Bysantinsk kyrkjelykt

photographs: Clara Amit, courtesy of the Israel Antiquities Authority

Eg syns denne 1500 år gamle lykta er fascinerande.

Det er israelske arkeologar som denne veka har presentert funnet av ei keramikk-lykt frå bysantinsk tid, forma som ei kyrkje.

Hovudfunnet på staden er ei stor vinpresse.

IAA skriv:

The owner of the wine press was probably a Christian, because near it we found a ceramic lantern decorated by five crosses. The lantern was designed as a miniature church building, with an oval opening on one side that enabled to insert an oil lamp. The other sides of the lantern were decorated by geometric impressions creating a design of palm branches. The crosses were carved in the walls of the lantern, so when the lantern was lit in a small room glowing crosses were projected on the walls and the cieling.

(Les meir)

Artdaily.org skriv også om funnet:

A ceramic model of a church from the Byzantine period, which is somewhat a rarity in archaeological research, was found near the wine press. This object is a kind of clay box that has an accentuated and decorated opening in its broad side. Floral decorations and crosses appear on the other three sides. The roof of the model is fashioned in the shape of a sloped tile roof, and in its four corners are four decorative knobs meant to accentuate the corners. On the top of the roof a large loop handle, also flanked by crosses, was attached for holding or suspending the object. The variety of decorations and building-like features of the object suggest this is a miniature model of a church. According to Dr. Avner, “Objects of this kind are known from archaeological research as lanterns: they were used as practical ritual objects that were hung or placed inside buildings. An oil lamp inserted into it through the decorated opening illuminated the inside of the model. Since the crosses also served as narrow openings, the light was disseminated via them and shadows of crosses were projected onto the walls of the building where the object was placed.

(les meir)

Funnet er gjort i ei utgraving i Hamei Yoav nær Ashkelon (eller Asjkalon, som Bibelselskapet skriv i sine kart).

(via PaleoJudaica)

Loeb 100 år

Loeb Classical Library er 100 år nå i 2012. Dette er ein serie med viktige greske og latinske klassiske verk på originalspråket og med engelsk omsetjing på motståande side. Mange av desse bøkene har stor tyding for bibelske og kyrkjehistoriske studier.

Det var James Loeb (1867-1933) som tok initiativ til serien, som nå blir gitt ut av Harvard University. Her er James Loeb sin introduksjonstekst frå 1912.

Med åra har dette blitt ein stor serie på over 500 bøker, og det blir framleis gitt ut nye band. Harvard University Press skriv:

The Loeb Classical Library® is the only existing series of books which, through original text and English translation, gives access to all that is important in Greek and Latin literature. Epic and lyric poetry; tragedy and comedy; history, travel, philosophy, and oratory; the great medical writers and mathematicians; those Church fathers who made particular use of pagan culture—in short, our entire classical heritage is represented here in convenient and well-printed pocket volumes in which an up-to-date text and accurate and literate English translation face each other page by page. The editors provide substantive introductions as well as essential critical and explanatory notes and selective bibliographies.

Les meir

Mange band i den store serien er nå tilgjengeleg på nettet. BiblePlaces Blog hadde nyleg eit oppslag om dette:

Many volumes in the Loeb Classical Library are now in the public domain and available for free download in pdf files. Loebolus has made these conveniently available, including a zip file with all 245 volumes. The list there is organized by volume number, but we find organization by author easier to navigate. Below we have listed the available volumes of works most relevant to our studies. These are not necessarily the best editions to read. For instance, for Josephus’s Jewish War, we recommend the Penguin edition. But for study and access to the original language, the Loeb Classical Library is best.

Les meir

Det bør her også nemnast at det finst norske utgåver av enkelte klassiske verk som er av tyding for bibel- og kyrkjehistoria, f eks av Josefus sine verk og av dei apostoliske fedrane. Og når det gjeld Eusebius si kyrkjehistorie, er eg godt nøgd med mi svenske utgåve. Men skal ein ha originalteksten til slike tekstar, er det Loeb som er løysinga.

The Earliest Christian Graffito?

Reblogged from Larry Hurtado's Blog:

In my previous posting I briefly described Roger Bagnall's new book, Everyday Writing in the Graeco-Roman East, and I mentioned his lead chapter on a body of graffiti from ancient Smyrna. Among the items he discusses in this chapter, I was particularly (predictably!) intrigued with one that Bagnall confidently claims must be Christian (pp. 22-23).  Here are the basic data:

Les meir… 500 fleire ord

Larry Hurtado skriv her om ein grafittitekst frå før år 125 i det gamle Smyrna, dvs dagens Izmir. Teksten inneheld orda herre og tru, og det er ikkje usannsynleg at dette er ein kristen tekst. Les gjerne heile det interessante innlegget hos Larry Hurtado, som altså skriv om boka Everyday Writing in the Graeco-Roman East.

Kathisma-kyrkja

Den bysantinske kyrkja Kathisma låg ved vegen mellom Jerusalem og Betlehem, ved det som i dag heiter Hebron Road (nær Eliaklosteret). Kyrkja var bygd på 400-talet på ein stad der Maria i følgje tradisjonen sette seg og kvilte på veg til Betlehem. Kathisma (καθισμα) betyr sete.  Tradisjonen kjem frå Jakobs protoevangelium.

Sjå omtale av kyrkja her.

Tidsskriftet ‘Atiqot har nå ein artikkel om dei siste utgravingane som er gjort på staden. Artikkelen kan kjøpast online. Her er omtale av artikkelen på ‘Atiqot si nettside:

The Upper Aqueduct to Jerusalem, the Church of the Kathisma and Other Remains near Hebron Road, Jerusalem (with a contribution by Gabriela Bijovsky)

(Hebrew, pp. 69*–90*; English summary, pp. 160–162)

Ya‘akov Billig

Keywords: Water system, Christianity, agriculture, burial, numismatics, chronology

Sections of the Upper Aqueduct to Jerusalem were revealed while widening Hebron Road in Jerusalem, enabling a better understanding of its original route and date. Most of the finds scattered on surface level near the aqueduct—mainly pottery and coins—dated to the Late Roman and Byzantine periods; finds dating to the First and Second Temple periods were found as well. Other elements discovered during the excavation and surveys in the area include: agricultural terraces, burial caves, a winepress, a cistern and a quarry. In the surveyed area, at the site of Bir Qadismo, were numerous finds scattered on the surface, which pointed to the presence of a large public building, possibly a church from the Byzantine period: ashlars, column fragments, a pedestal, marble items, roof tiles and a colorful mosaic floor. These were identified as the remains of the Church of Kathisma Palaeon.

Historisk kyrkje blir moské

Hagia Sophia i Nikea (i dag: Iznik)

Hagia Sophia, Nikea. Foto: Arne Berge 2005

I Tyrkia er dessverre den historiske kyrkjeruinen etter Hagia Sophia i Nikea nyleg gjort om til moské.

Staden har ei tyding i kyrkje-historia ved at det sjuande og siste økumeniske konsilet var samla her i 787.

Eg hadde ei flott oppleving då eg besøkte staden i 2005. Les om besøket i kyrkja og byen Iznik i notatet Nikea. Mens me var samla i kyrkjeruinen oppstod ideen til studiegruppa Oldkyrkja som framleis eksisterer på Bryne.

Hagia Sophia i Nikea blei bygd på 500-talet av keisar Justinian. I 1331 blei den gjort om til moské og i 1920 blei den museum. Og nå er den altså gjort om til moské igjen.

Les om saka på AsiaNews.it: Erdogan’s religious acrobatics: Nicaea council church back to being a mosque

(via BiblePlaces Blog)

Det eldste bilete av Jesus?

