Jesu tome grav i dag

Bilde frå bibelske landskap, veke 14/2013

Bildet er tatt i Jesu grav i Jerusalem. Her er det ein tom benk med lys og anna utsmykning, typisk for gresk-ortodokse kyrkjer. Teksten på teppet, XRISTOS ANESTÆ (transkibert til vårt alfabet), betyr: KRISTUS ER OPPSTADEN.

Grava er i dag ei “bygning” eller eit kapell inne i Gravkyrkja, under den store kuppelen. Grava har vore øydelagt nokre gonger gjennom historia, men er kvar gong bygd opp på ny på den same plassen.

Me vestlege kristne kallar kyrkja Gravkyrkja, The Church of the Holy Sepulchre. Dei ortodokse kristne har eigentleg eit mykje finare namn på kyrkja; Anastasis, oppstode.

For meir stoff om denne staden, sjå notatet Golgata og Jesu grav.

The Spafford grave in the Protestant Cemetery

Reblogged from Ferrell's Travel Blog:

• 

How the Spaffords came to make Jerusalem their home is an interesting story, but I will leave it for you to read in Bertha Spafford Vester, Our Jerusalem: An American Family in the Holy City 1881–1949. It may be difficult to locate a copy of the book for a reasonable price, but it is available in Kindle format for $8.39.

Les meir… 521 fleire ord

Spaffford-familien er sentral i eit svært spesielt kapittel i Jerusalems historie; utviklinga av The American Colony. Eg har tidlegare skrive om denne historia her og her på bloggen. Leiarskikkelsen Anna Spafford var født i Stavanger. Nå skriv Ferrell's Travel Blog om familien i ein serie om menneske som er gravlagt på den protestantiske kyrkjegarden på Sionshøgda.

Herodes-utstilling 2013

Herodiansk mur, tempelplassen.
Foto: Arne Berge 2013

Israel Museum opnar i dag ei stor utstilling om Herodes den store. Utstillinga er open 13. februar – 5. oktober 2013.

Eg har dessverre ikkje planlagt nokon besøk i Jerusalem i denne perioden, og satsar derfor på at utstillinga blir grundig dokumentert på nettet og i bokform.

Bildet viser herodiansk mur i vestmuren på tempelplassen i Jerusalem, nær det sørvestre hjørnet. Steinane i forgrunnen har lege der sidan dei raste ned då romarane tok staden i år 70.

Her er museets informasjon om utstillinga:

Herod the Great: The King`s Final Journey

We are pleased to announce that the exhibition will be open to the public from
February 13, 2013-October 5, 2013
Location: Bella and Harry Wexner Gallery
Curator: Dudi Mevorach and Silvia Rozenberg

The first exhibition entirely dedicated to Herod the Great, Israel’s greatest builder and one of the most controversial figures in Jewish history. Large reconstructions and new finds from Herod’s palaces in Herodium, Jericho, and other sites are on display. Exhibited to the public for the very first time, these artifacts shed new light on the political, architectural, and aesthetic influence of Herod’s rule (37–4 BCE). Herod’s tomb – discovered at Herodium after a 40-year search by the late Prof. Ehud Netzer of the Hebrew University – holds pride of place. The exhibition is held in memory of Prof. Netzer, who fell to his death in 2010 on the site of his discovery.

Jerusalem Post skriv om utstillinga:

Monumental enough for Herod the Great?
The Israel Museum’s exhibit on the life and legacy of the controversial king opens this week.

World history has anointed few with the epithet “the Great.” He masterminded and engineered the Jerusalem Temple – among the most magnificent temples in the ancient world; the fortress-complex at Masada – the most-visited site in Israel; Caesarea – in its day, the largest all-weather harbor built in the open sea; imposing cities, aqueducts and, finally, Herodium – the most spacious palace known to us in the Greco-Roman world before the common era.

A giant who moved mountains, Herod was respected, feared and despised. Reckoning with Herod is indispensable to interpreting the historical and material landscape of Israel.

Les meir

Oppdatering:

14.02.2013: Sjå bilder frå utstillinga hos Shmuel Browns (via BiblePlaces Blog)

Snømann på Oljeberget

Bilde frå bibelske landskap, veke 7/2013

Oljeberget er ei høgde som ligg like aust for Jerusalem. Sist eg var der (12.01.2013), var det vinter i byen. Det hadde vore nokre dagar med uver og snø. Framleis stod snømannen og heldt stand på den katolske eigedomen Dominus flevit (Herren gret, jfr Luk 19,41-44). Eit uvanleg syn.

Snømann på Oljeberget. Foto: Arne Berge 2013

Utgravingar nær Golgata

Det er gjort arkeologiske utgravingar under The Church of the Redeemer, den lutherske kyrkja som ligg like ved Gravkyrkja i Jerusalem. Utgravingane er nyleg opna for publikum. Dette var eg ikkje klar over då eg var i Jerusalem i forrige veke. Dermed har eg altså program klart for neste besøk i denne fascinerande byen.

DW skriv:

Never been anything like this in Jerusalem

Two-thousand years of biblical history lay buried 14 meters beneath the Lutheran Church of the Redeemer in Jerusalem. German archeologist Dieter Vieweger led the excavation of the site.

A Herodian quarry, the remains of Golgotha, buildings from the period of the Roman Emperor Hadrian, mosaics from the Church of Saint Maria Latina: At the end of 2012, the Archaeological Park was opened under the Lutheran Church of the Redeemer in Jerusalem, giving visitors the chance to take a tour of these locations and understand the city’s colorful past. German archeologist Dieter Vieweger spent three years building the park together with a team of students and experts.

(…)

The archaeological park makes 2,000 years of history in Jerusalem visible – from Herod to the Crusaders to today. As a biblical archeologist, which chapter in history do you find most interesting?

For me, of course, the oldest layers are the most interesting – those buried 14 meters (46 feet) under the Church of the Redeemer. That’s where we found a stone quarry built by Herod the Great. You can actually walk around it and see how thick the stones were carved out, sawn and broken. The quarry was used to expand the city to the east of the site at Herod’s instruction. But not all of the stone was taken from the ground where the Church of the Redeemer now stands. This area was later called Golgotha, the location where Jesus was crucified. In this section of the archeological park, visitors come very close to Christian and Jewish history.

Les meir

(via BiblePlaces Blog)

Gamle oliventre i Getsemane

Oliventre er det mange av i Israel. Men ingen gjer inntrykk på same måte som dei åtte gamle trea i hagen utanfor Alle nasjonars kyrkje i Getsemane.

Nå har forskarar funne ut at trea er frå midten av 1100-talet. Dei er altså nærare 900 år gamle. Røtene er kanskje enda eldre?

Mannen som i forrige veke presenterte dei nye forskingsresultata, nemnte også koss desse trea blir oppfatta av mange:

… for every Christian, the olive trees of the Garden of Gethsemane serve as a “living” reference to the Passion of Christ …

I denne samanhengen er det interessant at det midt på 1100-talet blei bygd ei kyrkje på denne staden, over ruinane av den første kyrkja frå bysantinsk tid. Trea som står her i dag, blei kanskje planta i ein hage utanfor denne korsfararkyrkja.

Terrasanta.net skriv:

The research results show that three of the eight olive trees (the only ones on which it was technically possible to carry out the study), as dating from the middle of the twelfth century. Hence, the trees are about nine hundred years old. But one point needs to be made clear: the date indicated refers only to the aboveground part of trees – the trunk and foliage. In fact, the same research has shown that the part below ground, i.e. the roots, is certainly more ancient.

