dette er den eldste kyrkja som er nokon gong er funnen. Dette er kanskje å ta noko hardt i. Torleif Elgvin uttalte til Vårt Land etter offentleggjeringa av funnet i 2005 at dette, viss dateringa er korrekt, er ei av dei tre eldste kyrkjene som er funne. Dei to andre funna som er så gamle, finn me i Akaba i Jordan og i Dura Europos i Syria.

Eg har tidlegare skrive følgjande notat om kyrkjefunnet ved Megiddo:

• Fangar fann gamal kyrkje (09.11.2005)
• Kristen mosaikk frå 200-talet (29.02.2006)
• Kyrkjefunnet i Megiddo (18.09.2006)

(via PaleoJudaica)

Det seriøse elektroniske tidsskriftet Teaching the Bible er ute med desembernummeret her.

Eg vil spesielt nemna at det inneheld ein artikkel av NT-professoren Ben Witherington om kva som eigentleg står i juleevangeliet: The Nativity according to Luke:  An original work of art. Artikkelen har tidlegare stått i Bible Review 2004.

(via Dr Jim West)

Det går overraskande godt å leva utan bil! For nokre månadar sidan selde Inger og eg bilen etter 25 år som privatbilistar. Me har heile tida sagt at dette er eit forsøk. Viss forsøket ikkje går så godt, er det sjølvsagt ikkje eit nederlag å kjøpa bil igjen. Men me hadde tenkt mykje på dette og var nå motiverte for å prøva det ut.

Sjølvsagt er det situasjonar då det kunne vore praktisk med ein bil som stod klar i garasjen. Men den viktigaste erfaringa er at det er mange fordelar ved det bilfrie livet:

• Me brukar mindre pengar, – det å ha bil er langt frå gratis!
• Me gjer ein innsats for miljøet
• Me brukar kroppen meir til å sykla og gå
• Me blir sparde for bekymringar omkring vedlikehald av bilen

Me brukar nå toget og syklane meir enn før, men er ikkje fanatiske antibilistar. Me har meldt oss inn i Bilkollektivet, som har ei avdeling i Stavanger. Det skulle sjølvsagt vore eit bilkollektiv på Bryne, men sidan eg dagleg reiser til Stavanger på jobb, fungerer det greit. Me har ikkje brukt dette tilbodet mykje, men det har vore godt å ha bil nokre helger i løpet av hausten.

I tillegg til dei opplagte fordelane som eg har nemnt, meiner me faktisk også at det bilfrie livet kan gje oss eit roligare liv! Me må nå berekna at ting tar tid og at me ikkje kan rekka over ein masse programpostar i løpet av ein dag eller ei helg. Men det er vel kanskje ikkje alle som er einige i at dette siste er ein fordel?

Caspari Center i Jerusalem har lagt ut eit norsk nyhetsbrev her.

• Knut Helge Høyland skriv om koss han ser for seg at senteret best mogleg kan tena den messianske bevegelsen dei komande åra.
• Alec Goldberg skriv om jula i Jerusalem. Jul er ikkje ei jødisk høgtid, men han fortel at det er blitt meir vanleg at sekulære jødar oppsøkjer kristne kyrkjer i jula for å oppleva feiringa der.

Notat til søndagens tekst: Lukas 4,16-22a

Synagogen i landsbyen Nasaret i Galilea var staden der Jesus heldt programtalen sin. Herrens Ande er over meg, for han har salva meg til å forkynna ein god bodskap for fattige las han frå profeten Jesaia, og la til: Idag vart dette skriftordet oppfylt medan de høyrde på.

Jesus var godt kjent i landsbyen. Her hadde han vakse opp og truleg også hatt tilhald som ung vaksen mann. Nå hadde han vore borte frå Nasaret ei tid, og ryktet fortalde at han drog rundt i bygdene i Galilea og underviste i synagogane. Folk var nysgjerrige og undrande. Koss skulle dei forhalda seg til denne mannen som dei hadde kjent frå han var liten og som nå stod fram som ein utsending frå Gud? Forkynninga hans vekte motstridande reaksjonar. Det heile endte med at han blei jaga frå heimstaden sin. (Kom han forresten nokon gong tilbake?)

Nasaret på Jesu tid

Nasaret var ein liten landsby. Oppslagsdelen i NT05 seier at det truleg budde 120-150 menneske her. Fartein Valen-Sendstad reknar med at det budde omlag 200-400 menneske her, dvs nokre storfamiliar (Palestina på Jesu tid, s 202). Landsbyen låg 6-7 km frå hovudstaden Tsippori, der det er gjetta at Josef (og dermed sikkert også Jesus under oppveksten) arbeidde som bygningsarbeidar. Det er påvist at Nasaret hadde jødisk befolkning, ved at arkeologar har dokumentert spor etter fire viktige indikatorar på jødisk busetnad (reinsingsbad, steinkar, jødiske gravskikkar og mangel på spor etter gris).

