BiblePlaces Blog har sett opp ei liste over dei mest interessante arkeologiske funna relatert til Bibelen i 2009. Todd Bolen, som skriv bloggen og som har god oversikt over feltet, meiner det er for vanskeleg å rangera dei. Han omtalar derfor funna i den rekkefølgja han sjølv har kommentert dei i løpet av året. Sjå oversikta hans her: Top Discoveries of 2009.
To av dei ni arkeologiske funna han listar opp, har direkte relevans til nytestamentleg tid og til Jesu liv. Sjå omtalar av desse funna her på bloggen:
Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom,
der samles mine tanker som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt;
jeg kan deg aldri glemme, velsignet julenatt!
(Brorson)
Eg ønskjer lesarane av bloggen GOD JUL med dette bildet av sølvstjerna i Fødselsgrotta under altaret i Fødselskyrkja i Betlehem. Stjerna markerer staden der tradisjonen seier at Jesus blei født.
Les gjerne meir om Betlehem, Fødselskyrkja, Hyrdemarkene og dei kristne i byen i dag i artikkelen Å kom, bli med til Davids staddel 1, del 2 og del 3.
To artiklar om Israelsturen som Inger og eg var reiseleiarar for i haustferien, er nå lagt ut på nettet. Artiklane blei skrivne for det lokale kyrkjelydsbladet Helgedagen, men ligg nå også på Israelsmisjonen sin heimeside. Det er kjekt å få slike tilbakemeldingar når me arrangerer tur!
Tre femtenåringar som deltok på turen, skriv:
Allereie i februar hadde me bestemt oss, me skulle til Israel! Me gjekk og gleda oss til turen i over eit halvt år. Me visste turen kom til å bli uforgløymeleg, men aldri kunne me nokon gong drøymt om at han skulle bli så opplevelsesrik. Les meir her.
Ein av dei vaksne deltakarane skriv:
For den einskilde turdeltakar vart det mange heilt spesielle opplevingar, og kjend kunnskap fekk nytt innhald. Vi vandra i Jesu fotspor i Galilea og i Jerusalem, og vi fekk oppleva natur og historie. Ei historie som og er ein del av vår eiga historie. Det var ei festreise frå start til vi kom heim att. Les meir her.
Israelske arkeologar har funne restar etter eit bustadshus frå Jesu tid i sentrum av Nasaret, like ved Bodskapskyrkja.
A Residential Building from the Time of Jesus was Exposed in the Heart of Nazareth
(…)
An archaeological excavation the Israel Antiquities Authority recently conducted has revealed new information about ancient Nazareth from the time of Jesus. Remains of a dwelling that date to the Early Roman period were discovered for the first time in an excavation, which was carried out prior to the construction of the “International Marian Center of Nazareth” by the the Association Mary of Nazareth, next to the Church of the Annunciation.
(…)
According to Yardenna Alexandre, excavation director on behalf of the Israel Antiquities Authority, “The discovery is of the utmost importance since it reveals for the very first time a house from the Jewish village of Nazareth and thereby sheds light on the way of life at the time of Jesus. The building that we found is small and modest and it is most likely typical of the dwellings in Nazareth in that period. From the few written sources that there are, we know that in the first century CE Nazareth was a small Jewish village, located inside a valley. Until now a number of tombs from the time of Jesus were found in Nazareth; however, no settlement remains have been discovered that are attributed to this period”.
Funnet er offentleggjort i dag og er sjølvsagt ei passande nyheit å sleppa nå like før jul. Eg har lese om saka blant anna på Biblia Hebraica, men i løpet av dagen har den spredd seg til mange bloggar og aviser. Haaretz har fleire bilder, blant anna eit som viser utgravinga i forhold til Bodskapskyrkja. I norsk samanheng har det alt kome omtale hos NTB, gjengjeve bl a på ABCnyheter, og i Vårt Land. Nå ved juletider er visst “alle” interessert i bibelsk arkeologi.
Daily Mail skriv i dag at det er funne eit likklede frå Jesu tid i ei grav i Hinnoms dal i Jerusalem. Det er arkeologen Shimon Gibson som skal ha funne det og som uttalar seg til avisa.
Typisk nok handlar mykje av artikkelen om likkledet i Torino. Likkledet i Jerusalem viser seg å vera vesentleg annleis enn det berømte kledet og det nye funnet blir nå brukt til enda ein gong å fortelja at likkledet i Torino må vera ei forfalsking. Så interessant synest dette vera, at funnet i Jerusalem i dag er omtalt på den norske nettsida ABCnyheter!
Eg har ikkje noko sterkt forhold til likkledet i Torino, så dette er ikkje noko problem for meg. Eg syns faktisk det er meir interessant å lesa om kledet som nå er funne i Jerusalem. Dette funnet kan kasta lys over gravferdsskikkar på Jesu tid.
Daily Mail skriv:
Burial cloth found in Jerusalem cave casts doubt on authenticity of Turin Shroud
Archaeologists have discovered the first known burial shroud in Jerusalem from the time of Christ’s crucifixion – and say it casts serious doubt on the claimed authenticity of the Turin Shroud.
Ancient shrouds from the period have been found before in the Holy Land, but never in Jerusalem.
Researchers say the weave and design of the shroud discovered in a burial cave near Jerusalem’s Old City are completely different to the Turin Shroud.
Radiocarbon tests and artefacts found in the cave prove almost beyond doubt that it was from the same time of Christ’s death.
It was made with a simple two-way weave – not the twill weave used on the Turin Shroud, which textile experts say was introduced more than 1,000 years after Christ lived.
And instead of being a single sheet like the famous item in Turin, the Jerusalem shroud is made up of several sections, with a separate piece for the head.
