Bysantinsk mosaikkfunn

Denne veka blir det presentert eit nytt interessant funn med bysantinsk mosaikk i Israel.

Her er eit utdrag frå pressemeldinga frå Israel Antiquities Authority:

A Spectacular 1,500 Year Old Mosiac was Exposed in the Fields of Kibbutz Bet Qama in the South of the Country (May 2013)

(…)

The main building at the site was a large hall 12 meters long by 8.5 meters wide and its ceiling was apparently covered with roof tiles. The hall’s impressive opening and the breathtaking mosaic that adorns its floor suggest that the structure was a public building.
The well-preserved mosaic is decorated with geometric patterns and its corners are enhanced with amphorae (jars used to transport wine), a pair of peacocks, and a pair of doves pecking at grapes on a tendril. These are common designs that are known from this period; however, what makes this mosaic unique is the large number of motifs that were incorporated in one carpet.

(…)

Archaeologists in the Antiquities Authority are still trying to determine the purpose of the impressive public building and the pools whose construction required considerable economic resources.

(…)

During the Byzantine period Jewish and Christian settlements in the region were located next to each other. Two of the nearby Jewish settlements are Horbat Rimon, where a synagogue and ritual bath (miqwe) were exposed, and the Nahal Shoval antiquities site, recently excavated prior to the construction of the Cross-Israel Highway, where ritual baths were uncovered. Noteworthy among the Christian settlements are the churches at Abu Hof in Lahav Forest and the monastery at Givot Bar.

Les meir

(via BiblePlaces Blog)

Bysantinsk kyrkjelykt

photographs: Clara Amit, courtesy of the Israel Antiquities Authority

Eg syns denne 1500 år gamle lykta er fascinerande.

Det er israelske arkeologar som denne veka har presentert funnet av ei keramikk-lykt frå bysantinsk tid, forma som ei kyrkje.

Hovudfunnet på staden er ei stor vinpresse.

IAA skriv:

The owner of the wine press was probably a Christian, because near it we found a ceramic lantern decorated by five crosses. The lantern was designed as a miniature church building, with an oval opening on one side that enabled to insert an oil lamp. The other sides of the lantern were decorated by geometric impressions creating a design of palm branches. The crosses were carved in the walls of the lantern, so when the lantern was lit in a small room glowing crosses were projected on the walls and the cieling.

(Les meir)

Artdaily.org skriv også om funnet:

A ceramic model of a church from the Byzantine period, which is somewhat a rarity in archaeological research, was found near the wine press. This object is a kind of clay box that has an accentuated and decorated opening in its broad side. Floral decorations and crosses appear on the other three sides. The roof of the model is fashioned in the shape of a sloped tile roof, and in its four corners are four decorative knobs meant to accentuate the corners. On the top of the roof a large loop handle, also flanked by crosses, was attached for holding or suspending the object. The variety of decorations and building-like features of the object suggest this is a miniature model of a church. According to Dr. Avner, “Objects of this kind are known from archaeological research as lanterns: they were used as practical ritual objects that were hung or placed inside buildings. An oil lamp inserted into it through the decorated opening illuminated the inside of the model. Since the crosses also served as narrow openings, the light was disseminated via them and shadows of crosses were projected onto the walls of the building where the object was placed.

(les meir)

Funnet er gjort i ei utgraving i Hamei Yoav nær Ashkelon (eller Asjkalon, som Bibelselskapet skriv i sine kart).

(via PaleoJudaica)

Jesu tome grav i dag

Bilde frå bibelske landskap, veke 14/2013

Bildet er tatt i Jesu grav i Jerusalem. Her er det ein tom benk med lys og anna utsmykning, typisk for gresk-ortodokse kyrkjer. Teksten på teppet, XRISTOS ANESTÆ (transkibert til vårt alfabet), betyr: KRISTUS ER OPPSTADEN.

Grava er i dag ei “bygning” eller eit kapell inne i Gravkyrkja, under den store kuppelen. Grava har vore øydelagt nokre gonger gjennom historia, men er kvar gong bygd opp på ny på den same plassen.

Me vestlege kristne kallar kyrkja Gravkyrkja, The Church of the Holy Sepulchre. Dei ortodokse kristne har eigentleg eit mykje finare namn på kyrkja; Anastasis, oppstode.

For meir stoff om denne staden, sjå notatet Golgata og Jesu grav.

Oppdateringar, Jesus trail 2013

Det har kome nokre oppdateringar frå dei som driv og vedlikeheld turløypa Jesus trail i Galilea. Dette er viktig informasjon for meg; eg har planar om å gå Jesus trail på ny seinare i år. Og eg veit at nokre andre som les denne bloggen, også har slike planar.

Den viktigaste informasjonen er nok at ruta er lagt om i området rundt Kibbutz Lavi.

Sjå Trail Updates: Spring 2013.

Arkeologi i Israel 2/2013

The Bible and Interpretation har nyleg presentert si oppdatering over aktuelle saker knytt til arkeologi i Israel:

Archaeology in Israel Update—February 2013

The Spafford grave in the Protestant Cemetery

Reblogged from Ferrell's Travel Blog:

• 

How the Spaffords came to make Jerusalem their home is an interesting story, but I will leave it for you to read in Bertha Spafford Vester, Our Jerusalem: An American Family in the Holy City 1881–1949. It may be difficult to locate a copy of the book for a reasonable price, but it is available in Kindle format for $8.39.

Les meir… 521 fleire ord

Spaffford-familien er sentral i eit svært spesielt kapittel i Jerusalems historie; utviklinga av The American Colony. Eg har tidlegare skrive om denne historia her og her på bloggen. Leiarskikkelsen Anna Spafford var født i Stavanger. Nå skriv Ferrell's Travel Blog om familien i ein serie om menneske som er gravlagt på den protestantiske kyrkjegarden på Sionshøgda.

Herodes-utstilling 2013

Herodiansk mur, tempelplassen.
Foto: Arne Berge 2013

Israel Museum opnar i dag ei stor utstilling om Herodes den store. Utstillinga er open 13. februar – 5. oktober 2013.

Eg har dessverre ikkje planlagt nokon besøk i Jerusalem i denne perioden, og satsar derfor på at utstillinga blir grundig dokumentert på nettet og i bokform.

Bildet viser herodiansk mur i vestmuren på tempelplassen i Jerusalem, nær det sørvestre hjørnet. Steinane i forgrunnen har lege der sidan dei raste ned då romarane tok staden i år 70.

Her er museets informasjon om utstillinga:

Herod the Great: The King`s Final Journey

We are pleased to announce that the exhibition will be open to the public from
February 13, 2013-October 5, 2013
Location: Bella and Harry Wexner Gallery
Curator: Dudi Mevorach and Silvia Rozenberg

The first exhibition entirely dedicated to Herod the Great, Israel’s greatest builder and one of the most controversial figures in Jewish history. Large reconstructions and new finds from Herod’s palaces in Herodium, Jericho, and other sites are on display. Exhibited to the public for the very first time, these artifacts shed new light on the political, architectural, and aesthetic influence of Herod’s rule (37–4 BCE). Herod’s tomb – discovered at Herodium after a 40-year search by the late Prof. Ehud Netzer of the Hebrew University – holds pride of place. The exhibition is held in memory of Prof. Netzer, who fell to his death in 2010 on the site of his discovery.

Jerusalem Post skriv om utstillinga:

Monumental enough for Herod the Great?
The Israel Museum’s exhibit on the life and legacy of the controversial king opens this week.