Det eldste kjente biletet av Jesus er funne i Dura-Europos i Syria og er frå år 240. Biletet blir vist fram på ei utstilling som opna i dag (23.09.2011) i New York. Det er New York Observer som skriv om dette som skal vera det eldste kjente Jesusbiletet:

Earliest Known Images of Christ on Display at NYU
Exhibition highlights religious coexistence and multiculturalism

This Friday, the earliest known images of Christ, from the year 240, go on view in New York for the first time, and they aren’t where you might expect them to be. They are part of a remarkable exhibition at the relatively obscure N.Y.U. Institute for the Study of the Ancient World, a jewel-box of a museum on East 84th Street whose mission, according to exhibitions director Dr. Jennifer Chi, is “to break down preconceived notions of antiquity.”

Utstillinga heiter Edge of Empires. Pagans, Jews, and Christians at Roman Dura-Europos. Det er Institute for the Study of the Ancient World ved New York University som inviterer til utstillinga. Instituttet er i følgje den seriøse bloggen PaleoJudaica ikkje så obskurt som avisa vil ha det til.

Avisa skriv også om andre viktige funn som er gjort i Dura-Europos:

Art and artifacts of stunning historical importance were uncovered. The paintings of Christ are part of a series of New Testament scenes that exhibition co-curator Dr. Peter De Staebler said are “the earliest dated Christian art in existence.” Narratives painted on the walls of Dura’s large synagogue, considered the best-preserved in the world, revealed a Jewish figural tradition that had been totally unknown—that had, in fact, been thought to be nonexistent. The rediscovery of these painted Bible stories—among them, Moses and the Burning Bush, the Sacrifice of Isaac and the Exodus from Egypt with the astounding representation of the hands of God (on display by photo and slideshow; the originals are in Damascus)—sparked a revolution in thinking about art and Jewish religious practice.

(…)

The New Testament scenes were found in what is believed to be the oldest-known baptistery, which was part of a Christian “house-church” (a house that was used as a church). Dura’s house-church is considered the oldest such structure ever revealed. The Institute is showing three of the baptistery’s original wall paintings.

Les meir

Les meir om Dura-Europos her.

Nytt om Mar Gabriel

Det har vore stille omkring det gamle klosteret Mar Gabriel i Tyrkia eit par år. Nettstaden Zenit hadde nyleg ein artikkel med oppdateringar. Nyheitene er dessverre ikkje oppløftande.

Sjå tidlegare notat om klosteret:

• Mar Gabriel (27.01.2009)
• Meir om Mar Gabriel (07.03.2009)

Zenit skriv nå:

GEM OF CHRISTIAN HISTORY AT RISK IN TURKEY
Expropriation of Monastery Land Seen as Effort to Squash Syriacs

By Paul de Maeyer ROME, FEB. 18, 2011 (Zenit.org).- Not even the Mongols of the 14th century, when they killed 40 monks and some 400 faithful, succeeded in making one of the most ancient Christian convents in the world disappear, but perhaps Prime Minister Recep Tayyip Erdoğan of Turkey, can.

This appears to be the case of the Syro-Orthodox monastery of Mor Gabriel or “Dayro d-Mor Gabriel,” called “Deyrulumur” in Turkish. It is located in the region of Turabdin in the southeast of Anatolia. The convent bears the name of Mor Gabriel (634-668), bishop of Turabdin, known for his witness of holiness and miracles.

The foundation of the monastery, which is situated southeast of the city of Midyat, in the province of Mardin, near the border with Syria, dates back to the year 397 A.D. and was the initiative of two monks, Mor Samuel and Mor Simon, who died in 409 and 433, respectively. The complex, which boasts elements built with the help of Byzantine emperors such as Arcadius (395-408) and Theodosius II (408-450), today houses a small community of three monks and 14 sisters.

Mor Gabriel, known also as the “second Jerusalem,” is not only a monastery. Mor Gabriel is in fact the See of the Metropolitan Mor Timotheus Samuel Aktas and the cultural and spiritual center of the dwindling Syro-Orthodox community of Turkey and of numerous Syriacs who’ve emigrated to the West. Just 50 years ago, some 130,000 Syriacs lived in the region of Turabdin — the name means “mountain of the servants of God” — but today their number has decreased to just a few thousand.

Les meir

(via PaleoJudaica)

Om Septuaginta

Dei første kristne brukte Septuaginta, den greske omsetjinga av GT, som si heilage skrift. Her gjev ein forskar med jødisk bakgrunn ei vurdering av Septuaginta si tyding i oldkyrkja:

“The translation of the Hebrew Bible into Greek between the 3rd and 1st centuries BCE is said to be one of the most lasting achievements of the Jewish civilization – without it, Christianity might not have spread as quickly and as successfully as it did,” explained Nicholas de Lange, Professor of Hebrew and Jewish Studies in the Faculties of Divinity and Asian and Middle Eastern Studies, who led the three-year study to re-evaluate the story of the Greek Bible fragments.

(les meir)

Det er professor Nicholas de Lange (Cambridge University) som seier dette om Septuaginta i ein omtale av eit forskingsprosjekt som handlar om bruken av gresk i jødedommen i bysantinsk tid.

(via Biblical Paths)

Theophilus’ openberring

Forteljingane om Jesu barndom handlar ikkje bare om fødselen i Betlehem. Det nye testamentet fortel også at Maria og Josef måtte flykta med barnet sitt frå kong Herodes sitt terrorregime (Matt 2,13-22). Flukta gjekk til Egypt, som for ein periode blei tilfluktsstad for den heilage familien. Blant dei koptiske (= egyptiske) kristne i dag er det framleis ein sterk tradisjon som tar utgangspunkt i denne bibelteksten. Dei er stolte av at Jesus kom til deira land og søkte tilflukt der. Eg har tidlegare skrive om dette i notatet Flukta til Egypt.

Det gamle koptiske skriftet Theophilus’ openberring (The Vision of Theophilus) er viktig i denne tradisjonen. Dette er ein homilie, ei preike, som blir knytt til patriarken Theophilus av Alexandria (384-412). Homilien skildrar ei openberring der Jomfru Maria gjev detaljert informasjon om flukta til Egypt. Ho skal ha vist seg for patriarken ein gong han var gjest på klosteret Dayr al-Muharraq, som ligg i Øvre Egypt på staden der den heilage familien, i følgje tradisjonen, oppheldt seg lengst og der dei mottok meldinga om at kong Herodes var død.

Det følgjande utdraget frå Theophilus’ openberring gir eit inntrykk av skriftet. I denne delen av homilien får me høyra Jomfru Maria si eiga skildring av flukta:

We reached afterwards a town called Eshmunain. When we approached the first gate through which we wished to enter the town, we found images of horses on all the four corners of the gate, looking towards the town. In that very hour they fell and were broken up. My beloved Son spoke to them and said to them: “You shall be a sign to this town and to its inhabitants for ever and ever.” And in that hour they became as He said.

Further, there was in that place a tree which worshipped below the traces of the steps of my Son, and cried saying: “Blessed be your coming, O Lord Jesus Christ, the true Son of God.” And my beloved Son spoke to it and said: “Let no worm be found in you for ever, but be you a remembrance to all of my entry today into this town.” And He touched it. It is the tree called Mukantah,  and it shall stand for ever. From it we entered the market of the town of Eshmunain and we saw that all its adults and children were amazed at my beloved Son and admired the glory which was dwelling in Him, and they spoke and said: “We have never met with another child like this.”

Vestlege forskarar meiner at Theophilus’ openberring er ein yngre homilie som er tillagt patriarken Theophilus ein gong i perioden mellom det 8. og det 12. hundreåret. Den koptiske kyrkja held derimot fast på at homilien kan førast tilbake til patriarken. Pave Shenouda III skreiv i samband med jubileet i år 2000:

The tortuous trails the followed in their passage across Sinai, and their subsequent travels within Egypt, are chronicled by Pope Theophilus, 23^rd Patriarch of Alexandria (384-412 AD). He testifies, in his celebrated annals, that on the eve on the 6^th of Hator (the Coptic month corresponding roughly with November), after long prayer, the Holy Virgin revealed herself to him and, after relating the details of the Holy Family’s jouney to, and from Egypt, instructed him to record what he had seen and heard.

