Oliventre frå 2500 f.Kr.

Oliventre kan bli svært gamle. Og desse trea har vakse i landskapet rundt Middelhavet svært lenge. Men kor langt tilbake kan ein følgja desse trea?

Egyptiske forskarar meiner dei nå har funne indisium på at oliventreet var kjent i Egypt ca 2500 f.Kr.! Men dei er usikre på om trea i så fall hadde vakse der eller om treverket var importert.

Researchers at Ancient Egypt Research Associates, Inc., the premier non-profit organization conducting original archaeological research and educational programs in Egypt, have discovered new evidence suggesting that olive wood was present in ancient Egypt as early as 2551- 2523 BCE, between 500 to 700 years before previously believed, a find that may provide new insights into the life of the pyramid builders.

The discovery, made by AERA charcoal analyst Rainer Gerisch, suggests that olive wood was at least present, if not grown, in Egypt as early as the time of Pharaoh Menkaure (about 2551-2523 BCE), builder of the third Giza pyramid. Until now, the earliest known traces of olive were fruit pits found in 12th Dynasty deposits at Memphis. Even then, there are almost no other archaeological finds of olive until the 18th Dynasty (about 1569-1081 BCE).

The first definitive evidence that Egyptians were growing olives dates from the Graeco-Roman era (305 BCE-337 CE). With AERA’s new evidence, scientists can now conclude that the olive wood is genuinely part of the Old Kingdom settlement remains, dating at least 500 years earlier than any other known specimens in Egypt.

(Les meir)

(via BAR)

Om øvstepresten sin familie

Denne veka blir det opna ei ny utstilling i Jerusalem Archaeological Garden like sør for tempelplassen. Her blir det vist fram gjenstandar som ikkje tidlegare har vore vist fram for publikum, blant anna eit sarkofaglokk som kan knytast til øvstepresten sin familie i det første hundreåret.

Jerusalem Post skriv:

The Israel Antiquities Authority is presenting a new exhibition which includes ancient coins uncovered at the Temple Mount and a 2,000-year-old sarcophagus lid. The new display will open on November 11 at the Davidson Center and in the Jerusalem Archaeological Garden, just south of the Temple Mount. Many of the artifacts have not previously been shown to the public.

(…)

According to a report released by the Israeli Antiquities Authority, the sarcophagus lid was found just north of Jerusalem. The lid is “engraved with an inscription in square script that is characteristic of the Second Temple period.”

The inscription “Son of the High Priest” most likely refers to a High Priest who officiated at the Temple between 30 and 70 CE.

“This is the first time that we have been able to locate a manor house of the high priest of Judea during the first century, during the time of the Jewish rebellion,” Har-Even told The Jerusalem Post on Thursday. “We found a huge settlement from the Second Temple Period, in which there are a lot of burial caves that were probably used by the family of the High Priest.” (Les meir)

(via PaleoJudaica)

Pilegrimsveg til tempelplassen

Eg har tidlegare nemnt at ein 2000 år gamal hovudveg som gjekk frå Siloadammen opp til hovudinngangen til tempelplassen i Jerusalem, er i ferd med å bli gravd ut. Nyleg er ein mindre del av vegen opna for publikum. Då eg var ved Siloadammen i forrige veke, var eg innom på staden.

Det var flott å få sjå vegen (trappa) som eg hadde lese om, med eigne auge. Det at denne vegen hovudsakleg er ei trapp, heng saman med at det er relativt stor høgdeforskjell mellom Siloadammen, som ligg på det lågaste punktet i det gamle Jerusalem, og tempelplassen.

Israel Antiquities Authority researchers have re-exposed a stretch of road in Jerusalem dating to the Second Temple period that is believed to have been used by pilgrims on their ascent to the Temple. Existence of the 40-meter segment of road, cleared over the past few months to open it to visitors, has been known of for more than a century.

(…)

“There is practically no doubt that this was the focus of pilgrim traffic. We know this both from Jewish and Christian sources. The Pool of Siloam provided water for hundreds of people simultaneously and could be used for purification before ascending to the Temple Mount.

From the Pool of Siloam, the road continued for 600 meters to the Temple Mount. Although only two meters of the street’s width have so far been excavated, it is believed to have stretched eight meters across.

(Les meir)

Reinsingsbad / Miqveh

A large and Magnificent 2,000 Year Old Miqve was Exposed in the Western Wall Tunnels

A large and impressive ritual bath (miqve) from the end of the Second Temple period was recently uncovered in archaeological excavations the Israel Antiquities Authority is carrying out in the Western Wall tunnels, in cooperation with the Western Wall Heritage Foundation.

The miqve was discovered inside the western hall of a splendid structure that is located just c. 20 meters from the Western Wall. Parts of the building were discovered in the past and the Israel Antiquities Authority is currently exposing another one of the three halls inside it. It is one of the most magnificent structures from the Second Temple period ever to be uncovered.  (les meir)

(via PaleoJudaica)

Amfiteater i Tiberias

Det er funne eit 2000 år gamalt romersk amfiteater i Tiberias. Byen, som ligg ved Gennesaretsjøen, blei grunnlagt av Herodes Antipas ca år 20, og var hovudstad i riket hans på den tid Jesus verka i området. Byen er nemnt i NT (sjå Joh 6,23), men det blir aldri sagt direkte at Jesus besøkte staden.

Haaretz skriv:

A 2000-year-old Roman amphitheatre has finally been revealed after 19 years of excavation work since its first discovery.

(…)

The 1990 findings came as a surprise to the archeologists digging near Mount Berniki in the Tiberias hills as there are no references to such a place anywhere in scriptures.

(…)

“The most interesting thing about the amphitheatre,” said Hirshfeld upon the discovery, “is its Jewish context. Unlike Tzipori, which was a multi-cultural city, Tiberias was a Jewish city under Roman rule. The findings demonstrate the city’s pluralistic nature and cultural openness, a fact uncommon in those days.”

In light of the findings Tiberias appears as particularly liberal for a city that was established over 2000 years ago, said Atrash and added that “the theatre was enormous, and being so it attracted a lot of attention. It seated over 7000 people, and appears to have been a prominent landmark for the entire area.”

Mayor of Tiberias Zohar Oved said the discovery of the amphitheatre is undoubtedly “one of the most important findings in the history of the Jewish people” and is planned to open the site to the public as part of Tiberias archeological gardens in the near future.

(Les meir)

Vegen opp til tempelplassen

Eg gleder meg til å sjå den 2000 år gamle hovudvegen som gjekk frå Siloadammen opp til tempelplassen i Jerusalem. Delar av vegen, som eg har skrive om tidlegare (sjå notatet Her gjekk Jesus!), er i desse dagar opna for publikum. Eg skal til Jerusalem i haustferien om eit par veker, og håper å få sjå litt av denne vegen då.

Synagogen i Magdala

Magdala var ein by som låg på vestsida av Gennesaretsjøen, mellom Tiberias og Kapernaum. Det er denne veka blitt kjent at arkeologar har funne restane etter ein synagoge i utgravingane som pågår på staden. Synagogen skal vera frå perioden 50 f Kr – 100 e Kr.