The outcome of the investigation must also be put in relation with ancient travel chronicles of pilgrims, according to which the second of Gethsemane basilica was built between 1150 and 1170 (the period during which the Crusaders were engaged in the reconstruction of the great churches of the Holy Land and Jerusalem in particular). It therefore seems likely that, during the construction of the Basilica of Gethsemane, the garden was rearranged, creating a renovation of the olive trees present at that time.

Les meir

Historia er også dekka av Reuters: Olive trees of Gethsemane among oldest in world: study

Eg reknar med at seriøse guidar nå vil slutta å snakka om at desse trea stod der då Jesus hadde sin bønekamp i Getsemane. Eg har aldri likt slike utsegn. Ei anna sak er at trea på ein sterk måte minnar om den spesielle historia som er knytt til staden. Her var det Jesus bad før han gjekk inn i lidinga og døden, og her i området var det også han blei arrestert.

Mannen som presenterte forskinga uttrykte dette perspektivet slik:

Fr Pierbattista Pizzaballa, presenting the results of the research, noted that “for every Christian, the olive trees of the Garden of Gethsemane serve as a “living” reference to the Passion of Christ, they witness to the absolute obedience to the Father, even sacrificing his person for the salvation of man, of all men, and are also an indication and memory of man’s disposition to “doing the will of God”, the only way to identify a believer. In this place, Christ prayed to the Father, and put his trust in Him to overcome the agony of death,” the Agony”, the Passion and the terrible execution on the cross, trusting in the ultimate victory, the resurrection and the redemption of men.

Eg tar også med eit par bibeltekstar:

Då Jesus hadde sagt dette, gjekk han ut saman med læresveinane sine og over til andre sida av Kedron-bekken. Der var det ein hage, og den gjekk dei inn i. (Joh 18,1)

Så kom Jesus med læresveinane til ein stad som heiter Getsemane, og han sa til dei: «Sit her medan eg går dit bort og bed.» 37 Han tok med seg Peter og dei to Sebedeus-sønene, og han vart gripen av sorg og gru. 38 Då sa han til dei: « Mi sjel er sorgtyngd til døden. Ver her og vak med meg!» 39 Så gjekk han eit lite stykke fram, kasta seg ned med andletet mot jorda og bad: «Far, er det råd, så lat dette begeret gå meg forbi! Men ikkje som eg vil, berre som du vil.» 40 Då han kom tilbake til læresveinane, fann han dei sovande, og han sa til Peter: «Så makta de ikkje å vaka med meg ein einaste time? 41 Vak og be at de ikkje må koma i freisting! Ånda er villig, men kjøtet er veikt.» 42 Så gjekk han bort att andre gongen og bad: «Far, om ikkje dette begeret kan gå forbi meg, og eg må tømma det, så lat viljen din råda.» 43 Då han kom tilbake, såg han at dei hadde sovna til att, for auga deira var tunge av søvn. 44 Då lét han dei vera og gjekk bort att og bad tredje gongen med dei same orda. 45 Så kom han tilbake til læresveinane og sa: «Søv de framleis og kviler! Timen er komen då Menneskesonen skal gjevast over i syndarhender. 46 Stå opp, lat oss gå! Svikaren er nær.» (Matt 26,36-46)

(via BiblePlaces Blog)

Jerusalems sekulære religion

Eg les Montefiore sin Jerusalemsbiografi for tida. Det er ei stor bok i alle tydingar av ordet. Eg er fascinert og kjem sikkert tilbake til boka seinare.

I dag vil eg sitera frå eit par avsnitt som blei sjølvransakande for meg i mi interesse for Jerusalems arkeologi. Eg står sikkert i fare for å oversjå menneska mellom alt det som er religions- og kulturhistorisk interessant.

Eg har kome til skildringa av 1800-talet. I kapitlet om 1860-åra skriv han om arkeologien i samband med den engelske prins Albert Edward sitt besøk i 1862:

Prinsens besøk styrket følelsen av at Jerusalem på sett og vis var en liten del av England. (…) Prinsen ble vist rundt til severdighetene av domprosten i Westminster, Arthur Stanley, hvis uhyre innflytelsesrike bok om bibelhistorien og arkeologiske spekulasjoner fikk en hel generasjon briter til å tro at Jerusalem var “et land som fra barndommen er oss mer kjært enn selv England”. Midt på 1800-tallet ble arkeologien ikke bare en ny historisk disiplin innen studiet av fortiden, men også en måte å forme fremtiden på. Ikke rart at arkeologien straks ble politisert. Den var ikke lenger bare en kulturell fetisj, en trend i tiden og en kongelig hobby, men imperiebygging med andre midler og en form for militær spionasje. Den ble Jerusalems sekulære religion og dessuten, i hendene på imperialistiske kristne som domprost Stanley, en vitenskap i Guds tjeneste. Hvis den kunne bekrefte at Bibelen og lidelseshistorien var sanne, kunne kristne kreve Det hellige land tilbake. (side 437-438)

Og litt seinare, om “troskyldige turister”:

Turistene, enten de var religiøse eller ikke, kristne eller jøder, enten de het Chateaubriand, Montefiore eller Twain, var flinke til å se hvor guder hadde stått, men nesten blinde når det gjaldt å se menneskene som nå bodde der. Gjennom historien har Jerusalem eksistert i fantasien til troende som befant seg langt unna, i Amerika og Europa. Nå som de kom i tusentall om bord på dampskip, forventet de å gjenfinne de eksotiske og farlige, pittoreske og autentiske scenene de hadde sett for seg ved hjelp av Bibelen, viktorianske rasefordommer og, etter ankomst, ved hjelp av tolker og guider. (side 442-443)

Dette gir, som sagt, god grunn til sjølvransaking for meg. Og sikkert også for andre som er glade i å reisa til Israel og dei palestinske områda.

Ved nærare ettertanke trur eg likevel eg kan seia at teologistudiet og engasjementet i Den Norske Israelsmisjon har gitt ein god ballast i møte med desse tendensane som Montefiore skildrar så treffande. Arkeologien er ikkje eit middel som beviser noko for meg som teolog. Den er heller med og utvider perspektivet eg har på Bibelen. Og i Israelsmisjonen har eg lært å vera opptatt av dei levande steinane, altså menneska, ikkje bare dei døde. Derfor går misjon og forsoningsarbeid hand i hand med interessa for bibelhistoria.

Vatn i Jerusalem i GTs tid

Det er nyleg funne store reservoar for vatn frå gamaltestamentleg tid like ved tempelhøgda i Jerusalem. Funna blei presenterte på ein konferanse i byen i går kveld.

Vatn er viktig. Jerusalem ligg høgt oppe i fjella i ein region med varmt klima. Sikker tilgang på vatn har alltid vore heilt avgjerande. Det har lenge vore kjent at Gihonkjelda i gamal tid var sentral for forsyninga av vatn, både i krig og i fred. Nå er det altså gjort arkeologiske funn som viser at også andre “kjelder” har vore viktige i byen sitt liv.

Funna er gjort i samband med det arkeologiske arbeidet i det gamle avløpssystemet. Det har dei siste åra blitt arbeidd mykje med “hovudvegen” med tilhøyrande avløpstunnel som gjekk ned Tyropoiondalen frå tempelhøgda til Siloadammen. Både vegen (trappa) og avløpstunnelen ligg i dag under bakkenivå.