World history has anointed few with the epithet “the Great.” He masterminded and engineered the Jerusalem Temple – among the most magnificent temples in the ancient world; the fortress-complex at Masada – the most-visited site in Israel; Caesarea – in its day, the largest all-weather harbor built in the open sea; imposing cities, aqueducts and, finally, Herodium – the most spacious palace known to us in the Greco-Roman world before the common era.

A giant who moved mountains, Herod was respected, feared and despised. Reckoning with Herod is indispensable to interpreting the historical and material landscape of Israel.

Les meir

Oppdatering:

14.02.2013: Sjå bilder frå utstillinga hos Shmuel Browns (via BiblePlaces Blog)

Snømann på Oljeberget

Bilde frå bibelske landskap, veke 7/2013

Oljeberget er ei høgde som ligg like aust for Jerusalem. Sist eg var der (12.01.2013), var det vinter i byen. Det hadde vore nokre dagar med uver og snø. Framleis stod snømannen og heldt stand på den katolske eigedomen Dominus flevit (Herren gret, jfr Luk 19,41-44). Eit uvanleg syn.

Snømann på Oljeberget. Foto: Arne Berge 2013

Cardo i Sepphoris

Bilde frå bibelske landskap, veke 6/2013

Sepphoris var hovudstad i Galilea då Jesus vaks opp i Nasaret, som ligg ca 5 km lenger sør. Bildet viser Cardo, den eine av dei to hovudgatene i byen som var bygd etter romersk byplanlegging. Legg merke til dei tydelege hjulspora i vegen!

Utgravingane etter Sepphoris ligg i dag i Zippori National Park. Bildet er tatt ein kald vinterdag for nokre veker sidan (10.01.2013).

Cardo, Sepphoris. Foto: Arne Berge 2013

Herodes Antipas bygde opp byen som hovudstad i Galilea frå år 3 f. Kr. Kongen budde her til han flytta til den nye hovudstaden Tiberias ved Gennesaretsjøen i 18 e. Kr.

Eg meiner det er naturleg å tenkja seg at Jesus var her i oppveksten, sjølv om byen ikkje er nemnt i NT. Kanskje var han med faren på bygningsarbeid i byen?

Jerome Murphy O’Connor skriv:

His decision to rebuild i 3 BC probably drew the artisan Joseph and his family to settle in nearby Nazareth (Matt 2:21-3); the project would provide work for many years. (The Holy Land. An Oxford Archaeological Guide. Side 412).

Det er meir usikkert om Jesus var i Sepphoris som vaksen. Kanskje han helst heldt seg borte frå Antipas sine byar (jfr Luk 13,31-33)? Professor Karl Olav Sandnes hadde interessant undervisning om dette då eg var der på studietur tidlegare i år. Han peikte spesielt på to spørsmål som denne byen aktualiserer:

1. Kor stod Jesus i skjæringspunktet mellom jødisk og hellenistisk kultur?
2. Koss stilte Jesus seg til rikdom, som det var mykje av i denne byen?

PS: Dersom du går fotturen Jesus trail, er Zippori National Park ein naturleg stad for lunchpause første dag, mellom Nasaret og Kana.

Oppdatering seinare i veke 6/2013:

Staden har denne veka også vore omtalt i ei reiseskildring i den israelske avisa Haaretz:

Tourist tip #157 / Zippori National Park
The ancient ruins of this once great city lives up to its post-Biblical billing, “the ornament of all Galilee”.

With ancient hype billing it as “the ornament of all Galilee” (the Jewish historian Josephus), and “perched on a mountain like a bird” – i.e., a bird’s eye view (the Talmud) and “a land flowing with milk and honey for 16 miles around,” (ditto) even in ruin, the city of Zippori has a lot to live up to. And it does.

Les meir

Utgravingar nær Golgata

Det er gjort arkeologiske utgravingar under The Church of the Redeemer, den lutherske kyrkja som ligg like ved Gravkyrkja i Jerusalem. Utgravingane er nyleg opna for publikum. Dette var eg ikkje klar over då eg var i Jerusalem i forrige veke. Dermed har eg altså program klart for neste besøk i denne fascinerande byen.

DW skriv:

Never been anything like this in Jerusalem

Two-thousand years of biblical history lay buried 14 meters beneath the Lutheran Church of the Redeemer in Jerusalem. German archeologist Dieter Vieweger led the excavation of the site.

A Herodian quarry, the remains of Golgotha, buildings from the period of the Roman Emperor Hadrian, mosaics from the Church of Saint Maria Latina: At the end of 2012, the Archaeological Park was opened under the Lutheran Church of the Redeemer in Jerusalem, giving visitors the chance to take a tour of these locations and understand the city’s colorful past. German archeologist Dieter Vieweger spent three years building the park together with a team of students and experts.

(…)

The archaeological park makes 2,000 years of history in Jerusalem visible – from Herod to the Crusaders to today. As a biblical archeologist, which chapter in history do you find most interesting?

For me, of course, the oldest layers are the most interesting – those buried 14 meters (46 feet) under the Church of the Redeemer. That’s where we found a stone quarry built by Herod the Great. You can actually walk around it and see how thick the stones were carved out, sawn and broken. The quarry was used to expand the city to the east of the site at Herod’s instruction. But not all of the stone was taken from the ground where the Church of the Redeemer now stands. This area was later called Golgotha, the location where Jesus was crucified. In this section of the archeological park, visitors come very close to Christian and Jewish history.

Les meir

(via BiblePlaces Blog)

Studietur 8.-16. januar 2013

Eg har nyleg kome heim frå Stavanger bispedømme sin studietur til Israel og dei palestinske områda. Turen hadde tre hovudfokus: bibelske stadar, møte med lokale kristne og innføring i religionsdialog.

Me har hatt ei flott og interessant veke. Heldigvis hadde eg masse varme klær med meg. Eg har for første gong opplevd å sjå ein snømann på Oljeberget. Og me hadde meir vind og regn på båttur på Gennesaretsjøen enn eg nokon gong tidlegare har opplevd der.

Her er litt meir om kva me fekk med oss:

1. Tidshistorisk kunnskap om sentrale bibelske stadar er jo midt i blinken for mitt interessefelt. Dette blei også svært interessant (sjølv om eg hadde vore alle stadane tidlegare) fordi det faglege innhaldet var godt ivaretatt av gode lærarar frå MF; professor Karl Olav Sandnes og universitetslektor Hanne Birgitte Sødal Tveito. Ikkje minst gjorde Karl Olav sine korte og konsise “stunt-forelesingar” på dei aktuelle stadane inntrykk; han opna stadig opp for nye perspektiv på kjente bibeltekstar. For å få studiedelen ved turen godkjent, skal eg nå i ettertid levera eit refleksjonsnotat. Eg har planar om å skriva om kva tidshistorisk kunnskap om tempelplassen i Jerusalem kan bety for forståing av ulike bibeltekstar.

2. Det er viktig å møta lokale kristne i det som blir kalla Det heilage landet. Landet er fullt av historie og arkeologi, men har dessverre bare ein liten kristen minoritet. Desse utgjer i dag dei levande steinane på jødisk og palestinsk side (jfr 1 Peters brev kap 2). Me hadde flotte møte med kristne palestinske leiarar i Nasaret, Betlehem og Jerusalem og me hadde kontakt med den messianske jødiske bevegelsen (dette kunne det gjerne ha vore meir av!). Sist søndag hadde eg gleda av å feira gudsteneste i den evangelisk-lutherske kyrkja i Beit Sahour. Det blei også tid til ein privat visitt hos min venn Issa og hans familie i Beit Jala, saman med nokre av prestekollegaene.

