Palmesøndag

Det var truleg nordafrikansk daddelpalme (her) som blei brukt då Jesus blei hylla som Messias under inntoget i Jerusalem. Sjå også eit eldre notat (her) som gir anna bakgrunnsstoff om hendinga på Oljeberget.

Arkeologi i Israel 2/2013

The Bible and Interpretation har nyleg presentert si oppdatering over aktuelle saker knytt til arkeologi i Israel:

Archaeology in Israel Update—February 2013

Teateret i Efesos

Bilde frå bibelske landskap, veke 8/2013.

Dette gamle teateret i Efesos skal ha hatt plass til 25.000 menneske. Det står sentralt i ei dramatisk forteljing i NT, då det nærast blei opprør mot Paulus. Han blei oppfatta som ein trussel mot det berømte Artemistempelet i byen (Apg 19,23 ff). Paulus var i Efesos to gonger på 50-talet, på si 2. og 3. misjonsreise. Uroa og hendingane i teateret skjedde den siste gongen han var der, etter at han hadde budd i byen i over to år.

Bildet blei tatt 15.10.2005 då eg var reiseleiar for ein kyrkjelydstur for Bryne kyrkjelyd til Tyrkia. Eg tar det med her i samband med at eg nå inviterer til Shalomtur til Tyrkia sommaren 2013. Sjå fleire bilder her.

Teateret i Efesos. Foto Arne Berge 2005

Sjå også dei tidlegare notata Paulus i Efesos og Gladiatorar i Efesos.

Herodes-utstilling 2013

Herodiansk mur, tempelplassen.
Foto: Arne Berge 2013

Israel Museum opnar i dag ei stor utstilling om Herodes den store. Utstillinga er open 13. februar – 5. oktober 2013.

Eg har dessverre ikkje planlagt nokon besøk i Jerusalem i denne perioden, og satsar derfor på at utstillinga blir grundig dokumentert på nettet og i bokform.

Bildet viser herodiansk mur i vestmuren på tempelplassen i Jerusalem, nær det sørvestre hjørnet. Steinane i forgrunnen har lege der sidan dei raste ned då romarane tok staden i år 70.

Her er museets informasjon om utstillinga:

Herod the Great: The King`s Final Journey

We are pleased to announce that the exhibition will be open to the public from
February 13, 2013-October 5, 2013
Location: Bella and Harry Wexner Gallery
Curator: Dudi Mevorach and Silvia Rozenberg

The first exhibition entirely dedicated to Herod the Great, Israel’s greatest builder and one of the most controversial figures in Jewish history. Large reconstructions and new finds from Herod’s palaces in Herodium, Jericho, and other sites are on display. Exhibited to the public for the very first time, these artifacts shed new light on the political, architectural, and aesthetic influence of Herod’s rule (37–4 BCE). Herod’s tomb – discovered at Herodium after a 40-year search by the late Prof. Ehud Netzer of the Hebrew University – holds pride of place. The exhibition is held in memory of Prof. Netzer, who fell to his death in 2010 on the site of his discovery.

Jerusalem Post skriv om utstillinga:

Monumental enough for Herod the Great?
The Israel Museum’s exhibit on the life and legacy of the controversial king opens this week.

World history has anointed few with the epithet “the Great.” He masterminded and engineered the Jerusalem Temple – among the most magnificent temples in the ancient world; the fortress-complex at Masada – the most-visited site in Israel; Caesarea – in its day, the largest all-weather harbor built in the open sea; imposing cities, aqueducts and, finally, Herodium – the most spacious palace known to us in the Greco-Roman world before the common era.

A giant who moved mountains, Herod was respected, feared and despised. Reckoning with Herod is indispensable to interpreting the historical and material landscape of Israel.