IAA har lagt ut ei pressemelding om saka:

A Public Water Reservoir Dating to the First Temple Period has been Exposed for the First Time next to the Western Wall (September 2012)

According to Eli Shukron, excavation director on behalf of the Israel Antiquities Authority, “It is now absolutely clear that the Jerusalem’s water consumption during the First Temple period was not solely based on the output of the Gihon Spring, but that it also relied on public reservoirs

(…)

The excavation, during the course of which the reservoir was discovered, is part of an archaeological project whereby the entire drainage channel of Jerusalem dating to the Second Temple period is being exposed. The channel runs north along the City of David spur, from the Siloam Pool to a point beneath Robinson’s Arch. The route of the channel was fixed in the center of the main valley that extends from north to south the length of the ancient city, parallel to the Temple Mount. In his description of Jerusalem in the Second Temple period, Josephus refers to the valley by its Greek name “Tyropoeon”, which scholars believe means “Valley of the Cheese-makers”. Another interpretation identifies the valley with the “Valley of the Decision”, mentioned in the Book of Joel.

It became apparent while excavating the channel that during the construction of this enormous engineering enterprise its builders had to remove earlier structures that were situated along the route of the channel and “pass through” existing rock-hewn installations that were located along it. An extraordinary installation that was exposed in recent weeks is a large water reservoir treated with several layers of plaster, which probably dates to the First Temple period.

The reservoir has an approximate capacity of 250 cubic meters and is therefore one of the largest water reservoirs from the First Temple period to be discovered so far in Jerusalem, and this was presumably a reservoir that was used by the general public

(…)

According to Dr. Yuval Baruch, archaeologist in charge of the Jerusalem Region of the Israel Antiquities Authority, “Upon completion of the excavations along the route of the drainage channel, the IAA will examine possibilities of incorporating the impressive water reservoir in the planned visitors’ path.

Les meir

Beinkista til Jakob, Jesu bror?

Det har dei siste åra gått ei sak om ei beinkiste som er funne i Jerusalem. Kista har påskrifta Jakob, Josefs son, Jesu bror.

Det har vore stor usemje om innskrifta. Spørsmålet er om den er autentisk. Siste ord er neppe sagt om dette, sjølv om Biblical Archaeology Society i dag har sendt ut følgjande pressemelding:

“Brother of Jesus” Proved Ancient and Authentic

A new analysis and new evidence proves that the controversial “Brother of Jesus” inscription on an ancient bone box, or ossuary, is authentic, according to the July/August issue of Biblical Archaeology Review (BAR), the world’s largest circulation magazine devoted to Biblical archaeology.

After a 5-year trial, Jerusalem judge Aharon Farkash recently acquitted the defendants of all charges of forgery. But his verdict doesn’t mean the Aramaic inscription on the bone box, “James, son of Joseph, brother of Jesus,” is authentic. It only means that the prosecution failed to present evidence beyond a reasonable doubt that the inscription is a forgery.

In a post-verdict analysis, former U.S. Department of Justice lawyer and BAR editor Hershel Shanks explains why it can be said beyond reasonable doubt that the inscription is authentic, and he presents new evidence not available at the trial to support this conclusion.

Les meir

Sidkias grotte

Sidkias grotte er eit stort og gamalt steinbrot som går langt inn under Gamlebyen i Jerusalem.

Inngangen ligg på utsida av bymuren, nær Damaskus-porten.

Foto: Wikipedia.

Ved å lesa artikkelen Finding the Freemasons in Jerusalem i Israel Hayom har eg i dag lært meir om staden. Eg var blant anna ikkje klar over at dette var ein viktig samlingsstad for frimurarane på byrjinga av 1900-talet.

Legendene knyter staden til kong Sidkia (“Zedekiah’s Cave”), som var konge i Jerusalem då jødane blei bortført til Babylon, og til kong Salomo og bygginga av det første templet (“King Solomon’s Quarry”). Historisk sett er det nok ikkje råd å stadfesta kor langt tilbake det har vore tatt ut stein her, men det er i alle høve klart at Herodes den store brukte staden ved bygginga av templet i det siste hundreåret før Kristi fødsel.

Staden blir i dag forvalta av East Jerusalem Development Ltd som har ei nettside med kart og ein kort informasjonstekst her. Wikipedia gir mykje meir informasjon om staden her.

(via BiblePlaces Blog)

Heilag eld i Gravkyrkja

I dag er det påskeaftan etter den ortodokse kyrkja sin kalender. Dette er dagen for tenninga av den heilage elden i Gravkyrkja i Jerusalem, ein seremoni som har funne stad i påsken i over 1000 år.

Eg har éin gong opplevd å vera i Gravkyrkja i samband med dette, i påsken 2001. Slik skildra eg den gong dette i eit innlegg i Jærbladet:

Påske i byen der det skjedde. Reisebrev IV frå Jerusalem 2001

Påskeaftan er det ei spesiell lystennings-seremoni i Gravkyrkja. Den markerer overgangen frå mørker til lys, frå død til liv. Aldri er trengselen i Gravkyrkja større enn då. Eg tenkte optimistisk at dette skulle eg få med meg. Eg hadde bare ikkje sett for meg kor mange andre som hadde tenkt det same! Vel innanfor Gamlebyen sine murar, møtte eg denne gongen ikkje bare trengsel, men også stengsel. Israelsk politi stengte av heile området rundt kyrkja; dei vurderte det uforsvarleg å ha fleire menneske inn i denne delen av byen. Eg var nære ved å gje opp, men fann ut at eg fekk prøva å nærma meg kyrkja frå dei rolege bakgatene i det kristne kvarteret, der turismen ikkje er så påfallande. Og der såg eg mange menneske med stearinlys i handa, dei forsvann inn ei døropning i det gresk-ortodokse patriarkatet. Eg fylgde straumen, og kom etter kvart fram til ein stor terrasse på taket av Gravkyrkja! Der gjekk folk forventningsfulle rundt med lysa sine, og venta på at elden skulle koma opp frå seremonien nede i kyrkja. Og då dei mektige klokkene begynte å kima like ved, og det kom eld opp til takterrassen, var jubelen stor. Ungdomar dansa med lys og tamburinar. Det var fest og glede, og klokkene ringte påsken inn i ein heil time. Etter ein stund såg eg nokre som gjekk opp ein trapp og inn ei dør langt oppe på den store kuppelen. Eg fylgde naturleg nok etter, inn på eit smalt galleri, høgast oppe i kuppelen over Jesu grav. Det blei ei flott påskeoppleving for meg. Eg såg ned på eit teppe av røykjelse og lys, og høyrde jubelsong frå folket som var samla rundt grava.

(les meir)

Travelujah skriv om seremonien nå i år:

Jerusalem’s Special Event- the Holy Fire Ceremony
Easter in the Holy Land is unique in many ways, but probably the most significant tradition that occurs only in the Holy Land is the widely awaited tradition, the Holy Fire ceremony. The special ceremony takes place on the Saturday before Orthodox Easter, and captures center stage once again during this holiday’s season in Jerusalem for local Christians plus the thousands of believers who make a special pilgrimage to the Holy Land for Easter.

The Holy Fire Ceremony is the culmination of Lenten and Easter event, as it represents the moment when the spirit of Jesus fills the tomb site in the Holy Sepulchre. According to beliefs of many, a flame appears in the tomb and is caught by the Greek patriarch and an Armenian Orthodox priest and is then shared with congregants holding candles in the church who then pass this flame from one person to another.