3. Det skjer ein viktig religionsdialog mellom kristne, jødiske og muslimske leiarar i Jerusalem, dette i regi av Council of Religious Institutions of the Holy Land der Trond Bakkevig er sentral. Trond var med oss ein dag, og dette førte til svært interessante møte med religiøse leiarar frå dei tre religionane.

Duedalen i Galilea

Notat frå Jesus trail VI

Turen på stig ned Duedalen frå Moshav Arbel til Ginosarsletta ved Gennesaretsjøen var eitt av dei mange høgdepunkta på fotturen vår langs Jesus trail i sommar. For ein snau månad sidan gjekk eg denne delen av Jesus trail på ny og hadde også då ei fin oppleving av staden.

Duedalen er godt synleg frå Gennesaretsjøen og frå Ginosarsletta. Den ligg rett under det markerte Arbelfjellet. Biletet under viser dette fjellet frå sjøen. Det mindre fjellet i midten av biletet er Nitaifjellet. Duedalen forsvinn innover mot venstre mellom desse fjella.

I tidlegare tider var denne dalen ein naturleg og viktig ferdselsveg mellom områda nord for sjøen, der Kapernaum ligg, og områda lenger vest i Galilea, der Nasaret og Kana ligg. Det er altså freistande å gjenta det eg med entusiasme har skrive minst éin gong tidlegare: Her gjekk Jesus! (her)

Nå er det nok slik her som så mange andre stadar; 2000 år med slam frå elva, steinras frå fjellsida og generell naturleg kompostering i naturen gjer at stigen i dag neppe ligg på same nivå som på Jesu tid. Men eg reknar med at den går på omtrent same staden. Det er rett og slett ikkje så mange alternativ.

Eg tar med eit par bibelsitat om Jesu vandringar i dette området:

Då Jesus fekk høyra at Johannes var sett i fengsel, drog han tilbake til Galilea. Han flytte frå Nasaret og busette seg i Kapernaum, ved sjøen, i Sebulons og Naftalis land. (Matt 4,12-13)

Dette var det første teiknet Jesus gjorde; det var i Kana i Galilea. Han openberra sin herlegdom, og læresveinane hans trudde på han. Sidan drog han ned til Kapernaum saman med mor si, brørne sine og læresveinane sine, og der vart dei verande nokre dagar. (Joh 2,11-12)

Stigen passerer landsbyen Wadi Hamam nedst i dalen. Staden har sidan 1948 vore befolka av beduinar og har ca 1300 innbyggjarar. Eg reknar med at det er ei lenke mellom dette (arabiske?) bynamnet og namnet Duedalen. George Adam Smith skreiv: “On the Wady el-Hamam, which, true to its name, shelters numberless wild blue-grey doves …” (The Historical Geography of the Holy Land,  fotnote side 289). Er det nokon arabiskkyndige som kan bekrefta dette?

Sjå tidlegare notat frå turen:

• I. Vandring langs Jesus trail
• II. Morgonlys over Nasaret
• III. Å koma til Kana
• IV. Hattins horn
• V. Arbelfjellet

Oppdatering I:

Eg har fått tilbakemelding på mail frå ei som kan arabisk, – og til orientering kan eg seia at det er ei viktig kjelde i dalen. Men eg har ikkje fått sjekka om den er varm.

Ordet hamam med tydelig h i begynnelsen og lang andre-a betyr ’due’. I flertall er ordet hama’im (’duer’) (Hans Wehr 1980: 203).

Hvorfor roten hamma som i alle deklinasjoner betyr ’å varme opp’ eller ’å bade’ (10.dekl.) har gitt ord til ’duer’, skulle jeg gjerne likt å vite. Dette er interessant på et generelt grunnlag.

Men også interessant er det å spørre: fins det varme kilder i Duedalen? Ordet for ’bad’ er hammam, med lang andre-a. Men uten vokalisering og andre tegn skrives de to ordene nøyaktig likt, h m A m.

Jeg så at den gamle historikeren og reisende skrev tydelig at det var pga av duene i Duedalen, at den ble kalt slik. Men man kan jo undres?

Oppdatering II:

Sjå også artikkelen The Enduring Symbolism of Doves på Bible History Daily, februar 2013.

 

Gamle oliventre i Getsemane

Oliventre er det mange av i Israel. Men ingen gjer inntrykk på same måte som dei åtte gamle trea i hagen utanfor Alle nasjonars kyrkje i Getsemane.

Nå har forskarar funne ut at trea er frå midten av 1100-talet. Dei er altså nærare 900 år gamle. Røtene er kanskje enda eldre?

Mannen som i forrige veke presenterte dei nye forskingsresultata, nemnte også koss desse trea blir oppfatta av mange:

… for every Christian, the olive trees of the Garden of Gethsemane serve as a “living” reference to the Passion of Christ …

I denne samanhengen er det interessant at det midt på 1100-talet blei bygd ei kyrkje på denne staden, over ruinane av den første kyrkja frå bysantinsk tid. Trea som står her i dag, blei kanskje planta i ein hage utanfor denne korsfararkyrkja.

Terrasanta.net skriv:

The research results show that three of the eight olive trees (the only ones on which it was technically possible to carry out the study), as dating from the middle of the twelfth century. Hence, the trees are about nine hundred years old. But one point needs to be made clear: the date indicated refers only to the aboveground part of trees – the trunk and foliage. In fact, the same research has shown that the part below ground, i.e. the roots, is certainly more ancient.

The outcome of the investigation must also be put in relation with ancient travel chronicles of pilgrims, according to which the second of Gethsemane basilica was built between 1150 and 1170 (the period during which the Crusaders were engaged in the reconstruction of the great churches of the Holy Land and Jerusalem in particular). It therefore seems likely that, during the construction of the Basilica of Gethsemane, the garden was rearranged, creating a renovation of the olive trees present at that time.

Les meir

Historia er også dekka av Reuters: Olive trees of Gethsemane among oldest in world: study

Eg reknar med at seriøse guidar nå vil slutta å snakka om at desse trea stod der då Jesus hadde sin bønekamp i Getsemane. Eg har aldri likt slike utsegn. Ei anna sak er at trea på ein sterk måte minnar om den spesielle historia som er knytt til staden. Her var det Jesus bad før han gjekk inn i lidinga og døden, og her i området var det også han blei arrestert.

Mannen som presenterte forskinga uttrykte dette perspektivet slik:

Fr Pierbattista Pizzaballa, presenting the results of the research, noted that “for every Christian, the olive trees of the Garden of Gethsemane serve as a “living” reference to the Passion of Christ, they witness to the absolute obedience to the Father, even sacrificing his person for the salvation of man, of all men, and are also an indication and memory of man’s disposition to “doing the will of God”, the only way to identify a believer. In this place, Christ prayed to the Father, and put his trust in Him to overcome the agony of death,” the Agony”, the Passion and the terrible execution on the cross, trusting in the ultimate victory, the resurrection and the redemption of men.

