Om rabbinsk jødedom

Rabbinsk jødedom er den jødedomen som vaks fram etter tempelets fall i år 70. Frå kristen synsvinkel kan me seia den “etter-nytestamentlege” jødedomen. Denne skulle eg gjerne hatt meir kunnskap om. Som kristen teolog kjenner eg best den mangfaldige jødedomen i nytestamentleg tid, – og den gamaltestamentlege trua.

Nå kjem det ein internasjonal kapasitet på området på besøk til Stavanger. Misjonshøgskolen inviterer til ein serie opne forelesningar med innføring i rabbinsk jødedom. Det er professor Daniel Stein Kokin frå Universitetet i Greifswald som kjem på besøk.

Kokin er professor i jødisk litteratur og kultur ved TF Greifswald, og hans gjesteopphold byr på en unik mulighet til å gi studenter og andre interesserte en innføring i jødedommen basert på en fagkompetanse som verken MHS eller andre teologiske utdanningsinstitusjoner i Norge selv besitter blant sine ansatte.

Les meir

Forelesningane går nærast dagleg i perioden 29.04 – 07.05 2013. Eg har neppe høve til å få med meg alt dette, men satsar på å vera innom MHS dei dagane det er mogleg (midt i ei viktig konfirmasjonstid i kyrkjelyden der eg er prest).

Her er meir informasjon frå MHS: Introduction to Rabbinic Judaism.

Temaet har ikkje blitt mindre interessant for meg etter at eg i kveld har lese Oskar Skarsaune sin artikkel “Jødedommens kristne røtter” – Ser vi konturene av et nytt paradigme? i Norsk Tidsskrift for Misjonsvitenskap 2011.

Torleif Elgvin skriv slik om denne artikkelen:

Mens vi tidligere talte om jødedommen som kirkens eldre søster, har jødiske forskere nå vist at rabbinsk jødedom fant sin form i 2 – 6. århundre e.Kr., i bevisst avgrensning fra de jødekristne og fra den større hedningekristne kirke. Israel Yuval, Daniel Boyarin og Peter Schäfer er fremstående forskernavn som har snudd om på et gammelt paradigme.

Les meir

Les heile Skarsaunes artikkel frå 2011 her.

Morgenbladet om haggadah

Haggadahen er den sentrale fortellinga i jødisk påskefeiring. “Heller enn å være en distansert og stiv tekst er den en pågående forklaring, diskusjon og verdsettelse av frihetens betydning, eksilets smerte og Guds inngripen.” Slik skriv Bernhard Ellefsen i Morgenbladet denne veka, i artikkelen Neste år i Jerusalem. Artikkelen handlar om amerikanske forfattarar som bringer den tradisjonelle jødiske haggadahen inn i samtidslitteraturen.

Den jødiske Erev Pesach, påskekvelden, fell i år saman med vår kristne langfredag. Dette er kvelden for påskemåltidet (sedermåltidet) som er bygd opp omkring lesing av haggadahen.

Her er eit utdrag frå Ellefsens artikkel:

Tydeligst ser vi denne inderligheten hos Nathan Englander (født 1970). De siste ukene har det utkommet to bøker med hans navn på tittelsiden: What We Talk About When We Talk About Anne Frank, en samling fortellinger, og New American Haggadah, en ny oversettelse av den jødiske teksten som fremføres ved Seder-måltidet. I sistnevnte utgivelse står Englander for oversettelsen fra hebraisk, Jonathan Safran Foer er redaktør. Fortellingene og haggadaen viser to sider av Englanders forhold til jødisk kultur, og litterært sett er den ene betydelig mer interessant enn den andre.

(…)

Da stiller det seg annerledes med oversettelsen av den vakre haggadaen. Teksten fremføres hvert år ved Seder-måltidet under den jødiske høytiden Pesach som markerer utvandringen fra Egypt. De lærde strides om det siste måltidet Jesus delte med disiplene var nettopp et Seder-måltid, men grunnen til at den kristne påsken markeres på det tidspunktet den gjør, er uansett at Jesus var i Jerusalem disse dagene i forbindelse med Pesach.

De første versjonene av haggada-teksten ble antakelig skrevet på 200- eller 300-tallet. Teksten gjenforteller historien om frigjøringen fra slaveriet i Egypt, men er samtidig en rettledning for de rituelle handlingene under selve måltidet. Fremføringen av den oppfyller Moses’ påbud til folket som står å lese i 2 Mos 13, 8: «Den dagen skal du fortelle sønnen din: ’Dette er til minne om det Herren gjorde for meg da jeg dro ut av Egypt’.» I bakgrunnen ligger hele tiden imperativet som i Englanders oversettelse lyder «In every generation, a person is obligated to view himself as if he were the one who went out from Egypt».

Haggadaen regulerer et tradisjonsrikt rituale og er ment å minne tilhørerne på fortiden, men likevel er det mer jødisk opprør i denne nesten 2000 år gamle teksten enn i Englanders fortellinger.

Les meir

Afghansk geniza?

Oppdatering 03.05.2012: Les meir om funnet på The Talmud Blog.

Det er visstnok funne ei samling gamle jødiske skrifter i ei hole i Afghanistan. Det blir sagt at det dreier seg om ein såkalla geniza, ein “gravstad” for jødiske heilage skrifter. Samlinga skal blant anna innehalda 1000 år gamle bibelske tekstar (avsnitt frå Jesaia). Jerusalem Post skreiv nyleg om funnet. Her er eit utdrag:

The scholarly world is abuzz over the discovery of ancient Jewish scrolls in a cave in Afghanistan’s Samangan province. If the scrolls are authenticated, they may be the most significant historical finding in the Jewish world since that of the Cairo Geniza in the 19th century, Channel 2 Arab affairs correspondent Ehud Ya’ari reported Friday. (…) The scrolls, which were part of a geniza – a burial site for sacred Jewish texts – date from around 1,000 years ago and are in Arabic, Judeo-Arabic and ancient Persian. Les meir

Den nemnte Kairo-genizaen kan du lesa om her. (via Dr. Claude Mariottini) Oppdatering 15.01.2011: Det er framleis uklart i kva samanheng skriftene er funne. Les meir om spørsmålsstillingar og teoriar som har kome opp etter at funnet blei kjent, hos PaleoJudaica.

Chanukka, jødisk lysfest

Feiringa av den jødiske lysfesten Chanukka starta i går kveld. I år fell altså denne feiringa i tid meir eller mindre saman med den kristne julefeiringa.

Les om Chanukka-feiringa her.

På Jesu tid var denne feiringa relativt ny. Den er ikkje nemnt i GT. Men festen er nemnt i Johannesevangeliet:

Så kom den festen dei heldt i Jerusalem til minne om innviinga av tempelet. Det var vinter. Og Jesus gjekk omkring i Salomos søylehall på tempelplassen. (Joh 10,22-23)

Les sentrale tekstar i samband med Chanukkafeiringa her.