Because this event is specific to Jerusalem geographically, it is not celebrated anywhere else in the world. Many Orthodox pilgrims from Greece, Russia, Armenia, Eastern Europe and the United States, line up beginning day before. Even tourists beyond Christians as well as locals will often join those in an effort to get inside the Holy Sepulchre for the very special cereimony

(les meir)

caspari.com i ny drakt

Caspari Center for bibelske og jødiske studier i Jerusalem har fått ny (eller rettare: fornya) nettside som eg gjerne vil anbefala.

Sjå www.caspari.com

Her ønskjer internasjonal direktør Knut Helge Høyland, som er norsk prest, velkomen til sida:

Dear friends of Caspari,

It is a great pleasure for me to finally introduce our new website. Over the past months we have worked hard to produce not only a visually pleasing and functional website, but also a website which will provide you a more up-to-date and better understanding of our ministry work in Israel and internationally. The site will give you unique access to many of the resources we have available at our center. You will also find information about how you can get involved in the Caspari ministry!

Kathisma-kyrkja

Den bysantinske kyrkja Kathisma låg ved vegen mellom Jerusalem og Betlehem, ved det som i dag heiter Hebron Road (nær Eliaklosteret). Kyrkja var bygd på 400-talet på ein stad der Maria i følgje tradisjonen sette seg og kvilte på veg til Betlehem. Kathisma (καθισμα) betyr sete.  Tradisjonen kjem frå Jakobs protoevangelium.

Sjå omtale av kyrkja her.

Tidsskriftet ‘Atiqot har nå ein artikkel om dei siste utgravingane som er gjort på staden. Artikkelen kan kjøpast online. Her er omtale av artikkelen på ‘Atiqot si nettside:

The Upper Aqueduct to Jerusalem, the Church of the Kathisma and Other Remains near Hebron Road, Jerusalem (with a contribution by Gabriela Bijovsky)

(Hebrew, pp. 69*–90*; English summary, pp. 160–162)

Ya‘akov Billig

Keywords: Water system, Christianity, agriculture, burial, numismatics, chronology

Sections of the Upper Aqueduct to Jerusalem were revealed while widening Hebron Road in Jerusalem, enabling a better understanding of its original route and date. Most of the finds scattered on surface level near the aqueduct—mainly pottery and coins—dated to the Late Roman and Byzantine periods; finds dating to the First and Second Temple periods were found as well. Other elements discovered during the excavation and surveys in the area include: agricultural terraces, burial caves, a winepress, a cistern and a quarry. In the surveyed area, at the site of Bir Qadismo, were numerous finds scattered on the surface, which pointed to the presence of a large public building, possibly a church from the Byzantine period: ashlars, column fragments, a pedestal, marble items, roof tiles and a colorful mosaic floor. These were identified as the remains of the Church of Kathisma Palaeon.

Modell av tempelhøgda

Tempelhøgda i Jerusalem er viktig både i historisk og aktuelt perspektiv. Eg blir derfor interessert når eg les at ein gamal og interessant modell av tempelhøgda nå er utstilt i Christ Church, sentralt i Gamlebyen i Jerusalem.

Modellen, som er fire meter lang og tre meter brei, blei laga på 1800-talet av arkeologen Conrad Schick, ein av pionerane i arbeidet med Jerusalems arkeologi. Han kunne på den tida undersøkja delar av området som ikkje er tilgjengelege i dag.

Sjå bilete av modellen her: Friends of Conrad Schick

Haaretz skriv om saka:

Tiny model of Temple Mount returns to Jerusalem
140-year-old model on display near Jerusalem’s Jaffa Gate, after spending 138 in Basel, Switzerland.

(…) That’s because since Sunday, Christ Church has been displaying a model of the contentious sacred mount. The work has returned home after nearly a century and a half in Switzerland. (…)

“Every time they dug a hole in the Temple Mount, he ran there to examine it,” said Prof. Haim Goren of Tel Hai Academic College, an expert on Schick’s work. (…)

Like many of Schick’s models, this one had dozens of parts that could be dismantled to show inner, underground areas.

“It’s not only beautiful, it’s also an important research tool, because it was built by a man who visited every pit and understood the topography in a way we can’t fathom,” Gibson said.

Les meir

Eg er ikkje i tvil; neste gong eg er i Jerusalem veit eg kvar eg skal gå!

(via PaleoJudaica)

Bøker i Jerusalem

Eg interesserer meg for bøker. Gamle og nye bøker. Ser eg ein bokhandel eller eit antikvariat når eg er ute og reiser, kan du vera trygg på at eg gjer det eg kan for å gå inn og bruka tid der. Det gjeld også når eg er i Jerusalem.

Derfor likte eg artikkelen Top 5 Jerusalem bookstores som stod i Jerusalem Post sist veke. Skribenten rangerte butikkane slik:

1. Book Gallery
2. Steimatsky
3. M. Pomeranz Bookseller
4. Munther’s Book Shop
5. Olam Qatan

Då eg var i Jerusalem i haustferien i fjor, budde eg på eit hotell like ved Book Gallery. Dermed fekk eg mitt første, men neppe det siste, besøk i denne butikken. Dette var verkeleg ein stad med atmosfære. Sjå nettsida deira her (også for online handel).

Besøket i Book Gallery førte elles til at eg hadde med meg ein godbit heim; George Adam Smith si Historical Geography of Jerusalem (bd 1) og  History of Jerusalem (bd 2) i eit opptrykk av originalutgåva frå 1907. Eit klassisk Jerusalemsverk!

(via BiblePlaces Blog)

Klippedomen

Jerusalems 10 på topp #1

Frå tempelplassen, Jerusalem. Foto: Arne Berge 2011

I serien over ti høgdepunkt for den som besøker Jerusalem, har eg nå kome til toppen av lista. Og det er ingen tvil; det er den muslimske Klippedomen, eller Klippemoskéen som den ofte blir kalla, som står øvst på lista.

“10 på topp” – lista har eg funne i eit lite hefte med The Glories of Jerusalem, The Top Ten Sites in the Holy City. Lista er sett opp av bibelforskaren Jerome Murphy-O’Connor.

Utsikta frå Oljeberget er eit klassisk motiv frå Jerusalem. Her står eg på Oljeberget og har byen i bakgrunnen. Tempelplassen med Klippedomen (med gullkuppelen) ligg sentralt i biletet der det er mange trær. Det moderne Vest-Jerusalem ligg i bakgrunnen.

Klippedomen er både vakker og gamal. Bygget stod ferdig i 691, altså mindre enn 100 år etter at islam oppstod som religion på byrjinga av 600-talet. Bygningen er den eldste muslimske heilagdomen i verda. Den ligg sentralt på tempelplassen i Gamlebyen i Jerusalem, på den staden der jødane sitt tempel stod. Oktogonen med kuppel er inspirert av viktige kyrkjebygg frå bysantinsk tid.

Murphy-O’Connor skriv:

The Dome of the Rock is one of the finest monuments of Arab civilization – indeed, of human civilization.

Klippedomen. Foto: Arne Berge 2011

Eg var inne i Klippedomen (og i Al Aqsa, som også ligg på tempel-plassen) i 1996. Etter 2000 har det ikkje vore lov for andre enn muslimar å koma inn i desse heilagdomane. Men det er lov å gå opp på tempelplassen og studera Klippedomen og dei andre bygningane på området på nært hald. Dei som ikkje er muslimar, får koma inn på tempelplassen gjennom Mughrabi-porten via ein provisorisk gangbru som ligg like sør for Vestmuren. Det har vore mykje strid omkring denne gangbrua, seinast nå i forrige månad. Eg skreiv om slik strid allereie hausten 2007 (her).