Les meir

Oppdatering:

14.02.2013: Sjå bilder frå utstillinga hos Shmuel Browns (via BiblePlaces Blog)

Snømann på Oljeberget

Bilde frå bibelske landskap, veke 7/2013

Oljeberget er ei høgde som ligg like aust for Jerusalem. Sist eg var der (12.01.2013), var det vinter i byen. Det hadde vore nokre dagar med uver og snø. Framleis stod snømannen og heldt stand på den katolske eigedomen Dominus flevit (Herren gret, jfr Luk 19,41-44). Eit uvanleg syn.

Snømann på Oljeberget. Foto: Arne Berge 2013

Cardo i Sepphoris

Bilde frå bibelske landskap, veke 6/2013

Sepphoris var hovudstad i Galilea då Jesus vaks opp i Nasaret, som ligg ca 5 km lenger sør. Bildet viser Cardo, den eine av dei to hovudgatene i byen som var bygd etter romersk byplanlegging. Legg merke til dei tydelege hjulspora i vegen!

Utgravingane etter Sepphoris ligg i dag i Zippori National Park. Bildet er tatt ein kald vinterdag for nokre veker sidan (10.01.2013).

Cardo, Sepphoris. Foto: Arne Berge 2013

Herodes Antipas bygde opp byen som hovudstad i Galilea frå år 3 f. Kr. Kongen budde her til han flytta til den nye hovudstaden Tiberias ved Gennesaretsjøen i 18 e. Kr.

Eg meiner det er naturleg å tenkja seg at Jesus var her i oppveksten, sjølv om byen ikkje er nemnt i NT. Kanskje var han med faren på bygningsarbeid i byen?

Jerome Murphy O’Connor skriv:

His decision to rebuild i 3 BC probably drew the artisan Joseph and his family to settle in nearby Nazareth (Matt 2:21-3); the project would provide work for many years. (The Holy Land. An Oxford Archaeological Guide. Side 412).

Det er meir usikkert om Jesus var i Sepphoris som vaksen. Kanskje han helst heldt seg borte frå Antipas sine byar (jfr Luk 13,31-33)? Professor Karl Olav Sandnes hadde interessant undervisning om dette då eg var der på studietur tidlegare i år. Han peikte spesielt på to spørsmål som denne byen aktualiserer:

1. Kor stod Jesus i skjæringspunktet mellom jødisk og hellenistisk kultur?
2. Koss stilte Jesus seg til rikdom, som det var mykje av i denne byen?

PS: Dersom du går fotturen Jesus trail, er Zippori National Park ein naturleg stad for lunchpause første dag, mellom Nasaret og Kana.

Oppdatering seinare i veke 6/2013:

Staden har denne veka også vore omtalt i ei reiseskildring i den israelske avisa Haaretz:

Tourist tip #157 / Zippori National Park
The ancient ruins of this once great city lives up to its post-Biblical billing, “the ornament of all Galilee”.

With ancient hype billing it as “the ornament of all Galilee” (the Jewish historian Josephus), and “perched on a mountain like a bird” – i.e., a bird’s eye view (the Talmud) and “a land flowing with milk and honey for 16 miles around,” (ditto) even in ruin, the city of Zippori has a lot to live up to. And it does.

Les meir

Utgravingar nær Golgata

Det er gjort arkeologiske utgravingar under The Church of the Redeemer, den lutherske kyrkja som ligg like ved Gravkyrkja i Jerusalem. Utgravingane er nyleg opna for publikum. Dette var eg ikkje klar over då eg var i Jerusalem i forrige veke. Dermed har eg altså program klart for neste besøk i denne fascinerande byen.

DW skriv:

Never been anything like this in Jerusalem

Two-thousand years of biblical history lay buried 14 meters beneath the Lutheran Church of the Redeemer in Jerusalem. German archeologist Dieter Vieweger led the excavation of the site.

A Herodian quarry, the remains of Golgotha, buildings from the period of the Roman Emperor Hadrian, mosaics from the Church of Saint Maria Latina: At the end of 2012, the Archaeological Park was opened under the Lutheran Church of the Redeemer in Jerusalem, giving visitors the chance to take a tour of these locations and understand the city’s colorful past. German archeologist Dieter Vieweger spent three years building the park together with a team of students and experts.