It is a source which no Christian believer would question.

Draumar og openberringar har stor vekt i den koptisk kyrkja. Det at reiseruta er blitt kjent gjennom ei slik openberring, gjer at tradisjonen i koptisk tankegang truleg er mykje sikrare enn om ein måtte stola på munnleg overlevering frå dei som først møtte den heilage familien under flukta.

I følgje koptisk tankegang følgde den heilage familien ei fluktrute som hadde samanheng med kvar det var jødisk busetnad i det første hundreåret. Dei søkte altså tilflukt hos sine eigne. Dette til tross for at jødar ikkje har nokon sentral plass i tradisjonsstoffet, bortset frå at den eine av to røvar som ved fleire høve plaga familien, var jøde (!).

Ei historisk tilnærming til tradisjonen gjer det meir naturleg å tenkja at lokaliseringa av dei ulike stadane på reiseruta har vakse fram med utgangspunkt i stadar med kristen busetnad i tida då tradisjonen festna seg i koptisk kyrkjeliv.  Dei stadane som har vore knytt til den heilage familie si reiserute under flukta, har truleg vore stadar som har vore sentrale for dei koptiske kristne og som det har vore viktig å festa til tradisjonen om Jesu opphald i landet. Daterer me homilien til ca år 1000, er det naturleg å tenkja at skriftet gjenspeglar kva som var viktige stadar for den kristne befolkninga på denne tida. Dette kan også forklara det at skriftet ikkje legg reiseruta innom Alexandria, som var eit viktig jødisk sentrum i tida då Jesus blei født, men som ikkje hadde nokon kristen tyding omkring år 1000.

(Relatert stoff: Eyvind Skeie arbeider for tida med eit bokprosjekt som tar utgangspunkt i den koptiske tradisjonen om flukta til Egypt. Han skriv om dette i artikkelen Jul og påske i ett i Ropet fra øst 7/2009.)

Men okse der og asen stod

Men okse der og asen stod,
og asen stod,
og så den Gud og Herre god.
Halleluja, halleluja!

Dette er det fjerde verset i Et barn er født i Betlehem (Norsk Salmebok nr 29). Den kjente julesongen er eigentleg ein gamal latinsk salme frå 1300-talet, Puer natus in Betlehem. Grundtvig omsette den til dansk i 1820. Vår julesong er ei fornorsking av Grundtvigs tekst.

Men kvar kjem tradisjonen om desse dyra frå? Juleevangeliet fortel om gjetarar med dyr ute på Betlehemsmarkene, men nemner ikkje nokon dyr på fødestaden. Nå er det sjølvsagt ikkje utenkjeleg at det var dyr der, sidan det blir fortalt at Maria la sin førstefødde i ei krubbe. Men bibelteksten seier altså ikkje noko om dette.

Så vidt eg kjenner til er dyra som omkransar Jesusbarnet, første gong nemnt i Pseudo-Matteus eller Matteus’ barndomsevangelium, eit apokryft evangelium av ukjent opphav (les meir):

And on the third day after the birth of our Lord Jesus Christ, the most blessed Mary went forth out of the cave, and entering a stable, placed the child in the stall, and the ox and the ass adored Him. Then was fulfilled that which was said by Isaiah the prophet, saying: The ox knows his owner, and the ass his master’s crib. (Isaiah 1:3) The very animals, therefore, the ox and the ass, having Him in their midst, incessantly adored Him. Then was fulfilled that which was said by Abacuc the prophet, saying: Between two animals you are made manifest. In the same place Joseph remained with Mary three days. (Pseudo-Matteus 14)

Kyrkjefunnet ved Megiddo

For fire år sidan fann fangar i fengselet ved Megiddo tilfeldigvis restar av ei svært gamal kyrkje inne på fengselsområdet. Arkeologar hevda at kyrkja var frå 200- eller 300-talet. Dette var utan tvil ei oppsikts-vekkjande datering; viss den stemmer, er dette ei av dei aller eldste kyrkjene som er funne. Det blei allereie då ytra ønske om at fengselet burde flyttast så staden med det interessante funnet kunne opnast for publikum.

Haaretz skriv nå at det skjer noko i denne saka:

Discovery of world’s oldest church may turn prison into tourist site

Megiddo prison, surrounded by prison guards on horseback supplemented by guard dogs, is not a place that many people would care to approach. But if a plan now in the final stages comes to fruition, it could become a tourist attraction drawing Israelis and tourists from around the world.

Behind the prison walls, the remains of the oldest Christian house of worship ever discovered were unearthed four years ago in the course of prison renovations. The plans that are coming together call for the relocation of the prison to a site a short distance away so that the archaeological site can be opened to the public.

Some prisoners, including both common criminals and security prisoners, were allowed to dig below the prison – jailbreak style – as part of the archaeological research. The ancient finds on the site have led to an agreement in principle involving the prison service, the Megiddo Regional Council and the Antiquities Authority for the relocation of the detention facility.

(Les meir)

Israelske medier skriv at dette er den eldste kyrkja som er nokon gong er funnen. Dette er kanskje å ta noko hardt i. Torleif Elgvin uttalte til Vårt Land etter offentleggjeringa av funnet i 2005 at dette, viss dateringa er korrekt, er ei av dei tre eldste kyrkjene som er funne. Dei to andre funna som er så gamle, finn me i Akaba i Jordan og i Dura Europos i Syria.

Eg har tidlegare skrive følgjande notat om kyrkjefunnet ved Megiddo:

• Fangar fann gamal kyrkje (09.11.2005)
• Kristen mosaikk frå 200-talet (29.02.2006)
• Kyrkjefunnet i Megiddo (18.09.2006)

(via PaleoJudaica)

Omrit i Galilea

Det er funne spor etter det som kan ha vore ein tidleg jødisk-kristen landsby bygd rundt restane etter eit romersk tempel i Omrit i Galilea.

Jerusalem Post skriv i artikkelen Omrit – Herod’s mystery temple? om tempelet som for tida blir grave fram i Omrit, nær Banias / Cæsarea Filippi. Den interessante artikkelen legg sjølvsagt hovudvekta på skildringa av tempelet som kan ha vore bygd av Herodes den store til ære for keisar Augustus.

Mot slutten av artikkelen kjem det fram opplysningar om ei mogleg jødisk-kristen forsamling og deira etterbruk av tempelet:

The temple probably stood for many years while the character of the site slowly changed to commercial and industrial use, and the temple site and stonework may have been used to create a chapel, where two crosses in black basalt were found.

The late Roman remains show an active village site, perhaps an early Judeo-Christian community, thriving alongside an active trade route to Damascus and the coast.

The temple-shrine may have come to an end after the severe earthquake of 363, but life continued in the Byzantine period until the massive quake of 749, which destroyed so many of the buildings in the Golan.

Les heile artikkelen her.

(via BiblePlaces Blog)

Pseudo-Matteus

Eg studerer framleis i ledige stunder den koptiske tradisjonen om flukta til Egypt. I den samanhengen har eg i dag sett på forteljingane i Pseudo-Matteus’ evangelium eller Matteus’ barndomsevangelium. Dette er eit apokryft evangelium av usikkert opphav. Skriftet sjølv gir seg ut for å vera skrive av evangelisten Matteus på hebraisk og omsett til latin av Hieronymus (347-420).

Barndomsevangelia er “fromme” forteljingar om Jesu oppvekst, forteljingar som var svært populære i oldkyrkja. Eg har tidlegare skrive litt om andre barndomsevangelium her.