Dette er eit interessant arkeologiske funn. For det første fordi det bare er funne nokre ganske få synagogar som er så gamle. For det andre fordi det blei funne ein stein med eit utskore bilde av den sjuarma lysestaken i tempelet i Jerusalem. Det er faktisk første gongen ein finn bilde av denne lysestaken frå tida då tempelet framleis stod i Jerusalem, og det til og med i ein jødisk kontekst. Det hittil eldste og beste bildet har vore bildet på Titusbuen i Forum Romanum i Roma.

Veit me noko om Jesus og Magdala? Eg meiner det er ganske sannsynleg at han har vore i byen. Og har han vore i byen, har han nok sikkert også vore i synagogen som nå er funnen!

For det første låg Magdala nær Kapernaum som var eit utgangspunkt og ein heimstad for Jesus (Matt 4,13). Slik skriv Matteus om Jesu virke i Galilea:

Jesus gjekk no omkring i alle byane og landsbyane. Han underviste i synagogane deira og forkynte evangeliet om riket og lækte all sjukdom og plage. (Matt 9,35)

For det andre kan Magdala også knytast til fleire andre tekstar i NT. Det blir antatt at den kvinnelege disippelen Maria Magdalena (Mark 15,40-41) var frå byen. Byen blir også ofte identifisert med stadnamna Magadan (Matt 15,39) og Dalmanuta (Mark 8,10).

Sjå bilder frå funnet i Magdala her.

Utgravingane blir gjort av Israel Antiquities Authority. Her er informasjonen dei har gått ut med:

One of the Oldest Synagogues in the World was Exposed in the Israel Antiquities Authority Excavation

A synagogue from the Second Temple period (50 BCE-100 CE) was exposed in archaeological excavations the Israel Antiquities Authority is conducting at a site slated for the construction of a hotel on Migdal beach, in an area owned by the Ark New Gate Company. In the middle of the synagogue is a stone that is engraved with a seven-branched menorah (candelabrum), the likes of which have never been seen. The excavations were directed by archaeologists Dina Avshalom-Gorni and Arfan Najar of the Israel Antiquities Authority.

The main hall of synagogue is c. 120 square meters in area and its stone benches, which served as seats for the worshippers, were built up against the walls of the hall. Its floor was made of mosaic and its walls were treated with colored plaster (frescos). A square stone, the top and four sides of which are adorned with reliefs, was discovered in the hall. The stone is engraved with a seven-branched menorah set atop a pedestal with a triangular base, which is flanked on either side by an amphora (jars).

According to the excavation director, Dina Avshalom-Gorni of the Israel Antiquities Authority, “We are dealing with an exciting and unique find. This is the first time that a menorah decoration has been discovered from the days when the SecondTemple was still standing. This is the first menorah to be discovered in a Jewish context and that dates to the Second Temple period/beginning of the Early Roman period. We can assume that the engraving that appears on the stone, which the Israel Antiquities Authority uncovered, was done by an artist who saw the seven-branched menorah with his own eyes in the Temple in Jerusalem. The synagogue that was uncovered joins just six other synagogues in the world that are known to date to the SecondTemple period”.

According to the Minister of Culture and Sport, MK Limor Livnat, “This important find attests to the extensive Jewish settlement in the northern region at the time of the Temple. I am certain that the site will constitute an attraction for tourists from abroad and from Israel and will shed light on life in the Jewish settlement during the Second Temple period”.

Jose Miguel Abat, legal representative of “Ark New Gate” company, expressed his joy for the finding and said it reinforces the company’s intention to establish a center of dialogue and respect between the different religions and cultures. Abat said that “we are sure this finding and the planned center will attract tourists and visitors from Israel and from around the World”.

The synagogue is located in Migdal (‘Magdala’ in Aramaic), which is mentioned in Jewish sources. Migdal played an important role during the Great Revolt and was actually the main base of Yosef Ben Matityahu (Josephus Flavius), commander of the rebellion in the Galilee. Migdal also continued to resist the Romans after both the Galilee and Tiberias had surrendered. ‘Magdala’ is mentioned in Christian sources as the place whence Mary Magdalene came, one of the women who accompanied Jesus and the apostles and who Christian tradition has sanctified. After it was conquered by the Romans, the city was destroyed and many of its residents were killed. At the end of the Second Temple period Migdal was an administrative center of the western basin of the Sea of Galilee. Until the founding of Tiberias in the year 19 CE, Migdal was the only important settlement along the shore of the Sea of Galilee.

The site is currently closed to visitors and will be opened to the public in the future.

(via PaleoJudaica)

Pseudo-Matteus

Eg studerer framleis i ledige stunder den koptiske tradisjonen om flukta til Egypt. I den samanhengen har eg i dag sett på forteljingane i Pseudo-Matteus’ evangelium eller Matteus’ barndomsevangelium. Dette er eit apokryft evangelium av usikkert opphav. Skriftet sjølv gir seg ut for å vera skrive av evangelisten Matteus på hebraisk og omsett til latin av Hieronymus (347-420).

Barndomsevangelia er “fromme” forteljingar om Jesu oppvekst, forteljingar som var svært populære i oldkyrkja. Eg har tidlegare skrive litt om andre barndomsevangelium her.

I dag fann eg altså fram til Pseudo-Matteus fordi ein relativt stor del av skriftet (kap 17-25) handlar om flukta til Egypt.

Her er ei av forteljingane, frå Pseudo-Matteus 18:

And having come to a certain cave, and wishing to rest in it, the blessed Mary dismounted from her beast, and sat down with the child Jesus in her bosom. And there were with Joseph three boys, and with Mary a girl, going on the journey along with them. And, lo, suddenly there came forth from the cave many dragons; and when the children saw them, they cried out in great terror. Then Jesus went down from the bosom of His mother, and stood on His feet before the dragons; and they adored Jesus, and thereafter retired. Then was fulfilled that which was said by David the prophet, saying: Praise the Lord from the earth, you dragons; ye dragons, and all you deeps. And the young child Jesus, walking before them, commanded them to hurt no man. But Mary and Joseph were very much afraid lest the child should be hurt by the dragons. And Jesus said to them: Do not be afraid, and do not consider me to be a little child; for I am and always have been perfect; and all the beasts of the forest must needs be tame before me.

Elles er det Pseudo-Matteus som første gong nemner at det var ein okse og eit esel til stades ved Jesu fødsel! For oss som kjenner julesangen Et barn er født i Betlehem, er dette så naturleg at me neppe tenkjer over at dette ikkje er nemnt i juleevangeliet i Lukas 2. Her er det aktuelle avsnittet i Pseudo-Matteus 14:

And on the third day after the birth of our Lord Jesus Christ, the most blessed Mary went forth out of the cave, and entering a stable, placed the child in the stall, and the ox and the ass adored Him. Then was fulfilled that which was said by Isaiah the prophet, saying: The ox knows his owner, and the ass his master’s crib. (Isaiah 1:3) The very animals, therefore, the ox and the ass, having Him in their midst, incessantly adored Him. Then was fulfilled that which was said by Abacuc the prophet, saying: Between two animals you are made manifest. In the same place Joseph remained with Mary three days.

Heile teksten til Pseudo-Matteus finn du blant anna på den katolske sida New Advent. Wikipedia har ein artikkel om skriftet her.