I sommar var eg oppe på tempelplassen eit par gonger i løpet av feriedagane i Jerusalem. Først åleine, – og då blei eg ganske raskt og pågåande fanga opp av ein mann som etter litt “forhandlingar” lova å visa meg rundt. Det viste seg at han var meir opptatt av å fortelja om muslimsk tru enn om dei ulike bygningane. Men eg tok ein del bilete og fekk han til å fortelja om kva eg såg. Sidan var eg ein gong til på området, saman med Inger.

For meir stoff om Klippedomen, anbefaler eg Wikipedia sin artikkel Dome of the Rock.

Oppdatering 11.02.2013:

Det viser seg at reglane for kven som får koma inn i Klippedomen og Al Aqsa, ikkje er absolutte. 15.01.2013 var eg med i ei gruppe som fekk omvising i dei to viktige muslimske bygga. Det var svært interessant!

Her er heile lista over Jerusalems 10 på topp:

• 1. Klippedomen
• 2. Gravkyrkja
• 3. Vestmuren
• 4. Gamle graver i Kedrondalen
• 5. Det herodianske kvarteret
• 6. David si borg i Jerusalem?
• 7. Vatnsystemet i Davidsbyen
• 8. Damaskusporten
• 9. The Shrine of the Book
• 10. Jakobskatedralen

Segl frå Det andre tempelet

Herodiansk veg ved Vestmuren. Foto: Arne Berge 2011

Arkeologar har i dag kunngjort eit funn som blir knytt til tempeltenesta i Jerusalem i det første hundreåret. Det dreier seg om ein gjenstand som kan vera eit segl som markerte at noko var rituelt reint.

Funnet er gjort ved det sørvestre hjørnet av tempelplassen, der det er grave ut ein veg frå herodiansk tid (biletet).

Det har vore pressekonferanse i dag (godt koordinert med jødisk chanukkafeiring og kristen julefeiring?). Funnet har allereie fått mykje omtale på nettet, og det vil truleg bli fleire oppslag i dagane som kjem.

PaleoJudaica kommenterer pressemeldinga frå IAA slik:

The IAA has just announced an important scientifically-excavated epigraphic find that likely pertains directly to the ritual life of the Herodian Temple. The fact that it happens to be announced on both Hanukkah and Christmas is, I’m sure, entirely coincidental.

Her er pressemeldinga, gjengitt via PaleoJudaica:

Exposed – A Find Indicative of the Activity in the Temple

A first of its kind find, indicative of activity in the Temple, was recently discovered:
a tiny item that was probably used as a “voucher” certifying the ritual purity of an object or food in the Temple Mount compound and in the Second Temple

The discovery was presented at a press conference at which the Minister of Culture Limor Livnat and Minister of Education Gideon Sa’ar participated

Layers of soil covering the foundations of the Western Wall, c. 15 meters north of the southwestern corner of the Temple Mount, were excavated beneath Robinson’s Arch in archaeological excavations of the Israel Antiquities Authority in the Jerusalem Archaeological Garden. On top of these layers, dating to the first century CE (the late Second Temple period), was paved the Herodian street which was the main road of Jerusalem at that time. From the very start of the excavations in this area the archaeologists decided that all of the soil removed from there would be meticulously sifted (including wet-sifting and thorough sorting of the material remnants left in the sieve). This scientific measure is being done in cooperation with thousands of pupils in the Tzurim Valley National Park, and is underwritten by the Ir David Association. It was during the sieving process that a tiny object of fired clay, the size of a button (c. 2 centimeter in diameter) was discovered. The item is stamped with an Aramaic inscription consisting of two lines – in the upper line “דכא” and below it “ליה”. “דכא” or “דכי” in Aramaic means pure. Following the preposition “ל” in the word “ליה” is the shortened form (two of the four letters) for the name of the G-d of Israel.

According to the excavation directors on behalf of the Israel Antiquities Authority, archaeologists Eli Shukron of the IAA and Professor Ronny Reich of the University of Haifa, “The meaning of the inscription is “Pure for G-d”. It seems that the inscribed object was used to mark products or objects that were brought to the Temple, and it was imperative they be ritually pure. This stamped impression is probably the kind referred to in the Mishnah (Tractate Shekalim 5: 1-5) as a “חותם” (seal). To the best of our knowledge, this is the first time that such an object or anything similar to it was discovered in an archaeological excavation and it constitutes direct archaeological evidence of the activity on the Temple Mount and the workings of the Temple during the Second Temple period”.

Les meir

Tre V-ar i Jerusalem

Det er nyleg gjort eit uforklarleg arkeologisk funn i den eldste delen av Jerusalem. Arkeologar har funn tre 50 cm lange merke forma som V i eit golv på grunnfjellsnivå. Funnet er gjort nær Gihonkjelda. Det er visstnok foreløpig ingen teori blant fagfolka om kva dette kan vera restar etter.

Archaeologists stumped by ancient markings found under Jerusalem

Israeli diggers who uncovered a complex of rooms carved into the bedrock in the oldest section of the city recently found the markings: Three “V’’ shapes cut next to each other into the limestone floor of one of the rooms, about 2 inches (5 centimeters) deep and 20 inches (50 centimeters) long. There were no finds to offer any clues pointing to the identity of who made them or what purpose they served.

The archaeologists in charge of the dig know so little that they have been unable even to posit a theory about their nature, said Eli Shukron, one of the two directors of the dig.

“The markings are very strange, and very intriguing. I’ve never seen anything like them,” Shukron said.

(…)

It is possible, the dig’s archaeologists say, that when the markings were made at least 2,800 years ago the shapes might have accommodated some kind of wooden structure that stood inside them, or they might have served some other purpose on their own. They might have had a ritual function or one that was entirely mundane. Archaeologists faced by a curious artifact can usually at least venture a guess about its nature, but in this case no one, including outside experts consulted by Shukron and the dig’s co-director, archaeologists with decades of experience between them, has any idea.

Les meir og sjå bilete

Unearthing Jerusalem

Det har kome ei ny fagbok om Jerusalems arkeologi. Boka ser ut til å vera av høg kvalitet.

Eg har fått informasjonen via BiblePlaces Blog, der Todd Bolen har tatt seg bryet med å setja opp ei fullstendig innhaldsliste over boka. Sjå her.

Her er fakta frå forlaget:

Unearthing Jerusalem
150 Years of Archaeological Research in the Holy City
EIS – Eisenbrauns
Edited by Katharina Galor and Gideon Avni
Eisenbrauns, 2011
xviii + 490 pages; many illustrations, English
Cloth, 7 x 10 inches
ISBN: 9781575062235
List Price: $79.50
Your Price: $71.55
www.eisenbrauns.com/item/GALUNEART

Bysantinsk funn i Jerusalem

“a miniature Christian prayer box”

Det blir stadig gjort interessante funn i utgravingane i Davidsbyen i Jerusalem. Denne veka blei det kjent at det er funne eit lite objekt med kristen ikonkunst frå det sjette eller sjuande hundreåret, det vil seia frå bysantinsk tid (som i Jerusalem tilsvarer perioden 325-638 e.Kr).

Funn er gjort på parkeringsplassen Givati i Davidsbyen, like utanfor Gamlebyen.

