Det er forteljinga om Tomas sin veg frå tvil til tru som står i sentrum for forkynninga i dag. Men sidan eg skal preike på misjonsgudsteneste i Fogn kyrkje i samband med Israelsmisjonen sitt kretsårsmøte, vil eg også leggja vekt på at Johannesevangeliet er både misjonalt og messiansk. Sjå kva som står i Joh 20,31:
Men desse (teikna) er nedskrivne for at de skal tru at Jesus er Messias, Guds Son, og for at de som trur, skal ha liv i hans namn.
Evangeliet er misjonalt fordi det er skrive med ein hensikt: at lesarane skal tru på Jesus, og ved denne trua ha liv (jfr Joh 6,40). Dette gjeld både jødiske og ikkje-jødiske lesarar. Det gjeld både lokalt og globalt. Det gjeld oss.
Evangeliet er messiansk fordi det lesarane skal tru, er at Jesus er Messias, Guds Son. “Messiansk” er eit uttrykk som er godt kjent blant oss som er aktive i Israelsmisjonen. Det er eit av dei orda som dei jesustruande jødane i dag brukar om seg sjølve, heller enn ”kristne”. Dette er ikkje så underleg: Messias er eit hebraisk ord og betyr det same som det greske ordet Kristus.
Johannesevangeliet er misjonalt og messiansk. Det er skrive for at jødar og ikkje-jødar skal tru at Jesus er Messias, og for at me (jødar og ikkje-jødar) skal ha liv i Jesu namn!
Eg les Montefiore sin Jerusalemsbiografi for tida. Det er ei stor bok i alle tydingar av ordet. Eg er fascinert og kjem sikkert tilbake til boka seinare.
I dag vil eg sitera frå eit par avsnitt som blei sjølvransakande for meg i mi interesse for Jerusalems arkeologi. Eg står sikkert i fare for å oversjå menneska mellom alt det som er religions- og kulturhistorisk interessant.
Eg har kome til skildringa av 1800-talet. I kapitlet om 1860-åra skriv han om arkeologien i samband med den engelske prins Albert Edward sitt besøk i 1862:
Prinsens besøk styrket følelsen av at Jerusalem på sett og vis var en liten del av England. (…) Prinsen ble vist rundt til severdighetene av domprosten i Westminster, Arthur Stanley, hvis uhyre innflytelsesrike bok om bibelhistorien og arkeologiske spekulasjoner fikk en hel generasjon briter til å tro at Jerusalem var “et land som fra barndommen er oss mer kjært enn selv England”. Midt på 1800-tallet ble arkeologien ikke bare en ny historisk disiplin innen studiet av fortiden, men også en måte å forme fremtiden på. Ikke rart at arkeologien straks ble politisert. Den var ikke lenger bare en kulturell fetisj, en trend i tiden og en kongelig hobby, men imperiebygging med andre midler og en form for militær spionasje. Den ble Jerusalems sekulære religion og dessuten, i hendene på imperialistiske kristne som domprost Stanley, en vitenskap i Guds tjeneste. Hvis den kunne bekrefte at Bibelen og lidelseshistorien var sanne, kunne kristne kreve Det hellige land tilbake. (side 437-438)
Og litt seinare, om “troskyldige turister”:
Turistene, enten de var religiøse eller ikke, kristne eller jøder, enten de het Chateaubriand, Montefiore eller Twain, var flinke til å se hvor guder hadde stått, men nesten blinde når det gjaldt å se menneskene som nå bodde der. Gjennom historien har Jerusalem eksistert i fantasien til troende som befant seg langt unna, i Amerika og Europa. Nå som de kom i tusentall om bord på dampskip, forventet de å gjenfinne de eksotiske og farlige, pittoreske og autentiske scenene de hadde sett for seg ved hjelp av Bibelen, viktorianske rasefordommer og, etter ankomst, ved hjelp av tolker og guider. (side 442-443)
Dette gir, som sagt, god grunn til sjølvransaking for meg. Og sikkert også for andre som er glade i å reisa til Israel og dei palestinske områda.
Ved nærare ettertanke trur eg likevel eg kan seia at teologistudiet og engasjementet i Den Norske Israelsmisjon har gitt ein god ballast i møte med desse tendensane som Montefiore skildrar så treffande. Arkeologien er ikkje eit middel som beviser noko for meg som teolog. Den er heller med og utvider perspektivet eg har på Bibelen. Og i Israelsmisjonen har eg lært å vera opptatt av dei levande steinane, altså menneska, ikkje bare dei døde. Derfor går misjon og forsoningsarbeid hand i hand med interessa for bibelhistoria.
Den Norske Israelsmisjon har landsmøte på Sunnmøre Folkehøgskole denne veka. Eg får dessverre bare høve til å bli med eit par dagar.
Frå nettsida til møtet:
Dette blir knalldager! Med vakre lovsangstoner, god forkynnelse og livsbejaende aktiviteter skal landsmøtet i Ulsteinvik bli en minneverdig opplevelse for store og små. “Åpen himmel” er temaet, og det er vårt ønske og vår bønn at disse dagene skal bidra til fornyelse både på det personlige plan og vårt engasjement for Israel.
“Vårt engasjement for Israel” er etter mitt skjøn eit litt upresist uttrykk som lett kan misforstås, ikkje minst i vår norske kontekst. DNI er først og fremst ein misjonsorganisasjon som har fokus på å bringa evangeliet tilbake til jødane. Med dette som utgangspunkt har me sjølvsagt stort engasjement for Israel i tydinga det jødiske folket. Vidare har me også eit engasjement for at jødane som bur i Israel skal få leva trygt og godt, og i fred med sine naboar.