Jerusalems eldste historie

Haaretz skriv:

Massive Canaanite walls reveal Jerusalem’s might long before King David was crowned

Extensive fortifications recently discovered in the archaeological excavation in Silwan in East Jerusalem go back about 3,700 years, to the biblical period of the Patriarchs, revealing that Jerusalem at that time was significantly larger and stronger than previously believed.

According to the director of the excavation, Prof. Ronny Reich, the fortifications – the largest ever discovered in this area – were meant to create a protected link between the fortress-city in the area, known as the City of David, and the Siloam Spring. The fact that the spring was located outside the city walls was a major weakness in the city’s ability to defend itself, Reich says.

(Les meir)

Oppdatering 08.09.2009: Dei massive forsvarsverka, som skal vera frå ca 1700 f.Kr., er nå omtalt i Vårt Land som har henta informasjonen frå svenske Dagen. Artikkelen gjengjev korrekt og interessant informasjon, bortsett frå at det blir sagt at muren er “det største monumentale byggverket man har funnet fra det første tempelets periode”. Poenget er sjølvsagt at dette er det største byggverket frå perioden før det første templet, som blei bygd av kong Salomo på 900-talet f.Kr.

Vårt Land skriv:

De israelske arkeologene sier muren var «gigantisk» for sin tid. Lederen for utgravningene, Ronny Reich, mener murrestene viser at Jerusalem på denne tiden var et mer utviklet og organisert samfunn enn ekspertene tidligere har trodd.

– Muren ble først bygget for å beskytte mot ørkennomader som ville plyndre byen. Den viser at Jerusalem på dette tidspunktet hadde blitt et bysamfunn med en hersker som hadde evner og ressurser til å oppføre et slikt byggverk, sier Reich.

Muren skal også ha beskyttet Jerusalems innbyggere når de hentet vann i Siloa-dammen, byens viktigst vannkilde.

Restene av muren ble funnet i Silwan, øst i Jerusalem, like utenfor bymuren som omkranser byen. Den er opptil åtte meter høy og er bygget av to til tre meter tykke steiner. Til nå er 24 meter av muren gravd fram. Funnet dateres til den mellomste bronsealderen i Midtøsten, til de bibelske stamfedrenes tid under den kanaanittiske perioden.

10 på topp, bibelsk arkeologi

Biblical Archaeology Review framhever i jubileumsnummeret sitt ti viktige funn innan bibelsk arkeologi frå dei siste åra.

Slike lister vil sjølvsagt alltid kunne diskuterast. Er f. eks. Nag Hammadi-biblioteket verkeleg viktigare enn Dødehavsrullane? Slik undrar Jim Davila på PaleoJudaica og klør seg i hovudet. Og det med god grunn. Men trass i slike motførestellingar er lista sjølvsagt interessant for den som følgjer med på fagfeltet.

Her er lista. Artikkelen i BAR skildrar alle ti funna.

1. Ashkelon’s Arched Gate (Sør-Israel)
2. Stepped Stone Structure (Jerusalem)
3. ‘Ain Dara Temple (Nord-Syria)
4. Tel Dan (“David”) Stela (Nord-Israel)
5. Yahweh and His Asherah (Austre Sinai)
6. Babylonian Siege Tower and Arrowheads (Jerusalem)
7. St. Peter’s House (Kapernaum)
8. The Siloam Pool in Jesus’ Time (Jerusalem)
9. Mona Lisa of the Galilee (Sepphoris)
10. The Nag Hammadi Library (Øvre Egypt)

Mine favorittar blant desse er to stadar som er direkte knytt til forteljingane om Jesu liv; Peters hus i Kapernaum (såvidt omtalt her i eit notat etter eit besøk i Galilea) og Siloadammen i Jerusalem.

Ricinusbusken

Notat til dagens tekst: Jona 4,1-11

Då lét Herren Gud ein ricinus-busk veksa opp over Jona og kasta skugge over hovudet hans, så han kunne verta kvitt mismodet sitt. Jona hadde stor glede av ricinus-busken. (v 6)

Eg skal ikkje gå inn på heile samanhengen her, bare seia at Jonaboka er eit glimrande eksempel på ca 2500 år gamal forteljarkunst og at “boka” (2,5 sider i Bibelen) er overraskande, underhaldande og alvorleg. Dessutan seier den oss mykje om Guds omsorg for menneske (og dyr).

Men kva slags busk er denne ricinusbusken? På hebraisk heiter den kikayon, ei enkel norsk omsetjing er oljeplante.

Store Norske Leksikon skriv:

Oljeplante, Ricinus communis, tropisk planteart i vortemelkfamilien. Spredt overalt i tropene, der den blir treaktig. I kjøligere strøk, som i Norge, blir den dyrket som ettårig. Bladene er håndlappet, og blomstene sitter samlet i topper, nederst hannblomster, øverst hunnblomster. Frukten er en pigget kapsel med tre bønnestore, giftige frø. Av frøene utvinnes ricinusolje, se ricin.

Oljeplante kalles i Bibelen (Jona 4,6) kikajontre, som Vårherre lot vokse opp til skygge og belærelse til profeten.

Kong David sitt palass?

Eg har tidlegare skrive om Eilat Mazar sine arkeologiske utgravingar i Davidsbyen i Jerusalem. Ho hevdar blant anna at ho har funne kong Davids palass! Nå er den foreløpige rapporten om dette funnet gjeve ut som bok.

(Oppdatering 25.10.2009: For eit par veker sidan var eg i Davidsbyen. Då kjøpte eg rapporten og tok bl a dette biletet frå utgravingane).

Todd Bolen kommenterer på BiblePlaces Blog:

The first preliminary report of Eilat Mazar’s excavations of the City of David is provocatively entitled, The Palace of King David.  The cover art shows an artist’s reconstruction of the palace, based on far more than what Mazar has excavated in her first three seasons.

Her er utgjevaren sin informasjon om boka med rapporten frå utgravingane:

The Palace of King David
Excavations at the Summit of the City of David: Preliminary Report of Seasons 2005-2007

by Eilat Mazar
Shoham Academic Research and Publication, 2009
100 pages + numerous full color pictures, English
Paper
ISBN: 9789659029952
Your Price: $22.50
www.eisenbrauns.com/item/MAZPALACE

Utgravingar på Ramat Rachel

Arutz-7 skriv i dag om interessante arkeologiske funn som er gjort på Ramat Rachel mellom Jerusalem og Betlehem. Ramat Rachel er ein kibbutz som eg har vore innom fleire gonger, blant anna fordi dei driv ein god og effektiv spisestad. Eg har registrert at det i fleire år har vore arkeologiske utgravingar inne på området til kibbutzen.

Remains from Period of King Hezekiah Discovered

The most recent dramatic archaeological find in Israel is that of a luxurious administrative center from the period of King Hezekiah, over 2,700 years ago. The center was discovered in Kibbutz Ramat Rachel, just south of Jerusalem.

(…)

The administrative center at what is now Ramat Rachel included a complex of palace buildings that was active from the reign of King Menashe through that of King Zedekiah, at the end of the First Temple period, and for at least 200 years after the return to Zion and through the Hellenistic period. During the Hasmonean period, however, the site was razed to the ground – and atop it was built a Jewish village, from which remain many ritual baths situated in private homes, caves used for raising pigeons, and more.