NT med jødiske kommentarar

The Jewish Annotated New Testament er eit NT gjeve ut av amerikanske jødiske forskarar som ønskjer at NT skal bli betre kjent blant jødar, men då med kommentarar ut frå jødisk tenkning. Boka er, i følgje forlaget (Oxford University Press), også av interesse for slike som meg, som ut frå kristen teologi er opptatt av den kristne trua sine jødiske røter.

Eg har lese ein del kristen litteratur om slike tema. Denne utgåva av NT fokuserer altså på det same ut frå ein jødisk tankegang.

Forlaget skriv:

Although major New Testament figures–Jesus and Paul, Peter and James, Jesus’ mother Mary and Mary Magdalene–were Jews, living in a culture steeped in Jewish history, beliefs, and practices, there has never been an edition of the New Testament that addresses its Jewish background and the culture from which it grew–until now. In The Jewish Annotated New Testament, eminent experts under the general editorship of Amy-Jill Levine and Marc Z. Brettler put these writings back into the context of their original authors and audiences. And they explain how these writings have affected the relations of Jews and Christians over the past two thousand years.

An international team of scholars introduces and annotates the Gospels, Acts, Letters, and Revelation from Jewish perspectives, in the New Revised Standard Version translation. They show how Jewish practices and writings, particularly the Greek translation of the Hebrew Bible, influenced the New Testament writers. From this perspective, readers gain new insight into the New Testament’s meaning and significance. In addition, thirty essays on historical and religious topics–Divine Beings, Jesus in Jewish thought, Parables and Midrash, Mysticism, Jewish Family Life, Messianic Movements, Dead Sea Scrolls, questions of the New Testament and anti-Judaism, and others–bring the Jewish context of the New Testament to the fore, enabling all readers to see these writings both in their original contexts and in the history of interpretation. For readers unfamiliar with Christian language and customs, there are explanations of such matters as the Eucharist, the significance of baptism, and “original sin.”

For non-Jewish readers interested in the Jewish roots of Christianity and for Jewish readers who want a New Testament that neither proselytizes for Christianity nor denigrates Judaism, The Jewish Annotated New Testament is an essential volume that places these writings in a context that will enlighten students, professionals, and general readers.

Les meir

Eg syns dette ser interessant ut. Boka har då også blitt ein bestseljar hos Amazon (sjå her). Boka kom ut i oktober 2011 og er allereie (des 2011) utseld frå forlaget.

New York Times skriv i ein omtale av boka:

Focusing on the Jewish Story of the New Testament

(…)  So what does this New Testament include that a Christian volume might not? Consider Matthew 2, when the wise men, or magi, herald Jesus’s birth. In this edition, Aaron M. Gale, who has edited the Book of Matthew, writes in a footnote that “early Jewish readers may have regarded these Persian astrologers not as wise but as foolish or evil.” He is relying on the first-century Jewish philosopher Philo, who at one point calls Balaam, who in the Book of Numbers talks with a donkey, a “magos.”

Because the rationalist Philo uses the Greek word “magos” derisively — less a wise man than a donkey-whisperer — we might infer that at least some educated Jewish readers, like Philo, took a dim view of magi. This context helps explain some Jewish skepticism toward the Gospel of Matthew, but it could also attest to how charismatic Jesus must have been, to overcome such skepticism.

This volume is thus for anybody interested in a Bible more attuned to Jewish sources. But it is of special interest to Jews who “may believe that any annotated New Testament is aimed at persuasion, if not conversion,” Drs. Levine and Brettler write in their preface. “This volume, edited and written by Jewish scholars, should not raise that suspicion.”

(…)  “The more I study New Testament,” Dr. Levine said, “the better Jew I become.”

(via PaleoJudaica og Biblical Studies Carnival 69 hos Remnant of Giants)

Yom Kippur i Jerusalem

Det er Yom Kippur i dag, den store forsoningsdagen i jødisk tradisjon. Eg er i Jerusalem og syns det er interessant å oppleva denne viktige jødiske heilagdagen her i byen.

Yom Kippur varer frå fredag kveld til laurdag kveld. Nå fredag kveld har eg vore ute og gått i gatene og opplevd den spesielle stemninga. Det er heilt stilt, ingen trafikk. Alle butikkar og restaurantar er stengt. Folk nyter å kunna gå midt i gata, sjølv i det som til vanleg er dei mest trafikkerte hovudgatene.

Hovudsynagogen i Jerusalem ligg like i nærleiken. Det var spennande å vera der og sjå då festkledde jødar kom ut frå gudstenesta i kveld.

Den store forsoningsdagen har bakgrunn i 3. Mosebok kapittel 16. Denne dagen blei i gamaltestamentleg tid feira med at øvstepresten gjekk inn i det aller heilagste i tempelet i Jerusalem og bar fram spesielle offer. Sjølv om jødane ikkje har tempel lenger, betyr den årlege forsoningsdagen mykje. Den er framleis ein fastedag og ein bønedag.

Hotellet der eg bur, hadde lagt eit informasjonsskriv på alle romma i dag. Der forklarte dei bakgrunnen for at dei har redusert bemanning dette døgnet. Hotellet forklarar også gjestane bakgrunnen for dagen:

Yom Kippur is the holiest day of the year –  the day on which we are closest to god and to the quintessence of our own souls. The Day of Atonement – “For on this day He will forgive you, to purify you, that you be clansed from all your sin befor God” (Leviticus 16:30).

For twnty-six hours – from several minutes before sunset on October 7th to after nightfall on October 8th we “afflict our souls”: we abstain from food and drink, do not wash or anoint our bodies, do not wear leather footwear, and abstain fron marital relations.”

For meg som kristen, er det viktig at Gud ved Jesu død og oppstode har skapt eit heilt nytt forhold mellom Gud og menneske. Han har forsona oss med seg sjølv og har gjeve oss forsoningstenesta (2. kor 5,18 ff). Me treng ikkje lenger ein årleg forsoningsdag; vegen fram til Gud er open kvar dag gjennom trua på Jesus.

Hebrearbrevet handlar i stor grad om dette; om Jesus som den store øvstepresten som avløyser den gamle offertenesta. Han gav livet sitt som eit offer éin gong for alle (Hebr 4,14-10,18).

I morgon, framleis på Yom Kippur, skal eg gå til staden der dette skjedde; Golgata og Jesu grav. Desse stadane finn me i dag i Gravkyrkja inne i Gamlebyen her i Jerusalem. Seinare på dagen skal eg gå til Gravhagen, der engelske kristne har skapt ein flott andaktsstad som kan minna oss om Jesu soningsdød. Der skal eg feira Jesu oppstode i nattverdfellesskapet med reisefølget mitt. Det ser eg fram til.

Arabisk jøde

Den som er opptatt av jødisk historie og kultur, veit at spørsmålet om kven som eigentleg er jøde, kan vera eit vanskeleg tema. Eg abonnerer på eit nyheitsbrev med daglege gamle bilete frå Israel, og i sendinga eg fekk for nokre dagar sidan, var det ei interessant samling med portrett og gruppebilete av jødar frå Jerusalem på slutten av 1800-talet.