I dag fann eg altså fram til Pseudo-Matteus fordi ein relativt stor del av skriftet (kap 17-25) handlar om flukta til Egypt.

Her er ei av forteljingane, frå Pseudo-Matteus 18:

And having come to a certain cave, and wishing to rest in it, the blessed Mary dismounted from her beast, and sat down with the child Jesus in her bosom. And there were with Joseph three boys, and with Mary a girl, going on the journey along with them. And, lo, suddenly there came forth from the cave many dragons; and when the children saw them, they cried out in great terror. Then Jesus went down from the bosom of His mother, and stood on His feet before the dragons; and they adored Jesus, and thereafter retired. Then was fulfilled that which was said by David the prophet, saying: Praise the Lord from the earth, you dragons; ye dragons, and all you deeps. And the young child Jesus, walking before them, commanded them to hurt no man. But Mary and Joseph were very much afraid lest the child should be hurt by the dragons. And Jesus said to them: Do not be afraid, and do not consider me to be a little child; for I am and always have been perfect; and all the beasts of the forest must needs be tame before me.

Elles er det Pseudo-Matteus som første gong nemner at det var ein okse og eit esel til stades ved Jesu fødsel! For oss som kjenner julesangen Et barn er født i Betlehem, er dette så naturleg at me neppe tenkjer over at dette ikkje er nemnt i juleevangeliet i Lukas 2. Her er det aktuelle avsnittet i Pseudo-Matteus 14:

And on the third day after the birth of our Lord Jesus Christ, the most blessed Mary went forth out of the cave, and entering a stable, placed the child in the stall, and the ox and the ass adored Him. Then was fulfilled that which was said by Isaiah the prophet, saying: The ox knows his owner, and the ass his master’s crib. (Isaiah 1:3) The very animals, therefore, the ox and the ass, having Him in their midst, incessantly adored Him. Then was fulfilled that which was said by Abacuc the prophet, saying: Between two animals you are made manifest. In the same place Joseph remained with Mary three days.

Heile teksten til Pseudo-Matteus finn du blant anna på den katolske sida New Advent. Wikipedia har ein artikkel om skriftet her.

Nytt frå Jesu barndom

Blant dei nytestamentlege apokryfane finn me to kjente barndomsevangelier; Jakobs Protoevangelium frå ca år 150 og Thomas’ barndomsevangelium frå det andre eller tredje århundre. Dette er “fromme” forteljingar om Jesu oppvekst, forteljingar som var svært populære i oldkyrkja.

Nyleg fortalde den israelske avisa Ma’ariv om ein forskar som har omsett og publisert Det armenske barndomsevangeliet som han har funne i det armenske kvarteret i Gamlebyen i Jerusalem. I dette skriftet meiner han det er ein referanse til at Jesus som barn dreiv med ballspel ved Gennesaretsjøen!

Meldinga fann eg i Caspari Center Media Review 12.08.2008 under overskrifta “Early Christianity”:

Ma’ariv, August 11, 2008

According to research published by Armenian scholar Dr. Abraham Terian, Jesus may have played a game similar to cricket in his childhood in the Galilee. An ancient Armenian manuscript which he has analyzed suggests that Jesus played a game in which a ball is hit with a club. In his recently-published translation of the “Armenian Gospel of the Infancy,” a manuscript he discovered a decade ago at the Saint James Armenian Monastery in the Old City of Jerusalem, Terian has ostensibly identified a reference to Jesus playing with a ball with a group of friends. Instructed to watch his master’s house, the young apprentice runs off, “carrying a bat and ball in his hand,” to play with his friends “on the shores of the Sea of Galilee and thus demonstrated to them his ability to walk on water.

Oppdatering: Her finn du nøyaktig info om boka. Forlaget skriv:

• An entirely new contribution to the study of New Testament Apocrypha, the first ever translation of a rare document in its entirety, based on the earliest extant Armenian manuscript of this gospel.
• Annotated with extensive references to other Infancy Gospels and related texts within the Armenian tradition, providing the significant variants in translation.
• An appendix provides a translation of three distinct Armenian versions of the Protevangelium of James, the earliest of the Infancy Gospels.
• Contributes to the study of early Christian literature, highlighting popular traditions in the Early Church that were known in both the East and the West. The Armenian Gospel of the Infancy is a sixth-century translation from a Syriac text that no longer exists.

The various versions of the Infancy Gospels illustrate how stories about the Virgin and Child lend themselves to be told and retold – much like the stories in the canonical Gospels. This first translation of the full text of the Armenian Gospel of the Infancy, itself derived from a sixth-century Syriac text that no longer exists, provides two variants of the famous narrative and several recensions or ancient editions. Stories about Jesus, many of them unique to this gospel, are included to show how he exercised his sovereign and divine will even as a child.
This edition also contains three early Armenian versions of the Protevangelium of James, which with other ancient sources dependent on it (like the Infancy Gospel of Thomas and the Gospel of Pseudo-Matthew) constitute the basic tradition in the formation of the later Infancy Gospels. These writings are our earliest sources about the parents of the Virgin Mary (Joachim and Anne) and her miraculous birth. They also form the basis for the dogma of her Immaculate Conception and perpetual virginity after the birth of Jesus, and lay the ground for certain of the Marian feasts celebrated since the fourth century.
Terian’s engaging introduction and annotation of the texts place this rare document clearly in its cultural and historical context and provide extensive references to the surrounding textual tradition. These extraordinary stories will appeal to all with an interest in the early church.

Readership: Scholars and students of new testament apocryphal texts; of Armenian language and culture

 

 

 

Bilete frå kyrkjefunnet i Rihab

Vårt Land har lagt ut ein serie bilete frå funnet av det som har blitt kalla “den eldste kyrkja i verda” her. Les om funnet her.

Den eldste kyrkja i verda?

Den siste veka har eit arkeologisk funn i Rihab, nord i Jordan, vekt stor interesse. Og dersom dei opplysningane som har kome fram, er korrekte, er dette absolutt eit interessant funn. Det dreier seg om ei grotte som ligg under kyrkja St Georgeous (ikkje St Gregorius, slik NTB og dermed norske aviser har skrive). St Georgeouskyrkja blir datert til år 230, noko som er svært gamalt til kyrkjer å vera. Og grotta, som ligg under kyrkja og som truleg er enda eldre, inneheld blant anna ein apsis som gjer at arkeologane identifiserer også den som ei kyrkje.

Det spesielle med offentleggjeringa av dette funnet, er at arkeologane går ut med uvanleg store ord og seier at dei har funne den eldste kyrkja i verda, at ho er frå perioden mellom år 33 og 70 og at dei har teikn som tyder på at ho gav ly for forfulgte kristne på flukt frå forfølgingar i Jerusalem. Ja, dei seier til og med at kyrkja er grunnlagt av “dei 70″, ei utvida gruppe med disiplar av Jesus.

Eg tar med litt frå Vårt Land sin versjon av den aktuelle NTB-meldinga, som igjen byggjer på BBC NEWS:

Er ruinene som nylig ble avdekket i Jordan virkelig restene av verdens eldste kirkebygning? Noen arkeologer tror det, andre er mer skeptiske – men alle jubler over funnet.

Restene av det som kan være en nesten 2.000 år gammel kirke er funnet i det nordlige Jordan nær grensen mot Syria. De lå begravd under en nyere kirke, St. Gregorius, som ble bygd rundt år 230 etter Kristus, og må derfor være eldre enn denne.

– Vi har gjort funn som tyder på at denne kirken ga ly til de første kristne – til 70 av Jesu egne disipler, sier den jordanske arkeologen Abdul Qader al-Husan ifølge nyhetsbyrået AFP. Disse disiplene skal ha flyktet fra forfølgelser i Jerusalem.