Vårt formål er tredelt; å vekka til ansvar for jødane, å forkynna evangeliet for dei og å visa dei kristen kjærleik.
Oppdatering: Eg er heime igjen etter to inspirerande dagar på landsmøtet. Eg skulle gjerne vore der lenger. Sjå her for oppdatert info om valresultat mm frå møtet.
Oppdatering II: Og DNI oppsummerer ved å seia Vel blåst!
Caspari center i Jerusalem har lagt ut den norske utgåva av sitt nyheitsbrev for juni.
Her er senteret sin eigen presentasjon av nyheitsbrevet, henta frå mailen eg fekk om det i dag:
Kjære venn av Caspari Center,
Her kommer juniutgaven av vårt nyhetsbrev. Dette nyhetsbrevet fokuserer på ungdomsarbeid i Israel. Dette er naturlig nok et utrolig viktig arbeid med tanke på den fremtidige veksten i den messianske bevegelsen i Israel. De siste årene har Caspari Center utviklet en rekke ulike prosjekter som støtter opp om ungdomsarbeid i landet og bidrar til at både ungdommene og deres ledere styrkes i troen og utrustes til tjeneste.
Som alltid er vi veldig takknemlige for fortsatt forbønn og støtte til Casparis arbeid.
God lesing!
Med ønske om Guds rike velsignelse, Caspari-staben
Hovudoppslaget er eit intervju med Joel Goldberg, leiaren for ein messiansk ungdomsorganisasjon i Israel. Dette er altså ein organisasjon som arbeider for å skapa eit miljø for Jesus-truande jødiske ungdomar på tvers av ulike kyrkjelydar i Israel. Når me les intervjuet skal me huska at dei Jesus-truande jødane er ein svært liten minoritet i Israel, og at talet på ungdomar totalt sett derfor er lite. Desto viktigare er det at nokon tar tak i dette arbeidet.
Caspari Center skriv om si eiga rolle i denne samanhengen:
Håndbok for ungdomsledere
Oppgaven til Caspari Center er å utruste de troende for tjenesten – og å møte strategisk viktige behov i det messianske fellesskapet. Vi utfører dette oppdraget på ulike måter, blant annet ved å trykke opplæringsmateriale. Tidligere har vi primært vært fokusert på barnearbeid, og vi har gitt ut en håndbok for barnearbeidere og aktivitetsbøker for barn i ulike aldre. Så, for noen år siden, fikk en av våre medarbeidere ideen om å ivaretabehovene til ungdomsarbeidere også. Slik endte vi opp med arbeidstittelen The Youth Book – ungdomsboka, som fikk den hebraiske tittelen Hamadrich lamadrich (Ungdomslederens håndbok). Ordspillet kommer dessverre ikke helt fram i oversettelsen. Denne håndboka for ungdomsarbeidere vil bli utgitt av Caspari i løpet av få måneder. Våre forfattere er respekterte lokale pastorer og ungdomsledere med lang erfaring fra ungdomsarbeid i Israel. De har skrevet omlag et dusin artikler om ulike emner som er spesielt viktige for ungdomsarbeidet her. Behovet for en slik bok henger sammen med manglende muligheter for både teologisk utdannelse og utdannelse for ungdomsarbeidere. Vi er trygge på at kvalitetsmaterialet som vi presenterer for dem vil ha stor betydning og være til velsignelse. Boka vil bli utgitt på både hebraisk og russisk, og hver menighet får minst et par gratis eksemplarer på de språkene de trenger.
Denne veka har eg vore med på å vedta følgjande uttale frå landsstyret i Den Norske Israelsmisjon:
Det er i år 70 år siden norske jøder ble fanget og deportert til utryddelsesleirene. Målet om kollektiv tilintetgjørelse av et helt folk, og den ideologi som lå bak, hadde dessverre altfor mange støttespillere i Norge. Vi er glade for at norske myndigheter har erkjent, bekjent og beklaget at norsk politi og embetsverk deltok i denne forbrytelsen mot våre jødiske landsmenn.
Som kristen organisasjon og misjon må vi også bekjenne at vi ikke hadde nok kraft og mot til et handlekraftig forsvar for vår jødiske minoritet når det gjaldt som mest. Det er ikke tilstrekkelig å skjule seg bak parolen om at vi ikke driver politisk virksomhet når vår nabos liv er truet.
Eg er engasjert i Israelsmisjonen og er dermed vant til å få kritikk både frå den eine og den andre sida. Det er mange som har sterke kjensler og mange meiningar når det gjeld Israel og dei palestinske områda.
Generalsekretær Rolf Gunnar Heitmann skriv om dette nå ved inngangen til påske:
I Israelsmisjonen er vi velsignet med mange årvåkne kritikere. Noen mener vi ser for mye til høyre. At vi i vår kjærlighet og omsorg for det jødiske folk glemmer andres lidelse og nød, og at vi i vår bekreftelse av at Guds løfter fortsatt gjelder det jødiske folk, overkjører andres krav til rettferdighet og fred.
Andre mener vi ser for mye til venstre. At vi i vår samtale med Israel-kritiske kirkeledere og palestinske kristne både støtter opp om nedarvede teologiske vrangforestillinger, og faller det jødiske folk og den jødiske nasjon i ryggen.