The Jewish village lasted until at least the Roman destruction of Jerusalem in the year 68, when the Romans took it over. A church was built there under the Byzantines, but the site was later to remain desolate for nearly 1,000 years – until the construction of Kibbutz Ramat Rachel by modern-day Zionist Jews.

(Les meir)

Tempelmodell i Jerusalem

Det er nyleg laga ein stor modell av “Det andre templet” i Jerusalem, det vil i denne samanhengen seia kong Herodes sitt tempel som stod i Jerusalem på Jesu tid. Modellen er plassert på taket av ein yeshiva (jødisk “bibelskule”) i Gamlebyen, nær tempelhøgda og med god utsikt til denne staden der templet stod fram til år 70. Modellen er sjølvsagt interessant, men plasseringa vil truleg kunne verka provoserande.

Arutz-7 skriv:

The model, built at a scale of 1:60, was built by Michael Osanis for the Aish HaTorah Yeshiva in Jerusalem’s old city, and is displayed on the roof of its new museum, which at seven stories above the Western Wall plaza has a breathtaking view of the Temple Mount.

(Les meir og sjå film frå monteringa av modellen)

Sjå også kommentaren til Ritmeyer Archaeological Design.

Arkeologisk falskneri

Det er mange som er opptatt av arkeologiske funn som kan knytast til Bibelen. Derfor er det også marknad for falskneri på dette området. Professor Magnar Kartveit, Misjonshøgskolen, skriv i dag (08.08.2009) om problemet i kommentaren Sann, sannare, sannast? i Stavanger Aftenblad (papirutgåva).

Han nyttar den kjende saka om steinkista med inskripsjonen “Jakob, son av Josef, Jesu bror” som eksempel. Her er antikvitetshandlaren Oded Golan i Tel Aviv tiltalt for å ha skrive denne inskripsjonen inn på ei gamal steinkiste for å gjera den (mykje) meir verdifull. Det viser seg vanskeleg å få han dømt:

I 2004 vart difor Oded Golan tiltalt for falskneri, og i 2005 vart rettssaka opna. Fleire andre vart også tiltalte, og Dorfman såg for seg opprulling av eit heilt nettverk av forfalsking, tjuveri, svarte pengar og luring av godtruande kunstsamlarar, museum og fagfolk. Etter årevis med rettargang, 100 vitne og 10.000 sider rettsprotokoll truar saka med å bli ein fiasko for Dorfman, staten Israel og dei statlege instansane.

Forklaringa på dette er enkel. Ved ei rettssak er den tiltala uskuldig inntil det er lagt fram fellande prov og domen er rettskraftig. Golan har hatt dyktige juristar som har klart å så tvil om alle bevis, og aktoratet sitt kronvitne, ein egyptisk handverkar som truleg har utført forfalskingane, nekta å koma til Jerusalem. Dermed kan ikkje staten Israel bevisa at Golan har utført eller bestilt forfalskingsarbeidet. Tvilen kjem tiltalte til gode.

Sjå også filmen Cool Jobs: Forgery Expert

Utgravingar på Sionshøgda

Det er nyleg funne eit steinkar med ca 2000 år gamal arameisk eller hebraisk skrift i Jerusalem. Funnet blei gjort i dei arkeologiske utgravingane på Sionshøgda like utanfor Gamlebyen, der arbeidet denne sesongen nå er avslutta. Arkeologane opplever funnet som svært interessant, men teksten som kryptisk, og dei har naturleg nok bede om hjelp frå andre faggrupper til å tolka den.

Steinkaret er kanskje noko tilsvarande dei som er omtalt i NT, i forteljinga om bryllupet i Kana:

No stod det seks vasskar av stein der, slike som blir nytta i reinsingsskikkane til jødane. Kvart av dei tok to eller tre anker. «Fyll kara med vatn,» sa Jesus. Og tenarane fylte dei til randa. (Joh 2,6-7)

Nettsida Dig Mount Zion har mykje informasjon frå staden, blant anna kart og bilete, og ei pressemelding om funna denne sommarsesongen (sjå nedanfor). Bloggen TaborBlog, som blir skriven av ein av arkeologane i prosjektet, har også mykje stoff om desse utgravingane.

Steinkaret med den gamle teksten får sjølvsagt hovudoppslaget i pressemeldinga og i dei utallige presseoppslaga som har følgt i kjølvatnet av offentleggjeringa. Men dei andre funna som blir nemnte, er også interessante:

• eit bygningskompleks frå det andre templet si tid, dvs frå Jesu tid, med bl a reiningsbad og omnar for brødbaking. Denne bydelen (“Øvrebyen”) var truleg bydelen der presteskapet og saddukearane budde.
• ein bygning med mosaikkgolv frå bysantinsk tid, Jerusalems kristne periode (ca 325-638). Det blir antyda at bygningen kanskje har hatt  samanheng med Neakyrkja. Det er tidlegare gjort få funn med tilknyting til denne store kyrkja frå 500-talet.

Her er pressemeldinga om 2009-sesongen:

A Unique Inscription from Second Temple Times Found in Jerusalem

A unique ten-line inscription on the side of a stone cup commonly used for ritual purity during the first century CE was recently uncovered in archaeological excavations conducted this summer on Mount Zion in Jerusalem. Inscriptions of this kind are extremely rare and only a handful has been found in scientific excavations made within the city.

The new inscription from the first century CE is presently being deciphered by epigraphic experts in an effort to determine the meaning of the text, which is clear but cryptic. The dig also produced a sequence of building remains dating from the history of Jerusalem, from the First and Second Temple periods through to Byzantine and Early Islamic periods.

From the Second Temple period archaeologists uncovered a house complex with an mikve (purification pool) with a remarkably well preserved vaulted ceiling. Inside this house were three bread ovens with a level of burning dating from the year 70 CE when Titus and the Roman troops stormed the city. Archaeologists believe that this area of the Upper City of Jerusalem served as the priestly quarter of Jerusalem during Second Temple times. In support of this were interesting finds including an ornate window screen made of stone. Ten murex shells were also found and these were used for producing the argaman dye which was used for the coloring the priestly vestments at that time.

In addition, a large arched building with a mosaic floor (preserved to a height of 3 metres) from the Byzantine period was also uncovered; perhaps it is part of a building complex or street associated with the nearby Church of St Mary (the Nea)

Davidsbyen i Jerusalem

Israel Antiquities Authority har lagt ut ein film på 9 minutt frå Davidsbyen i Jerusalem (sjå film).

Filmen viser nye utgravingar, bl a Siloadammen (biletet), den herodianske gata (her) som går opp frå Siloadammen til tempelhøgda og dreneringskanalen (her) som går under denne gata.

(via BiblePlaces Blog)

Skipstrafikk i Romarriket

Det står ein del om skipstrafikken på Middelhavet i NT. Dette havet var nærast ein romersk “innsjø” og det var sjølvsagt ein omfattande trafikk mellom dei ulike delane av Romarriket. Sjøvegen var den raskaste og beste vegen å frakta varer på, så lenge det var sommarhalvår og trygt på sjøen. Derfor er det av interesse, også i eit bibelarkeologisk perspektiv, når det nyleg er gjort eit omfattande funn av fem romerske handelsskip frå perioden 1. hundreår f.Kr. til 5. hundreår e.Kr. på vestkysten av Italia.