Eit av dei gamle bileta (frå 1898) har tittelen “Arabisk jøde frå Jemen”. Ut frå vår tids språkbruk, verkar dette som ein underleg uttrykksmåte. Kanskje tittelen på biletet i dag kan seia oss noko om at verda ikkje alltid kan teiknast i svart/kvitt?

Her er teksten som følger med bileta:

Who Is a Jew — More than 100 Years Ago in Jerusalem?
Sometimes it’s hard to tell the Jewish players in Jerusalem today without a scorecard. It was probably even harder 100 or 140 years ago.

Which Jew is Ashkenazi, Sephardi, Yemenite, Chassidic, anti-Chassidic misnaged, anti-Zionist Satmar, etc.? Sometimes it’s difficult for veteran Jerusalemites to tell today. Imagine how difficult it was for the Christian photographers of the American Colony photographic department 100 years ago. Usually, they got it correct, but not always.

The photographers clearly enjoyed taking pictures of the picturesque and exotic Yemenite community that arrived in Jerusalem in the 1880s. The elderly, bearded pious Jewish rabbis were also a favorite subject.

Note the American Colony’s original captions.

From all the photographs one conclusion is certain and elementary: The Jews — all sorts of Jews –were a part of the Jerusalem landscape 100 years ago and even 150 years ago when photography was in its infancy.

Fotografen som kalla den gamle mannen ein “arabisk jøde”, kom frå The American Colony, sjå her og her.

Shofar, eit jødisk ikon

Bible Lands Museum i Jerusalem har for tida ei utstilling om det jødiske bukkehornet Shofar.

Museet skriv at utstillinga “traces the shofar from animal horn to icon”:

Behold an everlasting symbol of Jewish history, faith and tradition as the shofar shares its stories of the tumultuous history of the Jewish people in the new exhibition Sound the Shofar – A Witness to History, at the BLMJ in time for the High Holidays. The exhibition will be on display from September 2011 through February 2012.

This new exhibition traces the shofar from animal horn to icon. On display are shofarot from around the world, each marking a pivotal event in history, a poignant personal story or the quest for religious freedom. Together they tell the story of the Jewish people across generations.

Les meir

Hornet er nemnt i mange samanhengar i Det gamle testamentet. Her er eit par eksempel, i det eine handlar det om å markera fest, i det andre å blåsa til strid:

Blås i horn på nymånedagen
og ved fullmåne, på vår høgtidsdag. (Sal 81,4)

Og sju prestar skal gå framføre paktkista, kvar med sitt stridshorn. Men den sjuande dagen skal de gå sju gonger kring byen, og prestane skal blåsa i horna. (Jos 6,4)

Hornet blir i vår tid brukt i synagogane i samband med dei jødiske høgtidene Rosh Hashanah (nyttår) og Yom Kippur (forsoningsdagen).

I samband med utstillinga er det laga ei bok (biletet) som får følgjande presentasjon:

Sound the Shofar A Witness to History deals with the various aspects of the shofar, It discusses the zoology and anatomy of the animal horn from which a shofar is created and explore the history, iconography and function of the shofar  in Judaism  from the biblical time until the present day.

Les meir

Wikipedia har ein større artikkel om hornet, sjå her.

Éin million til Israel Museum

Israel Museum i Jerusalem blei gjenopna for eit drøyt år sidan. Nå blir det fortalt at det har vore ein million besøkjande på dette året!

Sjå museet si nettside her.

artdaily.org skriv:

In an unprecedented achievement for an Israeli cultural institution, the Israel Museum is proud to announce that it has welcomed one million people to its renewed campus since its inauguration one year ago. During this time, visitors have enjoyed the Museum’s renewed galleries, new architecture and rich program of exhibitions, events and activities.

Les meir

(via PaleoJudaica)

Funn av sabbats-grensestein

Denne veka blei det gjort eit interessant funn i Galilea av ein stein med ein gamal inskripsjon av det hebraiske ordet SHABBAT.

Steinen skal vera ein grensestein som i romersk eller bysantinsk tid har markert kor langt ein kunne reisa på sabbaten. Det er visstnok første gong ein finn ein slik stein med hebraisk innskrift.

Tankegangen om at ein bare kunne reisa ein viss lengde på sabbaten, finn me nemnt i Apg 1,12:

Då vende dei tilbake til Jerusalem frå den høgda som heiter Oljeberget og ligg nær Jerusalem, berre ei sabbatsreise unna.

Det er Jerusalem Post som i dag fortel om funnet:

Shabbat boundary rock with Hebrew etching discovered
Inscription, discovered by chance by visitor in Lower Galilee, appears to date from the Roman or Byzantine period.
An ancient rock inscription of the word “Shabbat” was uncovered near Lake Kinneret this week – the first and only discovery of a stone Shabbat boundary in Hebrew.

The etching in the Lower Galilee community of Timrat appears to date from the Roman or Byzantine period.

News of the inscription, discovered by chance Sunday by a visitor strolling the community grounds, quickly reached Mordechai Aviam, head of the Institute for Galilean Archeology at Kinneret College.

“This is the first time we’ve found a Shabbat boundary inscription in Hebrew,” he said. “The letters are so clear that there is no doubt that the word is ‘Shabbat.’”

Aviam said Jews living in the area in the Roman or Byzantine era (1st-7th centuries CE) likely used the stone to denote bounds within which Jews could travel on Shabbat. The Lower Galilee of Late Antiquity and the Early Middle Ages had a Jewish majority – many of the Talmudic sages bore toponyms indicative of Galilee communities.

The engraving uncovered in Timrat is the first and only Shabbat boundary marker yet discovered in Hebrew – a similar inscription was found in the vicinity of the ancient Western Galilee village of Usha, but its text was written in Greek.

Aviam and his colleagues plan to enlist local help in scouring neighboring areas to locate additional inscriptions, and eventually to publish their findings in an academic journal.

“This represents a beautiful, fascinating link between our modern world and antiquity, both emotional and archeological,” Aviam said. “Certainly for those of us who are religiously observant, but also for the secular among us who enjoy a stroll on Shabbat to know that we’re walking in places where Jewish history lived two thousand years ago.”

Omtalen av kor steinen er funnen, er litt forvirrande. Funnet er lokalisert til Timrat i nedre Galilea. Timrat ligg ikkje spesielt nær Gennesaretsjøen (Lake Kinneret).

Bob Dylans konvertering

Bob Dylan er 70 år i dag. Grunnen til at eg omtalar han her på bloggen, er det som kjem fram blant Dylan-kjennarar om hans forhold til religion. Vårt Land skriv i samband med 70-års dagen:

I 1978 skjedde en av de mest omtalte religiøse konverteringene siden Paulus. Den moderate jøden Bob Dylan ble aktiv kristen. (Les meir)

Nå er ikkje dette alt som kan seiast om forholdet mellom jødedom og kristendom i Bob Dylan sitt liv og i tekstane hans. Vårt Land sin artikkel, og mykje som elles er skrive om temaet, viser eit nært forhold til begge religionane, også i åra etter “konverteringa”.