En tredje gruppe vil nettopp si at vårt fokus er for smalt eller feil innstilt. Det er ikke misjon i møte med det jødiske folk som nå er det viktigste, men støtte til og solidaritet med ett folk i deres kamp for å leve og overleve.
Ja, vårt fokus er muligens smalt. Men det betyr ikke at det er galt. For oss er det viktigste å gi evangeliet om Jesus Messias tilbake til det jødiske folk. Det burde være en prioritet for alle kristne, slik det var for den første kristne menighet.
Her ønskjer internasjonal direktør Knut Helge Høyland, som er norsk prest, velkomen til sida:
Dear friends of Caspari,
It is a great pleasure for me to finally introduce our new website. Over the past months we have worked hard to produce not only a visually pleasing and functional website, but also a website which will provide you a more up-to-date and better understanding of our ministry work in Israel and internationally. The site will give you unique access to many of the resources we have available at our center. You will also find information about how you can get involved in the Caspari ministry!
Teksten er henta frå eit større avsnitt der Paulus skriv om Guds veg med Israel, det vil i denne samanhengen seia det jødiske folket (Romarbrevet kap 9-11). Paulus fortel om korfor det er så viktig for han å forkynna evangeliet om Jesus for sine “sysken som er av same folket som eg” (9,3).
Paulus sine ord blir ofte i kristen forkynning brukt generelt om vitneteneste og misjon. Det er greitt. Men me skal ikkje gløyma at orda er skrive inn i ein samanheng og at Paulus allereie i innleiinga til brevet skriv at evangeliet er “ei Guds kraft til frelse for kvar den som trur, jøde først og så grekar” (1,16).
I samanheng med dette tar eg med eit innlegg eg nyleg har skrive for Helgedagen nr 1/2012, kyrkjelydsblad for Bryne, Time og Undheim sokn:
Immanuelkyrkja i Tel Aviv
Eg har besøkt Immanuelkyrkja i Jaffa, den gamle bydelen i Tel Aviv, fleire gonger. Men korfor har eg, og fleire med meg på Bryne, ein relasjon til denne kyrkja?
Det dreier seg om eit misjonsengasjement. Bryne kyrkjelyd har valt eit misjonsprosjekt der me vil vera med og bringa evangeliet om Jesus tilbake til folket og landet evangeliet opprinneleg kom frå. I dag er den kristne trua dessverre i liten grad kjent blant jødar i Israel. Gjennom misjonsprosjektet støttar me Israelsmisjonen sitt arbeide, konkretisert til kyrkjelyden i Immanuelkyrkja og return2sender, som er organisasjonen sitt arbeid med å skapa engasjement for misjon og forsoningsarbeid blant unge.
Det er mange som blir usikre når dei høyrer om Israelsmisjonen, for det er fleire norske organisasjonar som har ”Israel” med i namnet sitt og desse organsasjonane er ganske ulike. Nokre kallar seg profetiske, andre humanitære eller politiske organisasjonar. Støttar Bryne kyrkjelyd verkeleg ein slik organisasjon?
Det er viktig å seia at Den Norske Israelsmisjon ikkje har ei slik sjølvforståing. Dette er ein misjons-organisasjon som arbeider i samarbeid med Den norske kyrkja og som har fokus på det jødiske folket, hovudsakleg i Israel, men også i fleire andre land. Dessutan har organisasjonen eit spennande engasjement for forsoningsarbeid i den vanskelege konflikten i Midt-Austen.
Immanuelkyrkja verkar faktisk som ein magnet på mange jødar i Tel Aviv i dag. Dei veit ofte lite om den kristne trua, men dei er nysgjerrige på denne kyrkja som ligg i eit spesielt nabolag med historiske bygningar. Gjennom ei vanleg veke kjem mange menneske innom for å oppleva ”noko annleis”. Og kyrkja inviterer også til månadlege konsertar som interesserer mange. Immanuelkyrkja er open og tar i mot alle som kjem, uavhengig av tru og bakgrunn. Og i helga samlar ei samansett forsamling seg til gudsteneste; det dreier seg faktisk om menneske frå alle kontinent og frå ulike sosiale miljø, både jødar og ikkje-jødar. Sjølv om dei er ulike, har dei éin viktig ting felles; trua på Jesus som Messias.
Paulus skriv: ”Men korleis kan dei kalla på ein som dei ikkje trur på? Og korleis kan dei tru på ein som dei ikkje har høyrt om? Og korleis kan dei høyra utan at nokon forkynner?” (Rom 10,14). Desse orda er skrive i eit avsnitt der Paulus set fokus på det jødiske folket sitt behov for å kjenna Jesus (Rom 9-11).
Her er senteret sin eigen presentasjon av nyheitsbrevet, henta frå mailen eg fekk om det i dag:
Kjære venn av Caspari Center,
Her kommer desemberutgaven av vårt nyhetsbrev. Nylig kunne vi se en annonse i Jerusalem Post med overskriften: “Ja til turister! Nei til misjonærer!”. ”Misjon” er som et skjellsord å regne i Israel og misjonærer fremstilles som en trussel mot det jødiske folks eksistens. På tross av det har vi valgt å fokusere på nettopp dette kontreversielle emnet i dette nyhetsbrevet. Som Jesu etterfølgere kan vi ikke være enige i de ortodokse jøders forståelse av ordet ”misjon”. Misjon, i bibelsk forstand, hander ikke om å ”manipulere svake sjeler til å svikte sin tro og sitt folk”. Det handler om å ta del i Guds plan for frelse for det jødiske folk og for alle mennesker. Det handler om å leve ut inkarnasjonen og forkynne Jesus som verdens lys. Dermed er misjon også spesielt aktuelt i disse dager når vi forbereder oss til jule- og channuka-feiringen. Som alltid er vi veldig takknemlige for fortsatt forbønn og støtte til Casparis arbeid.