Men før eg refererer meir frå dette skipsfunnet, tar eg med ein nytestamentleg tekst som er relevant i denne samanhengen. Då Paulus blei transportert som fange frå Cæsarea til Roma, reiste følget den lengste delen av reisa med eit handelsskip som frakta korn frå Alexandria i Egypt til Italia. Slik begynte turen i følge Apg 27,1-6:

Då det var avgjort at vi skulle segla til Italia, gav dei Paulus og nokre andre fangar over til ein offiser med namnet Julius frå Den keisarlege hæravdelinga. Vi gjekk om bord i eit skip frå Adramyttium som skulle til hamnene i Asia, og la så ut. Saman med oss var makedonaren Aristarkos frå Tessalonika. Dagen etter la vi til land i Sidon. Julius var venleg mot Paulus og gav han lov til å vitja venene sine og nyta godt av deira omsorg. Vi sette til havs att og segla i le av Kypros, fordi vinden bar imot. Så segla vi over havstykket utanfor Kilikia og Pamfylia og kom til Myra i Lykia. Der fann offiseren eit skip frå Aleksandria som skulle til Italia, og han sette oss om bord i det.

Nå er det altså gjort eit interessant funn av fem handelsfartøy i relativt god stand på 100 meters djup ved den italienske øya Ventotene midtvegs mellom Roma og Napoli.

Reuters skriv:

A team of archaeologists using sonar technology to scan the seabed have discovered a “graveyard” of five pristine ancient Roman shipwrecks off the small Italian island of Ventotene.

(…)

The vessels were transporting wine from Italy, prized fish sauce from Spain and north Africa, and a mysterious cargo of metal ingots from Italy, possibly to be used in the construction of statues or weaponry.

Gambin said the wrecks revealed a pattern of trade in the empire: at first Rome exported its produce to its expanding provinces, but gradually it began to import from them more and more of the things it once produced.

(…)

Due to their depth, the ships have lain untouched for hundreds of years but Gambin said the increasing popularity of deep water diving posed a threat to the Mediterranean’s archaeological treasures.

(Les meir)

Oppdatering 31.07.2009: Morgenbladet har denne veka ein oppfølgingsartikkel om skipsfunnet utanfor Italia, med kommentarar frå marinbiologen Marek E. Jasinski ved NTNU:

– Vrak fra antikken inneholder alltid hauger med amforaer stilt oppå hverandre. I dag pakker man i kasser og containere. På den tiden pakket man alt i amforaer: Vin, olje, korn, fiskesaus.

– Hvor langt bakover i tid kan man finne skip med intakt last?

– Egentlig er det ingen tidsbegrensning. Rent teknisk kan man gå tilbake til de eldste sivilisasjoner, til da menneskene for første gang begynte å bruke skip.

(…)

– Når man finner et forlist skip, kan det føre til krangler om hvem som har rett på skattene?

– Ja. I territoriale farvann tilfaller som regel funnet den konkrete staten. Det er mer sammensatt i internasjonale farvann. UNESCO har nettopp vedtatt en konvensjon om historiske skipsvrak i internasjonale farvann. Den er ratifisert av en del stater, men ikke av Norge. Det er en del politikk inne i bildet.

– Hvordan ligger undervannsarkeologien an i forhold til den type arkeologi som foregår på landjorda?

– I vitenskapen sier man at vi per i dag vet mer om Mars enn om havbunnen. Bare dét viser hvilke muligheter man har i marinarkeologien.

(Les meir)

Herodes’ grav på Herodion

Tidsskriftet Smithsonian har ein lengre og innhaldsrik artikkel om Herodion og om funnet av kong Herodes si grav på staden. Eg har tidlegare skrive ein del om funnet av denne grava i 2007 (bl a her).

Eg anbefaler gjerne Barbara Kreigers artikkel, som for øvrig viser at ikkje alle er like overbeviste om at Ehud Netzer verkeleg har funne Herodes si grav!

Her er eit utdrag:

Finding King Herod’s Tomb
After a 35-year search, an Israeli archaeologist is certain he has solved the mystery of the biblical figure’s final resting place

Shielding my eyes from the glare of the morning sun, I look toward the horizon and the small mountain that is my destination: Herodium, site of the fortified palace of King Herod the Great. I’m about seven miles south of Jerusalem, not far from the birthplace of the biblical prophet Amos, who declared: “Let justice stream forth like water.” Herod’s reign over Judea from 37 to 4 B.C. is not remembered for justice but for its indiscriminate cruelty. His most notorious act was the murder of all male infants in Bethlehem to prevent the fulfillment of a prophecy heralding the birth of the Messiah. There is no record of the decree other than the Gospel of Matthew, and biblical scholars debate whether it actually took place, but the story is in keeping with a man who arranged the murders of, among others, three of his own sons and a beloved wife.

Long an object of scholarly as well as popular fascination, Herodium, also called Herodion, was first positively identified in 1838 by the American scholar Edward Robinson, who had a knack for locating biblical landmarks. After scaling the mountain and comparing his observations with those of the first century Jewish-Roman historian Flavius Josephus, Robinson concluded that “all these particulars…leave scarcely a doubt, that this was Herodium, where the [Judean] tyrant sought his last repose.” Robinson’s observation was confirmed later that century by Conrad Schick, the famous German architect and archaeologist who conducted extensive surveys of Jerusalem and its nearby sites.

Mot slutten av artikkelen skildrar ho korleis professor Ehud Netzer som fann grava i 2007, viser henne fram på staden:

Clad in work shorts, hiking shoes and a well-worn leather Australian bush hat, Netzer scampers up the path to the tomb site. The septuagenarian offers me a hand as I seek a toehold. He greets the crew in Hebrew and Arabic as we pass from one section, where workers wield pickaxes, to another, where a young architect sketches decorative elements.

The tomb site is nearly barren, but the podium that bore the royal sarcophagus hints at magnificence. It is set into the stony earth, partially exposed and unmarred, the joints between the smooth white ashlars (slabs of square stone) so fine as to suggest they were cut by a machine. Netzer has also found the corner pilasters (columns partially built into the walls), enabling him to estimate that the mausoleum, nestled against the side of the mountain, stood on a base 30 by 30 feet and was some 80 feet high—as tall as a seven-story building. It was built of a whitish limestone called meleke (Arabic for “royal”) that was also used in Jerusalem and in the nearby Tomb of Absalom—named after the rebellious son of King David, but likely the tomb of the Judean King Alexander Jannaeus.

The mausoleum’s design is similar to the Tomb of Absalom, which dates to the first century B.C. and is notable for its conical roof, a motif also seen at Petra. The remnants of the mausoleum’s facade are composed of the three elements of classical entablature: architraves (ornamental beams that sit atop columns), friezes (horizontal bands above the architraves) and cornices (crown molding found on the top of buildings). Netzer has also found pieces of five decorative urns. The urn was a funerary motif, used notably at Petra.