Ifølge al-Husans teori grunnla disiplene flere kirker i det som i dag er staten Jordan. I en mosaikk i bygningsrestene som nå er funnet, beskrives grunnleggerne som «de 70 som var elsket av Gud og guddommelige». (les meir)

Arkeologane har den siste veka oppnådd akkurat det dei ville. Kyrkjefunnet har blitt kjent over heile verda. Nyheten nådde f eks via BBC og NTB heilt fram til Stavanger Aftenblad (papirutgåva 16.06). Samtidig har dei sjølvsagt blitt motsagt av mange fagfolk, for her har nokon truleg trekt hypotesane sine altfor langt og altfor fort, slik at det heile framstår som useriøst.

BiblePlaces Blog siterer forskaren Jerome Murphy-O’Connor:

“Pushing the (date) back to the year 70 is very speculative. (The Jordanians) are desperate to create church sites (for tourism). I would be suspicious of this sort of hype.” (Les meir, – bloggen har også ei lenke til ei større samling lenker til saka).

MSN har ein artikkel frå The Associated Press der den skeptiske historikaren S. Robert Parker blir sitert:

The cave is under St. George’s Church, which some believe was built in the year 230, though the date is widely disputed. That would make it one of the oldest churches in the world, along with one unearthed in the Jordanian southern port of Aqaba in 1998 and another in Israel discovered in 2005.

(…)

S. Thomas Parker, a historian at North Carolina State University who led the team that discovered the church in Aqaba, said that while he hadn’t seen the Rihab site, any such claim should be taken with a degree of caution.

“An extraordinary claim like this requires extraordinary evidence,” he said. “We need to see the artifacts and dating evidence to suggest such an occupation in the 1st century A.D.”

Parker asked how archaeologists could be certain whether the “cave was actually a center of Christian worship.”

The archaeologist also noted that mosaics are difficult to date unless there is a precise date in the text of the mosaic inscriptions themselves. Typical mosaic inscriptions with Christian themes are from the 5th to 6th century.

“It’s quite possible that there was a cave with earlier occupation which was later converted to Christian use. But to make the jump that this was actually used by Christians fleeing Jerusalem in the 1st century A.D. seems like a stretch to me,” Parker said. (les meir)

Eg syns funnet av den gamle grottekyrkja i Rihab er altfor interessant til at det skal bli “øydelagt” av useriøse teoriar og store ord som det ikkje er dekning for. Eg håper derfor det vil koma meir nøkterne rapportar som fortel meir om kyrkja.

Apostelen Barnabas

Kalenderen fortel at det er apostelen Barnabas sin dag i dag. Barnabas var ein av grunnleggjarane av urkyrkja i Jerusalem. Apostelgjerningane fortel oss indirekte at Barnabas hadde ein viktig posisjon i denne første Jesustruande forsamlinga, – det ser me blant anna av at

• han var den som hjelpte Paulus til å bli akseptert blant dei truande i Jerusalem (Apg 9,26-28),
• han var den offisielle utsendinga frå Jerusalem til Antiokia, der den første heidningekristne forsamlinga vaks fram (Apg 11,22),
• han blei, saman med Paulus, valt til å reisa ut frå Antiokia som misjonær, på den reisa som til vanleg blir kalla “Paulus si første misjonsreise” (Apg 13,2-3).

Barnabas var ein gresktalande jøde frå Kypros. Han heitte eigentleg Josef, eit svært vanleg namn, og fekk det arameiske kallenamnet Barnabas, eit namn som fortel om tenesta hans (“trøystarsonen”). Det er Paulus som reknar han som ein av apostlane (1. kor 9,6), med det meiner truleg Paulus at Barnabas hadde fått oppdraget sitt gjennom eit møte med den oppstadne Kristus.

Barnabas får eit flott skussmål av Lukas i Apostelgjerningane: “han var ein god mann, fylt av Heilag Ande og tru” (Apg 11,24). Samtidig legg ikkje Lukas skjul på at Barnabas seinare kom i ein alvorleg konflikt med Paulus, og til slutt skilte lag med han. Det siste me høyrer om Barnabas, er at han saman med syskenbarnet Johannes Markus reiste tilbake til heimstaden sin, Kypros, for å driva misjon der (Apg 15,39).

Augustin om stille lesing

Morgenbladet har i dag ein artikkel som handlar om den form for lesing som stimulerer til tenkning; Den som har øyne: hør. Artikkelen begynner med ein interessant observasjon frå 300-talet, knytt til to av dei største kyrkjefedrane. Det blir sitert frå Bekjennelser der Augustin fortel om det inntrykket det gjorde å oppleva at Ambrosius, biskopen i Milano, var stille mens han las! Her er eit utdrag av artikkelen:

Augustin skriver i sine Bekjennelser om kirkefaderen Ambrosius som leste på høyst uvanlig vis: Øynene hans skannet siden og hjertet søkte ut meningen, men stemmen var taus og tungen lå stille. «Enhver kunne fritt nærme seg ham, og siden gjester sjelden ble annonsert, var det ofte slik at når vi kom for å besøke ham fant vi ham lesende på denne måten i taushet, for han leste aldri høyt.»

Bokstaver er tegn for lyder som er tegn for ting vi tenker, oppfunnet for at vi kan samtale med dem som ikke er til stede. Slik anså Augustin det. Men at denne samtalen med de fraværende skulle kunne foregå i taushet, med hvilende tunge og stemmebåndene i ro, det syntes Augustin var bemerkelsesverdig: Ambrosius hensunket i stillelesning, uforstyrrelig fortryllet av en konversasjon som foregikk i hans eget utvidede indre, og som de besøkende ikke fikk del i.

Framhaldet av Kari Løvaas sin artikkel er relativt krevjande å lesa. I kontrast til omgrepet oppmerksomhetsøkonomi endar ho opp med å framheva den kontemplative lesinga. Morgenbladet oppsummerer sjølv hennar synspunkt (her):

Kari Løvaas formulerer her et forsvar for den meditative lesningen, og minner om at oppmerksomhet betyr to ting: Dels å dominere scenen; dels den kontemplative hengivelse som boklesningen har gjort til sin særskilte kunst.

Hieronymus om Jesu fødestad

Hieronymus (331-419), ein av kyrkjefedrane, levde den siste delen av livet sitt i ei grotte nær Fødselsgrotta. Han var kritisk til utviklinga på staden, og sa i ei julepreike:

Hvor jeg ønsker jeg kunne fått se den krybbe der vår Herre en gang lå! Nå har vi kristne fjernet krybben av leire, og vi har erstattet den med en av sølv, angivelig for å ære ham som ble lagt der. Men for meg er den som er fjernet av større verd. For den hedenske verden samler seg gull og sølv. Men den kristne tro fortjener krybben av leire. For han som lå der forsmådde gull og sølv. Jeg forakter ikke dem som har villet ære ham og har satt opp sølvkrybben, slik jeg heller ikke har noen forakt for dem som laget gullkar til templet. Men jeg beundrer vår Herre – han som er verdens skaper, og som ikke ble født mellom sølv og gull, men som ble lagt i en krybbe av leire.

Skulpturen av Hieronymus står ved Fødselskyrkja i Betlehem.  Utdraget frå julepreika hans er sitert frå boka Barnet og byen av Ole Christian Kvarme.

 

Utgravingar i Tiberias

Tiberias er i dag den største byen ved Gennesaretsjøen. Byen blei grunnlagt av Herodes Antipas ca år 20 og var hovudstad i riket hans på den tid Jesus verka i området. Byen er nemnt i NT (sjå Joh 6,23), men det blir aldri sagt direkte at Jesus besøkte staden. Byen blei øydelagt i jordskjelv i 1033.

Tiberias var frå ca 235 eit viktig senter for utviklinga av rabbinsk litteratur. Men det var også kristne i byen. Eg skulle gjerne visst meir om forholdet mellom jødisk og kristen tru i byen på denne tida!

