Kommentator følgjer paven

Kommentatoren John L Allen jr i National Catholic Reporter følgjer pavens tur i Midt-Austen. Sjå her.

(via Oddvar på En katolsk weblog)

Pavens program i Midt-Austen

8.-15. mai 2009

Pave Benedict er for tida på offisielt besøk i Jordan, Israel og dei palestinske områda. Dette er ei viktig reise som eg håper kan gje positive ringverknadar for den kristne minoriteten i desse landa og for forholdet mellom religionane som har røter her.

Pavebesøket i Midt-Austen starta i går då han kom til Amman. I dag har han bl a vore på Nebofjellet der Moses i følgje 5. Mosebok fekk sjå inn i det lova landet før han døydde (5. Mos 34,1-8), han har lagt ned grunnstein for eit katolsk universitet i Madaba og hatt samtalar med muslimske leiarar i Amman.

Her er nokre høgdepunkt frå paven sitt program dei komane dagane:

Søndag 10.05: Feiring av messe på stadion i Amman. Grunnsteins-nedlegging for to kyrkjer i Betania på den andre sida av Jordan.

Måndag 11.05: Paven kjem til Israel. Han landar på flyplassen i Tel Aviv og reiser vidare til Jerusalem. Besøk hos den israelske presidenten. Besøk i Yad Vashem. Møte med organisasjonar som er engasjert i religionsdialog.

Tysdag 12.05: Denne dagen skal han ha offisielle visittar hos religiøse leiarar. Først besøk hos Stormuftien, den muslimske leiaren i Jerusalem. Dette besøket skal vera på tempelplassen! Deretter besøk hos dei to sjefsrabbinarane i Jerusalem. Bøn i Øvresalen på Sionsfjellet. Deretter feirar paven messe i Kedrondalen.

Onsdag 13.05: Besøk i Betlehem, bl a med messe på Krybbeplassen framfor Fødselskyrkja og besøk i flyktiningeleiren Al Aida.

Torsdag 14.05: Besøk i Nasaret, bl a med messe, møte med religiøse leiarar i Galilea og vesper i det øvre kyrkjerommet i Bodskapskyrkja (“Bebudelseskirken”).

Sjå meir detaljert program her.

Sjå elles Den katolske kyrkja i Norge si samleside om reisa, med mange lenker vidare.

Samling på Jesu dåpsstad

Eg har tidlegare skrive om Betania på andre sida av Jordan.  Nå i helga er det ei stor samling av kristne på staden, for å markera Epifania eller Kristi Openberringsdag.

Dette er ein stad som blir knytt til tekstane om Jesu dåp. Nå står det ikkje direkte i NT at Jesu dåp fann stad her. Men Johannesevangeliet formulerer seg på ein måte som gjer det sannsynleg at evangelisten plasserer dåpen her utan å nemna det direkte (Joh 1,26-29).

Dette er elles eit eksempel på koss kyrkjeåret bind saman kristne i ulike kulturar og kyrkjesamfunn. Denne helga er teksten om Jesu dåp (Matt 3,13-17) preiketekst også i Den norske kyrkja!

PR-inside.com skriv:

Thousands of Christian pilgrims are expected to congregate at the Baptism Site at the Jordan River to mark Epiphany and pilgrimage day.

Religious ceremonies will be held at the holy site (also known as Bethany Beyond the Jordan) in two events marking the occasion according to the western calendar on Friday the 9th of January, and the Eastern calendar on Friday the 16th.

(…)

The Site, where John the Baptist lived and Jesus Christ was baptized, is considered as one of the most significant religious discoveries in biblical archaeology. Excavations have already uncovered more than 20 churches, caves and baptismal pools dating from the Roman and Byzantine periods.

The site has undergone a series of renovation works by Jordan’s Baptism Site Commission to provide visitors with easy and secure access. It has drawn 280,000 tourists (mostly European) in 2008, which represents a rise of 86% over 2007. (les meir)

Dødehavet minkar

Dødehavet blir mindre og mindre. Det kjem dessverre for lite vatn inn i innsjøen, i forhold til fordampinga. Noko avløp finst sjølvsagt ikkje, for Dødehavet ligg på det lågaste punktet på jorda.

Denne veka har IsraelNationalNews kome med oppdaterte fakta. Dødehavet sank 16 cm i oktober, og har hittil i år sunke 1,32 meter. Vatnet ligg nå 421,66 meter under havet.