Despite the work still to be done—excavating, assembling, publishing the data—Netzer is clearly gratified by what he has learned, which is, he says, the “secret” of Herodium: how Herod found a way to keep his vow and be buried in the desert. “In my field, ancient archaeology, you could say that once circumstances give me the opportunity to be quite certain, it’s not in my character to have further doubts.”

(Les meir)

Martin Hengel (1927-2009)

Den kjende bibelforskaren Martin Hengel døydde 2. juli 2009. Her er eit utdrag frå ein nekrolog (The Telegraph 12.07.09) som seier noko om hans tankegang omkring jødedom, hellenisme og den tidlege kristne kyrkja:

Professor Martin Hengel, who died on July 2 aged 82, was professor of New Testament studies at the German university of Tübingen between 1972 and 1992, and one of the greatest biblical scholars of his time.

(…)

None the less he made a unique contribution to the understanding of the New Testament and Christian origins by combining his work in this field with no less expertise in the fields of Judaism and early church history. Thus his magnum opus Judaism and Hellenism (1969) broke new ground and changed the course of New Testament studies by demonstrating that the Judaism out of which Christianity evolved was one deeply influenced by Hellenism.

He argued also for the existence in Jerusalem of a sizeable community of Greek-speaking Jews (possibly 15 per cent of the population) which had its own synagogue and schools, and from which a group converted to Christianity. This group, he believed, continued to worship in Greek.

(Les meir)

Herodes sitt steinbrot?

Det er funne eit steinbrot som truleg har vore brukt av kong Herodes den store då han bygde sine praktbygg i Jerusalem. Herodes regjerte i Jerusalem i perioden 37-4 f. Kr.

Israel Antiquities Authority skriv i ei pressemelding, som også inneheld lenker til bilete:

A Large Stone Quarry from the End of the Second Temple Period was Exposed in Excavations the Israel Antiquities Authority is Conducting on Shmuel HaNavi Street in Jerusalem.

(…)

Dr. Ofer Sion, the excavation director on behalf of the Israel Antiquities Authority, believes, “The immense size of the stones (maximum dimensions: length 3 m, width 2 m, height 2 m) indicates it was highly likely that the large stones that were quarried at the site were destined for use in the construction of Herod’s magnificent projects in Jerusalem, including the Temple walls.

(…)

“We know from historical sources that in order to build the Temple and other projects which Herod constructed, such as his palace, hundreds of thousands of various size stones were required – most of them weighing between two and five tons each”, said Dr. Sion. “The dimensions of the stones that were produced in the quarry that was revealed are suitable for the Temple walls (…)”.  (Les meir)

(via Ferrell’s Travel Blog)

Nytt om Codex Sinaiticus

Codex Sinaiticus er eit svært viktig bibelsk handskrift. Det er 1600 år gamalt og blei funne på Katarinaklosteret i Sinaiørkenen. Dette manuskriftet inneheld blant anna det eldste kjente fullstendige nytestamentet.

Den største delen av handskriftet er i dag på The British Library. Eg har vore på i London og sett den delen som er stilt ut. Eg har også vore i biblioteket i Katarinaklosteret  og late meg imponera av den enorme mengda med gamle manuskript, – sjølv om munkane i klosteret altså har gjeve frå seg mykje av den største skatten frå biblioteket sitt. Det er før øvrig ikkje semje om kva som eigentleg skjedde for ca 150 år sidan då Constantin von Tischendorf fekk med seg dei viktige og gamle handsskrifta frå Sinai.

Så til det som er nytt: Codes Sinaiticus er nå tilgjengeleg på nettet, sjå her. I samband med dette blir det i desse dagar halde ein fagkonferanse om manuskriptet på The British Library:

Codex Sinaiticus is one of the world’s outstanding manuscripts. Together with Codex Vaticanus, it is one of the earliest extant Bibles, containing the oldest complete New Testament. This treasured codex is indispensable for understanding the earliest text of the Greek Bible, the transmission of its text, the establishment of the Christian canon, and the history of the book. Over 400 leaves survive and are held across four institutions: the British Library, Leipzig University Library, St Catherine’s Monastery and the National Library of Russia in St Petersburg.

To celebrate the virtual re-unification of all extant leaves of Codex Sinaiticus, on 6-7 July 2009, the British Library is hosting an academic conference on topics relating to Codex Sinaiticus. A number of leading experts have been approached to give presentations on the history, text, conservation, paleography and codicology, among other topics, of Codex Sinaiticus. Selected conference papers will be edited and published as a collection of articles. (Les meir)

Reuters har ein artikkel som inneheld interessante detaljar:

But there are still many unanswered questions about how the book came to be, said the British Library’s Juan Garces, project manager of Greek manuscripts, who worked on the digitisation

For instance, where was it made? which religious order commissioned it? And how long did it take to produce?

“The limits on access to this manuscript previously have meant that people (academics) have tended to dip, so that they have seized on particular things” to advance theories, Mr McKendrick said.

He said the website will enable research to be carried out in a holistic way for the first time, forcing top scholars to view their theories in context.

A good example, he said, was evidence advanced by some academics pointing to the theory that it could have been made in the ancient city of Cesarea in Israel.

“It is our hope this will provide the catalyst for new research and it is already creating great interest” Garces said. (Les meir)

Oppdatering 09.07.2009: Vårt Land skriv i dag om saka i artikkelen Verdens eldste bibel på nett.

Leivningane etter Paulus?

I går kunngjorde paven at sarkofagen som er funnen i Basilica San Paolo fuori le Mura i Roma, er undersøkt på eit foreløpig vis og at den inneheld restar etter eit menneske frå 1. eller 2. hundreår. Paven trur dette er leivningane etter Paulus! Ikkje noko mindre!

Eg har nettopp markert avslutninga av Paulusåret 2008-2009 her på bloggen. Det ser ut for at det likevel vil bli nok av stoff relatert til Paulus også i tida som kjem!

NTB har sendt ut ei melding om funnet. Her er eit utdrag henta frå DagenMagazinet:

Et lite hull ble boret inn i sarkofagen for at arkeologene skulle få innsyn. Inne i sarkofagen så de spor av et purpurfarget linklede, laminert med rent gull, samt et blåfarget tøystykke.

Det ble også funnet små beinfragmenter, sa pave Benedikt søndag. Disse er nå datert ved hjelp av karbon 14-metoden, og det viser seg at beinrestene stammer fra en person som levde i det første eller andre århundret e.Kr.

– Dette ser ut til å bekrefte den tradisjonelle oppfatningen om at dette er levningene etter apostelen Paulus, sa pave Benedikt. (Les meir)

Aftenposten skreiv om funnet av sarkofagen i 2006 (her), men då var den altså ikkje opna.

Vidare blei det i går også gjort kjent at arkeologar i Vatikanet nyleg har avdekka ein freske med det som kanskje er Paulus sitt ansikt i ein katakombe (St. Tekla) nær Pauluskatedralen. Fresken viser seg å vera frå 300-talet og er i tilfelle det eldste kjente biletet av apostelen.