Arutz-7 skriv:

Byzantine Prayer Box Found in Jerusalem Dig
Miniature box adorned with cross dates from 6-7 century CE. Contained two icons surrounded by gold leaf.
By Gil Ronen

Archaeologists in Jerusalem discovered a miniature Christian prayer box that dates back to the sixth or seventh century CE.

The box was found at the “Givati parking lot” dig in Ir David. Dig supervisors noted that illustrated Byzantine holy objects are very rarely found in the Holy Land.

The box contained two icon paintings surrounded by gold leaf and was probably a personal prayer object. It is 2.2 cm. (about 0.9 inch) long by 1.6 cm. wide and is made from the bone of a large animal – cattle, a camel or a horse.

The find was presented by dig supervisor Yana Tchekhanovets, along with Israel Antiquities Authority’s Dr. Doron Ben Ami.

One painting inside the box depicts a bearded man with dark hair, wearing what appears to be a white tunic. The other painting seems to show a female figure dressed in blue. Similar boxes were found on bodies discovered in burial caves in the Moshchevaya Balka site in the northern Caucasus.

Sjå artikkel med bilete.

(via BiblePlaces Blog)

Oppdatering: Israel Antiquities Authority har lagt ut ei pressemelding om saka: An Ancient Christian Prayer Box was Discovered in Excavations in Jerusalem 

Yom Kippur i Jerusalem

Det er Yom Kippur i dag, den store forsoningsdagen i jødisk tradisjon. Eg er i Jerusalem og syns det er interessant å oppleva denne viktige jødiske heilagdagen her i byen.

Yom Kippur varer frå fredag kveld til laurdag kveld. Nå fredag kveld har eg vore ute og gått i gatene og opplevd den spesielle stemninga. Det er heilt stilt, ingen trafikk. Alle butikkar og restaurantar er stengt. Folk nyter å kunna gå midt i gata, sjølv i det som til vanleg er dei mest trafikkerte hovudgatene.

Hovudsynagogen i Jerusalem ligg like i nærleiken. Det var spennande å vera der og sjå då festkledde jødar kom ut frå gudstenesta i kveld.

Den store forsoningsdagen har bakgrunn i 3. Mosebok kapittel 16. Denne dagen blei i gamaltestamentleg tid feira med at øvstepresten gjekk inn i det aller heilagste i tempelet i Jerusalem og bar fram spesielle offer. Sjølv om jødane ikkje har tempel lenger, betyr den årlege forsoningsdagen mykje. Den er framleis ein fastedag og ein bønedag.

Hotellet der eg bur, hadde lagt eit informasjonsskriv på alle romma i dag. Der forklarte dei bakgrunnen for at dei har redusert bemanning dette døgnet. Hotellet forklarar også gjestane bakgrunnen for dagen:

Yom Kippur is the holiest day of the year –  the day on which we are closest to god and to the quintessence of our own souls. The Day of Atonement – “For on this day He will forgive you, to purify you, that you be clansed from all your sin befor God” (Leviticus 16:30).

For twnty-six hours – from several minutes before sunset on October 7th to after nightfall on October 8th we “afflict our souls”: we abstain from food and drink, do not wash or anoint our bodies, do not wear leather footwear, and abstain fron marital relations.”

For meg som kristen, er det viktig at Gud ved Jesu død og oppstode har skapt eit heilt nytt forhold mellom Gud og menneske. Han har forsona oss med seg sjølv og har gjeve oss forsoningstenesta (2. kor 5,18 ff). Me treng ikkje lenger ein årleg forsoningsdag; vegen fram til Gud er open kvar dag gjennom trua på Jesus.

Hebrearbrevet handlar i stor grad om dette; om Jesus som den store øvstepresten som avløyser den gamle offertenesta. Han gav livet sitt som eit offer éin gong for alle (Hebr 4,14-10,18).

I morgon, framleis på Yom Kippur, skal eg gå til staden der dette skjedde; Golgata og Jesu grav. Desse stadane finn me i dag i Gravkyrkja inne i Gamlebyen her i Jerusalem. Seinare på dagen skal eg gå til Gravhagen, der engelske kristne har skapt ein flott andaktsstad som kan minna oss om Jesu soningsdød. Der skal eg feira Jesu oppstode i nattverdfellesskapet med reisefølget mitt. Det ser eg fram til.

Montefiore om Jerusalem

Den kjente biografen Simon Sebag Montefiore har skrive biografi om Jerusalem.

Gå til boka.

Dag og Tid skriv i dag:

Historia om Jerusalem er eit stykke verdshistorie, meiner Montefiore, som er i Oslo denne veka for å lansere den siste boka si, som ber den ambisiøse tittelen Jerusalem. Biografien.

– Det er ein ambisiøs tittel, og det er ei ambisiøs bok, seier 46-åringen.

– Eg ville skrive ein ny type historie som tek utgangspunkt i personane som skapte byen, ikkje i arkitekturen og bygning­ane, noko som så ofte er tilfellet, kanskje særleg i Jerusalem. Eg skriv alltid bøker for meg sjølv, først og fremst. Dette er boka om Jerusalem som eg alltid har hatt lyst til å lese.

Resultatet er eit kompakt verk på over seks hundre sider som guidar lesaren gjennom tre tusen år med krig, øydelegging, herjing, plyndring, massakrar og valdtekter, sinnssjuke despotar og intrigante elskarinner, men me vert samstundes kjende med briljante leiarar og eventyrlege einskildlagnader, i tillegg til ukjende sider ved kjende historiske personar. Visste du til dømes at kong Herodes farga håret?

– Eg ville skrive ei bok som er tilgjengeleg for alle. Samstundes skulle ho innehalde alle fakta, alle namn, alt som høyrer med når ein skriv om verdas religiøse hovudstad. Eg ville dessutan ha med alt det forfattarar og historikarar aldri skriv om når dei skriv om Jerusalem, nemleg kvinner, sex, mat, poesi og musikk. Jerusalems historie er full av alt dette.

– Det var tre årsaker til at eg ville skrive om Jerusalem, fortel Montefiore, som frå før er mest kjend som forfattar av Den unge Stalin og Stalin. Den røde tsarens hoff, attåt biografien om Potemkin og Katarina den store.

– Eg er sjølv jøde og har eit sterkt forhold til byen, især til Klagemuren, som er ein heilag stad for meg. Dessutan har Montefiore-familien sterk tilknyting til byen, eg har sjølv besøkt Jerusalem frå eg var tre år, kanskje yngre; familiemottoet vårt er «Jerusalem!». Sist, men ikkje minst så må Jerusalem vere den mest interessante byen i verda for ein historikar.

(Les meir)

Oppdatering 10.12.2011: Todd Leopold (CNN) skriv om boka på Belief Blog

Shofar, eit jødisk ikon

Bible Lands Museum i Jerusalem har for tida ei utstilling om det jødiske bukkehornet Shofar.

Museet skriv at utstillinga “traces the shofar from animal horn to icon”:

Behold an everlasting symbol of Jewish history, faith and tradition as the shofar shares its stories of the tumultuous history of the Jewish people in the new exhibition Sound the Shofar – A Witness to History, at the BLMJ in time for the High Holidays. The exhibition will be on display from September 2011 through February 2012.

This new exhibition traces the shofar from animal horn to icon. On display are shofarot from around the world, each marking a pivotal event in history, a poignant personal story or the quest for religious freedom. Together they tell the story of the Jewish people across generations.