Nazareth Village

Nasaret er i dag ein arabisk by. Midt i byen er det bygd opp ein rekonstruert landsby, Nazareth Village, som skal visa tilreisande koss staden kan ha sett ut på Jesu tid. Staden er bygd på YMCA sin eigedom, som må vera den einaste grøne lunga i byen. Dei evangeliske kristne som driv staden, meiner dei har bygd den opp på vitskapleg grunnlag. Synagogen dei har bygd, er forma med utgangspunkt i utgravingane av synagogane i Gamla og på Masada, som begge er frå denne tida.

Based on solid New Testament scholarship and the most up-to-date archaeology, Nazareth Village brings to life a farm and Galilean village, recreating Nazareth as it was 2,000 years ago. (Les meir)

Synagogar på Jesu tid

NT fortel om at Jesus forkynte i synagogen i Nasaret. Vidare finst det fleire tekstar som fortel om at han verka i synagogen i Kapernaum. Forskarar er likevel ueinge om kva form og funksjon synagogen hadde på Jesu tid. Det er ikkje funne mange spor av synagogebygningar frå denne tida.  Det er likevel vanleg å seia at synagogen var ein viktig institusjon i jødisk kultur heilt tilbake til tida etter heimkomsten frå fangenskapen i Babylon 538 f.Kr.

(Nokre få synagogefunn blir datert til det første hundreåret, sjå f eks notatet om synagogen i Magdala.)

Oppslagsdelen i Studieutgåva av NT skriv bl a:

Det er usikkert når man begynte å sette opp egne synagogebygg; muligens var det på NTs tid. I det første årh. e. Kr. fantes det synagoger alle steder det bodde jøder, både i Palestina og i øvrige deler av Romerriket. Synagogene ble brukt til gudstjenester, skriftstudium og skole.

Fartein Valen-Sendstad byggjer si framstilling på arkeologar som meiner at det neppe var eigne synagogebygningar i landsbyane i Galilea på denne tida. Han skriv:

Begrepet synagoge betydde da heller ikke på Jesu tid en fast religiøs institusjon og en bestemt bygning med klassiske kjennetegn. Det skjedde først etter at tempelet falt i år 70 e. Kr. Termen synagoge refererte til offentlige sammenkomster. Folk kom regelmessig sammen på ulike plasser som større husrom, åpne områder, eller gårdsrom. Her ble det inngått ekteskap, utført omskjæringer og oversatt skrifter høyt fra hebraisk til arameisk, og eldre ble rådført og tradisjonene diskutert. (Palestina på Jesu tid, s 205)

Jesus og den jødiske gudstenesta

Teksten i Luk 4 gjev eit levande bilde av at Jesus var jøde og heilt naturleg deltok i jødisk gudstenesteliv:

Han kom òg til Nasaret, der han var oppvaksen, og på sabbaten gjekk han inn i synagogen, som han brukte å gjera. Han reiste seg for å lesa frå Skrifta, og dei gav han boka til profeten Jesaja. Han opna bokrullen og fann den staden der det står: (…) Så rulla han bokrullen saman, gav han til synagogetenaren og sette seg. Og alle som var i synagogen, heldt auga feste på han. (Luk 4, 16-17 og 20)

Studieutgåva av NT forklarer:

Til gudstjenesten i synagogen hørte tekstlesning fra den hebraiske Bibelens to første deler, loven og profetene, etterfulgt av en fri oversettelse til folkespråket og en skriftutlegning tilsvarende vår tids preken. Disse oppgavene kunne i prinsippet overlates til hvilken som helst jødisk mann (jf Apg 13,15). Den som ble kalt fram, stod under skriftlesningen, mens skriftutlegningen ble gjort sittende (v 20-27). Luk 4,16-28 er den eldste kjente beretningen fra en synagogegudstjeneste.

Jesu forkynning

Kva var det Jesus forkynte, og kva var det folket i Nasaret reagerte så sterkt på? Lukas gjengjev dessverre ikkje heile talen hans. Men teksten gjev oss nokre interessante utsegn i versa 21 og 23-27. Dessutan er sjølvsagt Jesu høgtlesing frå profeten Jesaia svært viktig (v 18-19).