Eg syns derfor det er interessant at det nå i sommar har vore arkeologiske utgravingar i Tiberias, blant anna med funn av ei kyrkje som kan daterast til tida då den rabbinske skulen stod så sterkt i byen. Rapporten frå arkeologane hevdar at kyrkja, på grunn av korsa i mosaikken, må vera frå før år 427.

Her er ein omtale av funnet:

Three dedicatory inscriptions written in ancient Greek are incorporated in the mosaics. In one of the inscriptions, which were deciphered by Dr. Leah Di Signi of the Hebrew University of Jerusalem, is the line: "Our Lord, protect the soul of your servant…" [Our Lord=Jesus]

One of the mosaics is adorned with a medallion in which there is a large cross flanked by the letters alpha and omega, which are one of the monograms for Jesus (alpha to omega meaning from A to Z in Greek).

The church’s remains were discovered adjacent to ancient public buildings among them a basilica, bathhouse, streets and shops that were exposed at the site in the past. Dr. Moshe Hartal and Edna Amos, the directors of the excavation on behalf of the Antiquities Authority, stated that this is the most ancient church to be uncovered in Tiberias and the only one that has been found in the center of the city.

According to Dr. Hartal, from the year 427 CE the Church issued a decree prohibiting the placement of crosses in mosaic floors in order to prevent them from being stepped on. "The presence of so many crosses in the floors of the church that was exposed here thus confirms the church dates to the period prior to the ban," he said.

Dei israelske arkeologane trekk også inn forholdet mellom jødisk og kristen tru i tolkinga av funna:

"The discovery of the church in the heart of the Jewish quarter disproves the theory that the Jews prevented the Christians from establishing prayer halls in the middle of the city," they added. (les meir)

Les offisiell israelsk informasjon (med eit par gode bilete) her.

Todd Bolen skriv om funnet i BiblePlaces Blog og han fortel at staden ligg sør for den moderne byen, like nord for Hammath Tiberias. Eg håper utgravingsområdet blir gjort ope og tilgjengeleg. I så fall satsar eg på å besøkja staden neste gong eg er i Tiberias!

“Eg skal i Oldkyrkja i kveld”

Denne artikkelen har eg skrive til Luthersk Kirketidende (nr 11, 2007). Avsnittet om Iznik/Nikea byggjer på det eg tidlegare har skrive om byen her på bloggen.

- ”Eg skal i Oldkyrkja i kveld”. Den dagen eg høyrde denne kommentaren frå ei kvinne i kyrkjelyden, forstod eg at studiegruppa vår rett og slett har fått namnet ”Oldkyrkja”. Dette er eit festleg namn, spesielt med tanke på at me i Bryne kyrkjelyd i over 25 år har drive eit ungdomsarbeid som heiter ”Ungkyrkja”!

Det heile begynte på ein kyrkjelydstur til Tyrkia i 2005. Hovuddelen av turen gjekk i apostlane sine fotspor i Efesos-området. Men me hadde også noko kyrkjehistorisk stoff om oldkyrkja og det bysantinske riket på programmet, med besøk i Iznik (Nikea) og Istanbul (Konstantinopel). I ettertid er det først og fremst besøket i det gamle Nikea som har skapt noko nytt i kyrkjelyden vår. Der og då kom ideen: kva om me kunne starta ei studiegruppe når me kjem heim til Bryne? Nokre av turdeltakarane hadde kome på sporet av noko dei ville vita meir om!

Då gruppa frå kyrkjelyden var i Iznik, hadde me samlingar i kyrkja Hagia Sophia og på stranda ved Izniksjøen. Hagia Sophia var samlingsstad for det sjuande og siste økumeniske konsilet i 787. Restane av kyrkja, som i si tid blei gjort om til moske, står nå som ein vakker og stille ruin i ein liten park i sentrum av byen. Og Senatspalasset, som romma det første kyrkjemøtet i 325, ligg i dag under vatn i Izniksjøen. Kultur- og naturforholda har verkeleg endra seg i løpet av ein periode på mest 1700 år, men begge stadane gav oss eit sterkt inntrykk av autentisitet.

Begge stadane las me den nikenske truvedkjenninga, vel vitande om at den ikkje blei ferdigformulert før i Konstantinopel i 381. Men eg var vel ikkje så langt frå sanninga då eg sa at kyrkjemøtet i 325 la mykje av grunnlaget for den flotte vedkjenninga? Og tankane gjekk; på den eine sida opplevde turdeltakarane at dei var i ein utkant i verda. På den andre sida sette dei ord på undringa over at denne byen var viktig nok til å vera vertskap for to av dei sju konsila i oldkyrkja! Her arbeidde høgt skolerte teologar med formuleringar om korleis kyrkja skulle forstå Bibelen, formuleringar som sidan har prega heile den verdsvide kyrkja. Me opplevde sterkt at me i vår tid er avhengige av arbeidet som desse tidlege kyrkjeleiarane gjorde. Deira finslipte formuleringar har sidan alltid vore forståingsnøkkel til inkarnasjonen sitt mysterium.

Ei tid etter turen inviterte nokre av turdeltakarane til den første samlinga i ei studiegruppe som også eg blei med i. Engasjementet deira smitta, og det blei faktisk slik at dei måtte setja grense for kor mange som kunne vera med. Gruppa arbeider med boka 21 kirkefedre av Peter Halldorf. Me har ei samling i månaden, og alle førebur seg med å lesa eit kapittel om ein av kyrkjefedrane. Ofte finn enkelte av deltakarane også fram anna stoff om den aktuelle personen. Så brukar me kvelden til å samtala om det me har lese. Me er opptekne av kyrkjefedrane sine liv og deira tankegang, og me blir også stadig fascinert av korleis Peter Halldorf trekkjer trådane til vår tid og gjer kyrkjefedrane aktuelle for oss. Samtidig er det mykje som undrar oss og som gjer at me får lyst til å finna ut meir.

Gruppa bruker Bøneboka som andaktsbok og me opnar samlingane med å lesa nokre bøner og (sjølvsagt!) den nikenske truvedkjenninga. Kveldane blir også avslutta med bøner frå Bøneboka.

Eg trur kyrkjefedrane og oldkyrkja blir opplevd som eit meir aktuelt tema i dag enn for få år sidan. Mi oppfordring til andre kyrkjelydar og andre prestar er å setja historia vår på dagsorden! Ver gjerne kreative! Det treng ikkje starta med ein kyrkjelydstur til Tyrkia, men for oss var det ein slik tur som sette det heile i gang.

Eg vil også seia noko om min rolle som prest i denne samanhengen. På turen til Tyrkia var eg ein av reiseleiarane, men i gruppa er eg nå ”bare” ein av deltakarane. Gruppa består av tolv personar med svært ulik utdannings- og yrkesbakgrunn, og eldsjelene som blei sette i brann i Nikea, har framleis både det organisatoriske og innhaldsmessige ansvaret. Alle har sitt å bidra med, og sjølvsagt har eg den faglege bakgrunnen med meg inn i fellesskapet.

Det er godt for ein kyrkjelyd å ha medlemer som har interesse for kyrkja sine røter. Og for mitt eige vedkomande vil eg seia det er eit privilegium å vera med i denne studiegruppa. Kveldane ”i Oldkyrkja” er inspirerande. Dei utfordrar meg både som prest og som menneske.

Justin Martyr

Den katolske kyrkja markerer i dag minnedag for Justin Martyr, ein av dei apostoliske fedrane. Justin levde på 100-talet. Han er ein av dei eldste kjente kristne forfattarane etter dei som skreiv Det nye testamentet. Les den katolske kyrkja sin biografi om Justin her.

Sjå òg teksten Jeg gav min tilslutning til de kristnes sanne lære som gjengir tradisjonen om Justins martyrdød ca 165.