Vatican newspaper Osservatore Romano, revealing the find on Sunday, published a picture of a frescoed image of the face of a man with a pointed black beard on a red background, inside a bright yellow halo. The high forehead is furrowed. (Les meir)

Les meir:

• WorldNetDaily har omtale av funnet med bilete av fresken
• Reuters har omtale av fresken og av leivningane i sarkofage

Oppdatering 30.03.09:

BiblePlacesBlog skriv nøkternt:

The skeptical would note that a lot of people lived in the first and second centuries.  However, these bones were within a tomb traditionally identified with Paul.  I wouldn’t call that proof, but it seems to point in the direction of authenticity.  At least, it is unlikely that somebody in the Middle Ages set this all up.  CNN has a report.

Bibelfaglege ressursar

Har nettopp lagt til lenker til to større oversikter over bibelfaglege ressursar på nettet:

Resource Pages for Biblical Studies (Prof Torrey Seland, MHS)
Biblical Studies Resources (Prof Jim West)

Desse to ressurssamlingane viser veg til store mengder med stoff. Så her, som i så mange andre samanhengar, gjeld det bibelske prinsippet om at den som leitar, han finn (Matt 7,8)

Grottefunn nær Jeriko

Haaretz skriv om funnet av eit underjordisk steinbrot i Jordandalen, nær Jeriko. Den store grotta inneheld kristne symbol frå bysantinsk tid.

Her er eit utdrag frå meldinga i den israelske avisa:

Discovery of giant underground quarry in Jordan Valley may rock archaeological thinking

A spectacular underground quarry has recently been discovered in the Jordan Valley north of Jericho, which archaeologists believe may have marked a biblical site sacred to ancient Christians.

(…)

Zertal says their working theory is that the site is Galgala, biblical Gilgal, mentioned on the sixth-century Madaba mosaic map. The cave, buried 10 meters underground, is about 100 meters long, 40 meters wide and 4 meters high, is the largest artificial cave so far discovered in Israel.  (Les meir)

Oppdatering 23.06.09: I dag skriv Vårt Land om det arkeologiske funnet. Her er eit utdrag:

Et stort underjordisk rom er oppdaget nær den gamle byen Jeriko på Vestbredden. Israelske arkeologer kan opplyse at hulen strekker seg over 4000 kvadratmeter og antagelig er over 2000 år gammel.

(…)

Hovedhallen i hulen er rundt tre meter høy og understøttes av 20 steinpilarer. Det er gravert inn ulike symboler på veggene, blandt annet kristne kors, som er datert til rundt år 350.

Arkeologene tror at stein fra steinbruddet er blitt brukt til å bygge kirker og andre bygninger i området, men påpeker at det her er behov for ytterligere undersøkelser. (Les meir)

(via PaleoJudaica)

The Museum of the Good Samaritan

The Museum of the Good Samaritan er eit nytt museum (og det einaste spesialmuseet) som viser fram gamal mosaikk i Israel. Museet er plassert på vegen mellom Jerusalem og Jeriko, på staden som ifølgje kristen tradisjon er knytt til likninga om den miskunnsame samaritanen.

Jerusalem Post skriv om opninga, og legg vekt på at Israel opnar eit museum på ein stad knytt til kristendomen, og det inne på Vestbreidda:

“I believe that this site will become a center of pilgrimage for millions of Christians from around the world,” Misezhnikov said. (Les meir)

Opninga av museeet er omtalt av Israel Antiquities Authority (IAA) og eg syns denne omtalen er interessant av fleire grunnar. For det første fordi artikkelen (sjølvsagt) gir informasjon om det nye museet, som heilt sikkert er verdt eit besøk:

Today, 4 June 2009, the Museum of the Good Samaritan opened to the public. This is the only mosaic museum in Israel, displaying mosaics and other finds discovered in Judea, Samaria and the Gaza Strip. (…) The mosaics are divided into two groups: those on open-air display and those inside the museum building. In addition, various artifacts from different places are on exhibit.

The museum is situated within the Inn of the Good Samaritan site, which includes Second Temple-period remains such as dwelling caves, cisterns from different periods, and the reconstructed Good Samaritan Byzantine church. These remains serve to underline the importance of the site for Christians through the ages.

(Les meir og sjå bilete)

Men eg syns også artikkelen er interessant fordi den gjer eit nummer av at Jesu likning inkluderer “dei tre ulike religionane”:

This parable includes men of three different faiths: Jesus, the founder of Christianity, Jews, and a Samaritan who performs a merciful deed. Accordingly, the museum exhibits mosaics and artifacts from both Jewish and Samaritan synagogues, as well as from churches.

Ved å omtala Jesus som “grunnleggjaren av kristendomen”, plasserer IAA han trygt utanfor jødedomen. Det er for så vidt verken uventa eller unaturleg. Eg vil likevel hevda at det er meir relevant å plassera Jesus innanfor ein jødisk kontekst enn utanfor! Likninga om den miskunnsame samaritanen kan vanskeleg lesast som noko anna enn ei jødisk forteljing. Likninga handlar bl a om ein jødisk prest og ein levitt, som begge hadde viktige funksjonar i tempeltenesta i Jerusalem. Vidare handlar den om å gjera gode gjerningar, tydeleg inspirert av jødisk etikk. Forteljinga blei fortald av jøden Jesus til ein annan jødisk mann som blir omtalt som “lovkunnig”, dvs ein som hadde god kjennskap til jødisk religion.

Trass i dette vil eg likevel seia at det kanskje mest interessante ved omtalen av The Museum of the Good Samaritan, er at Israel Antiquities Authority i ein offisiell og statleg israelsk omtale, faktisk fokuserer utelukkande positivt på ein nytestamentleg tekst! Og når det er sagt, tar eg sjølvsagt med den aktuelle teksten frå Lukasevangeliet:

Jesus tok dette opp og sa: «Ein mann var på veg frå Jerusalem ned til Jeriko. Då fall han i hendene på røvarar. Dei reiv av han kleda og skamslo han, så gjekk dei sin veg og lét han liggja der halvdød. Så hende det at ein prest kom same vegen. Han såg mannen, men gjekk utanom og forbi. Det same gjorde ein levitt; han kom dit, såg mannen og gjekk rett forbi. Ein samaritan som var ute på reise, kom òg den vegen. Og då han fekk sjå mannen, fekk han inderleg medkjensle med han. Han gjekk bort til mannen, helte olje og vin på såra hans og la forbinding på dei. Så lyfte han mannen opp på eselet sitt og førte han til eit herberge og stelte vel med han. Morgonen etter tok han fram to denarar, gav dei til verten og sa: ‘Sørg vel for mannen, og må du leggja ut meir, skal du få det når eg kjem tilbake.’ Kven av desse tre tykkjer du viste seg som ein neste for han som fall i hendene på røvarane?» «Den som synte miskunn mot han,» svara den lovkunnige. Då sa Jesus: «Gå du og gjer som han.» (Luk 10,30-37)

Det nye museet er altså plassert i tilknyting til The Inn of the Good Samaritan. Her er det viktig å halda hovudet klart; det Jesus fortalde var ei likning og ikkje ei historie om noko som har hendt. Dette herberget, som i vår tid tar imot pilegrimar og andre reisande, kan altså ikkje reklamera med at det var på denne staden mannen blei overfalt eller at dette var herberget der han fekk godt stell av samaritanen. Men herberget, som held til i ein tyrkisk bygning frå 1800-talet, er sjølvsagt likevel av interesse. Staden og landskapet gir utan tvil bibelforteljinga farge og liv.