Eg er ingen Dylan-ekspert, men syns det kjem fram ein del interessante utsegn i artiklane som omtalar trua hans.

Eg skreiv om temaet då artisten var her i Rogaland for tre år sidan, i notatet Bob Dylan, jøde og kristen.

Det jødiske Krakow

Eg var i Krakow nokre dagar sist veke. Den polske byen blir nokre stadar omtalt som ein av dei vakraste i Europa. Eg har ikkje føresetnad til å vera domar i den konkurransen, men det er ingen tvil om at det er mykje flott å sjå i den gamle byen. Eg reiser gjerne tilbake!

Krakow var i tidlegare tider ein by med stor jødisk befolkning. Det jødiske området Kazimierz var først ein eigen by, men har sidan 1800-talet vore ein del av Krakow.

Det var interessant å gå rundt i gatene i Kazimierz og oppleva atmosfæren der. Eg var innom eit par synagogar, den gamle gravplassen og eit par bok-handlarar. Dessutan fann eg meg sjølvsagt ein stad der eg kunne sitja ned med tankane mine og ein kopp kaffi.

Det er seks ortodokse synagogar og ein reformsynagoge på eit lite område i Kazimierz. Nokre av desse er renoverte og framstår som museum. Eg var blant anna innom Remusynagogen (frå 1553), som er den einaste som har eit aktivt gudstenesteliv i dag. Den blei renovert på 1950-talet, men framstod dessverre likevel som ganske nedsliten.

Like utanfor Remusynagogen ligg den gamle jødiske gravplassen frå 1500-talet. Denne nærleiken mellom gudshus og gravplass, som me er vant med i kristen samanheng, er ikkje vanleg i den jødiske kulturen. Gravplassen blei erstatta av ein annan på 1800-talet. Under den andre verdskrigen blei den vandalisert av nazistane.

Historia til jødane under krigen ligg naturleg nok som eit mørkt bakteppe for det som i dag er ein sjarmerande bydel. Før krigen var det over 64.000 jødar i Krakow. Dette var ca ein fjerdedel av befolkninga i byen. Over 90 % av desse jødane blei utrydda av nazistane, som tidleg under krigen samla jødane i ein ghetto like utanfor Kazimierz. Her blei dei anten skotne eller sende vidare til konsentrasjonsleir.

Ei minneplate utanfor Remusynagogen hadde følgjande tekst på hebraisk, polsk og engelsk:

In memory of the Jewish martyrs of Cracow who were annihilated by the Nazi Germans in the terrible period 1939-1945. Earth Do Not Cover Their Blood. 

I dag er det visst ikkje meir enn ca 150 jødar igjen i byen. I 2008 blei det oppretta eit jødiske samfunnssenter som skal styrka den jødisk kulturen i byen idag. Senteret ligg like ved den reformerte synagogen (Tempelsynagogen).

Eg fekk forresten også sett fabrikken til Oskar Schindler. Han er kjent for innsatsen for å redda jødiske arbeidarar frå holocaust. Filmen Schindlers liste er i stor grad spelt inn i Krakow.

Eg nemnte at eg var innom eit par bokhandlarar. Eg syns spesielt den som ligg i Den høge synagogen var interessant. Her var det blant anna mykje litteratur om jødedommen i Europa og om holocaust.

Eg har ennå ikkje sett meg inn i kva det har vore av kristen misjon blant jødane i Krakow. Den Norske Israelsmisjon (DNI) har i alle høve ikkje hatt arbeid i byen. Men eg har lese at den norske presten Gisle Johnson (1876-1946), som i mange år var misjonær for DNI i Romania og Ungarn, var innom byen på sin første reise til Romania i 1902. Han reiste då med tog frå Leipzig til Balkan og gjorde i følgje biografien eit opphald hos ein tysk israelsmisjonær i Krakow.

Krakow har mykje å by på. Ikkje minst er Gamlebyen frå mellomalderen imponerande og flott. Men for meg var møtet med Kazimierz minst like interessant.

Hebraisk språk på frimerke

Det moderne hebraiske språket ivrit har lange røter tilbake til bibelsk hebraisk. Nå har staten Israel gjeve ut eit frimerke som feirar dette språket og peiker på denne språkhistoria. Kunstnaren David Ben-Hador har framstilt språket som ein plante med djupe røter.

The Academy of the Hebrew Language skriv:

The Israeli Philatelic Society and the Academy of the Hebrew Language have joined forces in issuing a new stamp dedicated to the Hebrew language. Designed by David Ben-Hador, its focus is a luxuriant seedling whose leaves spell the word “Ivrit.” Nurturing the seedling’s roots are the different historical strata of Hebrew and each root contains rows of words from these strata: biblical Hebrew, rabbinic Hebrew literature, medieval Hebrew works, and Modern Hebrew.

Les meir

(via Daily Bible and Archaeology News)

Om Septuaginta

Dei første kristne brukte Septuaginta, den greske omsetjinga av GT, som si heilage skrift. Her gjev ein forskar med jødisk bakgrunn ei vurdering av Septuaginta si tyding i oldkyrkja:

“The translation of the Hebrew Bible into Greek between the 3rd and 1st centuries BCE is said to be one of the most lasting achievements of the Jewish civilization – without it, Christianity might not have spread as quickly and as successfully as it did,” explained Nicholas de Lange, Professor of Hebrew and Jewish Studies in the Faculties of Divinity and Asian and Middle Eastern Studies, who led the three-year study to re-evaluate the story of the Greek Bible fragments.

(les meir)

Det er professor Nicholas de Lange (Cambridge University) som seier dette om Septuaginta i ein omtale av eit forskingsprosjekt som handlar om bruken av gresk i jødedommen i bysantinsk tid.

(via Biblical Paths)

Området framfor Vestmuren

Eit jødisk kvinneperspektiv

Det er store planar for fornying av plassen framfor Vestmuren (Klagemuren). Denne store plassen fungerer i dag som ein stor friluftssynagoge med mange besøkjande. Kvinner får bare koma fram til muren på eit avgrensa område.

Jerusalem Post skriv om fornyingsprosjektet og fortel også om den forventa motstanden mot å gjera noko grunnleggjande med dette sensitive området. Det er ikkje overraskande at det kjem muslimske reaksjonar mot planen. Det er derimot meir uventa at konservative Jerusalem Post legg vekt på omtale av jødiske kvinner sine motførestellingar:

“It looks like the architecture is going to now set in stone, so to speak, the perspective that women are spectators and men are worshipers,” said Anat Hoffman, director of Women of the Wall, a monthly women’s prayer group that advocates for equal treatment for women at the site.

“There are partitions that are suggested where women can observe men, but men can’t observe women,” she said.

Her er eit større utdrag som seier litt meir om kva planane går ut på:

Kotel Plaza renovations plan gets initial okay

A new plan to completely renovate the Western Wall Plaza was approved by the Jerusalem Local Planning and Building Committee on Monday, paving the way for the most drastic changes to the layout of the area since the plaza was created after the Six Day War.