God lesing!
Med ønske om en velsignet jule- (og channuka-) høytid
Caspari-staben
Hovudoppslaget i nyheitsbrevet er ein artikkel om korleis ein tenkjer om misjon i den messianske bevegelsen. Artikkelen er skriven av dr. Richard Harvey. Han viser at det er ulike synspunkt på misjon blant dei messianske jødane. Han set temaet i samanheng med den nye misjonstenkinga som me finn i økumenisk kyrkjeliv i dag (“det nye misjonsparadigmet”) og avsluttar artikkelen slik:
Om misjon grovt kan defineres som “å finne ut av hva Gud driver på med og bli med” (Rowan Williams), må vi håpe at den messianske bevegelse kan “finne ut av det” og “bli med” i kallet om å gjøre alle folkeslag til disipler, først det jødiske folk og så hele verden.
LCJE er Lausannebevegelsen si avdeling for misjon blant jødar. Dei arrangerte i forrige veke (7.-12. august) ein konferanse med temaet Misjon og evangelisering blant jøder – alltid og over alt.
Her er eit utdrag frå sluttdokumentet frå konferansen:
Vi er forskrekket over uviljen blant kristne til å dele evangeliet med det jødiske folk, siden ”det er Guds kraft til frelse for hver den som tror”. Vi beklager også dypt læren om ”To-pakts-teologien”, som benekter jødenes behov for evangeliet og derved forhindrer evangelisering for jøder. Vi ber kristne søsken om å erkjenne den negative virkningen disse synspunktene har i forhold til det ansvar vi har for å fullføre Misjonsbefalingen, der Jesus ber oss som hans etterfølgere om å dele evangeliet med alle folkeslag.
Vi gleder oss over evangeliets kraft som gjør messianske jøder og arabiske kristne i stand til å forsones i Kristus. Derfor oppfordrer vi hele kirken til alltid og over alt å bringe evangeliet til jøder først og til alle folkeslag.
Det er avgjørende at alle som er opptatt av det jødiske folks åndelige ve og vel står sammen med oss i å gi evangeliet tilbake til jødene. Vi kaller hele kirken til å bringe hele evangeliet til det jødiske folk, alltid og over alt.
”Jesus Messias er i går og i dag den samme, ja til evig tid.”
Her er deira eigen presentasjon av brevet, i mailen som eg fekk for eit par dagar sidan:
Kjære venn av Caspari,
Shalom. Vårt nyhetsbrev for mars er nå klart til dere! Den store flytteprosess til våre nye lokaler i Jerusalem er nå ferdig, med god hjelp fra volontører, forbedere og andre støttespillere. Vi kan nå igjen fokusere på våre mange prosjekter. I dette nyhetsbrevet vil vi fokusere på den russisk-talende delen av den messianske bevegelsen. Denne gruppen utgjør mer enn halvparten av de troende i dette landet, og er en nøkkelgruppe i den videre utviklingen av bevegelsen. Dette er også den gruppen som sliter med språkutfordringer og integrering. I de siste årene har mer og mer av vårt arbeid vært rettet mot russisk-talende troende. Vi har gitt dem undervisningsressurser og trening av ledere i menigheten og barnearbeid. Du er velkommen til å lese artiklene og delta i bønn for de russisk troende i landet.
I forrige veke var eg i Wien og Budapest på studietur med landsstyret i Israelsmisjonen.
Det blei nokre dagar fulle av inntrykk.
Hovuddelen av turen var lagt til Budapest (biletet) der me blant anna hadde fleire interessante møte med kontaktar i den ungarske lutherske kyrkja. Me fekk også sett oss inn i Israelsmisjonen si nesten 100-årige historie i byen.
Programmet inneheldt blant anna omvisingar i byane med vekt på jødisk historie og på misjon blant jødar i Sentraleuropa. Dessutan hadde me tid til eit utvida styremøte.
Oppdatering 23.03.2011: Ein artikkel med utgangspunkt i turen er i dag lagt ut på Israelsmisjonen si heimeside:
Fornyet engasjement
Både den offisielle lutherske kirken og Indremisjonsbevegelsen i Ungarn ønsker nærmere samarbeid med Den Norske Israelsmisjon.
Det ble klart da landsstyret nylig møtte ulike representanter fra kirke- og kristenliv i Ungarn.
(…)
Det bor i dag ca 80.000 jøder i Ungarn, de aller fleste i hovedstaden Budapest. Ungarn er derfor det land i verden utenom Israel med flest jøder i forhold til folketallet. Vi registrerer også økende antisemittisme i enkelte grupper i landet.
Den nye nettsida til Israelsmisjonen blei lansert i går. Eg er godt fornøgd. Eg veit litt om det arbeidet som ligg bak, og gratulerer dei som har stått på for å få nettsida ferdig!
Her finn du mykje og godt stoff. Blant anna finn du ein preikeverkstad for forkynnarar. Der det vil bli lagt ut tekstgjennomgang for søndagens tekst. Knut Helge Høyland, internasjonal leiar av Caspari Center i Jerusalem, er først ute som skribent. Han skriv om Matt 20,1-16 som er preiketekst for vingardssøndagen. Sjå her.
I dag (01.02.2011) opnar Caspari Center sine nye lokale sentralt i Jerusalem.