Les meir

Hornet er nemnt i mange samanhengar i Det gamle testamentet. Her er eit par eksempel, i det eine handlar det om å markera fest, i det andre å blåsa til strid:

Blås i horn på nymånedagen
og ved fullmåne, på vår høgtidsdag. (Sal 81,4)

Og sju prestar skal gå framføre paktkista, kvar med sitt stridshorn. Men den sjuande dagen skal de gå sju gonger kring byen, og prestane skal blåsa i horna. (Jos 6,4)

Hornet blir i vår tid brukt i synagogane i samband med dei jødiske høgtidene Rosh Hashanah (nyttår) og Yom Kippur (forsoningsdagen).

I samband med utstillinga er det laga ei bok (biletet) som får følgjande presentasjon:

Sound the Shofar A Witness to History deals with the various aspects of the shofar, It discusses the zoology and anatomy of the animal horn from which a shofar is created and explore the history, iconography and function of the shofar  in Judaism  from the biblical time until the present day.

Les meir

Wikipedia har ein større artikkel om hornet, sjå her.

Jerusalem på gatenivå

Det er nå opna for at me skal kunna utforska Jerusalem på gatenivå på nettet. I går starta kartlegginga av byen på Google Street View.

Life in Israel Blog melder:

Google Street View Maps To Begin With Jerusalem – Today!

If you spend your days in Jerusalem, you might want to try spending as much of them outdoors as possible. That is, if you want to have a chance at ending up in Google Street View maps of Jerusalem.

Google recently received permission to start imaging cities in Israel and including them in the street view maps. This afternoon they are firing their opening shots, having decided to begin their imaging in Jerusalem. They will be holding a ceremony in Jerusalem with Mayor Nir Barkat to kick off the process..

So, if you hang out in the great outdoors of Jerusalem enough in the immediately near future, you might just end up as a pedestrian in Google Street View maps.

(via BiblePlaces Blog, via Janglo)

Arkeologi i Israel 8/2011

The Bible and Interpretation har nyleg presentert si oppdatering over aktuelle saker knytt til arkeologi i Israel (og dei palestinske områda):

Archaeology in Israel Update — August 2011 

Her er det blant anna rapport om funna som i det siste er gjort i den interessante tunnelen frå tempelhøgda ned mot Siloadammen:

From the waste water channel that runs from the Temple Mount to the Siloam Pool, in which the small golden bell was recently found, a Roman sword with part of an attached belt and a small inscribed stone were recently uncovered in the silt by Eli Shukron, working for the Israel Antiquities Authority (IAA). The sword had a two-foot iron blade and is a military type that Shukron believes may have been stolen from the Roman garrison by a rebel Jew and then abandoned in the escape passage. The inscribed stone, from the same period, of the Roman destruction of the City in 70 CE, shows a menorah of five branches on a triple leg base. It is a fairly rough rendition and unclear why only five branches are shown though it may be that the artist did not want to reproduce the exact form of the menorah, which would have been considered sacrilegious outside the Temple. The sword was found fused to its leather scabbard, badly decayed but with two ring buckles that had attached it to a soldier’s belt.

Nye arkeologiske funn i Jerusalem

Det blir stadig gjort nye arkeologiske funn i Jerusalem. Men forskarane er ikkje einige om koss dei skal tolkast.

Denne veka har det vore ein konferanse i Jerusalem om koss nokre av dei nyaste arkeologiske funna i byen skal tolkast. Det dreier seg blant anna om utgravingane i Davidsbyen, om bakgrunnen for Hiskias tunnel og om den gamle “hovudvegen” (med tilhøyrande avløpstunnel) frå tempelhøgda ned mot Siloadammen.

Her er nokre hovudavsnitt frå informasjonen som blei sendt ut på førehand, henta frå Arutz Sheva:

City of David Conference Slated to Overturn Popular Theories
New discoveries and research change the understanding of Jerusalem.

(…) Events of the 10^th Century BCE have been in the public and academic eyes in recent years. Two key protagonists in this discussion will face off by addressing different aspects of their research which directly and indirectly relate to David and Solomon’s Jerusalem.

Prof. Israel Finkelstein (Tel Aviv University) will analyze several major structures generally considered to be hard evidence of David’s City. His surgical analysis stone by stone and confrontation of academic paper by academic paper will certainly shake up and perhaps demolish conventional assumptions, throwing a stumbling block in front of easy explanations and diagrams.

Taking the other side of this debate, Prof. Yosef Garfinkel (Hebrew University of Jerusalem) will present a brand-new median theory of the Judean Kingdom’s origins and historical precedence based on his recent excavations at Elah Fortress – Khirbet Qeiyafa, overlooking the Elah Valley where David and Goliath fought. Garfinkel believes the mighty 10^th century BCE fortifications, extensive pottery, carbon-14 analysis, ancient writing, text-related features, and other findings of his four excavation seasons now shed new light on other sites and together draw a picture of a regional polity in this region and this period which cannot be ignored.

“Hezekiah’s Tunnel” is a watchword amongst visitors to Jerusalem who come to walk this ancient water tunnel, and learn about the famous inscription carved into the mountain. It is popularly associated with Hezekiah’s preparations for an expected onslaught by Sennacherib of Assyria, discussed extensively in the Bible. Both Prof. Ronnie Reich (University of Haifa) and Dr. Eli Shukron (Israel Antiquities Authority) on the one hand and well-known researcher Mr. Asher Grosbard on the other will each present incredibly well researched positions showing new insights into the text, a close examination of water channel features ignored by most researchers. Each side will offer to the audience opposing and original conclusions as to who built the tunnel and when. Watch the fireworks!

Prof. Gabriel Barkay (Bar Ilan University) was part of a survey team decades ago working the ancient necropolis of the Mount of Olives, and offers a penetrating analysis and well documented parallels to interpret and date the famous “Tomb of Pharaoh’s Daughter.”

Finally, a tremendous milestone and accomplishment was reached by excavating 550 meters of an ancient street and drainage channel running the entire length of the City of David and reaching under the Old City walls to the deepest of the Temple Mount’s foundations. The by-now famous golden bell ornament will be displayed. A circle of excavations from the 1800s and today will be closed, ably demonstrated by the excavators Reich and Shukron.

Prof. Reich has a unique fluency in old and forgotten reports. When it comes to the City of David he has read each one of the hundreds of academic articles about the city and its inscriptions in their original publications, spanning 150 years, published in several languages. Several of his discoveries and theories come from this comprehensive view, stitching together little details overlooked even by famed excavatos such as Dame Kathleen Kenyon. As the excavator of this drainage tunnel together with Dr. Shukron, together with his earlier work with Yaacov Bilig (IAA) in the section alongside the Western Wall, no one is better positioned to recreate and share with the listeners a view of this tremendous engineering feat of 2,000 years ago.

Les meir

(via PaleoJudaica)

Å restaurera Damaskusporten

Det er utført viktig restaureringsarbeid på Damaskusporten denne sommaren.

Dette er den største av portane i bymuren rundt Gamlebyen i Jerusalem. Den blei bygd i 1538 av den tyrkiske herskaren sultan Suleiman, som då hadde makta i Jerusalem.

Den første biletet viser den store byporten frå utsida av bymuren. Det andre biletet viser marknadsområdet like innanfor.

Haaretz skreiv nyleg om restaureringa. Her er eit lite utdrag:

Jerusalem Old City renovation shows gateway to the past

(…) The main dilemma that restorers faced was the question of the “correct” restoration of the gate. Should they use modern elements to reconstruct the way it looked 500 years ago, and remove any elements added mistakenly over the centuries? Or should they recognize that later elements also have their place?