Eg tar også med eit par bibeltekstar:

Då Jesus hadde sagt dette, gjekk han ut saman med læresveinane sine og over til andre sida av Kedron-bekken. Der var det ein hage, og den gjekk dei inn i. (Joh 18,1)

Så kom Jesus med læresveinane til ein stad som heiter Getsemane, og han sa til dei: «Sit her medan eg går dit bort og bed.» 37 Han tok med seg Peter og dei to Sebedeus-sønene, og han vart gripen av sorg og gru. 38 Då sa han til dei: « Mi sjel er sorgtyngd til døden. Ver her og vak med meg!» 39 Så gjekk han eit lite stykke fram, kasta seg ned med andletet mot jorda og bad: «Far, er det råd, så lat dette begeret gå meg forbi! Men ikkje som eg vil, berre som du vil.» 40 Då han kom tilbake til læresveinane, fann han dei sovande, og han sa til Peter: «Så makta de ikkje å vaka med meg ein einaste time? 41 Vak og be at de ikkje må koma i freisting! Ånda er villig, men kjøtet er veikt.» 42 Så gjekk han bort att andre gongen og bad: «Far, om ikkje dette begeret kan gå forbi meg, og eg må tømma det, så lat viljen din råda.» 43 Då han kom tilbake, såg han at dei hadde sovna til att, for auga deira var tunge av søvn. 44 Då lét han dei vera og gjekk bort att og bad tredje gongen med dei same orda. 45 Så kom han tilbake til læresveinane og sa: «Søv de framleis og kviler! Timen er komen då Menneskesonen skal gjevast over i syndarhender. 46 Stå opp, lat oss gå! Svikaren er nær.» (Matt 26,36-46)

(via BiblePlaces Blog)

Arbelfjellet

Notat frå Jesus trail V

Det er ei fantastisk utsikt over Gennesaretsjøen frå Arbelfjellet i Galilea. På biletet ser eg ned på Ginosarsletta. I bakgrunnen ser me området som er spesielt knytt til Jesu liv, langs den nordvestre delen av sjøen. Her ligg Kapernaum, “Jesu eigen by”, målet for fotturen langs Jesus trail som Inger og eg gjekk i sommar.

Det er flatt landskap oppe på fjellet. Utsikta er flott i alle retningar. Toppen av Arbelfjellet ligg 181 moh. Gennesaretsjøen ligg ca 200 muh, altså nesten 400 meter lågare. Fjellet er i dag eit naturreservat (her).

Inger og eg gjekk opp på fjellet om ettermiddagen frå Moshav Arbel, der me overnatta på Arbel Guest House. Neste morgon følgte me grønmerka sti frå gjestehuset ned Duedalen og gjekk vidare ned mot Gennesaretsjøen.

På Jesu tid var det ein by på fjellet. Her budde det folk frå 2. hundreår f Kr til 8. hundreår e Kr då byen truleg blei øydelagt i jordskjelv. Det finst ein interessant utgraving av ein synagoge frå 300-talet her. Biletet av synagogen er tatt i morgonlys ca kl 6 då me var på veg ned mot Duedalen (som viser godt på biletet).

Med tanke på at dette fjellet ligg i området Jesus vandra rundt, er det naturleg å sitera bibelvers som dette:

Jesus gjekk no omkring i alle byane og landsbyane. Han underviste i synagogane deira og forkynte evangeliet om riket og lækte all sjukdom og plage. (Matt 9,35)

I klippene i Arbelfjellet ligg det mange grotter. Her gjekk det an å skjula seg i vanskelege tider. Me kan lesa detaljerte (og grusomme) skildringar av dette hos Josefus. Men staden har ei enda lenger historie. Arbel er nemnt i samband med makkabearane ca 160 f. Kr i 1. Makkabearbok 9,2  (Arbela) og i GT hos profeten Hosea i Hos 10,14 (Bet-Arbel).

Sjå tidlegare notat frå turen:

• I. Vandring langs Jesus trail
• II. Morgonlys over Nasaret
• III. Å koma til Kana
• IV. Hattins horn

Haaretz om Jesus trail

Den israelske avisa Haaretz skriv i dag om Jesus trail og om Maoz Inon som eg traff på gjestehuset hans i Nasaret i sommar: The Gospel Tour, off the beaten track. Avisa legg stor vekt på Maoz’ sine tankar om independent travel som alternativ til organisert reiseverksemd.

Les om mitt besøk hos Maoz her: Nye opplevingar i Nasaret.

Hattins horn

Notat frå Jesus trail IV

Sjølv om Hattins horn ikkje hever seg så høgt over slettelandet, er det ei utruleg flott utsikt over store delar av Galilea frå fjellet. Turløypa Jesus trail går over den vulkanske toppen, og her spanderte Inger og eg på oss ein lang pause då me gjekk der i sommar, sjølv om det var tidleg på dagen og sola ikkje hadde begynt å ta skikkeleg i (så det hadde også vore fint å gå vidare). Rundt oss sprang nysgjerrige fjellgrevlingar.

Hattins horn er mest kjent for det store slaget mellom korsfararhæren og Saladin 4. juli 1187. Korsfararane leid eit fullstendig nederlag som snudde den historiske utviklinga i området og som var byrjinga på slutten av korsfarartida. Ikkje så trist, syns du kanskje? Du er i så fall ikkje åleine om å tenkja slik. Med vår tids auge er det eit stort paradoks at korsfararane kunne vera så råe og ukristelege i si kamp for å etablera eit kristent styre i Det heilage landet.

A militant and truculent Christianity, as false as the relics of the “True Cross” round which it was rallied, met its judicial end within view of the scenes where Christ proclaimed the Gospel of Peace, and went about doing good.

(George Adam Smith: The Historical Geography of the Holy Land. Først utgitt 1894. Revidert 1931. Nytt opptrykk 1974. Side 285)

Les om slaget på Hattins horn her.

Staden har også ei mykje eldre historie. Blant anna var det ein israelittisk by her i gamaltestamentleg tid. Sjå informasjonsteksten på biletet (som blir større om du klikkar på det).

Eg hadde vore ein gong tidlegare på Hattins horn, faktisk på datoen for slaget, 4. juli, i fjor. Då var eg uheldig (uklok?) og gjekk opp frå austsida gjennom eit ubehageleg kratt, utan å finna nokon sti. Nå fulgte me god sti opp frå sørsida og ned på nordsida, slik Jesus trail går over toppen.

På veg opp passerte me ein konstruksjon der det er skrive eit sitat frå NT. Her kunne me lesa Mark 3,13 (på gamal engelsk):

Så gjekk Jesus opp i fjellet. Han kalla til seg dei han ville, og dei kom til han.

Eg kjenner ikkje historia til denne staden, men ser ikkje bort frå at den er knytt til ein teori frå 1800-talet om at Jesus heldt Bergpreika her. Dette er nemnt på Wikipedia:

Some scholars have identified the hill with the Mount of Beatitudes, where Jesus delivered his Sermon on the Mount. Writing in 1864, Fergus Ferguson describes it as the “supposed” site, because although “its position corresponds with the particulars of the narrative”, no one can declare with any certainty that He gave a sermon at that exact spot.”

Er det nokon som kjenner til historia til denne konstruksjonen, er eg interessert.

Sjå tidlegare notat frå turen:

• I. Vandring langs Jesus trail
• II. Morgonlys over Nasaret
• III. Å koma til Kana

Jesu gøymestad i Jordan?

Heldt Jesus og disiplane seg i skjul i ein sidedal på austsida av Jordanelva den siste vinteren før Jesu død og oppstode? Kan i så fall denne skjulestaden lokaliserast?

Både Johannes- og Markus-evangeliet seier at Jesus drog til landet på andre sida av Jordan (Mark 10,1 og Joh 10,40). Johannes kallar staden Ainon ved Salim, og seier at det var mykje vatn der (Joh 3,22).

Professor James Tabor argumenterer på bloggen Taborblog for at dette truleg kan lokaliserast til Wadi el-Yabis sør for Beth Shean, og at denne staden kanskje fungerte som Jesu gøymestad den siste vinteren før påsken då Jesus blei korsfesta.