Det nye senteret ligg i bygningen til The Church and Missionary Alliance (CMA) i Rechov HaNevi’im (Profetgata). Dette er ei nesten 100 år gamal bygning som tidlegare har vore nytta som kyrkje. Her skal det vera god plass til bibliotek, kontor og undervisningsrom.
Eg reknar med å vera innom senteret eit par gonger det neste året, og det ser eg fram til!
Her er eit utdrag frå ein informasjonsartikkel frå Caspari Center:
I løpet av de siste to årene har det vært mange forandringer i Caspari-staben, så flyttingen kommer i en naturlig periode og gir nye muligheter innenfor vårt undervisningsarbeid. Biblioteket som vokste over sine grenser er nå blitt en god del større, slik at vi har plass til både mer materiale og flere brukere. Vi får tilgang til en møtesal, flere klasserom og et konferanserom, noe som passer bra med tanke på å ta imot internasjonale studentgrupper (i mars får vi 20 MF-studenter som skal være her i en måned) og lokale seminarer. Vi har også noen gjesterom som kan benyttes av besøkende knyttet til Caspari og CMA.
I tillegg er det flott å kunne være en del av et større felleskap av messianske og arabiske kristne organisasjoner og menigheter som holder til i bygningen. Sammen kan vi være et vitnesbyrd for Jesus i denne delen av Jerusalem.
Caspari Center skal i januar 2011 flytta til nye og betre lokale, framleis sentralt i Jerusalem. Eg reknar med å vera innom senteret eit par gonger det neste året, og det ser eg fram til!
Caspari Center har vakse ut av lokala sine og har lenge ønskt seg meir plass. Dei har nå fått leiga rom i The Church and Missionary Alliance (CMA) i Rechov HaNevi’im (Profetgata). CMA er ei nesten 100 år gamal bygning som har vore nytta som kyrkje og som så vidt eg forstår, har gode lokalitetar for Caspari Center.
Midt i gleda over å skulle få flytta, opplevde dei at det i slutten av oktober var ein påsett brann i CMA. Det var truleg ultraortodokse jødar som motarbeider den messianske bevegelsen, som stod bak. Ti personar budde i bygningen, blant dei ein av voluntørane på Caspari Center. Heldigvis gjekk det godt!
Det vekte oppsikt då ein kristen palestinar og ein Jesustruande jøde for få dagar sidan stod saman på scenen på den store Lausanne-konferansen i Cape Town. Den palestinske Shadia Qubti kjem frå ei baptistkyrkje i Nasaret og representerer forsoningsbevegelsen Musalaha. Den jødiske Dan Sered frå Tel Aviv kom frå ein sekulær jødisk familie, men er nå messiansk jøde og sentral i Jews for Jesus. Trass i alt som skil dei, har dei trua på Jesus felles. Det gjer at dei kan stå saman og snakka om forsoning.
Den Norske Israelsmisjon har vore representert i Cape Town.
Caspari Center i Jerusalem har nyleg lagt ut den norske utgåva av nyheitsbrevet for september 2010 på nettet. Her er deira eigen presentasjon av brevet, i mailen som eg fekk i dag:
Shalom. September-utgaven av Casparis nyhetsbrev er endelig klart. I denne utgaven ønsker vi å introdusere våre nye internasjonale studieopplegg, gi dere muligheten til å bli kjent med en av våre samarbeidspartnere i Israel, gi et innblikk i hvordan israelsk presse ser på de messianske jødene og som vanlig avslutte med noen nye tanker fra pennen til Michelle van Loon. God lesing.
Den danske publikasjonen Udfordringen har ein innhaldsrik artikkel om Immanuelkyrkja i Jaffa/Tel Aviv og om Lisbeth og Christian Rasmussen som arbeider i kyrkja:
Ung dansk præstefamilie i gamle Jaffa
Det danske præstepar, Lisbeth og Christian Rasmussen, er havnet i et internationalt miljø og er ofte omgivet af folk, der har 18 forskellige sprog som deres modersmål.
Endelig en bok som Bridgebuilders, om menneskene, utfordringene og undervisningen. Det utfordrer også oss i Norge – forsoningen er viktig her også.
Mange mener mye om situasjonen i Midtøsten. Det blir mange ord og sterke meninger.
Disse unge israelerne og palestinerne gjør noe.
Hvordan kan konflikten i Midtøsten løses? Ved at flere heier på palestinerne? Eller på israelerne? Hjelper det om vi roper høyere? Eller bidrar det bare til å forsterke konflikten?
Landsmøtet i Den Norske Israelsmisjon (DNI) i Stavanger 2010
Sist veke var eg med og arrangerte landsmøtet for DNI på Solborg folkehøgskole i Stavanger. Dette er ikkje av dei største kristne sommartreffa, men det er viktig for oss som har eit engasjement i denne misjonsorganisasjonen. Det var ca 270 deltakarar på landsmøtet.
Visjonen vår er: Evangeliet tilbake til jødane. Uttrykket Israel i organisasjonen sitt namn, er ikkje knytt til staten Israel, men til den bibelske språkbruken der Israel er eit heidersnamn på det jødiske folket. Ca halvparten av jødane i verda bur i dag i staten Israel og me vil framleis ha hovudfokus på arbeidet i dette landet. Samtidig vil me i åra framover ha eit sterkare fokus på misjon blant jødar i andre land, særleg i Europa.