(via Arutz-7 og BiblePlaces Blog)

Torget i Smyrna / Izmir

Den tyrkiske storbyen Izmir byr på historiske stadar knytt til antikk historie og dermed også til bibelsk tid. Byen heitte på den gong Smyrna. Den er nemnt i Johannes Openberring (2,8-11) og den er også elles vel kjent frå den første kristne tid, ikkje minst gjennom historia om biskop Polykarp som blei martyr ca år 155.

Artikkelen The Agora at Izmir, skriven av Ben Witherington på Beliefnet, presenterer det imponerande torget som er grave fram i byen. Artikkelen har gode bilete frå det store utgravingsområdet og har også med generelt stoff om torget (agora) i greske byar i antikken.

Her er eit utdrag:

The visitor is immediately impressed with the size and scope of this place, with its many columns, arcades, shops.  Here was the jumping off place for slaves from the eastern part of the Empire about to be sold, for business persons returning from Rome, for grain freighters,  ambassadors, soldiers, and ordinary families or individuals on the move— such as St. Paul or  John of Patmos.

Women and slaves came here in the morning to take water from the natural spring (pictured above). They came here to buy bread or olive oil or vegetables for the day. In the ages before refrigeration, you had to shop frequently for food.  But the agora was not just the supermarket of its day.

In the agora there would be the exchange of ideas, not just the exchange of goods.  Consider the story of Paul dialoguing with the Stoics and Cynics in the agora in Athens.  Here the politicians and rhetoricians and philosophers debated the issues of the day. People did not spend their days in their tiny homes or flats, they were public people and almost all life functions happened out of doors.  Orators were often the entertainment for the day in an age before TV, movies and at a time when only the more well off could afford to go to the Odeon and see a Greek drama. (Les meir)

Generalistar i bibelfaga

In this short piece we will present a case for the value of generalists in biblical studies, that is, for the scholar who is “jack of all trades, but master of none.”

Det er Michael F. Bird og Craig Keener som i ein artikkel på SBL Forum, argumenterer for verdien av generalistane i bibelfaga. Artikkelen er kanskje mest interessant for teologistudentar?

Young scholars beginning their careers in biblical studies may have to decide if they are to pursue a career as a “specialist” in one particular field like Pentateuch, Prophets, Paul, Petrine literature or be a “generalist” with expertise across a whole Testament, Second Temple literature, and often even rabbinic and early Christian writings. The attraction to the specialist track can easily be identified: (1) It is easier to master the primary sources of one specific area; (2) secondary literature in our guild is growing exponentially and it is impossible to keep up with the scholarly developments in more than one field; and (3) in terms of career prospects it is easier to develop a research portfolio, and thus secure tenure and promotion, if one sticks to one field of research. That said, the generalist track should also remain a viable and fruitful avenue for scholars to pursue as careers. In this short piece we will present a case for the value of generalists in biblical studies, that is, for the scholar who is “jack of all trades, but master of none.” (Les meir)

For lenker til vidare diskusjon på nettet, sjå innlegget Generalist and Specialists Follow Up på bloggen Euangelion.

Hansen Government Hospital

Spedalsksjukehus i Jerusalem oppkalla etter norsk forskar

Jerusalem Post hadde nyleg (06.06.2009) ein artikkel om ein gamal bygning som ein gong var sjukehus for spedalske i Jerusalem. Huset blei oppført i 1887 og blei kalla Hansen Government Hospital etter nordmannen Armauer Hansen (1841-1912) som var ein viktig forskar på lepra (spedalsksjuke).

Avisartikkelen er interessant av fleire grunnar. I tillegg til informasjonen om bygningen med tilknyting til Armauer Hansen, skriv avisa om spedalsksjuke i Bibelen, dvs i GT.

Her er eit utdrag frå artikkelen From biblical curse to cultural blessing:

One could have lived in Jerusalem for decades and never set foot in the mysterious yet majestic 122-year-old building opposite the Jerusalem Theater, two staircases down from 9 Rehov Marcus. Most of those who have heard of it call it the “Lepers’ Hospital,” but the name preferred by those who have worked there is Hansen Government Hospital.

(…)

Over the many decades since 1887, it has housed and treated around 600 victims of Hansen’s disease, named for Norwegian researcher Dr. Gerhard Henrik Armeur Hansen after he discovered in 1883 that leprosy is caused by a bacterium called Mycobacterium leprae.

(…)

THE LEPROSY (tzara’at in Hebrew) mentioned 55 times in the Bible that has terrified humanity since ancient times gave Hansen’s disease a bad rap. Dermatologists say the condition that struck Miriam for speaking against her brother Moses (for marrying a Cushite woman), Naaman (in Kings II) and King Uziah (in Chronicles II) was a disease that turned their skin (and even hair) white; this symptom is connected to vitiligo – an autoimmune condition in which skin pigments are destroyed. In the Bible, this illness was regarded as divine punishment for “evil talk” and other sins. It is also described as afflicting the walls of buildings, leather garments and other clothing.

(Les meir)

Spedalske menneske spelar sjølvsagt også ei rolle i NT, sjølv om det er utanfor horisonten til Jerusalem Post. Dei synoptiske evangelia har fleire avsnitt der sjukdomen (gr: lépra) er nemnt, blant anna i Matt 8,1 ff; Mark 1,40 ff; Luk 17,11 ff. Desse tekstane fortel at reinsing av spedalske var ein del av Jesu helbredande gjerning. Sjå også kva bodskap han sendte til Døyparen Johannes som sat i fengsel og som undra seg på om Jesus var “den som skulle koma”:

«Blinde ser, og lamme går, spedalske blir reine, og døve høyrer, døde står opp, og den gode bodskapen blir forkynt for fattige.»  (Matt 11,5)

(via PaleoJudaica)

Det samaritanske folket i dag

Samaritanane er ei lita folkegruppe som bur i Israel og dei palestinske områda. Det er i dag mindre enn 1000 samaritanar. Folket har likevel overlevd som gruppe med eigen kultur og religion, heilt frå bibelsk tid.

På Jesu tid var det fiendskap mellom jødane og samaritanane. Likevel sjokkerte Jesus med å la dei vera forbilete i forteljingane om den miskunnsame samaritanen (Luk 10,30-35) og den takksame samaritanen (Luk 17,11-19).

Men kva veit me om samaritanane i dag? Reuters FaithWorld Blog har nyleg lagt ut ein artikkel som skildrar eit besøk hos dei:

Visiting the Samaritans on their Holy West Bank Mountain

Samaritan High Priest Abdel Moin Sadaqa was relaxing on his porch watching Al-Jazeera on a wide-screen TV when we dropped by his home to talk about his ancient religion. “I like to keep up with the news,” the 83-year-old head of one of the world’s oldest and smallest religions explained as he turned down the volume. Told we wanted to make him part of the news, more precisely part of a feature on Samaritanism, he sat up, carefully put on his red priestly turban and proceeded to chat away in the fluent English he learned as a boy under the British mandate for Palestine. (Les meir)

(via PaleoJudaica, som har meir stoff om samaritanane her)