Biletet er tatt frå Qumran, der Dødehavsrullane blei funne. Fjella på andre sida ligg i Jordan.

Bilete frå kyrkjefunnet i Rihab

Vårt Land har lagt ut ein serie bilete frå funnet av det som har blitt kalla “den eldste kyrkja i verda” her. Les om funnet her.

Den eldste kyrkja i verda?

Den siste veka har eit arkeologisk funn i Rihab, nord i Jordan, vekt stor interesse. Og dersom dei opplysningane som har kome fram, er korrekte, er dette absolutt eit interessant funn. Det dreier seg om ei grotte som ligg under kyrkja St Georgeous (ikkje St Gregorius, slik NTB og dermed norske aviser har skrive). St Georgeouskyrkja blir datert til år 230, noko som er svært gamalt til kyrkjer å vera. Og grotta, som ligg under kyrkja og som truleg er enda eldre, inneheld blant anna ein apsis som gjer at arkeologane identifiserer også den som ei kyrkje.

Det spesielle med offentleggjeringa av dette funnet, er at arkeologane går ut med uvanleg store ord og seier at dei har funne den eldste kyrkja i verda, at ho er frå perioden mellom år 33 og 70 og at dei har teikn som tyder på at ho gav ly for forfulgte kristne på flukt frå forfølgingar i Jerusalem. Ja, dei seier til og med at kyrkja er grunnlagt av “dei 70″, ei utvida gruppe med disiplar av Jesus.

Eg tar med litt frå Vårt Land sin versjon av den aktuelle NTB-meldinga, som igjen byggjer på BBC NEWS:

Er ruinene som nylig ble avdekket i Jordan virkelig restene av verdens eldste kirkebygning? Noen arkeologer tror det, andre er mer skeptiske – men alle jubler over funnet.

Restene av det som kan være en nesten 2.000 år gammel kirke er funnet i det nordlige Jordan nær grensen mot Syria. De lå begravd under en nyere kirke, St. Gregorius, som ble bygd rundt år 230 etter Kristus, og må derfor være eldre enn denne.

– Vi har gjort funn som tyder på at denne kirken ga ly til de første kristne – til 70 av Jesu egne disipler, sier den jordanske arkeologen Abdul Qader al-Husan ifølge nyhetsbyrået AFP. Disse disiplene skal ha flyktet fra forfølgelser i Jerusalem.

Ifølge al-Husans teori grunnla disiplene flere kirker i det som i dag er staten Jordan. I en mosaikk i bygningsrestene som nå er funnet, beskrives grunnleggerne som «de 70 som var elsket av Gud og guddommelige». (les meir)

Arkeologane har den siste veka oppnådd akkurat det dei ville. Kyrkjefunnet har blitt kjent over heile verda. Nyheten nådde f eks via BBC og NTB heilt fram til Stavanger Aftenblad (papirutgåva 16.06). Samtidig har dei sjølvsagt blitt motsagt av mange fagfolk, for her har nokon truleg trekt hypotesane sine altfor langt og altfor fort, slik at det heile framstår som useriøst.

BiblePlaces Blog siterer forskaren Jerome Murphy-O’Connor:

“Pushing the (date) back to the year 70 is very speculative. (The Jordanians) are desperate to create church sites (for tourism). I would be suspicious of this sort of hype.” (Les meir, – bloggen har også ei lenke til ei større samling lenker til saka).

MSN har ein artikkel frå The Associated Press der den skeptiske historikaren S. Robert Parker blir sitert:

The cave is under St. George’s Church, which some believe was built in the year 230, though the date is widely disputed. That would make it one of the oldest churches in the world, along with one unearthed in the Jordanian southern port of Aqaba in 1998 and another in Israel discovered in 2005.

(…)

S. Thomas Parker, a historian at North Carolina State University who led the team that discovered the church in Aqaba, said that while he hadn’t seen the Rihab site, any such claim should be taken with a degree of caution.

“An extraordinary claim like this requires extraordinary evidence,” he said. “We need to see the artifacts and dating evidence to suggest such an occupation in the 1st century A.D.”

Parker asked how archaeologists could be certain whether the “cave was actually a center of Christian worship.”

The archaeologist also noted that mosaics are difficult to date unless there is a precise date in the text of the mosaic inscriptions themselves. Typical mosaic inscriptions with Christian themes are from the 5th to 6th century.