For example, the British, who restored the gate in the early 20th century, added stone decorations that either did not fit properly or were installed in the wrong places. Have these, too, not earned a place in the gate’s historical saga?

Israel Antiquities Authority architect Avi Mashiah, who led the project together with architects Tamar Nativ and Yuval Avraham, said: “There are two stories here. On the one hand, there is the most magnificent of the gates, and on the other, signs of changes over the years. When you strengthen one story you weaken another. In the end, we decided there was no reason to preserve mistakes and to try to restore the gate to its appearence in 1538.”

Les meir

Damaskusporten er plassert på 8. plass på lista over Jerusalems 10 på topp, sjå her.

Éin million til Israel Museum

Israel Museum i Jerusalem blei gjenopna for eit drøyt år sidan. Nå blir det fortalt at det har vore ein million besøkjande på dette året!

Sjå museet si nettside her.

artdaily.org skriv:

In an unprecedented achievement for an Israeli cultural institution, the Israel Museum is proud to announce that it has welcomed one million people to its renewed campus since its inauguration one year ago. During this time, visitors have enjoyed the Museum’s renewed galleries, new architecture and rich program of exhibitions, events and activities.

Les meir

(via PaleoJudaica)

Gravkyrkja

Jerusalems 10 på topp #2

Gravkyrkja er meir fascinerande enn inspirerande, skriv Jerome Murphy-O’Connor i det han plasserer den viktige kyrkja på andreplassen på lista over The Top Ten Sites in the Holy City.

Gravkyrkja i Gamlebyen i Jerusalem er relativt sikkert bygd over Golgata og Jesu grav. For den som er opptatt av heilage stadar, må dette vera den viktigaste kristne heilagstaden i verda. Men sjølv om kyrkja er spesiell, er den verken spesielt stor eller spesielt vakker. Innvendig er den mørk, utvendig er den innebygd i ein uoversiktleg bygningsmasse. Den har ikkje eitt samlande kyrkjerom, men består av mange små kapell. Prestane og munkane som gjer teneste i kyrkja, har det oftast travelt. Og dei er ikkje spesielt imøtekomande.

Det er mange som har skrive om Gravkyrkja. Det er gjennomgåande at menneske frå vesten gjerne ville at kyrkja skulle vore annleis. Den skulle vore slik me meiner ei kyrkje skal vera. Mange har blitt skuffa, støtte eller provoserte over koss kyrkja som er bygd over Golgata og Jesu grav, tar seg ut.

Den skildringa som har gjort sterkast inntrykk på meg, har Sven Kærup Bjørneboe skrive i boka Jerusalem. En sentimental reise (som er alt anna enn sentimental). Han skriv først eit kapittel der han utbroderer alt det negative. Deretter skriv han eit kapittel som er heilt annleis. Det begynner slik:

Førsteinntrykket av en helligdom, det første møtet når du trer inn fylt av forventning, betyr alt. Om positivt eller negativt er det dette du tar med deg, det gror eller visner i ditt sinn.

Men i Gravkirken opplever jeg noe annet. Jeg går dit flere ganger og for hver gang mildnes skuffelsen; jeg er forberedt, mine forventninger små. Litt etter litt endrer stedet karakter.

Kan det være slik at dette helligste sted i kristenheten på en måte beskytter seg mot førsteinntrykket? Ved hjelp av glitteret og det heslige? Et sterkere og sterkere nærvær gror opp i meg. Jeg er på stedet, jeg ser ikke hesligheten mer. En ”fettet”, ”geskjeftig”, ”intrigant” prestemunk slår korsets tegn idet han går forbi – han sletter mine skjellsord.

(…)

I ettertid er det som om jeg førte meg selv bak lyset. Jeg glemte dette ene: Stedet, åstedet. La så være at slik stedets helligdom fremstår i dag, må troen på Kristi oppstandelse bli desto mer absurd. Men det absurde har ingen grader. Da korsfestelsen fant sted, kan en oppstandelse neppe ha virket mindre absurd. Og mindre absurd bør det heller ikke være for oss.

Sven Kærup Bjørneboe fekk Brageprisen for boka (i 1996). Eg gjer ikkje noko forsøk på å gjera hans ord til mine. Men eg registrerer at eg som han, etter mange besøk i kyrkja, ser forbi det forstyrrande og opplever at eg er på heilag grunn.

Då eg var på ferie i Jerusalem tidlegare i sommar, hadde eg ei flott oppleving i Gravkyrkja. Eg kom åleine dit ei tidleg morgonstund. Framfor Jesu grav var menneske samla til gudsteneste. Dei feira Jesu oppstode på staden der det skjedde. Eg stilte meg først forsiktig i bakgrunnen ved ei søyle, for å sjå på. Etter ei tid blei lengselen etter å delta ganske sterk. Då dei andre knelte, knelte eg óg.

Dette notatet er ein del av ein serie om Jerusalems 10 på topp. Gravkyrkja er altså rangert som nr 2.

Eg har tidlegare skrive om

• 3. Vestmuren
• 4. Gamle graver i Kedrondalen
• 5. Det herodianske kvarteret
• 6. David si borg i Jerusalem?
• 7. Vatnsystemet i Davidsbyen
• 8. Damaskusporten
• 9. The Shrine of the Book
• 10. Jakobskatedralen

Vestmuren

Jerusalems 10 på topp #3

Vestmuren kan kallast an icon of contemporary Jerusalem.

Det er Jerome Murphy-O’Connor som omtaler Vestmuren (eller “Klagemuren”) slik i si oversikt over Jerusalems 10 på topp:

The Western Wall has become, along with the Dome of the Rock, an icon of contemporary Jerusalem. The bald wall face that mesmerizes tourists and pilgrims alike is in fact a small portion of the retaining wall built in the first century B.C. by King Herod to support the Temple Mount, a portion that for centuries had been the only one set aside for Jewish worship.

Biletet viser dimensjonane ved muren. Dei nederste delane (med størst steinar) er frå Jesu tid.

Staden er absolutt fascinerande for den som kjem dit som turist eller pilegrim. Og samtidig er det altså også ein stad som er i dagleg bruk, nærast som ein synagoge i friluft. For dei faste “brukarane” av staden er det bøn og lesing av heilage tekstar som står i sentrum.

Det første biletet viser eit utsnitt av den venstre og største delen av plassen framfor muren. Denne delen er bare open for gutar og menn. Jenter og kvinner kan koma inntil muren litt lenger til høgre. Det andre biletet viser gjerdet som skil mellom kjønna.

Vestmuren er ein stad der ein kjem tett innpå det jødiske Jerusalem. Samtidig er tempelplassen like over muren den mest symboltunge muslimske staden i byen. Forholdet mellom dei heilage stadane er med og gjer Jerusalem til ei vanskeleg og foreløpig uløyst gåte i ein framtidig fredsprosess i Midt-Austen.

Sjå også: Vestmuren / Klagemuren

Dette notatet er ein del av ein serie om Jerusalems 10 på topp. Det er forskaren og forfattaren Jerome Murphy-O’Connor som har laga lista eg følgjer i serien. Vestmuren er rangert som nr 3.

Eg har tidlegare skrive om

• 4. Gamle graver i Kedrondalen
• 5. Det herodianske kvarteret
• 6. David si borg i Jerusalem?
• 7. Vatnsystemet i Davidsbyen
• 8. Damaskusporten
• 9. The Shrine of the Book
• 10. Jakobskatedralen

Sjå meir stoff om Vestmuren her.