Eg har vore med i landsstyret dei siste tre åra og blei nå gjenvalt for perioden 2010-2012. Dei eg skal arbeida saman med i det nye styret, er Torgeir Flateby (leiar) frå Askim, Kjetil Lorentzen frå Tynset, Paul Odland frå Askøy, Anne Synnøve Ropstad frå Sørum og Gunvor Fyllingsnes frå Lindås. Dessutan Odd Bjarne Skogestad frå Sotra, som er dei tilsette sin representant. I tillegg møter Eva Waldehaug Sæther frå Giske fast som første varamedlem. Eg ser fram til det vidare arbeidet i landsstyret. Det er ei interessant og givande teneste, og sjølvsagt også eit stort ansvar.
Elles var nok den viktigaste landsmøtesaka, i tillegg til dei faste årsmeldingane og rekneskapane, behandlinga av landsstyret sin strategiplan for dei neste ti åra. Her fekk landsstyret full oppslutning om dei vala som var gjort. Ikkje minst gleda eg meg over dei sterke signala om forsoningsarbeidet. Det blei sagt tydeleg at dette bør ha stor vekt, også i åra framover. Strategiplanen seier det slik:
Vi vil i ord og handling arbeide for fred og forsoning mellom mennesker både i vårt arbeid i Norge og i andre land, og særlig i møte mellom jøder og palestinere.
Oppdatering 10.07.2010: Generalsekretær Rolf Gunnar Heitmann sitt profilforedrag på landsmøtet er nå lagt ut på nettet. Foredraget tar utgangspunkt i dagens situasjon og vegen vidare for Israelsmisjonen, og har tittelen Forankring og fornying.
Denne veka skal eg delta på landsmøte i Den Norske Israelsmisjon i Stavanger. Organisasjonen inviterer til dagar med fellesskap, fornying, lovsong, livsglede, visjon og misjon. Tema for dagane er Løft blikket!
Eg har tidlegare skrive mykje her på bloggen om engasjementet mitt i DNI. Eit av dei første innlegga her på bloggen (i januar 2005) handla om Israel og dei palestinske områda. Då skreiv eg blant anna:
Eg har funne at mitt engasjement for Israel høyrer heime i Den Norske Israelsmisjon. Det er ein organisasjon som først og fremst er opptatt av å fortelja det jødiske folket om Jesus, og forkynna at Han er den Messias dei ventar på. Dessutan er det ein organisasjon som er opptatt av forsoning mellom jødar og palestinarar. Og det er ein av dei organisasjonane som arbeider innanfor Den norske kyrkja og som samarbeider med kyrkja.
På landsmøtet skal me drøfta mål og strategiar for dei neste 10 åra, me skal ha val, bibeltimar, seminar, turar i distriktet, sosiale samlingar og gudsteneste. Det er eigne samlingar for barn og unge. Eg har sjølv vore med og planlagt arrangementet, og meiner me har sett saman eit bra program. Nå ser eg fram tid desse dagane og nøler ikkje med å seia: Eg gleder meg!
Denne påsken foregår eit viktig forsoningsprosjekt ute i ørkenen ein stad i Midt-Austen. Bridgebuilders samlar ti kristne palestinarar, ti messianske jødar og ti nordmenn, alle i alderen 20-25 år. Denne gjengen var også samla til del I av opplegget her i Norge i august i fjor. Nå i påsken er dei saman igjen, i ørkenen i Jordan, ein stad der det er mogleg for dei å møtast.
Eg har tru på dette opplegget. Det er ikkje enkelt å driva forsoningsarbeid i Midt-Austen, men gjennom dette arbeidet får deltakarane frå Israel og dei palestinske områda møta kvarandre og bli kjent på tvers av alle politiske og kulturelle skiller. Dei har trua på Jesus felles, men elles er det svært mykje som skil dei. Her får dei oppleva fellesskap og vennskap på tvers, og dei vil ta med seg desse opplevingane når dei reiser heim til sine lokalmiljø. Eg trur også dei norske deltakarane vil få med seg utruleg mange impulsar til framtidig engasjement for fred mellom jødar og palestinarar.
Her er nokre ord frå Bibelen, til inspirasjon for alle som vil arbeida for fred og forsoning i den fastlåste situasjonen i Israel og dei palestinske områda:
Eg vil høyra kva Gud, Herren, seier.
For han talar fred til sitt folk,
til sine trugne,
– berre dei ikkje vender seg til dårskap!
Ja, hans frelse er nær
for dei som ottast han;
hans herlegdom skal bu i vårt land.
Godleik og sanning skal møta kvarandre,
rettferd og fred kyssa kvarandre.
Truskap skal gro opp or jorda
og rettferd sjå ned frå himmelen.
Då gjev Herren det som godt er,
og landet vårt ber si grøde.
Rettferd går framføre han,
og frelse fylgjer i hans fotefar.
(Sal 85,9-14)
Caspari Center i Jerusalem er eit studiesenter som eg følgjer med stor interesse.
Det siste nyheitsbrevet deira handlar blant anna om nokre av dei utfordringane som Jesus-truande jødar møter i Israel. Vidare skriv dei om nye kursopplegg og bøker som senteret arbeider med.
Torleif Elgvin kjem til Bryne kyrkje 23.-24. januar 2010. Eg ser fram til ei helg med interessant forkynning og undervisning, og vil gjerne invitera lokale lesarar til kyrkja denne helga. Han er nok mest kjent som forskar på Dødehavsrullane, men har også ei fortid som misjonær i Jerusalem for Israelsmisjonen. Sjølv skal eg vera med som møteleiar på seminaret og misjonsmøtet.