Professor Shimon Gibson, the archaeologist who discovered the tomb, said ancient writings and contemporary shrouds from other areas had suggested this design, and the Jerusalem shroud finally provided the physical evidence. (Les meir)
Dette får meg til å tenkja på Johannesevangeliet si forteljing om korleis to av disiplane sprang til Jesu grav då dei påskemorgon fekk høyra at den var tom, og såg likkleda liggja der, forlatne:
De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først. Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven. Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. (Joh 20,4-7)
Denne filmen frå Immanuelkyrkja inneheld info om restaureringa av tårnet og om korset som nå er sett opp på det nyrestaurerte tårnet.
Det meste av filmen er tatt opp under vårt besøk i kyrkja i haustferien. Her er blant anna sokneprest Stein Ødegård (Bryne kyrkjelyd) si helsing under gudstenesta og nokre klipp frå nattverdfeiringa der eg fekk assistera under utdelinga.
Boken er en oppdatert innføring i skriftene som ble funnet i elleve huler i nærheten av Qumran-ruinene ved Dødehavet – ofte omtalt som det mest sensasjonelle tekstfunn i det 20. århundre. Den gir et overblikk over hele skriftsamlingen og en innføring i tekstenes historiske, religiøse og sosiale sammenheng. Den presenterer de siste tiårs forskning og drøfter nyere teorier om tekstene og bosetningen i Qumran på bakgrunn av hele tekstmaterialet, som nå er kjent og tilgjengelig. Boken skildrer ideologi og praksis hos de gruppene som forfattet skriftene, og viser hvordan utforskningen av Dødehavsrullene har åpnet for nye perspektiver i synet på Bibelen, jødedommen og tidlig kristendom.
“Dødehavsrullene – deres innhold, historie og betydning” er blitt til i et samarbeid mellom nordiske Qumran-forskere, og utkommer i separate utgaver på norsk, finsk, dansk og svensk. Den norske utgaven er redigert av Årstein Justnes ved Universitetet i Agder, én av to nordmenn som har tatt doktorgraden på disse tekstene.
For fire år sidan fann fangar i fengselet ved Megiddo tilfeldigvis restar av ei svært gamal kyrkje inne på fengselsområdet. Arkeologar hevda at kyrkja var frå 200- eller 300-talet. Dette var utan tvil ei oppsikts-vekkjande datering; viss den stemmer, er dette ei av dei aller eldste kyrkjene som er funne. Det blei allereie då ytra ønske om at fengselet burde flyttast så staden med det interessante funnet kunne opnast for publikum.
Haaretz skriv nå at det skjer noko i denne saka:
Discovery of world’s oldest church may turn prison into tourist site
Megiddo prison, surrounded by prison guards on horseback supplemented by guard dogs, is not a place that many people would care to approach. But if a plan now in the final stages comes to fruition, it could become a tourist attraction drawing Israelis and tourists from around the world.
Behind the prison walls, the remains of the oldest Christian house of worship ever discovered were unearthed four years ago in the course of prison renovations. The plans that are coming together call for the relocation of the prison to a site a short distance away so that the archaeological site can be opened to the public.
Some prisoners, including both common criminals and security prisoners, were allowed to dig below the prison – jailbreak style – as part of the archaeological research. The ancient finds on the site have led to an agreement in principle involving the prison service, the Megiddo Regional Council and the Antiquities Authority for the relocation of the detention facility.
Israelske medier skriv at dette er den eldste kyrkja som er nokon gong er funnen. Dette er kanskje å ta noko hardt i. Torleif Elgvin uttalte til Vårt Land etter offentleggjeringa av funnet i 2005 at dette, viss dateringa er korrekt, er ei av dei tre eldste kyrkjene som er funne. Dei to andre funna som er så gamle, finn me i Akaba i Jordan og i Dura Europos i Syria.
Eg har tidlegare skrive følgjande notat om kyrkjefunnet ved Megiddo:
Knut Helge Høyland skriv om koss han ser for seg at senteret best mogleg kan tena den messianske bevegelsen dei komande åra.
Alec Goldberg skriv om jula i Jerusalem. Jul er ikkje ei jødisk høgtid, men han fortel at det er blitt meir vanleg at sekulære jødar oppsøkjer kristne kyrkjer i jula for å oppleva feiringa der.
Synagogen i landsbyen Nasaret i Galilea var staden der Jesus heldt programtalen sin. Herrens Ande er over meg, for han har salva meg til å forkynna ein god bodskap for fattige las han frå profeten Jesaia, og la til: Idag vart dette skriftordet oppfylt medan de høyrde på.
Jesus var godt kjent i landsbyen. Her hadde han vakse opp og truleg også hatt tilhald som ung vaksen mann. Nå hadde han vore borte frå Nasaret ei tid, og ryktet fortalde at han drog rundt i bygdene i Galilea og underviste i synagogane. Folk var nysgjerrige og undrande. Koss skulle dei forhalda seg til denne mannen som dei hadde kjent frå han var liten og som nå stod fram som ein utsending frå Gud? Forkynninga hans vekte motstridande reaksjonar. Det heile endte med at han blei jaga frå heimstaden sin. (Kom han forresten nokon gong tilbake?)
Nasaret på Jesu tid
Nasaret var ein liten landsby. Oppslagsdelen i NT05 seier at det truleg budde 120-150 menneske her. Fartein Valen-Sendstad reknar med at det budde omlag 200-400 menneske her, dvs nokre storfamiliar (Palestina på Jesu tid, s 202). Landsbyen låg 6-7 km frå hovudstaden Tsippori, der det er gjetta at Josef (og dermed sikkert også Jesus under oppveksten) arbeidde som bygningsarbeidar. Det er påvist at Nasaret hadde jødisk befolkning, ved at arkeologar har dokumentert spor etter fire viktige indikatorar på jødisk busetnad (reinsingsbad, steinkar, jødiske gravskikkar og mangel på spor etter gris).