“It’s quite possible that there was a cave with earlier occupation which was later converted to Christian use. But to make the jump that this was actually used by Christians fleeing Jerusalem in the 1st century A.D. seems like a stretch to me,” Parker said. (les meir)

Eg syns funnet av den gamle grottekyrkja i Rihab er altfor interessant til at det skal bli “øydelagt” av useriøse teoriar og store ord som det ikkje er dekning for. Eg håper derfor det vil koma meir nøkterne rapportar som fortel meir om kyrkja.

Døyparen Johannes sin martyrdød

I dag er det ifølgje kalendaren minnedag for døyparen Johannes sin martyrdød. Forteljingane om Johannes’ død er for det første interessant historisk stoff. Samtidig kan det minna oss om at det òg i vår tid er mange som lid og som ofrar livet for overtydinga si.

Eg syns dessutan det er interessant å plassera hendinga geografisk. Bibelen seier ikkje noko om staden der det skjedde, men andre kjelder lokaliserer dette til borga Makerus (eng: Machaerus) i øydemarka aust for Dødehavet (kart: Holy Land Photos)

Døyparen Johannes er ein viktig person i starten av evangelieforteljingane. Han stod fram som forkynnar i øydemarka ca år 28-29, samla store folkemengder og døypte mange i Jordanelva og ved Betania på andre sida av Jordan. Dette var like før og i starten av Jesu offentlege verksemd. Men døyparen Johannes blei relativt raskt tatt til fange av landsfyrsten Herodes Antipas. Dette skjedde dels fordi fyrsten var uroleg for Johannes’ si store innflyting på folket og dels fordi Johannes konkret kritiserte fyrsten og familien hans.

Herodes Antipas hadde tatt broren si kone, Herodias, og gifta seg med henne. Dette er for øvrig bare ein liten detalj i ein familie med svært innfløkte og uoversiktelege relasjonar (“Herodes-dynastiet”). Då fyrsten feira bursdag, kom dotter til Herodias inn og dansa for gjestene. Dansen hennar fekk så mykje positiv merksemd at jubilanten der og då svor på at ho kunne be om kva ho ville, og ho skulle få det. Jenta gjekk då og spurte mora si om råd, og mora fekk henne til å be om døyparen Johannes sitt hovud på eit fat!

Kongen vart ille ved, men fordi han hadde svore, og av omsyn til gjestene, ville han ikkje seia nei til henne. Han sende straks ein bøddel i veg med bod om å henta hovudet til Johannes. Bøddelen gjekk og hogg hovudet av Johannes i fengselet. Så kom han med hovudet på eit fat og lét jenta få det, og ho gav det til mor si. (Mark 6,26-28).

Historikaren Josefus skriv også om konflikten mellom døyparen og landsfyrsten. Han stadfestar biletet som NT gjev av at Johannes samla mange folk, at han forkynte og døypte og at Herodes Antipas tok han til fange og seinare blei ansvarleg for hans død. Men mens evangelia legg vekt på fyrsten sine personlege motiv for at Johannes blei drepen, legg Josefus vekt på dei politiske motiva som gjorde at døyparen hamna i fengselet.

Josefus fortel altså også at det skjedde på borga Makerus som låg i Perea, eit område aust for Dødehavet som på Jesu tid høyrde til landsfyrsten Herodes Antipas og som i dag ligg i Jordan. (Foto: Holy Land Photos)

“Da flere sluttet seg til folkemengden som omgav han – for de ble dypt grepet av ordene hans – ble Herodes skremt: en så sterk innflytelse over mennesker kunne føre til opprør. Folket syntes å være rede til å gjøre hva enn Johannes rådet dem til. Derfor mente Herodes at det måtte være bedre å slå til først og bli kvitt ham før noe opprør kunne utvikle seg. Han ville heller det enn selv havne i vanskeligheter og så beklage seg over at han ikke hadde handlet da opprøret begynte. Derfor ble Johannes brakt i lenger til Makerus på grunn av Herodes’ mistenksomhet. Dette er den borgen vi tidligere har nevnt, og det var her han ble drept. Men jødene trodde at ødeleggelsen av Herodes’ hær kom som hevn mot Herodes (for å ha henrettet Johannes), at Gud ville skade ham.” (Paul L. Maier: Josefus Hovedverk, s. 271-272)

Makerusborga var bygd av den hasmoneiske kongen Alexander Janneus (103-76 f.Kr.). Kong Herodes den store (37-4 f.Kr) bygde borga opp på nytt eit par generasjonar seinare. Denne Herodes (den store) er den harde kongen me kjenner frå forteljingane om Jesu fødsel. Han var far til Herodes Antipas som var landsfyrste i Galilea og Perea i heile den tida Jesus levde, og som altså var den som tok livet av døyparen Johannes.