Laurdag 23.01 kl 14-16: seminar med tema
Jødisk lys over Hebreerbrevet og Johannes åpenbaring
Jesus i møte med jødiske grupper og autoriteter
Søndag 24.01
kl 11: preike på gudstenesta
kl 19: tale på misjonsmøte for Den Norske Israelsmisjon
Torleif Elgvin har som nemnt vore misjonær for Israelsmisjonen. Han var då leiar for Caspari Center i Jerusalem. I dag er han førsteamanuensis ved Høgskolen i Staffeldtsgate i Oslo. Det er lokale kontaktpersonar for Den Norske Israelsmisjon på Jæren som har invitert han til denne helga.
To artiklar om Israelsturen som Inger og eg var reiseleiarar for i haustferien, er nå lagt ut på nettet. Artiklane blei skrivne for det lokale kyrkjelydsbladet Helgedagen, men ligg nå også på Israelsmisjonen sin heimeside. Det er kjekt å få slike tilbakemeldingar når me arrangerer tur!
Tre femtenåringar som deltok på turen, skriv:
Allereie i februar hadde me bestemt oss, me skulle til Israel! Me gjekk og gleda oss til turen i over eit halvt år. Me visste turen kom til å bli uforgløymeleg, men aldri kunne me nokon gong drøymt om at han skulle bli så opplevelsesrik. Les meir her.
Ein av dei vaksne deltakarane skriv:
For den einskilde turdeltakar vart det mange heilt spesielle opplevingar, og kjend kunnskap fekk nytt innhald. Vi vandra i Jesu fotspor i Galilea og i Jerusalem, og vi fekk oppleva natur og historie. Ei historie som og er ein del av vår eiga historie. Det var ei festreise frå start til vi kom heim att. Les meir her.
Denne filmen frå Immanuelkyrkja inneheld info om restaureringa av tårnet og om korset som nå er sett opp på det nyrestaurerte tårnet.
Det meste av filmen er tatt opp under vårt besøk i kyrkja i haustferien. Her er blant anna sokneprest Stein Ødegård (Bryne kyrkjelyd) si helsing under gudstenesta og nokre klipp frå nattverdfeiringa der eg fekk assistera under utdelinga.
Den danske biskop Steen Skovsgaard har nyleg vore på besøk i Immanuelkyrkja i samband med visitas i Israel. Her er eit utdrag frå presten Christian Rasmussen sin blogg om besøket:
Det var en fornøjelse at have besøg af Skovsgaards. Det er flot, at der bliver afsat tid til at kigge herned, og når vi så ydermere har en biskop, der ikke skal overbevises om en missional dagsorden, men selv har erfaring med og pro-aktivt arbejder i mission, så bliver det samtale, man glæder sig til, i og over.
For alle danske medarbejdere her var det en opmuntring at blive set, hørt og ja, mødt fra officielt dansk-kirkeligt hold og opleve fællesskab i tjenesten. Fællesskab i at vi dybest set har samme job, fordi vi har samme arbejdsgiver med den samme ene målsætning. I dét arbejde tror jeg, jeg kan sige, at vi den dag var medarbejdere på hinandens glæde.
Neste store nyheit frå Immanuelkyrkja nå i november, er at restaureringa av tårnet snart er ferdig. Det er også ei interessant sak at kyrkjetårnet igjen, etter mange år, har fått kors på toppen. Johannes Kleppe skriv om restaureringsarbeidet på return2sender:
Nylig kom også korset på plass øverst i tårnet. Det er flere ti-år siden det originale korset falt ned. Det fortelles om en israeler som for mange år siden kom inn i kirken. Han var ingen troende, men mente at korset måtte på plass igjen. ”Denne kirken betyr mye for alle i Tel Aviv”, sa vedkommende, før han ga en gave til kirken og forsvant. Mens korset i tårnet sier noe om vår identitet, er vi opptatt av at korsets budskap skal formidles klart til de som kommer til kirken.
Christian, presten i Immanuelskyrkja i Tel Aviv/Jaffa, skreiv nyleg dette på bloggen sin:
Forleden havde vi fornøjelsen af at have en gruppe på 35 mand fra en norsk menighed på besøg. Immanuelkirken har en særlig plads i deres hjerte; de støtter os i forbøn og finansielt. Med udgangspunkt i at de ønskede at besøge os, fik de således stablet en Israelstur på benene. Det var en dejlig oplevelse at møde denne flok varme mennesker, som vi af gode grunde ikke kendte, men som lyste langt væk af kærlighed til denne vores lille menighed. Det giver mig lyst til at udtrykke en generel tak til ALLE, der på en eller anden måde tænker os med i forbøn og/eller givertjeneste. TAK! (les meir)
Dette dreier seg om kyrkjelydsturen som eg nyleg har kome heim frå. Og eg kan bekrefta at “fornøjelsen” var minst like stor frå vår side. For norske lesarar kan eg også bekrefta at gruppa på “35 mand” bestod av både kvinner og menn med stor aldersspreiing, jfr gruppebildet me tok utanfor kyrkja.
Det var kjekt å koma tilbake til kyrkja og fint å få treffa Lisbeth og Christian og barna deira ansikt til ansikt, ikkje bare gjennom bloggen deira. Dei fleste i gruppa var i Immanuelskyrkja for første gong, og mange gav uttrykk for at det var viktig for dei å koma dit. Takk for at du, Christian, og kyrkjelyden tok så flott i mot oss!