Nazareth Village
Nasaret er i dag ein arabisk by. Midt i byen er det bygd opp ein rekonstruert landsby, Nazareth Village, som skal visa tilreisande koss staden kan ha sett ut på Jesu tid. Staden er bygd på YMCA sin eigedom, som må vera den einaste grøne lunga i byen. Dei evangeliske kristne som driv staden, meiner dei har bygd den opp på vitskapleg grunnlag. Synagogen dei har bygd, er forma med utgangspunkt i utgravingane av synagogane i Gamla og på Masada, som begge er frå denne tida.
Based on solid New Testament scholarship and the most up-to-date archaeology, Nazareth Village brings to life a farm and Galilean village, recreating Nazareth as it was 2,000 years ago. (Les meir)
Synagogar på Jesu tid
NT fortel om at Jesus forkynte i synagogen i Nasaret. Vidare finst det fleire tekstar som fortel om at han verka i synagogen i Kapernaum. Forskarar er likevel ueinge om kva form og funksjon synagogen hadde på Jesu tid. Det er ikkje funne mange spor av synagogebygningar frå denne tida. Det er likevel vanleg å seia at synagogen var ein viktig institusjon i jødisk kultur heilt tilbake til tida etter heimkomsten frå fangenskapen i Babylon 538 f.Kr.
(Nokre få synagogefunn blir datert til det første hundreåret, sjå f eks notatet om synagogen i Magdala.)
Det er usikkert når man begynte å sette opp egne synagogebygg; muligens var det på NTs tid. I det første årh. e. Kr. fantes det synagoger alle steder det bodde jøder, både i Palestina og i øvrige deler av Romerriket. Synagogene ble brukt til gudstjenester, skriftstudium og skole.
Fartein Valen-Sendstad byggjer si framstilling på arkeologar som meiner at det neppe var eigne synagogebygningar i landsbyane i Galilea på denne tida. Han skriv:
Begrepet synagoge betydde da heller ikke på Jesu tid en fast religiøs institusjon og en bestemt bygning med klassiske kjennetegn. Det skjedde først etter at tempelet falt i år 70 e. Kr. Termen synagoge refererte til offentlige sammenkomster. Folk kom regelmessig sammen på ulike plasser som større husrom, åpne områder, eller gårdsrom. Her ble det inngått ekteskap, utført omskjæringer og oversatt skrifter høyt fra hebraisk til arameisk, og eldre ble rådført og tradisjonene diskutert. (Palestina på Jesu tid, s 205)
Jesus og den jødiske gudstenesta
Teksten i Luk 4 gjev eit levande bilde av at Jesus var jøde og heilt naturleg deltok i jødisk gudstenesteliv:
Han kom òg til Nasaret, der han var oppvaksen, og på sabbaten gjekk han inn i synagogen, som han brukte å gjera. Han reiste seg for å lesa frå Skrifta, og dei gav han boka til profeten Jesaja. Han opna bokrullen og fann den staden der det står: (…) Så rulla han bokrullen saman, gav han til synagogetenaren og sette seg. Og alle som var i synagogen, heldt auga feste på han. (Luk 4, 16-17 og 20)
Studieutgåva av NT forklarer:
Til gudstjenesten i synagogen hørte tekstlesning fra den hebraiske Bibelens to første deler, loven og profetene, etterfulgt av en fri oversettelse til folkespråket og en skriftutlegning tilsvarende vår tids preken. Disse oppgavene kunne i prinsippet overlates til hvilken som helst jødisk mann (jf Apg 13,15). Den som ble kalt fram, stod under skriftlesningen, mens skriftutlegningen ble gjort sittende (v 20-27). Luk 4,16-28 er den eldste kjente beretningen fra en synagogegudstjeneste.
Jesu forkynning
Kva var det Jesus forkynte, og kva var det folket i Nasaret reagerte så sterkt på? Lukas gjengjev dessverre ikkje heile talen hans. Men teksten gjev oss nokre interessante utsegn i versa 21 og 23-27. Dessutan er sjølvsagt Jesu høgtlesing frå profeten Jesaia svært viktig (v 18-19).
Det kan sjå ut som om forkynninga dreidde seg om to tema:
Jesus forkynner at han sjølv representerer oppfyllinga av frelsesløftene i GT (v 21). Sitatet frå Jes 61 er viktig. Det gir uttrykk for Jesu syn på seg sjølv og på tenesta som Messias, han som er salva. Det er også interessant at Jesus seier oppfyllinga skjedde der og då, mens han tala.
Jesus forkynner at Guds omsorg går ut over det utvalde jødiske folket og han antyder truleg ved dette at ikkje-jødar kan ta i mot bodskapen hans (v 23-27). Her brukar han to kjente gamaltestamentlege historier som eksempel; enkja i Sarepta (1. Kong 17,7 ff) og syraren Na’aman (2. Kong 5,1 ff).
Underleg nok verkar det som om det andre punktet var meir provoserande enn det første!
Den danske biskop Steen Skovsgaard har nyleg vore på besøk i Immanuelkyrkja i samband med visitas i Israel. Her er eit utdrag frå presten Christian Rasmussen sin blogg om besøket:
Det var en fornøjelse at have besøg af Skovsgaards. Det er flot, at der bliver afsat tid til at kigge herned, og når vi så ydermere har en biskop, der ikke skal overbevises om en missional dagsorden, men selv har erfaring med og pro-aktivt arbejder i mission, så bliver det samtale, man glæder sig til, i og over.
For alle danske medarbejdere her var det en opmuntring at blive set, hørt og ja, mødt fra officielt dansk-kirkeligt hold og opleve fællesskab i tjenesten. Fællesskab i at vi dybest set har samme job, fordi vi har samme arbejdsgiver med den samme ene målsætning. I dét arbejde tror jeg, jeg kan sige, at vi den dag var medarbejdere på hinandens glæde.