Ignatius om Betlehemsstjerna

Forteljinga om "Betlehemsstjerna" har nok alltid fascinert menneske som har lese Matteusevangeliet. Den eldste kjente refleksjonen over stjerna finn me i Ignatius sitt brev til efesarane kap 19, skrive ca 110 e Kr.   

Marias jomfrustand og hennes nedkomst var skjult for denne verdens fyrste, Herrens død likeså. Det er de tre hemmeligheter som roper høyt og som ble satt i verk under Guds taushet. (19,1)

Hvordan ble de så åpenbart for verden? En stjerne på himmelen overstrålte alle stjernene, og dens lys var ubeskrivelig. Den var noe helt nytt som skapte undring. Og alle de andre stjerner sammen med sol og måne dannet et kor omkring denne stjernen, men selv overstrålte den alle med sitt lys. Det oppstod bestyrtelse: Dette nye, så ulikt dem selv, hvor kom det fra? (19,2)

Resultatet ble at alle svartekunster gikk i oppløsning, og alle ondskapens lenker ble tilintetgjort. Uvitenhet ble utryddet, og det gamle herreveldet ble tilintetgjort da Gud ble åpenbart i menneskelig skikkelse for å bringe det nye som gir evig liv. Og det som var gjort ferdig hos Gud fikk sin begynnelse. Fra da av kom alle ting i bevegelse fordi tilintetgjørelsen av døden nå ble iverksatt. (19,3)

Ignatius er ein av dei apostoliske fedrane, og hans sju brev er blant dei eldste kristne skriftene som ikkje står i NT. Ignatius var biskop i Antiokia, og breva hans blei skrivne då han blei ført som fange til Roma under keisar Trajan (98-117).

Den norske omsetjinga (ved Martin Synnes) finn me i De apostoliske fedre, redigert av Ernst Baasland og Reidar Hvalvik, Luther forlag 1984.

Kyrkjehistoriske tabellar

På NLA sine kyrkjehistoriske fagsider finst det bl a kyrkjehistoriske tabellar over ulike tidsperiodar og tema, f eks oversikt over oldkyrkja (30-500 e Kr)

Kyrkjefedrane

Kyrkjefedrane var viktige teologar frå den kristne kyrkja si første tid. Det er i dag ein aukande interesse for kyrkjefedrane i ulike kristne miljø. Eg er visst også ein del av den trenden. Då eg var teologistudent, var Teologins historia av Bengt Hägglund ein tungt fordøyeleg murstein som eg streva meg gjennom. Denne hausten har eg tatt meg sjølv i å finna boka fram frå bokhylla (og lesa i den) bare fordi eg hadde lyst!

Denne delen av kyrkjehistoria blir kalla patristikk, dvs læra om kyrkjefedrane, deira liv, skrifter og lære. Nå kan interesserte få hjelp til å orientera seg i bloggar som tar opp patristiske tema gjennom Patristics Carnival. Førsteutgåva av Patristics Carnival, som nyleg er publisert på bloggen hyperekperisou, tar for seg bloggartiklar frå perioden september – november i år.

Det indre menneske

For oss som lever i vår kultur, er det heilt naturleg å skilja mellom det indre og det ytre menneske. Me opplever at me har eit indre liv med sjølvstendige tankar, kjensler og eit intellekt. Dette er ein tankegang som i stor grad har kome inn i vår bevissthet gjennom den kristne trua.

Helge Salemonsen hadde eit interessant foredrag om dette i P2-akademiet i dag. NRK omtalar foredraget Under kunnskapens tre. Om selvbevisstheten slik:

Det moderne menneske roser seg av sin selvstendighet. Vi roser hverandre for individualitet og orginalitet. Men denne erfaringen av det indre menneske skilt fra det ytre, kom først med kristendommen. Mennesket erfaring av seg selv var en helt annen i middelalderen eller i det gamle Hellas. Homer’s Illiaden er full av gode eksempler, andre finner vi i nedtegnelser fra livet i klostrene i gammel tid.

Les eit utdrag av foredraget her.

Augustin (354-430), ein av kyrkjefedrane, er viktig for forståinga av “det indre mennesket”.

Men tankegangen går tilbake til NT. Ein fin tekst som forutset denne tanken, er Paulus si bøn om styrke og innsikt i Ef 3,14-21. Gjer gjerne denne bøna til ei bøn for deg sjølv og for dine næraste!

Difor bøyer eg mine kne for Far,
han som har gjeve namn til alt som heiter far i himmel og på jord.Må han som er så rik på herlegdom,
styrkja dykkar indre menneske med kraft ved sin Ande.Må Kristus ta bustad i hjarta dykkar ved trua,
og de stå rotfeste og grunnfeste i kjærleik.

Må de saman med alle dei heilage
få styrke til å fatta breidd og lengd, høgd og djupn,

ja, kjenna Kristi kjærleik som er større enn nokon kan forstå.

Må de bli oppfylte med heile Guds fylde!

Han som verkar i oss med si kraft
og kan gjera så uendeleg mykje meir enn alt det vi bed om og skjønar,

han vere ære i forsamlinga og i Kristus Jesus
gjennom alle ætter og i alle æver! Amen.

Kva skjedde “eigentleg”?

Det er nettopp opna ei nettside med namnet Da Vinci – koden. Det er ikkje ei nettutgåve av den berømte boka, men ei side som vil vera ein "ressurs for alle som er interessert i å lære mer om de spørsmålene som Da Vinci-koden reiser."

Nettsida presenterer seg sjølv slik: "Artiklene på dette nettstedet er skrevet av folk som baserer sin forskning og sine synspunkter på solide historiske kilder, – og ikke på legender, konspirasjonsteorier, oppdiktede kilder og fri fantasi."

Om redaktøren står det: "Ansvarlig redaktør for nettstedet er Bjørn Are Davidsen. Han har i mer enn 30 år elsket science fiction-bøker, konspirasjonsteorier og alt som kan pirre fantasien. Samtidig har han spesialisert seg på falsk vitenskap og historisk mytedannelse. En del av kunnskapen hans på dette området får du del i ved å lese boka hans Da kvinnen fikk sjel  – og andre historier fra 1998."

I omtalen av sida i Vårt Land, står det m.a.:

"– Det handler ikke om å finne feilene i Da Vinci-koden, men om å være til stede i møte med de spørsmålene som reises mot kirken og historien fra antikken.
Behovet for denne informasjonen synes stort. Bjørn Are Davidsen jobber nå med et tredje revidert opplag av boka Da Vinci dekodet, og Oskar Skarsaunes bok Den ukjente Jesus er allerede ute i sitt tredje opplag.
– Mange har savnet en fornuftsbasert framstilling av hva som foregikk i tidlig kirkehistorie. Hva skjedde egentlig ved det berømte kirkemøtet i Nikea? Hvordan foregikk utvelgelsen av skriftene til Det nye testamentet? Det finnes mange vandrehistorier og myter. Dan Brown har vært med på å spre disse mytene til et bredt publikum. På dette området er det et gap mellom en faglig og folkelig forståelse av tingene. Vi vil gi folk en saklig og forståelig framstilling av de historiske hendelsene."

Ja, ein første besøk på sida tilseier at her er det mykje bra stoff. Og det skulle bare mangle, for Oskar Skarsaune og Bjørn Are Davidsen, som står bak sida, er folk som verkeleg har greie på dette. Eg ser fram til å følgja med på sida deira!

Judasevangeliet

Kor viktig er det eigentleg at det nå er funne eit gamalt manuskript med Judasevangeliet? Mange medier har omtalt dette funnet dei siste dagane, eit konkret eksempel frå i dag er artikkelen Judas betre enn sitt rykte på Startsida sitt magasin. Det er National Geographic som har sikra seg rettane til publiseringa, og dei har spelt sine kort godt. Forrige veke blei teksten gjort kjent, og i går sendte TV-kanalen deira eit dokumentarprogram om funnet av Judasevangeliet (NT Gateway Weblog kommenterer programmet med "live-blogging" her).