“The goal of expanding the entrances and exits of the Western Wall plaza and will give us a solution for allowing large numbers of worshipers and visitors to enter at once, as well as emergency exits,” Rabbi Shmuel Rabinovitch, the chief rabbi of the Western Wall, told The Jerusalem Post.

(…)

The current plaza was created immediately after the Six Day War in 1967, when the neighborhood next to the Western Wall, known as the Moroccan Quarter, was razed to make a large plaza.

The new plan, which is still in the very initial stages of approval, calls for a large underground plaza to replace the current main entrance, located at Dung Gate. A new visitor’s center will replace the current police building, with areas for educational programming, additional bathrooms, an auditorium, lecture halls, and an exhibition space for the archeological discoveries in the area.

“The number of visitors has increased by 500% at the Western Wall in recent years, and is expected to grow even more, but the infrastructure has remained the same,” Rabinovitch said in a statement. “Hundreds of workers at the Wall, including security guards, guides, and management, are working under impossible circumstances.”

The Western Wall Heritage Foundation claims that more than 15 million visitors come to the Western Wall every year, though the municipality put the figure at eight million. Both expect the number of visitors to the site to double in the next 10 years.

(les meir)

(via BiblePlaces Blog)

Synagogen på Jesu tid

It is no accident that in the last ten years a number of new potential synagogue buildings have been proposed, as the wider role of the ‘synagogue’ and the lack of identifying features in this period have been recognised. The problem then becomes, by what criteria do we identify these as synagogue buildings?

Dette er innleiinga til den interessante artikkelen “Synagogues” in the New Testament Period som nyleg er lagt ut på nettstaden The Bible and Interpretation.

I denne artikkelen drøftar Stephen Catto ulike spørsmålsstillingar knytt til det me veit (og ikkje veit) om synagogane i det første hundreåret. Ordet synagoge blei for øvrig brukt både om ein bygning og om ei forsamling, kanskje ikkje så heilt ulikt dei mange tydingane av vårt ord kyrkje.

Dette temaet  er viktig for forståinga av fleire tekstar i NT. Eg har tidlegare vore innom temaet her i eit notat om synagogen i Nasaret.

Her er konklusjonen på artikkelen. Som du ser, reknar Stephen Catto med at det var ein stor synagogebygning i Kapernaum på denne tida:

Current research has moved us away from seeing the first-century synagogue in monochrome. Rather, we must understand it in a more nuanced and variegated way. Within Palestine, some communities had the resources and will to produce large purpose-built structures capable of seating 3-400 people (Capernaum, Gamla). In smaller communities, such as Qiryat Sefer, considerable effort and expense went into providing the community with a small synagogue building. It is also likely that in some places, gatherings took place in domestic space. Although we have smaller archaeological material to work with in the Diaspora, a similar pattern can be seen. Interestingly, the data we do have for Diaspora buildings suggests similarities to local temples or voluntary organizations.

Finally, it is also worth asking: If variety existed in the synagogue gatherings or synagogue buildings of first-century Judaism, might we also expect to see such diversity in their practices? Overwhelmingly, the major focus of synagogue gatherings was the Torah reading, and it seems likely that within virtually any gathering on a Sabbath, in any geographical location, this would have been a common element. Beyond this, however, the evidence suggests some variety, where different communities would have been influenced by the particular social world in which they found themselves, and would have incorporated some of the practices of their environment.

Stephen Catto har også skrive bok om temaet.

(via PaleoJudaica)

Jødisk kultur i dagens Egypt

Det er ikkje ofte eg høyrer noko om jødar og jødisk kulturhistorie i dagens Egypt. Det er derfor interessant å lesa koss leiaren for arbeidet med å ta vare på historiske skattar i landet, denne veka har svara på anklagar om manglande oppfølging av viktige jødiske synagogar og kulturminne. Han har, ikkje uventa, eit behov for å framstilla den egyptiske staten som ansvarleg og rettferdig i forhold til religiøse minoritetar. Han uttaler blant anna:

The undisputable truth is that all Jewish historical monuments, including synagogues and historical sites are part of Egypt’s larger history.

Dette lyder jo bra, dersom det følgt opp. Men det eg har høyrt om tilsvarande saker i kristen samanheng, gjennom kontakt med egyptiske kristne, gjer meg nok noko skeptisk!

Her er eit større utdrag av artikkelen:

On account my of position [as head of the Egyptian Supreme Council of Antiquities], I had no choice but to visit the Maimonides synagogue with members of the press and news reporters in order to show the reality of what was taking place inside the synagogue. We reached Bab al-Nasr [Gate of Victory] in Cairo…everybody rode through the narrow alleyways of the slums in electric buggies until we reached the Jewish Quarter. This is the area where Jewish Egyptian families lived prior to 1960. There are still around 120 Egyptian Jews living in Cairo, they are looked after by a special Jewish association headed by Mrs. Carmen. Mrs. Carmen worked in the garment industry, and lives amongst Egyptians – both Muslim and Christian – without suffering any religious prejudice. Moreover, many Jewish women in Egypt are married to Muslim men.

The undisputable truth is that all Jewish historical monuments, including synagogues and historical sites are part of Egypt’s larger history. Any attempt to destroy or abuse this heritage would be nothing more than an attempt to remove part of Egypt’s history. Any country which attempts to forget or ignore its own history is committing a crime against its future generations, and will unmistakably face a number of historical problems that cannot be solved other than by reviving the history that has deliberately been excluded.

Egyptian antiquities, whether they are Islamic, Coptic, or Jewish, suffered equally from the impact of the 1992 earthquake that left a number of ancient mosques, churches and synagogues in an architectural state of disrepair. (Les meir)

(via PaleoJudaica)

Jom Kippur

I kveld blei markeringa av Jom Kippur, den store soningsdagen i jødisk tradisjon, innleia. Les meir.

Tempelmodell i Jerusalem

Det er nyleg laga ein stor modell av “Det andre templet” i Jerusalem, det vil i denne samanhengen seia kong Herodes sitt tempel som stod i Jerusalem på Jesu tid. Modellen er plassert på taket av ein yeshiva (jødisk “bibelskule”) i Gamlebyen, nær tempelhøgda og med god utsikt til denne staden der templet stod fram til år 70. Modellen er sjølvsagt interessant, men plasseringa vil truleg kunne verka provoserande.

Arutz-7 skriv:

The model, built at a scale of 1:60, was built by Michael Osanis for the Aish HaTorah Yeshiva in Jerusalem’s old city, and is displayed on the roof of its new museum, which at seven stories above the Western Wall plaza has a breathtaking view of the Temple Mount.

(Les meir og sjå film frå monteringa av modellen)

Sjå også kommentaren til Ritmeyer Archaeological Design.

Norske jødar og staten Israel

Den norske historikaren Vibeke Kieding Banik har undersøkt kva opprettinga av staten Israel i 1948 fekk å seia for dei norske jødane.