Tabor gjer også eit poeng av at dette truleg er “bekken Kerit” der Elia i følgje 1. Kong 17,5 oppheldt seg då han fekk mat av ramnane, og med staden Pella der Jesustruande jødar skjulte seg for romarane i år 68.

A “Jesus Hideout” in Jordan

(…) Based on the traditions of both Mark and John regarding Jesus’ excursion “beyond the Jordan,” as well as the Pella flight tradition, I am convinced that the location of Wadi el-Yabis as a “Jesus Hideout” has good historical probability. If John’s chronology is correct this is where Jesus and his entourage spent the last winter of his life, from December until early April, when he hears of Lazarus being deathly ill and is summoned by Mary and Martha of Bethany to come to the Jerusalem area. It would also be the location where the band of fleeing Nazarenes went in 68 CE as the Roman laid siege to Jerusalem.

Les meir

(via Bible History Daily)

Vatn i Jerusalem i GTs tid

Det er nyleg funne store reservoar for vatn frå gamaltestamentleg tid like ved tempelhøgda i Jerusalem. Funna blei presenterte på ein konferanse i byen i går kveld.

Vatn er viktig. Jerusalem ligg høgt oppe i fjella i ein region med varmt klima. Sikker tilgang på vatn har alltid vore heilt avgjerande. Det har lenge vore kjent at Gihonkjelda i gamal tid var sentral for forsyninga av vatn, både i krig og i fred. Nå er det altså gjort arkeologiske funn som viser at også andre “kjelder” har vore viktige i byen sitt liv.

Funna er gjort i samband med det arkeologiske arbeidet i det gamle avløpssystemet. Det har dei siste åra blitt arbeidd mykje med “hovudvegen” med tilhøyrande avløpstunnel som gjekk ned Tyropoiondalen frå tempelhøgda til Siloadammen. Både vegen (trappa) og avløpstunnelen ligg i dag under bakkenivå.

IAA har lagt ut ei pressemelding om saka:

A Public Water Reservoir Dating to the First Temple Period has been Exposed for the First Time next to the Western Wall (September 2012)

According to Eli Shukron, excavation director on behalf of the Israel Antiquities Authority, “It is now absolutely clear that the Jerusalem’s water consumption during the First Temple period was not solely based on the output of the Gihon Spring, but that it also relied on public reservoirs

(…)

The excavation, during the course of which the reservoir was discovered, is part of an archaeological project whereby the entire drainage channel of Jerusalem dating to the Second Temple period is being exposed. The channel runs north along the City of David spur, from the Siloam Pool to a point beneath Robinson’s Arch. The route of the channel was fixed in the center of the main valley that extends from north to south the length of the ancient city, parallel to the Temple Mount. In his description of Jerusalem in the Second Temple period, Josephus refers to the valley by its Greek name “Tyropoeon”, which scholars believe means “Valley of the Cheese-makers”. Another interpretation identifies the valley with the “Valley of the Decision”, mentioned in the Book of Joel.

It became apparent while excavating the channel that during the construction of this enormous engineering enterprise its builders had to remove earlier structures that were situated along the route of the channel and “pass through” existing rock-hewn installations that were located along it. An extraordinary installation that was exposed in recent weeks is a large water reservoir treated with several layers of plaster, which probably dates to the First Temple period.

The reservoir has an approximate capacity of 250 cubic meters and is therefore one of the largest water reservoirs from the First Temple period to be discovered so far in Jerusalem, and this was presumably a reservoir that was used by the general public

(…)

According to Dr. Yuval Baruch, archaeologist in charge of the Jerusalem Region of the Israel Antiquities Authority, “Upon completion of the excavations along the route of the drainage channel, the IAA will examine possibilities of incorporating the impressive water reservoir in the planned visitors’ path.

Les meir

Å koma til Kana

Notat frå Jesus trail III

Kana er ein viktig by i Johannesevangeliet. Og det var ein stad eg aldri hadde vore, sjølv etter mange turar til Israel.

Det å koma til Kana var derfor noko eg verkeleg såg fram til då Inger og eg gjekk Jesus trail i sommar.

Det var spesielt å koma dit til fots (frå Nasaret) og flott å oppleva enda ein av dei stadane som spelar ei rolle i Bibelen. Det vil seia, det er ein diskusjon om dette er den korrekte historiske lokaliseringa av det bibelske Kana. Det kjem eg tilbake til.

Kana er i dag ein arabisk by med muslimsk og kristen befolkning. Me overnatta to netter i byen, hos det kristne ekteparet Sami og Suad som driv Cana Wedding Guest House.

Gjestehuset er ein integrert del av heimen deira. Det ligg like ved den fransiskanske bryllaupskyrkja. Kyrkjebiletet er tatt frå terrassen til Sami og Suad. Dei er sterkt knytt til denne kyrkja, som i følgje tradisjonen ligg på staden der det kjente vinunderet skjedde. Me var sjølvsagt innom kyrkja og fekk blant anna sjå steinkar og ei altartavle med motiv frå bryllaupet der Jesus var gjest.

Det er vinunderet i dette bryllaupet Kana er mest kjent for. Historia står i Johannesevangeliet kap 2:

Tredje dagen var det eit bryllaup i Kana i Galilea. Mor til Jesus var der.  Også Jesus og læresveinane hans var bedne.  Då det var slutt på vinen, sa Jesu mor til han: «Dei har ikkje meir vin.»  «Kva vil du meg, kvinne?» svara Jesus. «Min time er enno ikkje komen.»  Då sa mor hans til tenarane: «Det han seier dykk, skal de gjera.»
No stod det seks vasskar av stein der, slike som blir nytta i reinsingsskikkane til jødane. Kvart av dei tok to eller tre anker.  «Fyll kara med vatn», sa Jesus. Og tenarane fylte dei til randa.  Så sa han til dei: «Aus no opp og ber det til kjøkemeisteren.» Det gjorde dei.  Kjøkemeisteren smaka på vatnet, som hadde vorte til vin. Han visste ikkje kvar vinen kom frå, men tenarane som hadde aust opp vatnet, visste det. Då ropa han på brudgomen og sa: «Alle andre set først fram den gode vinen, og når gjestene er drukne, kjem dei med den som er dårlegare. Du har gøymt den gode vinen til no.»
Dette var det første teiknet Jesus gjorde; det var i Kana i Galilea. Han openberra sin herlegdom, og læresveinane hans trudde på han.

Dei kristne i Kana er stolte av denne historia og den posisjonen byen har i Johannesevangeliet. Her blir det meir enn gjerne servert Cana Wedding Wine!

Det må også nemnast at dette er ein populær stad å gifta seg. Den helga me var i Kana, var det visstnok ti bryllaup der! Og i tillegg er det mange ektepar som kjem dit for å fornya ekteskapsløfta sine.

Kyrkja er litt over 100 år gamal og bygd på ein gamal kyrkjestad. Det spesielle er at den skal vera ein kopi av katedralen i Salzburg i Østerrike. Det var ein prest frå Salzburg som gjorde teneste i Kana på denne tida! Dei to kyrkjetårna skal i følgje Jacob Firsel i boka Go to Galilee symbolisera brud og brudgom. Og kuppelen? Jo, den  symboliserer den evige kjærleiken mellom dei to.

Det eg i tillegg har blitt merksam på, er at bibelteksten om bryllaupet i Kana er ein av dei viktigaste tekstane for den katolske kyrkja i deira mariologi; deira lære om Jomfru Maria. Her viser ho si viktigaste oppgåve; å peika på Jesus og å oppfordra folk til å gjera det han seier.