Neste store nyheit frå Immanuelkyrkja nå i november, er at restaureringa av tårnet snart er ferdig. Det er også ei interessant sak at kyrkjetårnet igjen, etter mange år, har fått kors på toppen. Johannes Kleppe skriv om restaureringsarbeidet på return2sender:
Nylig kom også korset på plass øverst i tårnet. Det er flere ti-år siden det originale korset falt ned. Det fortelles om en israeler som for mange år siden kom inn i kirken. Han var ingen troende, men mente at korset måtte på plass igjen. ”Denne kirken betyr mye for alle i Tel Aviv”, sa vedkommende, før han ga en gave til kirken og forsvant. Mens korset i tårnet sier noe om vår identitet, er vi opptatt av at korsets budskap skal formidles klart til de som kommer til kirken.
Denne veka blir det opna ei ny utstilling i Jerusalem Archaeological Garden like sør for tempelplassen. Her blir det vist fram gjenstandar som ikkje tidlegare har vore vist fram for publikum, blant anna eit sarkofaglokk som kan knytast til øvstepresten sin familie i det første hundreåret.
Jerusalem Post skriv:
The Israel Antiquities Authority is presenting a new exhibition which includes ancient coins uncovered at the Temple Mount and a 2,000-year-old sarcophagus lid. The new display will open on November 11 at the Davidson Center and in the Jerusalem Archaeological Garden, just south of the Temple Mount. Many of the artifacts have not previously been shown to the public.
(…)
According to a report released by the Israeli Antiquities Authority, the sarcophagus lid was found just north of Jerusalem. The lid is “engraved with an inscription in square script that is characteristic of the Second Temple period.”
The inscription “Son of the High Priest” most likely refers to a High Priest who officiated at the Temple between 30 and 70 CE.
“This is the first time that we have been able to locate a manor house of the high priest of Judea during the first century, during the time of the Jewish rebellion,” Har-Even told The Jerusalem Post on Thursday. “We found a huge settlement from the Second Temple Period, in which there are a lot of burial caves that were probably used by the family of the High Priest.” (Les meir)
Christian, presten i Immanuelskyrkja i Tel Aviv/Jaffa, skreiv nyleg dette på bloggen sin:
Forleden havde vi fornøjelsen af at have en gruppe på 35 mand fra en norsk menighed på besøg. Immanuelkirken har en særlig plads i deres hjerte; de støtter os i forbøn og finansielt. Med udgangspunkt i at de ønskede at besøge os, fik de således stablet en Israelstur på benene. Det var en dejlig oplevelse at møde denne flok varme mennesker, som vi af gode grunde ikke kendte, men som lyste langt væk af kærlighed til denne vores lille menighed. Det giver mig lyst til at udtrykke en generel tak til ALLE, der på en eller anden måde tænker os med i forbøn og/eller givertjeneste. TAK! (les meir)
Dette dreier seg om kyrkjelydsturen som eg nyleg har kome heim frå. Og eg kan bekrefta at “fornøjelsen” var minst like stor frå vår side. For norske lesarar kan eg også bekrefta at gruppa på “35 mand” bestod av både kvinner og menn med stor aldersspreiing, jfr gruppebildet me tok utanfor kyrkja.
Det var kjekt å koma tilbake til kyrkja og fint å få treffa Lisbeth og Christian og barna deira ansikt til ansikt, ikkje bare gjennom bloggen deira. Dei fleste i gruppa var i Immanuelskyrkja for første gong, og mange gav uttrykk for at det var viktig for dei å koma dit. Takk for at du, Christian, og kyrkjelyden tok så flott i mot oss!
Me var innom kyrkja to gonger. Først fredag ettermiddag då me fekk høyra om kyrkja og livet i kyrkjelyden. Og så dagen etter (laurdag = sabbat i Israel) var me tilbake på hebraisk/engelsk gudsteneste. Det var mykje som gjorde inntrykk på gruppa vår. Mange la spesielt merke til kor samansett kyrkjelyden i Immanuelskyrkja er, med aktive deltakarar frå alle fem kontinent! Men først og fremst var det ei stor oppleving for oss å delta på ei gudsteneste med fokus på Jesus som Messias, midt i ein jødisk kontekst. Dette var så tydeleg heilt frå opninga av gudstenesta, då alle barna i kyrkjelyden var framme og fekk tenna lys på den sjuarma lysestaken på altaret. I denne samanhengen er det å tenna denne lysestaken i seg sjølv eit viktig vitnesbyrd om trua på Messias.
I tillegg er sjølve kyrkjebygget ei lita perle, med eit lyst kyrkjerom med vakre glassmaleri av Victor Sparre og med ein liten hage som blir godt utnytta til kyrkjekaffi og fellesskap etter gudstenestene. Frå gata utanfor er det sjølvsagt restaureringa av tårnet som blir lagt mest merke til for tida.
Tårnet i kyrkja var nå i så dårleg forfatning at det måtte reparerast. Det er Den Norske Israelsmisjon som har ansvar for kyrkjebygget, og som har tatt på seg det økonomiske ansvaret for å få orden på dette.
For den som ønskjer eit besøk i Tel Aviv/Jaffa nå i haust, vil eg anbefala ein langweekend i byen, arrangert av Israelsmisjonen i samband med at det er 60 år sidan organisasjonen sitt arbeid i Israel starta opp.
Dette må vera eit av dei beste utsiktspunkta i Gamlebyen i Jerusalem. Bildet er tatt frå taket av The Austrian Hospice, som ligg like ved 3. stasjon på Via Dolorosa.
Eg har tidlegare nemnt at ein 2000 år gamal hovudveg som gjekk frå Siloadammen opp til hovudinngangen til tempelplassen i Jerusalem, er i ferd med å bli gravd ut. Nyleg er ein mindre del av vegen opna for publikum. Då eg var ved Siloadammen i forrige veke, var eg innom på staden.
Det var flott å få sjå vegen (trappa) som eg hadde lese om, med eigne auge. Det at denne vegen hovudsakleg er ei trapp, heng saman med at det er relativt stor høgdeforskjell mellom Siloadammen, som ligg på det lågaste punktet i det gamle Jerusalem, og tempelplassen.