Forskning.no skriv:

Opprettelsen av Israel ga etterkrigstidens norske jøder en ny verdighet og lot dem føle seg enda mer norske, ifølge ny doktorgrad.

(…)

Vibeke Kieding Banik disputerte 15. mai for ph.d.-graden med avhandlingen “Solidaritet og tilhørighet. Norske jøders forhold til Israel 1945-1975″ ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo.

Les meir

Jødisk og kristen påske

Etter jødisk kalender er det 14. Nisan i dag, og frå solnedgang i kveld er det 15. Nisan. Det betyr at denne kvelden er påskeaftan i jødisk samanheng og at påskemåltidet (her) blir feira i jødiske heimar i kveld. Pesach, den jødiske påsken, er først og fremst ei feiring av Exodus, utgangen av Egypt, slik den er skildra i 2. Mosebok. Men det er også ei feiring som inneheld håp om ei komande messiansk tidsalder.

Eg har påskeferie og skal dei neste dagane feira kristen påske. Den kristne påskehøgtida har djupe jødiske røter, samtidig som Jesu død og oppstode i påsken gav høgtida eit nytt innhald.  Eg feirar påske med å delta i gudstenester dei ulike heilagdagane og med å fordjupa meg i påsken sitt innhald. Samtidig er fellesskapet i familien viktig desse dagane. Påskedagen (søndag) då me feirar at Jesus er stått opp, er høgdepunktet i den kristne påsken. Men påskedagen begynner med feiringa av påskenattmessa seint på kvelden påskeaftan (laurdag).

Før påske har eg i år vore med og feira kristent påskemåltid i bibelsk/jødisk tradisjon. Dette er ein relativt ny tradisjon som kjem frå messiansk-jødisk miljø (dei Jesustruande jødane) og som også er tatt i bruk av andre kristne som er opptatt av trua sine jødiske røter. Eg syns dette påskemåltidet er ein fin skikk som får fram fleire sider ved den kristne påskefeiringa. (Her kan du lesa det eg tidlegare har skrive om påskemåltidet på bloggen).

Eg les for tida Meliton av Sardes: Om påsken. Meliton var biskop i Sardes (i dagens Tyrkia) i det 2. hundreåret e. Kr. Påskeboka hans frå 170-talet gir  eit innblikk i påskeforkynninga i oldkyrkja. Oskar Skarsaune har omsett boka og skrive ei interessant innleiing om Meliton og boka hans. I den samanhengen skriv han også om Meliton sitt forhold til dei jødiske røtene for påskefeiringa.

Her er eit avsnitt der Skarsaune skriv litt bakgrunnsstoff om den jødiske påsken:

Men aller først må vi minne om noen viktige data med hensyn til den jødiske påsken. Den jødiske påskefesten bestod helt fra gammeltestamentlig tid av to komponenter (som muligens en gang var to forskjellige fester; det tror i hvert fall mange forskere). For det første er det påsken i streng forstand (hebraisk: pesach, aramaisk: pascha), festen omkring ofringen av påskelammet. Ifølge forskriftene i 2 Mos 12, kapitlet om den første påsken, skal påskelammet ofres på ettermiddagen den 14. dag i den måneden som senere fikk navnet Nisan. Etter solnedgang samme dag skal lammet spises i et familiemåltid. Siden jødene alltid regnet en ny dags begynnelse fra solnedgang, var da neste dag, den 15. Nisan, allerede begynt. Samtidig var 15. Nisan første dag i den andre komponenten i påskefesten, de usyrede brøds høytid, som varte én uke (15.-22. Nisan). Påskelammet kunne bare ofres i tempelet i Jerusalem; når jøder andre steder feiret påske, falt ofringen av påskelammet bort. Det gjorde den også i Jerusalem etter at templet ble ødelagt av romerne i 70 e. Kr. Påskefesten uten slakting av påskelam begynte derfor strengt tatt først etter at 14. Nisan var slutt, med et påskemåltid uten lam. Denne aftenen har siden vært kalt “påskeaften” blant jødene.

Eg syns dette avsnittet om dei to komponentane, var avklarande. Likevel må ikkje dette få oss til å tru at det er to jødiske fester, verken i gamaltestamentleg tid, på Jesu tid eller i vår tid. Det er nettopp komponentar, altså delar av ein heilskap, det dreier seg om. Evangelistane bak dei tre synoptiske evangelia skriv at påskelammet blei slakta den første dagen i høgtida med usyra brød (Matt 26,17, Mark 14,12 og Luk 22,7). Det verkar då som om dei nyttar dette namnet om heile høgtida, frå og med 14. Nisan. Eller at dei i alle høve inkludererer avslutninga av denne dagen (dvs ettermiddagen), då påskelammet skulle slaktast, i høgtida med usyrt brød. Elles pirkar eg her borti eit anna interessant tema, nemleg kva dag i påskehøgtida Jesus døydde. Men det let eg liggja i denne omgangen.

Eg avsluttar med ei av skildringane i NT av Jesu påskemåltid med disiplane, der han gjer noko overraskande og innstiftar eit nytt måltid i ramma av det jødiske påskemåltidet:

Då tida kom, gjekk Jesus til bords og apostlane med han. Og han sa til dei: «Eg har lengta inderleg etter å eta dette påskemåltidet i lag med dykk før eg skal lida. For eg seier dykk: Aldri meir skal eg eta påskemåltidet før det har fått si fullending i Guds rike.» Så tok han eit beger, bad takkebøna og sa: «Ta dette og del det mellom dykk. For eg seier dykk: Heretter skal eg aldri drikka av frukta frå vintreet før Guds rike er kome.» Så tok han eit brød, takka og braut det, gav dei og sa: «Dette er min kropp, som blir gjeven for dykk. Gjer dette til minne om meg.» Like eins tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir aust ut for dykk. (Luk 22,14-20)

Og slik skriv Paulus om kva nattverdmåltidet betyr:

Velsigningsbegeret som vi velsignar, gjev det ikkje del i Kristi blod? Brødet som vi bryt, gjev det ikkje del i Kristi kropp? Fordi det er eitt brød, er vi alle éin kropp. For vi har alle del i det eine brødet. (1. Kor 10,16-17)

Shavuot, jødisk pinsefest

I kveld begynner den jødiske pinsefesten Shavuot. Festen varer i eitt døgn i Israel og i to døgn i resten av verda.

Jødane feirar pinse til minne om lovgjevinga på Sinai. I gamal tid var det dessutan ein innhaustingsfest. I vår tid fungerer den som ein vårfest og synagogane blir pynta med blomster og grønt. Shavuot blir feira sju veker (50 dagar) etter påske, og er kalla vekefesten. Ordet pinse kjem frå det greske ordet pentekosté som betyr den femtiande.

Oppdatering 18.05.2010: Les meir om samanhengen mellom jødisk og kristen pinse her.