Kana er i følgje Johannesevangeliet også staden for Jesu andre teikn (Joh 4,46-54) og det er heimstaden til disippelen Natanael (Joh 21,2), som tradisjonen seier er den same som Bartolomeus. Det var derfor også ei Bartolomeus-kyrkje rett i nærleiken av gjestehuset.

Når eg skriv her om Kana, er det den byen som heiter Kfar Kana eg omtalar. Dette er staden der tradisjonen plasserer det bibelske Kana. Men eg vil óg nemna at det er dei som meiner at “Kana i Galilea” låg ein annan stad, der det i dag heiter Khirbet Kana. Dette er ein ubebygd stad med romerske og bysantinske ruinar, 9 km nordvest for Nasaret.

Me overnatta som sagt to netter på gjestehuset i Kana. Første dagsetappe gjekk frå Nasaret til Kana. Neste etappe gjekk frå Kana til Kibbutz Lavi. Sonen til Sami og Suad kom og henta oss på kibbutzen om kvelden, og køyrde oss tilbake neste morgon, så me kunne fortsetja vandringa derfrå. Som dokker forstår; eit familiedrive gjestehus er ein god stad å ta inn!

Relatert stoff: Her er ei preike eg har halde over teksten om bryllaupet i Kana: Frå vatn til vin

Morgonlys over Nasaret

Notat frå Jesus trail II

Jesus trail begynner i Nasaret. Den første delen av turen går opp gjennom gamle og bratte bydelar. Me starta tidleg på morgonen og gjekk 406 trappetrinn og diverse motbakkar.

Så fekk me belønning for strevet. På toppen av byen fekk me flott utsikt nordover. Biletet er tatt mot nordvest.

Vandring langs Jesus Trail

Notat frå Jesus trail I

Jesus tok ikkje bussen. Korfor skulle me gjera det?

Eit hovudmål for Inger og meg under ferien i Galilea, var bokstavleg talt å vandra i Jesu fotspor langs den merka løypa Jesus Trail frå Nasaret til Kapernaum. Dette er ein firedagars fottur som tar utgangspunkt i Matt 4,13 der det står at Jesus flytte frå Nasaret og busette seg i Kapernaum.

Jesus Trail går gjennom småbyar, landbruksområde, skog og hei, over fjell og ned ein markert dal. Mange stadar går me på det me her i Norge ville kalla ein traktorveg, andre stadar på gode stigar. Det er stort sett lett å finna fram, for løypa er godt merka.

Sjå kart over turen her.

Sjå heimesida til Jesus Trail her.

Eg går gjerne denne turen igjen. Men aldri meir i august! Me var for så vidt klar over kva me gjorde; alle som gir råd om å gå fotturar i Israel, vil seia at ein må unngå den varmaste årstida. Då me likevel viste at me hadde tenkt å gjennomføra dette, fekk me følgjande råd som me så langt som mogleg prøvde å følgja:

1. Start seinast kl 6 om morgonen og gå til ca kl 10. Ta ein lang pause, ca 5-6 timar, og gå resten av turen seint på ettermiddagen.
2. Ta med minst 3 liter vatn kvar i sekken. Fyll opp undervegs når det er mogleg.
3. Følg med på koss kroppen reagerer og stopp når det er nødvendig.

Det er jo umogleg å seia akkurat kvar Jesus gjekk. Jesus Trail følgjer i nokre tilfelle dei mest naturlege fara i terrenget, andre stadar går løypa over fjell med flott utsikt og innom interessante stadar i området.

Eg kjem sikkert tilbake med bilete og notat frå enkelte stadar undervegs. Men her er nokre glimt frå kva me var innom:

Dag 1:

• Turen starta i Nasaret, den største arabiske byen i Israel. Eit naturleg utgangspunkt er Fauzi Azar Inn. Nasaret ligg i eit fjellområde og det er mange bakkar. Jesus Trail følgjer ein veg som eigentleg er ei trapp (ca 400 trinn) opp gjennom den gamle bydelen.
• Midtvegs første dag kom me til Zippori. Her er det ein nasjonalpark med utgravingar etter ein viktig gresk-romersk by som blei bygd på Jesu tid. Det er mange som tenkjer seg at Josef (og kanskje også Jesus) var bygningsmann her.
• På ettermiddagen gjekk me gjennom Mash’had, ein liten arabisk by som tradisjonelt er identifisert med Gat-Hefer (2. Kong 14,25), profeten Jona sin fødestad.
• Målet for denne dagen var Kana, staden der Jesus gjorde vatn til vin (Joh 2,1 ff). Den fransiskanske kyrkja ligg på staden der dette skal ha skjedd. Gjestehuset ligg like ved.

Dag 2:

• Også i Kana startar turen med mange motbakkar til me når toppen av byen.
• Vidare følgjer løypa eit høgdedrag til me går ned i Tur’an-dalen. Me ser byen Tur’an på avstand (biletet). Her blir det sagt at korsfararhæren i 1187 gjorde ei fatal feilvurdering som truleg førte til eit øydeleggjande tap i slaget ved Hattins Horn.
• Me var innom geitefarmen Yarok Az som ligg nær løypa.
• I det viktige vegkrysset Golani Junction er det vegarbeid og me måtte passera midt gjennom dette. Men fordelen var at me kunne gå innom McDonalds!
• Vidare gjekk me forbi tydelege restar etter ein romersk veg og gjennom jordbruksområdet på Kibbutz Lavi.

Dag 3:

• Framleis gjennom jordbruksområdet på Kibbutz Lavi.
• Over Hattins Horn, eit vulkansk fjell med fantastisk utsikt og ei spennande historie, blant anna frå korsfarartida.
• Innom Nebi Shu’eib, ein viktig drusisk heilagdom. Her fekk me koma inn og sjå det som skal vera Jetro si grav.
• Til Moshav Arbel, ein jødisk landsby som ligg like ved nasjonalparken på Arbel-fjellet.
• På ettermiddagen gjekk opp på Arbel-fjellet og såg på den fantastiske utsikta over Gennesaretsjøen.

Dag 4:

• Me gjekk ned den markerte “Due-dalen” under Arbel-klippen. Eg ser for meg at dette er ein stad me sikkert kan rekna med at Jesus gjekk, fordi det er den mest naturlege staden å gå ned til området ved den nordvestre breidda av Gennesaretsjøen.
• Løypa går gjennom mango-, sitrus- og banan-plantasjar på Ginosar-sletta.
• Turen går innom Tabgha, med Brødunderkyrkja og stranda der Jesus skal ha vist seg etter oppstoda.
• Me var innom Eremosgrotta som ligg i bakken like ovanfor Tabgha (her).
• Målet for vandringa var Kapernaum, “Jesu eigen by”, staden som var utgangspunkt for Jesu verksemd. Turen enda i den moderne kyrkja som er bygd over Peters hus. Ei god kjensle av å vera framme ved målet senka seg over oss!

Israel National Trail

Israel National Trail er nå tatt med på National Geographic si liste over World’s Best Hikes.

Denne løypa (merka med rødt på kartet) er ei 940 km lang merka løype for fotturar frå nord til sør i Israel, nærast som våre merka turistforeningsløyper.

World’s Best Hikes: Epic Trails

A truly great trail winds into the essence of a place, so when assembling this list of the world’s great hikes we kept an eye on more than the footpath. We looked for walks that travel deeper into a location’s history and culture. Sure, there’s outdoor adventure on each of these 20 hikes, but the trails also tell a rich story. So here they are, the holy grails of trails across the world.