(…)

The archaeological park makes 2,000 years of history in Jerusalem visible – from Herod to the Crusaders to today. As a biblical archeologist, which chapter in history do you find most interesting?

For me, of course, the oldest layers are the most interesting – those buried 14 meters (46 feet) under the Church of the Redeemer. That’s where we found a stone quarry built by Herod the Great. You can actually walk around it and see how thick the stones were carved out, sawn and broken. The quarry was used to expand the city to the east of the site at Herod’s instruction. But not all of the stone was taken from the ground where the Church of the Redeemer now stands. This area was later called Golgotha, the location where Jesus was crucified. In this section of the archeological park, visitors come very close to Christian and Jewish history.

Les meir

(via BiblePlaces Blog)

Studietur 8.-16. januar 2013

Eg har nyleg kome heim frå Stavanger bispedømme sin studietur til Israel og dei palestinske områda. Turen hadde tre hovudfokus: bibelske stadar, møte med lokale kristne og innføring i religionsdialog.

Me har hatt ei flott og interessant veke. Heldigvis hadde eg masse varme klær med meg. Eg har for første gong opplevd å sjå ein snømann på Oljeberget. Og me hadde meir vind og regn på båttur på Gennesaretsjøen enn eg nokon gong tidlegare har opplevd der.

Her er litt meir om kva me fekk med oss:

1. Tidshistorisk kunnskap om sentrale bibelske stadar er jo midt i blinken for mitt interessefelt. Dette blei også svært interessant (sjølv om eg hadde vore alle stadane tidlegare) fordi det faglege innhaldet var godt ivaretatt av gode lærarar frå MF; professor Karl Olav Sandnes og universitetslektor Hanne Birgitte Sødal Tveito. Ikkje minst gjorde Karl Olav sine korte og konsise “stunt-forelesingar” på dei aktuelle stadane inntrykk; han opna stadig opp for nye perspektiv på kjente bibeltekstar. For å få studiedelen ved turen godkjent, skal eg nå i ettertid levera eit refleksjonsnotat. Eg har planar om å skriva om kva tidshistorisk kunnskap om tempelplassen i Jerusalem kan bety for forståing av ulike bibeltekstar.

2. Det er viktig å møta lokale kristne i det som blir kalla Det heilage landet. Landet er fullt av historie og arkeologi, men har dessverre bare ein liten kristen minoritet. Desse utgjer i dag dei levande steinane på jødisk og palestinsk side (jfr 1 Peters brev kap 2). Me hadde flotte møte med kristne palestinske leiarar i Nasaret, Betlehem og Jerusalem og me hadde kontakt med den messianske jødiske bevegelsen (dette kunne det gjerne ha vore meir av!). Sist søndag hadde eg gleda av å feira gudsteneste i den evangelisk-lutherske kyrkja i Beit Sahour. Det blei også tid til ein privat visitt hos min venn Issa og hans familie i Beit Jala, saman med nokre av prestekollegaene.

3. Det skjer ein viktig religionsdialog mellom kristne, jødiske og muslimske leiarar i Jerusalem, dette i regi av Council of Religious Institutions of the Holy Land der Trond Bakkevig er sentral. Trond var med oss ein dag, og dette førte til svært interessante møte med religiøse leiarar frå dei tre religionane.

Herodion og Jesu fødsel

Kong Herodes hadde mange palass. Det største av dei alle, Herodion, låg bare få kilometer frå Betlehem.

Fartein Valen-Sendstad skreiv om denne staden i ein kronikk i Aftenbladet i jula. Her skildra han ein tenkt samanheng: kongen har samla dei viktigaste personane i samtida til teaterforestilling og fest på Herodion, samtidig blei Jesus født i enkle kår bare nokre kilometer unna. Gjetarane som fekk englebesøk på Betlehemsmarkene, trudde først dei skulle oppsøka palasset, men forstod så bodskapen om at dei skulle leita ein heilt annan stad for å finna det nyfødte barnet.