Det kan sjå ut som om forkynninga dreidde seg om to tema:

• Jesus forkynner at han sjølv representerer oppfyllinga av frelsesløftene i GT (v 21). Sitatet frå Jes 61 er viktig. Det gir uttrykk for Jesu syn på seg sjølv og på tenesta som Messias, han som er salva. Det er også interessant at Jesus seier oppfyllinga skjedde der og då, mens han tala.
• Jesus forkynner at Guds omsorg går ut over det utvalde jødiske folket og han antyder truleg ved dette at ikkje-jødar kan ta i mot bodskapen hans (v 23-27). Her brukar han to kjente gamaltestamentlege historier som eksempel; enkja i Sarepta (1. Kong 17,7 ff) og syraren Na’aman (2. Kong 5,1 ff).

Underleg nok verkar det som om det andre punktet var meir provoserande enn det første!

Den danske biskop Steen Skovsgaard har nyleg vore på besøk i Immanuelkyrkja i samband med visitas i Israel. Her er eit utdrag frå presten Christian Rasmussen sin blogg om besøket:

Det var en fornøjelse at have besøg af Skovsgaards. Det er flot, at der bliver afsat tid til at kigge herned, og når vi så ydermere har en biskop, der ikke skal overbevises om en missional dagsorden, men selv har erfaring med og pro-aktivt arbejder i mission, så bliver det samtale, man glæder sig til, i og over.

For alle danske medarbejdere her var det en opmuntring at blive set, hørt og ja, mødt fra officielt dansk-kirkeligt hold og opleve fællesskab i tjenesten. Fællesskab i at vi dybest set har samme job, fordi vi har samme arbejdsgiver med den samme ene målsætning. I dét arbejde tror jeg, jeg kan sige, at vi den dag var medarbejdere på hinandens glæde.

Les meir

Neste store nyheit frå Immanuelkyrkja nå i november, er at restaureringa av tårnet snart er ferdig. Det er også ei interessant sak at kyrkjetårnet igjen, etter mange år, har fått kors på toppen. Johannes Kleppe skriv om restaureringsarbeidet på return2sender:

Nylig kom også korset på plass øverst i tårnet. Det er flere ti-år siden det originale korset falt ned. Det fortelles om en israeler som for mange år siden kom inn i kirken. Han var ingen troende, men mente at korset måtte på plass igjen. ”Denne kirken betyr mye for alle i Tel Aviv”, sa vedkommende, før han ga en gave til kirken og forsvant. Mens korset i tårnet sier noe om vår identitet, er vi opptatt av at korsets budskap skal formidles klart til de som kommer til kirken.

Les meir

Er mute eit ord som er kjent og forståeleg på moderne norsk? Eg tvilar på det, sjølv om ordboka fortel at dette er eit ord som finst både på nynorsk og bokmål, og det både som verb og substantiv.

I kveld har eg sett på nokre tekstar i 5. Mosebok. Eg har blant anna samanlikna nokre tekstar i Bibelen min (1978/85-utgåva) og i prøveteksten til den nye bibelomsetjinga på bibel.no.

Her er eit avsnitt henta frå prøveteksten til den nye omsetjinga:

I alle dei byane Herren din Gud gjev deg, skal du setja inn dommarar og tilsynsmenn for stammane dine, og dei skal dømma folket med rettferdige dommar. Du skal ikkje vrengja retten og ikkje gjera skilnad på folk. Du skal ikkje ta imot muter, for mutene gjer vise menn blinde og øydelegg saka for den som har rett. Rettferd, ja, rettferd skal du jaga etter. Då skal du få leva og ta i eige det landet som Herren din Gud gjev deg. (5. Mos 16,18-20)

Ordet mute er ei omsetjing av det hebraiske shokhad. På bokmål nytter ein her ordet bestikkelser som er eit godt og forståeleg ord. På nynorsk held altså bibelomsetjarane på ordet mute. Eg syns ikkje me skal gå inn i framtida med eit så konservativt nynorsk bibelspråk. Kan me ikkje omskriva det med så enkle og forståelege ord som hemmelege gåver?

Mitt forslag til omsetjing av den aktuelle setninga i 5. Mos 16,19 blir då:

Du skal ikkje ta imot hemmelege gåver, for slike gåver gjer vise menn blinde og øydelegg saka for den som har rett.

Kva seier du, Anders?

Oppdatering 19.11.2009:

Eg har i dag testa ordet på venner og familie. Eg har ikkje truffe nokon som veit kva muter betyr. I lunchen avslørte eg tydinga av ordet og testa ut forslaget om å omsetja det med hemmelege gåver. “Men dette har ikkje nødvendigvis den same negative klangen som bestikkelser“, var reaksjonen eg fekk. Me prøvde oss fram med ulike uttrykk, – og det beste (og mest folkelege) forslaget var nok “du skal ikkje ta imot smøring”. Konklusjonen rundt lunchbordet var at det må vera mogleg å finna ei god omskriving av setninga. Her har Bibelselskapet ein jobb å gjera!