Les meir

(via BiblePlaces Blog)

Nye opplevingar i Nasaret

Denne sommaren har eg opplevd Nasaret på ein ny og spennande måte. Inger og eg var der eit par dagar før me skulle leggja ut på vandring i Jesu fotspor frå Nasaret til Kapernaum.

Opphaldet blei ikkje minst prega av den spesielle staden der me budde; gjestehuset Fauzi Azar Inn som ligg midt i det livlige marknadsområdet (Souq’en) i Gamlebyen.

Fauzi Azar Inn er eit relativt nyetablert gjestehus (frå 2004) i eit gamalt arabisk herskapshus. Dette er verkeleg ein stad med særpreg og spesiell atmosfære.

Me fekk ein prat med Maoz Inon (biletet) som har bygd opp gjestehuset, og som også har vore sentral i tilrettelegginga av Jesus Trail. Han gav oss gode råd for vandringa som me skulle ut på dei neste dagane.

Her er eit utdrag frå gjestehuset si nettside:

The Fauzi Azar Inn is a 200-year-old Arab mansion turned guest house, offering both dormitory beds and private rooms in a unique old-world atmosphere. Hailed by Lonely Planet in 2010 as “one of the highlights of a stay in the Galilee” and “a great base for touring major sites of the Galilee,” the Fauzi’s style is intimate and relaxed, with a warm atmosphere where guests and staff can meet to share travel stories and tips.

(…) The Fauzi Azar Inn building is owned by the Azar family, renowned as one of the richest and most powerful families in the Galilee. Built in stone, in the 18th-century, today the Fauzi is a three-story building, incorporating several impressive features including a six-meter high, hand-painted ceiling, a Turkish marble floor, a magnificent main living area with panoramic views, and a courtyard decorated with elegant limestone arches.

Les meir

Gjestehuset inviterer kvar dag til ein 2-3 timars tur “off the beaten track” i Gamlebyen. Dette blei me sjølvsagt med på. Maoz starta med å gje ein kort versjon av historia til huset. Etterpå blei me ført ut på ein tur rundt i byen, leia av guiden Linda. Me fekk med oss mange opplevingar som reisande elles neppe ville finna fram til, slik som besøk i kaffibrenneri, snekkarverkstadar og kryddermøller. Turen gjekk også innom lokale småskala fredsprosjekt som samla folk på tvers av kulturelle og religiøse skilje. Me fekk eit første inntrykk (utan kjøpepress) av dei ulike stadane, – og invitasjon til å koma tilbake seinare på dagen.

Tidlegare har eg stort sett vore innom Nasaret på korte besøk med vekt på Bodskapskyrkja og Nazareth Village. Begge desse stadane er flotte å besøkja, men nå kunne eg på ein meir langsam måte oppleva meir av kva byen har å by på, både av kyrkjer, moskear, butikkar og spisestadar. Eg brukte sjølvsagt tid i Bodskapskyrkja, men eg besøkte også Synagogekyrkja (der tradisjonen seier at synagogen stod på Jesu tid, jfr Luk 4,16 ff) og Gabrielskyrkja (den gresk-ortodokse Bodskapskyrkja, som dei meiner er bygd over kjelda der Maria henta vatn).

Det beste kyrkjebesøket blei likevel besøket i Bodskapskyrkja, der eg har vore mange gonger før. Sidan eg nå budde i byen, kunne eg besøkja kyrkja i stilla etter at turistane hadde forlate byen. Det gav høve til ei god kveldsstund med ro til stille bøn og til å la tankane fara.

Gennesaretsjøen

Her ser du bilete av Gennesaretsjøen. Svært mange av evangelietekstane om Jesus kan lokaliserast til området langs den nordvestlege delen av denne innsjøen.

Sjøen ligg ca 200 meter under havet og dermed er den lågastliggjande ferskvatn-sjøen i verda. Den er 21 km lang og 11 km brei, og den er ikkje meir enn 43 meter djup på det djupaste.

Det er berre éin by ved sjøen; Tiberias som du ser som eit kvitt felt på vestsida like sør for der sjøen er breiast.

Det er brukt mange namn på sjøen i Bibelen. Det hebraiske namnet er Kinneret, og det blir ikkje omsett i GT (4. Mos 34,11; Josva 11,2 og 13,27). Det er Lukas (5,1) som nyttar namnet Gennesaretsjøen. Markus, Matteus og Johannes skriv Galileasjøen (Matt 4,18 og 15,29; Mark 1,16 og 7,31; Joh 6,1). Johannes brukar også namnet Tiberiassjøen (6,1). Her gjeld altså ordtaket “kjært barn har mange namn”.

Dette er eitt av mange gode bilete på nettsida NASA Visible Earth. Eg har gjennom bloggen Wild Olive Shoot blitt klar over desse bileta.

Seth M Rodriquez skriv på bloggen:

As I was searching for pictures I could use on this blog, I ran across an interesting resource.  NASA has a website called “Visible Earth” where they post pictures taken by astronauts and “sensors” they have in orbit.  Within this large collection of pictures, there are several that are focused in on Israel and the Middle East.

Les meir og finn lenke til fleire interessante bilete her.

(Via BiblePlaces Blog)

Meir om hamna i Akko

Det er gjort omfattande arkeologiske undersøkingar av hamneanlegget i Akko, eller Ptolemais som byen heitte i nytestamentleg tid (Apg 21,7).

Sjå rapport frå IAA her: Akko’s Magnificent Harbor from 2,300 Years Ago is Exposed on the Seabed.

Sjå også tidlegare notat: Hamna i Akko / Ptolemais frå 2009.

Makkabearane sin gravstad

Det er mange som har ønska å finna makkabearane sin gravstad. Ingen har hittil funne staden, som er skildra slik i Første Makkabearbok:

25 Simeon fikk hentet levningene av sin bror Jonatan og gravla ham i Mode’in, deres fedres by. 26 Og hele Israel holdt en stor dødsklage og sørget over ham i mange dager.
27 Over graven til sin far og sine brødre bygde Simeon et gravmæle som var så høyt at en kunne se det lang vei; det var kledd med tilhogd stein både på baksiden og forsiden. 28 På det stilte han opp sju pyramider side om side, for faren, moren og de fire brødrene. 29 Han laget en kunstferdig ramme om pyramidene, reiste store søyler omkring, og plasserte krigstroféer på søylene som et evig minne. Ved siden av troféene var det også hogd ut skip som kunne sees av alle som ferdes på havet. 30 Dette gravmælet som han bygde i Mode’in, står der den dag i dag.

(1. Makk 13,25-30)

Matti Friedman har nyleg skrive ein artikkel i The Times of Israel om koss arkeologar av ulik valør har arbeidd for å finna staden:

Is the Maccabees’ ancient mystery close to solution?

New impetus in the 150-year search for the spectacular tomb of the famed Judean rebels

Few ancient sites in the Holy Land have ignited the imagination like the lost tombs of the Maccabees, the family that led a Jewish rebel army to victory against Seleucid religious repression in the second century BCE.

Beginning more than 140 years ago, travelers, clergymen and enthusiastic scholars of varying levels of religious fervor and competence have been looking for the tomb site – described in contemporary sources as a magnificent Hellenistic monument that included pyramids and ships of carved stone and could be seen by sailors on the Mediterranean Sea, 18 miles away. The complex was one of the greatest man-made landmarks in ancient Judea.

No trace of it has ever been found.