Historisk sett er det sjølvsagt ikkje mogleg å slå fast kvar Herodes oppheldt seg då Jesus blei født. Han hadde som nemnt mange palass. Men det er ikkje ein ueffen tanke å plassera han i ørkenen like utanfor Betlehem, akkurat på dette tidspunktet!

Kronikken har med ein del faktakunnskap om Herodion og presenterer på ein kort og god måte dei to viktige funna som er gjort dei siste åra; teateret og mausoleet, altså kong Herodes sin gravstad.

Her er eit utdrag:

Kongelosjen og krybben
Fra Betlehem og omegn rundt Jesu fødsel

(…)

Noen få kilometer lengre sørøst lå festningspalasset Herodium som Herodes den store hadde bygd. Det var på størrelse med 35 fotballbaner eller rundt 250 000 m^2. Etter det vi til nå vet, var det datidens største palasskompleks.

Anlegget består av et Øvre og Nedre Herodium. Det øverste er en sju etasjers sylinder med to etasjer under jorda og fem over. Fire tårn tronet i de fire himmelretningene. I det største som lå mot øst, var et utsøkt rom på toppen. Der oppe var det svalt sommerstid med luftig ettermiddagsbris. Her kunne Herodes sammen med sine utvalgte se langt østover, til tider skimte noe av Dødehavet. Enda viktigere, de kunne se litt av Jerusalem, og folk der nord kunne skimte festningen og konturene av østtårnet.

(…)

Arkeologer har lenge gravd på Herodium. De siste årene har de avdekket rester etter to interessante bygg. Det ene er et lite teater med 450 seter.

Det skal Herodes ha ferdigstilt til Markus Agrippa, keiser Augustus’ høyre hånd i øst, som kom på besøk i år 15 fvt.

(…)

Det andre bygget ser ut til å ha vært mausoleet til Herodes. Nederst hadde det et podium (10 x 10 meter), så fulgte to etasjer og øverst et kjegleformet og buet tak. Sarkofagen skal ha stått i andre etasje, omgitt av 18 mektige søyler. Rundt byggverket lå en prydhage som ble vannet fra et lite basseng like ved. Mausoleet skal ha vært 20 – 25 m høyt og sto i skråningen opp mot festningspalasset. Der tronet det vendt mot Jerusalem.

Les meir

Duedalen i Galilea

Notat frå Jesus trail VI

Turen på stig ned Duedalen frå Moshav Arbel til Ginosarsletta ved Gennesaretsjøen var eitt av dei mange høgdepunkta på fotturen vår langs Jesus trail i sommar. For ein snau månad sidan gjekk eg denne delen av Jesus trail på ny og hadde også då ei fin oppleving av staden.

Duedalen er godt synleg frå Gennesaretsjøen og frå Ginosarsletta. Den ligg rett under det markerte Arbelfjellet. Biletet under viser dette fjellet frå sjøen. Det mindre fjellet i midten av biletet er Nitaifjellet. Duedalen forsvinn innover mot venstre mellom desse fjella.

I tidlegare tider var denne dalen ein naturleg og viktig ferdselsveg mellom områda nord for sjøen, der Kapernaum ligg, og områda lenger vest i Galilea, der Nasaret og Kana ligg. Det er altså freistande å gjenta det eg med entusiasme har skrive minst éin gong tidlegare: Her gjekk Jesus! (her)

Nå er det nok slik her som så mange andre stadar; 2000 år med slam frå elva, steinras frå fjellsida og generell naturleg kompostering i naturen gjer at stigen i dag neppe ligg på same nivå som på Jesu tid. Men eg reknar med at den går på omtrent same staden. Det er rett og slett ikkje så mange alternativ.