Den israelske nyhetstenesta Arutz Sheva skriv i dag om festen, og har også med ein del lenker til forskjellige aktuelle nettsider. Dei fortel at jødar over heile verda vil vera vakne i natt og studera Torah’en (Mosebøkene), anten i grupper eller individuelt:

Jews throughout the world will stay awake all night studying Torah in classes, study-pairs, or individually, and tens of thousands are expected to arrive at the Western Wall for sunrise festival prayers. First-fruit ceremonies will take place in many kibbutzim throughout the country. In the Mirkavot Latrun park, thousands of people are expected to take part in the Fruits and Agricultural Equipment Convoy on Sunday.

On Monday, the public Torah reading in synagogues features the Divine revelation of the Ten Commandments, which are the basis for ethical behavior throughout most of the world. (les meir)

Israelske bokbål

Det har denne veka vore avisoppslag om det som kan tyda på ein aukande motstand mot messianske jødar i Israel. Det er enkelte ortodokse miljø som går hardt ut mot dei Jesustruande jødane, og dei er villige til å bruka sterke verkemiddel.

Vårt Land skriv:

Politiet i Israel etterforsker nå hvorfor flere hundre nytestamenter ble brent i byen Or Yehuda for to uker siden.

Byens viseborgermester, Uzi Aharon, har uttalt at han samlet flere hundre testamenter for å hindre spredning av kristen litteratur. Foreløpig benekter han å stå bak bibelbålet. Aharons har sagt til CNN at tre tenåringer tente på nytestamentene, og at han ikke var tilstede da det skjedde.

– Bibelbrenningen er ett av flere eksempler på ortodokse jøders reaksjon på misjonsvirksomhet. De opplever Det nye testamentet som en bok som angriper jødedommen, sier Rolf Gunnar Heitmann, generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon. (les meir)

Det er ikkje vanskeleg å vera kristen i Israel, bare ein ikkje er jøde! Det som skapar uro er at dei messianske jødane hevdar at det er fullt mogleg å vera jøde og samtidig tru på Jesus. Ja, dei seier at Jesus er den Messias som profetane har talt om, og at dei slett ikkje blir mindre jødiske når dei trur på oppfyllinga av profetiane!

Nå er det positive teikn som tyder på at dei messianske jødane gradvis blir meir aksepterte i det israelske samfunnet. Men samstundes tilspissar altså situasjonen seg i forhold til dei sterkaste motstandarane av denne utviklinga.

Eg ønskjer å følgja med i denne situasjonen. Det er svært viktig å halda fram at religionsfridomen i Israel også må gjelda for dei messianske jødane. Og det er viktig å støtta dei i deira syn på at det ikkje er ein motsetnad mellom å vera jøde og å tru at Jesus er jødane sin Messias og verda sin Frelsar.

For den som vil vera godt orientert om dei messianske jødane sin situasjon i Israel, anbefalar eg Caspari Center Media Review, eit nyhetsbrev med samandrag frå aktuelle israelske aviser:

The Media Review, a Caspari Center exclusive, is an English-language synopsis of articles originally published in the Israeli press and focusing on Messianic Jews and Christianity.

Bob Dylan, jøde og kristen

Bob Dylan er aktuell her i Rogaland for tida (mai 2008). Denne veka held han konsert på Viking stadion i Stavanger med 19.000 til stades. Han er ute på sin “Never Ending Tour”.

Dette er ein artist som har levert mange viktige tekstar. Han begynte som protestsongar for ca 45 år sidan og har sidan vore innom mange sjangrar. Ein artikkel på Wikipedia prøver å formulera betydninga han har hatt:

Bob Dylan forandret populærmusikken på to viktige punkter. Han økte betydningen av sangtekstene, og han gjorde det klart at sangstemmen ikke var det viktigste. (les meir)

Eg syns dessutan det er av interesse at han har tydelege bibelske referansar i mange av tekstane sine. Ein periode, etter ei sterk åndeleg oppleving i 1978, var han rett og slett forkynnande på konsertane sine. Dette har han sidan endra på, men han skal likevel ikkje ha tatt avstand frå den kristne trua.

For meg, og sikkert for fleire av lesarane av denne bloggen, er det også av interesse at han er ein jøde som vedkjenner seg trua på Jesus. Det siste nummeret av Misjonsblad for Israel, nr 3/2008, har ein artikkel om denne sida ved artisten. Det er redaktør Ingvill Egeli Olsen som skriv, og ho støttar seg på uttalar frå Sven Aasmundtveit. Ho skriv blant anna:

Bob Dylan vokste opp som en del av det jødiske miljøet i Minnesota, USA. Begge Bob Dylans foreldre var jøder, og artistens fødenavn var Robert Allan Zimmermann. Besteforeldrene var innvandret fra Odessa, Ukraina til USA.

- Familien var et sted mellom nominelle jøder og bevisste. Moren forteller at han fløy rundt på kristne vekkelsesmøter i oppveksten. Men han var nok mest knyttet til det jødiske miljøet, forteller Bob Dylan-kjenner Sven Aasmundtveit.

Aasmundtveit forteller at Bob Dylan allerede før sin radikale omvendelse godt kjente både den jødiske og den kristne Bibelen. I arbeidsrommet lå Bibelen oppslått konstant. Flere av artistens tekster har bibelske referanser.

Dette er Jesusvekkelsens tid, og Bob Dylan samarbeider med flere kristne artister (…)

Og på slutten av 1978 får Bob Dylan sitt åndelige gjennombrudd. Under en konsert kaster en publikummer et kors opp på scenen. Bob Dylan plukker det opp og tar det med seg. Et par dager senere opplever han på hotellrommet at Jesus er på rommet hans. Og der tar Dylan imot troen.

(…)

Samtidig fornekter han ikke sin jødiske bakgrunn. Han har hatt jødisk konfirmasjon for ett av barna sine. Jews for Jesus er aktive rundt konsertene hans.

Etter hvert blir det kristne budskapet mindre framtredende. Bob Dylan forkynner ikke lenger fra scenen. Men Aasmundtveit understreker at han ikke tar avstand fra troen.

- Selv om Dylan forlot den tydelige forkynnelse og det kristne aspektet ble mindre fremtredende, sluttet Dylan aldri å bruke bibelske referanser i tekstene sine, understreker Aasmundtveit.

Eg veit ikkje nok om Bob Dylan til å vurdera hans religiøse utvikling og kan derfor ikkje gå god for desse uttalane. Men eg syns han er ein spennande artist som har mange flotte songar. Og eg syns det er interessant å leggja merke til at han, som høgt profilert artist, har vore tydeleg på at trua på Jesus er aktuell, også for ein som har jødisk bakgrunn.

Boikott pga messiansk jøde?

The beauty of the Jewish world is the diversity.

Dette er sagt av ein israelsk advokat som argumenterer for dei messianske jødane sin rett til å sjå på seg sjølv som jødiske.

Men dette er ikkje allment godtatt i Israel. Tvert imot blir dei messianske jødane i enkelte mektige miljø heller oppfatta som ein rød klut. Spesielt er antimisjonsorganisasjonen Yad L’Achim ein aktiv motstandar. Dette dreier seg om ortodokse jødar som ikkje godtar at det er mogleg å vera jøde og samtidig tru at Jesus er Messias.