Israel Antiquities Authority researchers have re-exposed a stretch of road in Jerusalem dating to the Second Temple period that is believed to have been used by pilgrims on their ascent to the Temple. Existence of the 40-meter segment of road, cleared over the past few months to open it to visitors, has been known of for more than a century.
(…)
“There is practically no doubt that this was the focus of pilgrim traffic. We know this both from Jewish and Christian sources. The Pool of Siloam provided water for hundreds of people simultaneously and could be used for purification before ascending to the Temple Mount.
From the Pool of Siloam, the road continued for 600 meters to the Temple Mount. Although only two meters of the street’s width have so far been excavated, it is believed to have stretched eight meters across.
Eg skal snart på haustferie til Israel og dei palestinske områda. Inger og eg skal vera reiseleiarar for ei gruppe på 35 personar frå Bryne kyrkjelyd. Me har saman med den lokale guiden ansvar for programmet, det sosiale livet i gruppa, forkynninga og for passelege doser med bibel- og kulturhistorie.
Eg lover ikkje oppdatering av bloggen undervegs. Skjer det, så skjer det. Men det kan vel tenkjast at eg i etterkant har med meg historier, opplevingar og bilder som kan bli utgangspunkt for nokre notat på bloggen, om tida strekk til.
Her er nokre stikkord frå programmet:
Torsdag 01.10
Reisedag
Fredag 02.10
Cæsarea ved havet
Besøk i Immanuelskyrkja i Tel Aviv/Jaffa
Gamle Jaffa
Laurdag 03.10
Messiansk gudsteneste i Immanuelskyrkja
Besøk i Beit Eliahu (messiansk forsamling) og EbenEzer (aldersheim) i Haifa
Muhraqa på Karmelfjellet (Elia sitt møte med Baalsprofetane)
Søndag 04.10
I Jesu fotspor ved Gennesaretsjøen
Saligprisingsfjellet
Tabgha (Jesu møte med disiplane etter oppstoda)
Kapernaum
Båttur på sjøen
Måndag 05.10
Betsaida
Cæsarea Filippi
Katzrin på Golanhøgdene
Tysdag 06.10
Nasaret
Sachne (bading i varme kjelder)
Jordandalen
Genesis Land
Onsdag 07.10
Besøk på Caspari Center (messiansk studiesenter i Jerusalem)
Eg har nettopp mottatt nyheitsbrev frå Caspari Center. Les gjerne heile brevet.
Her er eit lite utdrag frå eit avsnitt der styreleiar Jim Galvin skriv om koss engasjementet for CC har endra livet hans:
Bibelen kom til liv
”Enhver som besøker Israel, meg inkludert, vil få en sterk opplevelse av stedene der Jesus og disiplene virket. Bibelen blir levende på en ny måte når en besøker stedene hvor det faktisk skjedde. Etter mitt besøk i Israel, leser jeg bibelen på en ny måte.”
Å bli kjent med troende jøder i Israel
Jim forteller at det var en veldig sterk opplevelse å bli kjent med jøder som tror på Jesus, i ulike menigheter i Israel. ”Jeg fikk oppleve deres glede over Messias, deres engasjement og ønske om å tjene ham, og den gleden de viste i tjenesten på tross av sterk motstand fra samfunnet rundt. Den opplevelsen forandret meg.”
Evangelisering er mulig
”Den tredje oppdagelsen jeg fikk gjennom min involvering med Caspari var at evangelisering er en reell mulighet i Israel. Selv om det finnes et stort ortodoks jødisk miljø i Israel som er sterke motstandere av messianske jøder, er en stor del av befolkningen mer sekulær, og mange av disse, både jøder og arabere, leter etter noe som kan gi
dem en mening med livet.” ”De fleste israelere har ingen interesse av å bli ultra-ortodokse, så da vender de i stedet til New Ageåndelighet, budhisme eller hinduisme for å fylle sine åndelige behov. De messianske menighetene har gode muligheter for å lede disse søkende menneskene til sannheten i Guds ord og la dem få høre om fredsfyrsten Jesus.”
Vennskap mellom jøder og palestinere
Til sist, er Jim utrolig imponert over relasjonene mellom messianske jøder og kristne arabere. ”Disse to
gruppene er forenet i troen på Jesus og fylt med kjærlighet og forståelse for hverandre, og jobber i
mange tilfeller sammen for å presentere Jesus for menneskene rundt seg. Det er spennende å se
hvordan Gud bruker Caspari Center, gjennom det lokale styret, ledertreningskurs og
sabbatskoleseminar for å bringe jøder og arabere sammen i tjenesten for Guds rike.”
”Vi har en fantastisk mulighet til å gjøre forskjell i Israel” sier Jim.
A large and Magnificent 2,000 Year Old Miqve was Exposed in the Western Wall Tunnels
A large and impressive ritual bath (miqve) from the end of the Second Temple period was recently uncovered in archaeological excavations the Israel Antiquities Authority is carrying out in the Western Wall tunnels, in cooperation with the Western Wall Heritage Foundation.
The miqve was discovered inside the western hall of a splendid structure that is located just c. 20 meters from the Western Wall. Parts of the building were discovered in the past and the Israel Antiquities Authority is currently exposing another one of the three halls inside it. It is one of the most magnificent structures from the Second Temple period ever to be uncovered. (les meir)
Det er funne spor etter det som kan ha vore ein tidleg jødisk-kristen landsby bygd rundt restane etter eit romersk tempel i Omrit i Galilea.
Jerusalem Post skriv i artikkelen Omrit – Herod’s mystery temple? om tempelet som for tida blir grave fram i Omrit, nær Banias / Cæsarea Filippi. Den interessante artikkelen legg sjølvsagt hovudvekta på skildringa av tempelet som kan ha vore bygd av Herodes den store til ære for keisar Augustus.