For the early archaeologists who arrived in Ottoman Palestine with shovels, Bibles, and a thirst for the physical traces of the events described in Scripture, the tombs were a tantalizing mystery. More than a century later, so they remain.

Today, archaeologists have their eyes on a site that might — just might — provide an answer.

Les meir

(via PaleoJudaica)

Synagogefunn i Huqoq

Det er grave fram ein synagoge frå bysantinsk tid i Huqoq vest for Kapernaum i Galilea. Synagogen har flott mosaikk med bibelske motiv blant anna av Samson frå Domarboka.

Her er eit utdrag frå pressemeldinga frå IAA, som også inneheld lenke til bilete av mosaikken:

Monumental synagogue building discovered in excavations in Galilee

A monumental synagogue building dating to the Late Roman period (ca. 4th-5th centuries C.E.) has been discovered in archaeological excavations at Huqoq in Israel’s Galilee.

(…)
Huqoq is an ancient Jewish village located approximately two to three miles west of Capernaum and Migdal (Magdala). Thissecond season of excavations has revealed portions of a stunning mosaic floor decorating the interior of the synagogue building. The mosaic, which is made of tiny colored stone cubes of the highest quality, includes a scene depicting Samson placing torches between the tails of foxes (as related in the book of Judges 15). In another part of the mosaic, two human (apparently female) faces flank a circular medallion with a Hebrew inscription that refersto rewards for those who performgood deeds.

“This discovery is significant because only a small number of ancient (Late Roman) synagogue buildings are decorated with mosaics showing biblical scenes, and only two others have scenes with Samson (one is at another site just a couple of miles from Huqoq),” said Magness, the Kenan Distinguished Professor in the department of religious studies in UNC’s College of Arts and Sciences. “Our mosaics are also important because of their high artistic quality and the tiny size of the mosaic cubes. This, together with the monumental size of the stones used to construct the synagogue’s walls, suggest a high level of prosperity in this village, as the building clearly was very costly.” (…)

Via BiblePlaces Blog

NY Times om Jesus Trail

Eg les om The Jesus Trail denne helga. Dette er ei pilegrimsrute som går i Jesu fotspor i Galilea. Løypa er 62 km og går frå Nasaret til Kapernaum.

Matteusevangeliet fortel at Jesus, då han tok til med si gjerning, flytte nettopp frå Nasaret til Kapernaum, der han busette seg (Matt 4,13). Det nye testamentet gir også vidare inntrykk av at han sidan stadig var på vandring.

Det er sjølvsagt ikkje mogleg å seia nøyaktig kvar Jesus gjekk og kvar han overnatta. Men terrenget ligg der framleis, med mange spennande reisemål.

New York Times skreiv denne veka om The Jesus Trail:

Hiking Through Biblical Backcountry

AROUND the corner from Nazareth’s Old City market, in the shadow of 200-year-old Ottoman mansions, there’s a cobblestone street so narrow you can almost touch the houses on either side. An arrow pointing up some stairs is painted on one rough wall, along with the words “Jesus Trail.” It’s the de facto trailhead for a 40-mile hike through the Galilee region of Israel in the footsteps, more or less, of the man who made Galilee famous.

Les meir

Sjå også tidlegare stoff her på bloggen: Menneska ved The Jesus Trail.

Beinkista til Jakob, Jesu bror?

Det har dei siste åra gått ei sak om ei beinkiste som er funne i Jerusalem. Kista har påskrifta Jakob, Josefs son, Jesu bror.

Det har vore stor usemje om innskrifta. Spørsmålet er om den er autentisk. Siste ord er neppe sagt om dette, sjølv om Biblical Archaeology Society i dag har sendt ut følgjande pressemelding:

“Brother of Jesus” Proved Ancient and Authentic

A new analysis and new evidence proves that the controversial “Brother of Jesus” inscription on an ancient bone box, or ossuary, is authentic, according to the July/August issue of Biblical Archaeology Review (BAR), the world’s largest circulation magazine devoted to Biblical archaeology.

After a 5-year trial, Jerusalem judge Aharon Farkash recently acquitted the defendants of all charges of forgery. But his verdict doesn’t mean the Aramaic inscription on the bone box, “James, son of Joseph, brother of Jesus,” is authentic. It only means that the prosecution failed to present evidence beyond a reasonable doubt that the inscription is a forgery.

In a post-verdict analysis, former U.S. Department of Justice lawyer and BAR editor Hershel Shanks explains why it can be said beyond reasonable doubt that the inscription is authentic, and he presents new evidence not available at the trial to support this conclusion.

Les meir

Caspari Center 06/2012

Caspari center i Jerusalem har lagt ut den norske utgåva av sitt nyheitsbrev for juni.

Her er senteret sin eigen presentasjon av nyheitsbrevet, henta frå mailen eg fekk om det i dag:

Kjære venn av Caspari Center,

Her kommer juniutgaven av vårt nyhetsbrev. Dette nyhetsbrevet fokuserer på ungdomsarbeid i Israel. Dette er naturlig nok et utrolig viktig arbeid med tanke på den fremtidige veksten i den messianske bevegelsen i Israel. De siste årene har Caspari Center utviklet en rekke ulike prosjekter som støtter opp om ungdomsarbeid i landet og bidrar til at både ungdommene og deres ledere styrkes i troen og utrustes til tjeneste.

Som alltid er vi veldig takknemlige for fortsatt forbønn og støtte til Casparis arbeid.

God lesing!

Med ønske om Guds rike velsignelse,
Caspari-staben

Hovudoppslaget er eit intervju med Joel Goldberg, leiaren for ein messiansk ungdomsorganisasjon i Israel. Dette er altså ein organisasjon som arbeider for å skapa eit miljø for Jesus-truande jødiske ungdomar på tvers av ulike kyrkjelydar i Israel. Når me les intervjuet skal me huska at dei Jesus-truande jødane er ein svært liten minoritet i Israel, og at talet på ungdomar totalt sett derfor er lite. Desto viktigare er det at nokon tar tak i dette arbeidet.

Caspari Center skriv om si eiga rolle i denne samanhengen:

Håndbok for ungdomsledere

Oppgaven til Caspari Center er å utruste de troende for tjenesten – og å møte strategisk viktige behov i det messianske fellesskapet. Vi utfører dette oppdraget på ulike måter, blant annet ved å trykke opplæringsmateriale. Tidligere har vi primært vært fokusert på barnearbeid, og vi har gitt ut en håndbok for barnearbeidere og aktivitetsbøker for barn i ulike aldre. Så, for noen år siden, fikk en av våre medarbeidere ideen om å ivaretabehovene til ungdomsarbeidere også. Slik endte vi opp med arbeidstittelen The Youth Book – ungdomsboka, som fikk den hebraiske tittelen Hamadrich lamadrich (Ungdomslederens håndbok). Ordspillet kommer dessverre ikke helt fram i oversettelsen. Denne håndboka for ungdomsarbeidere vil bli utgitt av Caspari i løpet av få måneder. Våre forfattere er respekterte lokale pastorer og ungdomsledere med lang erfaring fra ungdomsarbeid i Israel. De har skrevet omlag et dusin artikler om ulike emner som er spesielt viktige for ungdomsarbeidet her. Behovet for en slik bok henger sammen med manglende muligheter for både teologisk utdannelse og utdannelse for ungdomsarbeidere. Vi er trygge på at kvalitetsmaterialet som vi presenterer for dem vil ha stor betydning og være til velsignelse. Boka vil bli utgitt på både hebraisk og russisk, og hver menighet får minst et par gratis eksemplarer på de språkene de trenger.