Nå har motstanden mot dei messianske jødane fått ny publisitet i Israel. Jerusalem Post fortel at antimisjonsorganisasjonen har gått til det uvanlege skrittet å oppfordra til boikott av ein årleg og populær bibelkunnskapskonkurranse, fordi det viser seg at ein av finalistane er messiansk jøde.

Vårt Land har saksa saka frå Jerusalem Post (men omtaler den aktuelle kvinnelege finalisten Bat-El Levi som mann!):

Calev Myers, leder for en gruppe advokater som representerer messianske jøder, kaller boikottaksjonen et tegn på svakhet.

– Hvis deltakelsen til én messiansk jøde er nok til å ryste verdenen til disse rabbinerne, er det et tegn på at fundamentet deres er svakt, sier han.

– Det er på tide at de blir fratatt monopolet på å definere hvem som er jøder, sier Myers. (les meir)

Den avsluttande kommentaren til advokaten Myers er litt meir utfyllande i den israelske avisa. Han framhever her mangfaldet i den jødiske verda som noko verdifullt:

“It is about time that they stop having a monopoly over determining who is a Jew. The beauty of the Jewish world is the diversity. If you can still be considered a Jew even if you believe that the Lubavitch Rebbe [Menachem Mendel Schneerson] is the messiah, the same thing should hold true if you believe Jesus is.” (Les heile meldinga i Jerusalem Post her)

Sjølv om den veksande messianske rørsla framleis utgjer mindre enn 2 promille av den jødiske befolkninga i Israel, har den i det siste blitt meir synleg og faktisk også i større grad enn tidlegare blitt akseptert. Det skal derfor bli interessant å sjå kva som vil skje i opinionen i denne saka.

Julius Paltiel (1924-2008)

Den norske jøden Julius Paltiel døde 7. mars og blei bisatt i går i Trondheim. Han var ein av dei norske jødane som overlevde opphald i Auschwitz. Dei siste åra har han brukt mykje tid og krefter på å fortelja skuleelevar og andre om kva han opplevde under krigen. Han var svært tydeleg på å formidla at dette aldri må få skje igjen.

Eg møtte Julius Paltiel sist sommar. Han tok imot utsendingar til Israelsmisjonen sitt landsmøte i det jødiske museet i Trondheim (som han har vore med og bygd opp) og viste oss rundt der. Seinare same dag hadde han ei helsing til landsmøtet.  Det gjorde inntrykk å møta denne mannen!

I 2004 blei han utnemnt til ridder av St. Olavs orden for innsatsen han har gjort. I går var fleire representantar for det offisielle Norge, mellom andre kongen, til stades i bisetjinga hans (sjå bilete).

Mosaisk???

Veit du kva Det Mosaiske Trossamfund er? Namnet på det jødiske fellesskapet i Norge er nok ikkje særleg godt kjent. Den danske avisa Kristeligt Dagblad fortel at jødane der planlegg ei namneendring. Forslaget går ut på å endra namnet til Det jødiske Samfund i Danmark:

– For nogle jøder er det en hindring, at ordet trossamfund indgår i
navnet, og spørger man almindelige mennesker på gaden, er jeg sikker
på, at mange ikke aner, hvad Mosaisk Troessamfund er, siger han. (les meir)

Chanukka

I dag har den jødiske lysfesten Chanukka begynt. Den jødiske kalenderen viser 25. kislev. Festen er ei feiring av makkabérane si erobring og gjenvigsling av tempelet i Jerusalem i 165/164 f.Kr. På 160-talet hadde syrarane vanhelga tempelet med å setja opp ein statue av den greske guden Zevs. Makkabéarane reinska tempelet for dette heidenske overtrampet, og i samband med dette skjedde det i følgje tradisjonen eit under ("oljeunderet").

Festen varer i åtte dagar. Kvar dag tenner ein eit lys på den åttearma chanukkastaken. Lyset blir tent med eit niande lys, tenarlyset. Det er vanleg å gje kvarandre gåver i denne høgtida, tilsvarande våre julegåver.

Det er ikkje nokon direkte linje til vår julefeiring, sjølv om det er visse likskapar. Men som kristne kan me tenkja på at Jesus kom som "det sanne lyset som lyser for kvart menneske" (Joh 1,9).

Norsk doktorgrad om Dødehavsrullane

Ein norsk teologisk doktorgrad om Dødehavsrullane, – det er ganske sjeldan kost! Årstein Justnes disputerer 30. november på MF med ei avhandling der han tolkar tre av tekstane frå Qumran.

Elles skriv denne forskaren óg blogg, og eg vil gjerne anbefala innlegget Om å ta doktorgrad, der han har ei tilnærming til temaet som ikkje akkurat er vitskapleg.

Biletet viser The Shrine of the Book, museet for Dødehavsrullane i Jerusalem.

Eg er ikkje spesialist på Dødehavsrullane, men eg har vore ein del gonger i Qumran og eg er fascinert av staden og historia om dei viktige funna (sjå tidlegare relatert stoff på bloggen her). Derfor syns eg det er flott at forskarar studerer dette materialet. På den måten kan me blant anna få meir kunnskap om jødedomen på Jesu tid. For sjølv om ei doktorgradsavhandling ofte bare er lesbar for dei som har mykje kunnskap om emnet frå før, vil den på sikt kunna generera ny kunnskap ut til oss vanlege interesserte lesarar.

Avhandlinga har dessverre ein tittel som ikkje akkurat inviterer til å få fleire lesarar: The Time of Salvation: An Analysis of 4QApocryphon of Daniel ar (4Q246),4QMessianic Apocalypse (4Q521 2), and 4QTime of Righteousness (4Q215a).

Jom Kippur

Jødane feirar i dag Jom Kippur, den store forsoningsdagen. Dette er kanskje den aller viktigaste heilagdagen deira. Bakgrunnen finn me blant anna i 3 Mosebok 16:

Dette skal vera ei evig lov for dykk: Den tiande dagen i den sjuande månaden skal de fasta og ikkje gjera noko slag arbeid, korkje den som er fødd og fostra i landet, eller innflyttaren som bur mellom dykk. For den dagen skal det gjerast soning for dykk, og de skal reinsast for alle syndene dykkar, så de vert reine for Herren. (3 Mos 16,29-30)

I bibelsk tid var offertenesta svært viktig i jødisk tru. Øvstepresten gjorde daglege offer for folket, og på Jom Kippur gjekk han inn i det aller heilagste og skvetta blod på “soningsstaden”. På denne dagen blei også folket sine synder lagt over på ein bukk som blei sendt ut i ørkenen som syndebukk! Sjølv om desse skikkane er borte i moderne jødedom, er Jom Kippur framleis ein svært viktig dag i jødisk tru og tradisjon, med vekt på faste og bøn.

Dei messianske jødane (jødar som trur at Jesus er Messias) markerer også den store forsoningsdagen, og dei nyttar høvet til å forkynna at forsoninga har fått ein heilt ny dimensjon gjennom Jesu død og oppstode.