Det er blitt hevda at Josefus’ lokalisering av hendinga neppe kan vera korrekt. Argumentasjonen går då på at Herodes Antipas ikkje ville ha feira bursdagen sin i Makerus fordi det var ein festning og fordi staden låg i utkanten av landområdet hans, langt frå Galilea. Alternativet som blir framheva er at dette heller må ha skjedd i palasset i Tiberias, hovudstaden han hadde bygd opp ved Gennesaretsjøen. Men borga Makerus var nok mykje meir enn ei festning, – det var også eit palass der i borga. Og borga var nærare Jerusalem enn resten av Herodes Antipas sitt rike. Så det er slett ikkje utenkjeleg at fyrsten var på Makerus då han inviterte gjestar til denne feiringa. Ei feiring som enda opp med halshogging og eit makabert opptrinn: Johannes sitt hovud på eit fat.

Jesus tenkte kanskje blant anna på døyparen Johannes då han seinare underviste slik:

Sæle dei som er fattige i si ånd,
himmelriket er deira.
Sæle dei som sørgjer,
dei skal bli trøysta.
Sæle dei audmjuke,
dei skal arva jorda.
Sæle dei som hungrar og tørstar etter rettferda,
dei skal bli metta.
Sæle dei miskunnsame,
dei skal få miskunn.
Sæle dei reine i hjartet,
dei skal sjå Gud.
Sæle dei som skaper fred,
dei skal kallast Guds born.
Sæle dei som blir forfølgde for rettferd skuld,
himmelriket er deira.
Ja, sæle er de når folk for mi skuld spottar og forfølgjer dykk, lyg og talar vondt om dykk på alle vis. Gled dykk og jubla, for stor er løna dykkar i himmelen! Slik forfølgde dei òg profetane før dykk. (Matt 5,3-12)

Betania på andre sida av Jordan

“Biblical history flows through the nation of Jordan, from the cave where Lot is said to have lived after his wife turned into a pillar of salt to the archaeological park where many believe John the Baptist baptized Jesus.”

Dette skriv Cecile S. Holmes for Religion News Service i artikkelen Jordan seeks to preserve ancient sites. Ho skriv om koss ein arbeider i Jordan for å få ein større del av turismen som er knytt til dei bibelhistoriske stadane, samtidig som landet merkar utfordringa med å ta vare på desse stadane.

Eg blei spesielt interessert i det ho skriv om Betania på andre sida av Jordan. Dette er ein stad som spelar ei viss rolle i Johannesevangeliet, først og fremst knytt til Døyparen Johannes si tidlege verksemd. Seinare kom Jesus tilbake til denne staden. Evangelisten skriv ikkje direkte at det var her Jesu dåp fann stad, men det er sannsynleg ut frå samanhengen at han plasserer dåpen her.

• Johannes svara: «Eg døyper med vatn. Men midt imellom dykk står ein som de ikkje kjenner, han som kjem etter meg, han som eg ikkje er verdig å løysa skoreima til.» Dette hende i Betania på andre sida av Jordan, der Johannes var og døypte. Dagen etter ser han Jesus koma gåande mot seg og seier: «Sjå, Guds lam, som ber bort synda i verda! (Joh 1,26-29)
• Så fór Jesus attende til andre sida av Jordan, til den staden der Johannes først hadde vore og døypt, og der vart han verande ei tid. Det kom mange til han, og dei sa: «Johannes gjorde ikkje noko teikn, men alt det han sa om denne mannen, var sant.» Og det var mange der som kom til tru på Jesus. (Joh 10, 40-42)

Her er nokre utdrag frå artikkelen til Cecile S. Holmes:

“Jordan is the best kept secret in the world as a travel destination, especially for people of faith,” said Graham F. Bardsley, a Presbyterian pastor and adjunct faculty member of Virginia Theological Seminary in Alexandria, Va.

(…)

Today, a park stretching 27 square miles with a large visitor center has been developed at Bethany beyond the Jordan, an archaeological wonderland located just 40 minutes from Jordan’s capital, Amman.

It’s a place where Christian history and the story of Jesus’ life and ministry seem omnipresent. In the past decade, the site has generated enough publicity to attract a range of VIPs, from the late Pope John Paul II to Britain’s Prince Charles.