Judas Iskariot var ein av dei tolv disiplane til Jesus. NT fortel at han i Jesu siste påske blei ein forrædar som sveik Jesus ved å hjelpa dei som tok Jesus til fange. Sidan har han blitt omtalt som svikaren, og han har hatt eit svært negativt omdøme i den kristne tradisjonen.

Judasevangeliet er eit gamalt skrift som fortel denne historia på ein heilt annan måte. Her er det Judas den disippelen som har best kontakt med Jesus, mens dei andre ikkje forstår kva som skjer. Skriftet er ekte nok, det stammar frå dei gnostiske religionane som oppstod i Romarriket i dei første hundreåra etter Jesus. Men koss skal me vurdera betydninga av det som står der?

Det var mykje interessant i programmet på National Geographic Channel, i alle høve for meg med mine interesser for bibelsk arkeologi og historie. Men det slår meg at kanalen i sin presentasjon heile tida veksla mellom

• på den eine sida å presentera forskning og å intervjua forskarar om deira tankar, og
• på den andre sida å gjengje usikre rekonstruksjonar av koss Judasevangeliet blei funne og å antyda synspunkt som at kanskje dette forandrar vårt syn på kva som skjedde ved Jesu død …..?

Ein skal sjølvsagt vera forsiktig med å uttala seg for sterkt om eit dokument som har vore offentleg publisert bare i nokre få dagar. Men gnostiske evangelier er slett ikkje noko nytt. Det finst fleire av dei. Mi vurdering er at slike skrift er interessante i ein kyrkjehistorisk og religionshistorisk samanheng, men at dei ikkje endrar nokonting av vår kunnskap om Jesus og disiplane hans!

Nikea

Originalversjonen av denne artikkelen stod i papirutgåva av Jærbladet 23. desember 2005. Etter avtale med avisa publiserer eg ei bearbeidd utgåve her på bloggen. Eg har bl a endra innleiing og avslutning, slik at artikkelen ikkje lenger er knytt spesielt til julehøgtida.

Biskopane som kom saman i Nikea på forsommaren 325, hadde nok mykje å snakka om! For ei kjensle av fridom dei må ha kjent på! For første gong kunne leiarane for dei kristne kyrkjelydane rundt i Romarriket samlast ope, og det til og med på invitasjon frå keisaren!

Kristendomen var på dette tidspunktet nyleg blitt lovleg religion i den austre delen av det romerske riket. Det var keisar Konstantin som hadde skapt dei grunnleggjande endringane og som nå kalla saman alle biskopane til konsil i Nikea. Forskarane fortel at det var om lag 250-300 biskopar som deltok på møtet. Dei fleste kom frå det austlege middelhavsområdet. Det var nok ei ganske spesiell forsamling. Mange av dei var prega, både med indre og ytre sår, etter tida med forfylging og undertrykking.

Denne artikkelen vil ta deg med til den tyrkiske byen Iznik, byen som tidlegare heitte Nikea. Her blei det første økumeniske konsilet, eller kyrkjemøtet, halde i 325. Og dette møtet blei svært viktig for utviklinga av den kristne kyrkja. Den truvedkjenninga som me kallar ”den nikenske”, fekk rett nok ikkje sin ferdige form på dette møtet. Men grunnlaget blei lagt her og vedkjenninga blei endeleg vedtatt på det neste store konsilet, i Konstantinopel i 381.

Det første biletet viser stranda ved Izniksjøen. Her låg senatpalasset der kyrkjemøtet blei halde i 325. Det andre biletet viser ruinen etter kyrkja Hagia Sofia, der eit seinare konsil var samla i 787.

Til fordjuping

Den kristne trua har djupe røter i historia. Idag har eg henta fram ein tekst frå Oldkyrkja. Dette er namnet som blir brukt om dei første 500 åra av kyrkjehistoria. Dette var ei viktig tid. Me tenkjer oss ofte at me i vår moderne tid er overlegne tidlegare tiders menneske. Men i Oldkyrkja var det ei rekkje høgt utdanna menneske med stor intellektuell kapasitet som kjempa ein viktig kamp for ekte kristendom. I denne tida blei mykje av den kristne tenkinga forma, på bakgrunn av Bibelen, og me nyt framleis godt av deira tankeverksemd. Me kallar dei fremste teologane frå denne tida for kyrkjefedrane.

Teksten er skriven av Efraim Syraren, ein av kyrkjefedrane. Han levde på 300-talet. Eg fann teksten i tidsskriftet OVER ALT, som gis ut av Peterstiftelsen.

Kristus Jesus – Gud og menneske

 

 

1

Om han ikke var menneske, hvem var det da som lå i krybben?

Om han ikke var Gud, til hvem var det englene sang lovsanger?

2

Om han ikke var menneske, hvem var det da Johannes døpte i Jordan?

Om han ikke var Gud, om hvem var det da Faderen sa fra himmelen:

”Dette er min sønn, den elskede, som jeg har behag i.”

3

Om han ikke var menneske, hvem var det da som fastet og sultet i ørkenen?

Om han ikke var Gud, hvem kom da englene ned og tjente?

4

Om han ikke var menneske, hvem var det da som ble innbudt til bryllup i Kanaan?

Om han ikke var Gud, hvem forvandlet vann til vin?

5

Om han ikke var menneske, hvem var det da som sov i båten?

Om han ikke var Gud, hvem truet vinden og stillet bølgene?

6

Om han ikke var menneske, hvem satt da ved Sykars brønn,

trøtt av vandringen i middagsheten?

Om han ikke var Gud, hvem ga den samaritanske kvinnen livets vann,

og hvem visste på forhånd at hun hadde hatt fem menn?

7.

Om han ikke var menneske, hvem var det da som gråt ved Lasarus sin grav?

Om han ikke var Gud, hvem var det som befalte og kalte ut

han som hadde vært død i fire dager?

8.

Om han ikke var menneske, hvem var det da som stod fremfor Pilatus sitt dommersete?

Om han ikke var Gud, hvem ble årsak til at Pilatus sin hustru led så sterkt i drømmen?

9.

Om han ikke var menneske, hvem var det da som hang på korset?

Om han ikke var Gud, hvem rystet jorden i dens grunnvoller?

10.

Om han ikke var menneske, hvem var det da som ropte:

”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”

Om han ikke var Gud, hvem er det da som har sagt:

”Fader forlat dem, for de vet ikke hva de gjør”?

11.

Om han ikke var menneske, hvem var det da som hang mellom tyver på et kors?

Om han ikke var Gud, hvorfor sa han: ”I dag skal du være med meg til paradis”?

12.

Om han ikke var menneske, på hvem sin kropp kjente Tomas sårene etter naglene og spydet?

Om han ikke var Gud, til hvem ropte Tomas i tilbedelse: ”Min Herre og min Gud”?

13.

Om han ikke var menneske, hvem var det apostlene og englene så ble tatt opp til himmelen?

Om han ikke var Gud, for hvem ble himmelen åpnet,

hvem tilba himmelmaktene i frykt og beven,

og til hvem sa Faderen: ”Sett deg ved min høyre side”?

Bibelsteder:

1. Luk 2,7 og 14

2. Matt 3,13 og 17

3. Matt 4,1-11

4. Joh 2,2-7 og 9

5. Matt 8,24 og 26

6. Joh 4,6 og 10-14

7. Joh 11,1; 3-5; 11-13; 17-27; 39-44

8. Matt 27,11 og 19

9. Matt 27,35; 51-52

10. Matt 27,46; Luk 23,24

11. Luk 23,39 og 43

12. Joh 20,27-28

13. Apgj 1,9; Joh Åp 7,12