Eg tar med eit par bibelsitat om Jesu vandringar i dette området:

Då Jesus fekk høyra at Johannes var sett i fengsel, drog han tilbake til Galilea. Han flytte frå Nasaret og busette seg i Kapernaum, ved sjøen, i Sebulons og Naftalis land. (Matt 4,12-13)

Dette var det første teiknet Jesus gjorde; det var i Kana i Galilea. Han openberra sin herlegdom, og læresveinane hans trudde på han. Sidan drog han ned til Kapernaum saman med mor si, brørne sine og læresveinane sine, og der vart dei verande nokre dagar. (Joh 2,11-12)

Stigen passerer landsbyen Wadi Hamam nedst i dalen. Staden har sidan 1948 vore befolka av beduinar og har ca 1300 innbyggjarar. Eg reknar med at det er ei lenke mellom dette (arabiske?) bynamnet og namnet Duedalen. George Adam Smith skreiv: “On the Wady el-Hamam, which, true to its name, shelters numberless wild blue-grey doves …” (The Historical Geography of the Holy Land,  fotnote side 289). Er det nokon arabiskkyndige som kan bekrefta dette?

Sjå tidlegare notat frå turen:

• I. Vandring langs Jesus trail
• II. Morgonlys over Nasaret
• III. Å koma til Kana
• IV. Hattins horn
• V. Arbelfjellet

Oppdatering I:

Eg har fått tilbakemelding på mail frå ei som kan arabisk, – og til orientering kan eg seia at det er ei viktig kjelde i dalen. Men eg har ikkje fått sjekka om den er varm.

Ordet hamam med tydelig h i begynnelsen og lang andre-a betyr ’due’. I flertall er ordet hama’im (’duer’) (Hans Wehr 1980: 203).

Hvorfor roten hamma som i alle deklinasjoner betyr ’å varme opp’ eller ’å bade’ (10.dekl.) har gitt ord til ’duer’, skulle jeg gjerne likt å vite. Dette er interessant på et generelt grunnlag.

Men også interessant er det å spørre: fins det varme kilder i Duedalen? Ordet for ’bad’ er hammam, med lang andre-a. Men uten vokalisering og andre tegn skrives de to ordene nøyaktig likt, h m A m.

Jeg så at den gamle historikeren og reisende skrev tydelig at det var pga av duene i Duedalen, at den ble kalt slik. Men man kan jo undres?

Oppdatering II:

Sjå også artikkelen The Enduring Symbolism of Doves på Bible History Daily, februar 2013.

 

Gamle oliventre i Getsemane

Oliventre er det mange av i Israel. Men ingen gjer inntrykk på same måte som dei åtte gamle trea i hagen utanfor Alle nasjonars kyrkje i Getsemane.

Nå har forskarar funne ut at trea er frå midten av 1100-talet. Dei er altså nærare 900 år gamle. Røtene er kanskje enda eldre?

Mannen som i forrige veke presenterte dei nye forskingsresultata, nemnte også koss desse trea blir oppfatta av mange:

… for every Christian, the olive trees of the Garden of Gethsemane serve as a “living” reference to the Passion of Christ …

I denne samanhengen er det interessant at det midt på 1100-talet blei bygd ei kyrkje på denne staden, over ruinane av den første kyrkja frå bysantinsk tid. Trea som står her i dag, blei kanskje planta i ein hage utanfor denne korsfararkyrkja.

Terrasanta.net skriv:

The research results show that three of the eight olive trees (the only ones on which it was technically possible to carry out the study), as dating from the middle of the twelfth century. Hence, the trees are about nine hundred years old. But one point needs to be made clear: the date indicated refers only to the aboveground part of trees – the trunk and foliage. In fact, the same research has shown that the part below ground, i.e. the roots, is certainly more ancient.

The outcome of the investigation must also be put in relation with ancient travel chronicles of pilgrims, according to which the second of Gethsemane basilica was built between 1150 and 1170 (the period during which the Crusaders were engaged in the reconstruction of the great churches of the Holy Land and Jerusalem in particular). It therefore seems likely that, during the construction of the Basilica of Gethsemane, the garden was rearranged, creating a renovation of the olive trees present at that time.