Mot slutten av artikkelen kjem det fram opplysningar om ei mogleg jødisk-kristen forsamling og deira etterbruk av tempelet:
The temple probably stood for many years while the character of the site slowly changed to commercial and industrial use, and the temple site and stonework may have been used to create a chapel, where two crosses in black basalt were found.
The late Roman remains show an active village site, perhaps an early Judeo-Christian community, thriving alongside an active trade route to Damascus and the coast.
The temple-shrine may have come to an end after the severe earthquake of 363, but life continued in the Byzantine period until the massive quake of 749, which destroyed so many of the buildings in the Golan.
Det er funne eit 2000 år gamalt romersk amfiteater i Tiberias. Byen, som ligg ved Gennesaretsjøen, blei grunnlagt av Herodes Antipas ca år 20, og var hovudstad i riket hans på den tid Jesus verka i området. Byen er nemnt i NT (sjå Joh 6,23), men det blir aldri sagt direkte at Jesus besøkte staden.
Haaretz skriv:
A 2000-year-old Roman amphitheatre has finally been revealed after 19 years of excavation work since its first discovery.
(…)
The 1990 findings came as a surprise to the archeologists digging near Mount Berniki in the Tiberias hills as there are no references to such a place anywhere in scriptures.
(…)
“The most interesting thing about the amphitheatre,” said Hirshfeld upon the discovery, “is its Jewish context. Unlike Tzipori, which was a multi-cultural city, Tiberias was a Jewish city under Roman rule. The findings demonstrate the city’s pluralistic nature and cultural openness, a fact uncommon in those days.”
In light of the findings Tiberias appears as particularly liberal for a city that was established over 2000 years ago, said Atrash and added that “the theatre was enormous, and being so it attracted a lot of attention. It seated over 7000 people, and appears to have been a prominent landmark for the entire area.”
Mayor of Tiberias Zohar Oved said the discovery of the amphitheatre is undoubtedly “one of the most important findings in the history of the Jewish people” and is planned to open the site to the public as part of Tiberias archeological gardens in the near future.
Eg gleder meg til å sjå den 2000 år gamle hovudvegen som gjekk frå Siloadammen opp til tempelplassen i Jerusalem. Delar av vegen, som eg har skrive om tidlegare (sjå notatet Her gjekk Jesus!), er i desse dagar opna for publikum. Eg skal til Jerusalem i haustferien om eit par veker, og håper å få sjå litt av denne vegen då.
Magdala var ein by som låg på vestsida av Gennesaretsjøen, mellom Tiberias og Kapernaum. Det er denne veka blitt kjent at arkeologar har funne restane etter ein synagoge i utgravingane som pågår på staden. Synagogen skal vera frå perioden 50 f Kr – 100 e Kr.
Dette er eit interessant arkeologiske funn. For det første fordi det bare er funne nokre ganske få synagogar som er så gamle. For det andre fordi det blei funne ein stein med eit utskore bilde av den sjuarma lysestaken i tempelet i Jerusalem. Det er faktisk første gongen ein finn bilde av denne lysestaken frå tida då tempelet framleis stod i Jerusalem, og det til og med i ein jødisk kontekst. Det hittil eldste og beste bildet har vore bildet på Titusbuen i Forum Romanum i Roma.
Veit me noko om Jesus og Magdala? Eg meiner det er ganske sannsynleg at han har vore i byen. Og har han vore i byen, har han nok sikkert også vore i synagogen som nå er funnen!
For det første låg Magdala nær Kapernaum som var eit utgangspunkt og ein heimstad for Jesus (Matt 4,13). Slik skriv Matteus om Jesu virke i Galilea:
Jesus gjekk no omkring i alle byane og landsbyane. Han underviste i synagogane deira og forkynte evangeliet om riket og lækte all sjukdom og plage. (Matt 9,35)
For det andre kan Magdala også knytast til fleire andre tekstar i NT. Det blir antatt at den kvinnelege disippelen Maria Magdalena (Mark 15,40-41) var frå byen. Byen blir også ofte identifisert med stadnamna Magadan (Matt 15,39) og Dalmanuta (Mark 8,10).
A synagogue from the Second Temple period (50 BCE-100 CE) was exposed in archaeological excavations the Israel Antiquities Authority is conducting at a site slated for the construction of a hotel on Migdal beach, in an area owned by the Ark New Gate Company. In the middle of the synagogue is a stone that is engraved with a seven-branched menorah (candelabrum), the likes of which have never been seen. The excavations were directed by archaeologists Dina Avshalom-Gorni and Arfan Najar of the Israel Antiquities Authority.
The main hall of synagogue is c. 120 square meters in area and its stone benches, which served as seats for the worshippers, were built up against the walls of the hall. Its floor was made of mosaic and its walls were treated with colored plaster (frescos). A square stone, the top and four sides of which are adorned with reliefs, was discovered in the hall. The stone is engraved with a seven-branched menorah set atop a pedestal with a triangular base, which is flanked on either side by an amphora (jars).
According to the excavation director, Dina Avshalom-Gorni of the Israel Antiquities Authority, “We are dealing with an exciting and unique find. This is the first time that a menorah decoration has been discovered from the days when the SecondTemple was still standing. This is the first menorah to be discovered in a Jewish context and that dates to the Second Temple period/beginning of the Early Roman period. We can assume that the engraving that appears on the stone, which the Israel Antiquities Authority uncovered, was done by an artist who saw the seven-branched menorah with his own eyes in the Temple in Jerusalem. The synagogue that was uncovered joins just six other synagogues in the world that are known to date to the SecondTemple period”.
According to the Minister of Culture and Sport, MK Limor Livnat, “This important find attests to the extensive Jewish settlement in the northern region at the time of the Temple. I am certain that the site will constitute an attraction for tourists from abroad and from Israel and will shed light on life in the Jewish settlement during the Second Temple period”.