Me var innom kyrkja to gonger. Først fredag ettermiddag då me fekk høyra om kyrkja og livet i kyrkjelyden. Og så dagen etter (laurdag = sabbat i Israel) var me tilbake på hebraisk/engelsk gudsteneste. Det var mykje som gjorde inntrykk på gruppa vår. Mange la spesielt merke til kor samansett kyrkjelyden i Immanuelskyrkja er, med aktive deltakarar frå alle fem kontinent! Men først og fremst var det ei stor oppleving for oss å delta på ei gudsteneste med fokus på Jesus som Messias, midt i ein jødisk kontekst. Dette var så tydeleg heilt frå opninga av gudstenesta, då alle barna i kyrkjelyden var framme og fekk tenna lys på den sjuarma lysestaken på altaret. I denne samanhengen er det å tenna denne lysestaken i seg sjølv eit viktig vitnesbyrd om trua på Messias.
I tillegg er sjølve kyrkjebygget ei lita perle, med eit lyst kyrkjerom med vakre glassmaleri av Victor Sparre og med ein liten hage som blir godt utnytta til kyrkjekaffi og fellesskap etter gudstenestene. Frå gata utanfor er det sjølvsagt restaureringa av tårnet som blir lagt mest merke til for tida.
Tårnet i kyrkja var nå i så dårleg forfatning at det måtte reparerast. Det er Den Norske Israelsmisjon som har ansvar for kyrkjebygget, og som har tatt på seg det økonomiske ansvaret for å få orden på dette.
For den som ønskjer eit besøk i Tel Aviv/Jaffa nå i haust, vil eg anbefala ein langweekend i byen, arrangert av Israelsmisjonen i samband med at det er 60 år sidan organisasjonen sitt arbeid i Israel starta opp.
Nå måtte det gjerast noko med kyrkjetårnet i Immanuelskyrkja i Tel Aviv/Jaffa. Det var farleg å ha det ståande i dårleg forfatning. Det er dyrt å gjera noko med det. Men likevel: Israelsmisjonen har sett i gang med det heilt nødvendige prosjektet det er å få kyrkja og tårnet i god stand, med tanke på framtida.
Bildet viser koss kyrkja ser ut til vanleg. Nå er det stillas rundt tårnet.
Christian Rasmussen skriv om saka på bloggen Nyt fra Jaffo. Han skriv at dei øverste 5 meter med stein blir skifta ut. Resten av tårnet blir restaurert.
Men er dette ei viktig oppgåve? Eg gir ordet til Christian, den nye presten i kyrkja. Eg håper å treffa han når eg skal innom kyrkja i haustferien. Christian skriv:
Havde Immanuelkirken ligget i DK, tror jeg, at jeg ville ha’ stemt for at barbere tårnet og så bruge pengene på mennesker. Men her er det ikke sådan, at vi ikke kan se kirkerne for bare tårne.
Næh, der er faktisk ikke en eneste kirkebygning i hele Tel Aviv. Den første møder vi dér, hvor Tel Aviv bliver til Jaffo; dér, hvor Immanuelkirken rejser sig midt i et sært ukurant stil-mix fra de splinternybyggede luksusboliger til de faldefærdige huse, som er forseglet, fordi det er livsfarligt at bo i dem.
Der er god grund at være synlig kirke her. Fordi kirken her faktisk opfylder en rolle som fyrtån. HER er en kirke. Det lyder banalt, og det er det i grunden også.
Å Gud, ver du min kjærleik, mi von, mitt arbeid, mitt strev. Lat alle mine tankar og ord flyta frå deg. Lat mitt daglege liv bli i deg, og kvart andedrag eg tek, vera for deg.
(Etter Johannes Cassianus, 360-435)
Søndag 26. mai
45 Så opna han forstanden deira så dei kunne skjøna skriftene, 46 og han sa til dei: «Slik står det skrive: Messias skal lida og stå opp frå dei døde tredje dagen, 47 og i hans namn skal omvending og tilgjeving for syndene forkynnast for alle folkeslag; de skal byrja i Jerusalem. 48 De er vitne om dette.
Posta av Arne Berge 
Christian, presten i Immanuelskyrkja i Tel Aviv/Jaffa, skreiv nyleg dette på bloggen sin:
Me var innom kyrkja to gonger. Først fredag ettermiddag då me fekk høyra om kyrkja og livet i kyrkjelyden. Og så dagen etter (laurdag = sabbat i Israel) var me tilbake på hebraisk/engelsk gudsteneste. Det var mykje som gjorde inntrykk på gruppa vår. Mange la spesielt merke til kor samansett kyrkjelyden i Immanuelskyrkja er, med aktive deltakarar frå alle fem kontinent! Men først og fremst var det ei stor oppleving for oss å delta på ei gudsteneste med fokus på Jesus som Messias, midt i ein jødisk kontekst. Dette var så tydeleg heilt frå opninga av gudstenesta, då alle barna i kyrkjelyden var framme og fekk tenna lys på 
I tillegg er sjølve kyrkjebygget ei lita perle, med eit lyst kyrkjerom med vakre glassmaleri av Victor Sparre og med ein liten hage som blir godt utnytta til kyrkjekaffi og fellesskap etter gudstenestene. Frå gata utanfor er det sjølvsagt restaureringa av tårnet som blir lagt mest merke til for tida.
Nå måtte det gjerast noko med kyrkjetårnet i Immanuelskyrkja i Tel Aviv/Jaffa. Det var farleg å ha det ståande i dårleg forfatning. Det er dyrt å gjera noko med det. Men likevel: Israelsmisjonen har sett i gang med det heilt nødvendige 