Les meir

Historia er også dekka av Reuters: Olive trees of Gethsemane among oldest in world: study

Eg reknar med at seriøse guidar nå vil slutta å snakka om at desse trea stod der då Jesus hadde sin bønekamp i Getsemane. Eg har aldri likt slike utsegn. Ei anna sak er at trea på ein sterk måte minnar om den spesielle historia som er knytt til staden. Her var det Jesus bad før han gjekk inn i lidinga og døden, og her i området var det også han blei arrestert.

Mannen som presenterte forskinga uttrykte dette perspektivet slik:

Fr Pierbattista Pizzaballa, presenting the results of the research, noted that “for every Christian, the olive trees of the Garden of Gethsemane serve as a “living” reference to the Passion of Christ, they witness to the absolute obedience to the Father, even sacrificing his person for the salvation of man, of all men, and are also an indication and memory of man’s disposition to “doing the will of God”, the only way to identify a believer. In this place, Christ prayed to the Father, and put his trust in Him to overcome the agony of death,” the Agony”, the Passion and the terrible execution on the cross, trusting in the ultimate victory, the resurrection and the redemption of men.

Eg tar også med eit par bibeltekstar:

Då Jesus hadde sagt dette, gjekk han ut saman med læresveinane sine og over til andre sida av Kedron-bekken. Der var det ein hage, og den gjekk dei inn i. (Joh 18,1)

Så kom Jesus med læresveinane til ein stad som heiter Getsemane, og han sa til dei: «Sit her medan eg går dit bort og bed.» 37 Han tok med seg Peter og dei to Sebedeus-sønene, og han vart gripen av sorg og gru. 38 Då sa han til dei: « Mi sjel er sorgtyngd til døden. Ver her og vak med meg!» 39 Så gjekk han eit lite stykke fram, kasta seg ned med andletet mot jorda og bad: «Far, er det råd, så lat dette begeret gå meg forbi! Men ikkje som eg vil, berre som du vil.» 40 Då han kom tilbake til læresveinane, fann han dei sovande, og han sa til Peter: «Så makta de ikkje å vaka med meg ein einaste time? 41 Vak og be at de ikkje må koma i freisting! Ånda er villig, men kjøtet er veikt.» 42 Så gjekk han bort att andre gongen og bad: «Far, om ikkje dette begeret kan gå forbi meg, og eg må tømma det, så lat viljen din råda.» 43 Då han kom tilbake, såg han at dei hadde sovna til att, for auga deira var tunge av søvn. 44 Då lét han dei vera og gjekk bort att og bad tredje gongen med dei same orda. 45 Så kom han tilbake til læresveinane og sa: «Søv de framleis og kviler! Timen er komen då Menneskesonen skal gjevast over i syndarhender. 46 Stå opp, lat oss gå! Svikaren er nær.» (Matt 26,36-46)

(via BiblePlaces Blog)

Hattins horn

Notat frå Jesus trail IV

Sjølv om Hattins horn ikkje hever seg så høgt over slettelandet, er det ei utruleg flott utsikt over store delar av Galilea frå fjellet. Turløypa Jesus trail går over den vulkanske toppen, og her spanderte Inger og eg på oss ein lang pause då me gjekk der i sommar, sjølv om det var tidleg på dagen og sola ikkje hadde begynt å ta skikkeleg i (så det hadde også vore fint å gå vidare). Rundt oss sprang nysgjerrige fjellgrevlingar.

Hattins horn er mest kjent for det store slaget mellom korsfararhæren og Saladin 4. juli 1187. Korsfararane leid eit fullstendig nederlag som snudde den historiske utviklinga i området og som var byrjinga på slutten av korsfarartida. Ikkje så trist, syns du kanskje? Du er i så fall ikkje åleine om å tenkja slik. Med vår tids auge er det eit stort paradoks at korsfararane kunne vera så råe og ukristelege i si kamp for å etablera eit kristent styre i Det heilage landet.