Jose Miguel Abat, legal representative of “Ark New Gate” company, expressed his joy for the finding and said it reinforces the company’s intention to establish a center of dialogue and respect between the different religions and cultures. Abat said that “we are sure this finding and the planned center will attract tourists and visitors from Israel and from around the World”.
The synagogue is located in Migdal (‘Magdala’ in Aramaic), which is mentioned in Jewish sources. Migdal played an important role during the Great Revolt and was actually the main base of Yosef Ben Matityahu (Josephus Flavius), commander of the rebellion in the Galilee. Migdal also continued to resist the Romans after both the Galilee and Tiberias had surrendered. ‘Magdala’ is mentioned in Christian sources as the place whence Mary Magdalene came, one of the women who accompanied Jesus and the apostles and who Christian tradition has sanctified. After it was conquered by the Romans, the city was destroyed and many of its residents were killed. At the end of the Second Temple period Migdal was an administrative center of the western basin of the Sea of Galilee. Until the founding of Tiberias in the year 19 CE, Migdal was the only important settlement along the shore of the Sea of Galilee.
The site is currently closed to visitors and will be opened to the public in the future.
Bar Kochba Treasure Chest Discovered in Judean Hills
The largest-ever known number of coins from the time of Bar Kochba, the Jewish leader against Roman invaders, has been discovered in the Judean Hills by cave researchers from the Hebrew and Bar-Ilan Universities in Jerusalem and Ramat Gan.
The research team found three batches of bronze, silver and gold coins in a deep cavern in a nature reserve. Pottery and weapons also were discovered.
Nå måtte det gjerast noko med kyrkjetårnet i Immanuelskyrkja i Tel Aviv/Jaffa. Det var farleg å ha det ståande i dårleg forfatning. Det er dyrt å gjera noko med det. Men likevel: Israelsmisjonen har sett i gang med det heilt nødvendige prosjektet det er å få kyrkja og tårnet i god stand, med tanke på framtida.
Bildet viser koss kyrkja ser ut til vanleg. Nå er det stillas rundt tårnet.
Christian Rasmussen skriv om saka på bloggen Nyt fra Jaffo. Han skriv at dei øverste 5 meter med stein blir skifta ut. Resten av tårnet blir restaurert.
Men er dette ei viktig oppgåve? Eg gir ordet til Christian, den nye presten i kyrkja. Eg håper å treffa han når eg skal innom kyrkja i haustferien. Christian skriv:
Havde Immanuelkirken ligget i DK, tror jeg, at jeg ville ha’ stemt for at barbere tårnet og så bruge pengene på mennesker. Men her er det ikke sådan, at vi ikke kan se kirkerne for bare tårne.
Næh, der er faktisk ikke en eneste kirkebygning i hele Tel Aviv. Den første møder vi dér, hvor Tel Aviv bliver til Jaffo; dér, hvor Immanuelkirken rejser sig midt i et sært ukurant stil-mix fra de splinternybyggede luksusboliger til de faldefærdige huse, som er forseglet, fordi det er livsfarligt at bo i dem.
Der er god grund at være synlig kirke her. Fordi kirken her faktisk opfylder en rolle som fyrtån. HER er en kirke. Det lyder banalt, og det er det i grunden også.
Massive Canaanite walls reveal Jerusalem’s might long before King David was crowned
Extensive fortifications recently discovered in the archaeological excavation in Silwan in East Jerusalem go back about 3,700 years, to the biblical period of the Patriarchs, revealing that Jerusalem at that time was significantly larger and stronger than previously believed.
According to the director of the excavation, Prof. Ronny Reich, the fortifications – the largest ever discovered in this area – were meant to create a protected link between the fortress-city in the area, known as the City of David, and the Siloam Spring. The fact that the spring was located outside the city walls was a major weakness in the city’s ability to defend itself, Reich says.
Oppdatering 08.09.2009:Dei massive forsvarsverka, som skal vera frå ca 1700 f.Kr., er nå omtalt i Vårt Land som har henta informasjonen frå svenske Dagen. Artikkelen gjengjev korrekt og interessant informasjon, bortsett frå at det blir sagt at muren er “det største monumentale byggverket man har funnet fra det første tempelets periode”. Poenget er sjølvsagt at dette er det største byggverket frå perioden før det første templet, som blei bygd av kong Salomo på 900-talet f.Kr.
Vårt Land skriv:
De israelske arkeologene sier muren var «gigantisk» for sin tid. Lederen for utgravningene, Ronny Reich, mener murrestene viser at Jerusalem på denne tiden var et mer utviklet og organisert samfunn enn ekspertene tidligere har trodd.
– Muren ble først bygget for å beskytte mot ørkennomader som ville plyndre byen. Den viser at Jerusalem på dette tidspunktet hadde blitt et bysamfunn med en hersker som hadde evner og ressurser til å oppføre et slikt byggverk, sier Reich.
Muren skal også ha beskyttet Jerusalems innbyggere når de hentet vann i Siloa-dammen, byens viktigst vannkilde.
Restene av muren ble funnet i Silwan, øst i Jerusalem, like utenfor bymuren som omkranser byen. Den er opptil åtte meter høy og er bygget av to til tre meter tykke steiner. Til nå er 24 meter av muren gravd fram. Funnet dateres til den mellomste bronsealderen i Midtøsten, til de bibelske stamfedrenes tid under den kanaanittiske perioden.
Biblical Archaeology Review framhever i jubileumsnummeret sitt ti viktige funn innan bibelsk arkeologi frå dei siste åra.
Slike lister vil sjølvsagt alltid kunne diskuterast. Er f. eks. Nag Hammadi-biblioteket verkeleg viktigare enn Dødehavsrullane? Slik undrar Jim Davila på PaleoJudaica og klør seg i hovudet. Og det med god grunn. Men trass i slike motførestellingar er lista sjølvsagt interessant for den som følgjer med på fagfeltet.
Mine favorittar blant desse er to stadar som er direkte knytt til forteljingane om Jesu liv; Peters hus i Kapernaum (såvidt omtalt her i eit notat etter eit besøk i Galilea) og Siloadammen i Jerusalem.
Leiv Roald Thu frå Bryne har vore utsending for Israelsmisjonen i Tel Aviv og Haifa i fleire år. Nå er han styreleiar for Ebenezer, ein aldersheim for messianske jødar og kristne arabarar i Haifa. Dette er faktisk den einaste aldersheimen i Israel der messianske jødar får leva alderdommen i eit kristent miljø!
Leiv Roald er intervjua i Israelsmisjonen sitt appellbrev (august 2009):
Tro virksom i kjærlighet!
Jeg har hatt en prat med Leiv Roald Thu, styreleder for Ebenezerhjemmet og en skikkelig veteran i Israelsmisjonen. Når han forteller om Ebenezer og viktigheten av arbeidet som drives der, trekker han fram Gal 5,4 som selve kjernen i arbeidet, nemlig “tro virksom i kjærlighet”. Tro er ikke bare teoretisk og abstrakt, den skal utfoldes i møte med våre medmennesker og i møte med våre søsken i troen. – På Ebenezer-hjemmet blir dette virkelig, jeg ser at troen blir virksom i kjærlighet i møte med mennesker, forteller Thu.
Leiv Roald forteller videre om viktigheten av det diakonale perspektivet, et område som ofte blir oversett i en del menigheter i Israel. Ebenezer fyller derfor et behov som ikke blir ivaretatt godt nok. “Det du har gjort mot en av mine minste, har du gjort mot meg”, sier Jesus. Diakoni er å la troen bli virksom i kjærlighet, derfor er diakonien viktig og vi ønsker å ta diakonien på alvor i hele sin bredde.
Vi ønsker å ta det diakonale perspektivet enda lenger, sier Leiv Roald engasjert, slik at Ebenezer skal bli et kompetanse- og ressurssenter for diakoni, noe de lokale menighetene da kan benytte seg av i enda større grad enn i dag. Vitnesbyrdene fra folk som er innom hjemmet er tydelig, alt fra turistgrupper til pårørende og offentlige myndigheteropplever noe helt spesielt i møte med Ebenezer. Staben og beboerne er på hver sin måte med på å gi mennesker et møte med Gud i handling, troen er virksom i kjærlighet og det er derfor Ebenezer-hjemmet er så viktig, sier Leiv Roald.
Ein liten smykkestein med eit flott bilete av Aleksander den store er nyleg funne i utgravingar i Tel Dor på den israelske kysten sør for Haifa.
Arutz Sheva skriv:
Unprecedented Miniature Carving of Alexander the Great Found
Excavations in Tel Dor have turned up a rare and unexpected work of Hellenistic art: a precious stone bearing the miniature carved likeness of Alexander the Great. Archaeologists are calling it an important find, indicating the great skill of the artist.
(…)
“Despite the tiny proportions – the length of the gemstone (gemma) is less than a centimeter and its width less than half a centimeter – the artist was able to carve the image of Alexander of Macedon with all of his features,” Dr. Gilboa said. “The king appears as young and energetic, with a sharp chin and straight nose, and with long, curly hair held in a crown.”
(…)
“It has been accepted to assume that first-rate artists – and whoever carved the image of Alexander in this gemstone was certainly one of them – were primarily active under the patronage of the large royal courts in Greece itself or in major capitals,” the scientists explained. “It turns out that local elites in secondary centers such as Dor could allow themselves – and knew to appreciate – superior artwork.” (les meir)
Å Gud, ver du min kjærleik, mi von, mitt arbeid, mitt strev. Lat alle mine tankar og ord flyta frå deg. Lat mitt daglege liv bli i deg, og kvart andedrag eg tek, vera for deg.
(Etter Johannes Cassianus, 360-435)
Nyttårsdag 1. januar
Då han hadde tenkt ut dette, synte ein engel frå Herren seg for han i ein draum og sa: «Josef, Davids son! Ver ikkje redd å ta Maria heim til deg som kona di. For barnet som er avla i henne, er av Den heilage ande. 21 Ho skal føda ein son, og du skal gje han namnet Jesus, for han skal frelsa folket sitt frå syndene deira.» (Matt 1, 20-21)
Posta av Arne 
Posta av Arne 
Posta av Arne 
Christian, presten i Immanuelskyrkja i Tel Aviv/Jaffa, skreiv nyleg dette på bloggen sin:
Me var innom kyrkja to gonger. Først fredag ettermiddag då me fekk høyra om kyrkja og livet i kyrkjelyden. Og så dagen etter (laurdag = sabbat i Israel) var me tilbake på hebraisk/engelsk gudsteneste. Det var mykje som gjorde inntrykk på gruppa vår. Mange la spesielt merke til kor samansett kyrkjelyden i Immanuelskyrkja er, med aktive deltakarar frå alle fem kontinent! Men først og fremst var det ei stor oppleving for oss å delta på ei gudsteneste med fokus på Jesus som Messias, midt i ein jødisk kontekst. Dette var så tydeleg heilt frå opninga av gudstenesta, då alle barna i kyrkjelyden var framme og fekk tenna lys på 
I tillegg er sjølve kyrkjebygget ei lita perle, med eit lyst kyrkjerom med vakre glassmaleri av Victor Sparre og med ein liten hage som blir godt utnytta til kyrkjekaffi og fellesskap etter gudstenestene. Frå gata utanfor er det sjølvsagt restaureringa av tårnet som blir lagt mest merke til for tida.
Eg har 
Nå måtte det gjerast noko med kyrkjetårnet i Immanuelskyrkja i Tel Aviv/Jaffa. Det var farleg å ha det ståande i dårleg forfatning. Det er dyrt å gjera noko med det. Men likevel: Israelsmisjonen har sett i gang med det heilt nødvendige 
Biblical Archaeology Review