A militant and truculent Christianity, as false as the relics of the “True Cross” round which it was rallied, met its judicial end within view of the scenes where Christ proclaimed the Gospel of Peace, and went about doing good.

(George Adam Smith: The Historical Geography of the Holy Land. Først utgitt 1894. Revidert 1931. Nytt opptrykk 1974. Side 285)

Les om slaget på Hattins horn her.

Staden har også ei mykje eldre historie. Blant anna var det ein israelittisk by her i gamaltestamentleg tid. Sjå informasjonsteksten på biletet (som blir større om du klikkar på det).

Eg hadde vore ein gong tidlegare på Hattins horn, faktisk på datoen for slaget, 4. juli, i fjor. Då var eg uheldig (uklok?) og gjekk opp frå austsida gjennom eit ubehageleg kratt, utan å finna nokon sti. Nå fulgte me god sti opp frå sørsida og ned på nordsida, slik Jesus trail går over toppen.

På veg opp passerte me ein konstruksjon der det er skrive eit sitat frå NT. Her kunne me lesa Mark 3,13 (på gamal engelsk):

Så gjekk Jesus opp i fjellet. Han kalla til seg dei han ville, og dei kom til han.

Eg kjenner ikkje historia til denne staden, men ser ikkje bort frå at den er knytt til ein teori frå 1800-talet om at Jesus heldt Bergpreika her. Dette er nemnt på Wikipedia:

Some scholars have identified the hill with the Mount of Beatitudes, where Jesus delivered his Sermon on the Mount. Writing in 1864, Fergus Ferguson describes it as the “supposed” site, because although “its position corresponds with the particulars of the narrative”, no one can declare with any certainty that He gave a sermon at that exact spot.”

Er det nokon som kjenner til historia til denne konstruksjonen, er eg interessert.

Sjå tidlegare notat frå turen:

• I. Vandring langs Jesus trail
• II. Morgonlys over Nasaret
• III. Å koma til Kana

Jerusalems sekulære religion

Eg les Montefiore sin Jerusalemsbiografi for tida. Det er ei stor bok i alle tydingar av ordet. Eg er fascinert og kjem sikkert tilbake til boka seinare.

I dag vil eg sitera frå eit par avsnitt som blei sjølvransakande for meg i mi interesse for Jerusalems arkeologi. Eg står sikkert i fare for å oversjå menneska mellom alt det som er religions- og kulturhistorisk interessant.

Eg har kome til skildringa av 1800-talet. I kapitlet om 1860-åra skriv han om arkeologien i samband med den engelske prins Albert Edward sitt besøk i 1862:

Prinsens besøk styrket følelsen av at Jerusalem på sett og vis var en liten del av England. (…) Prinsen ble vist rundt til severdighetene av domprosten i Westminster, Arthur Stanley, hvis uhyre innflytelsesrike bok om bibelhistorien og arkeologiske spekulasjoner fikk en hel generasjon briter til å tro at Jerusalem var “et land som fra barndommen er oss mer kjært enn selv England”. Midt på 1800-tallet ble arkeologien ikke bare en ny historisk disiplin innen studiet av fortiden, men også en måte å forme fremtiden på. Ikke rart at arkeologien straks ble politisert. Den var ikke lenger bare en kulturell fetisj, en trend i tiden og en kongelig hobby, men imperiebygging med andre midler og en form for militær spionasje. Den ble Jerusalems sekulære religion og dessuten, i hendene på imperialistiske kristne som domprost Stanley, en vitenskap i Guds tjeneste. Hvis den kunne bekrefte at Bibelen og lidelseshistorien var sanne, kunne kristne kreve Det hellige land tilbake. (side 437-438)

Og litt seinare, om “troskyldige turister”:

Turistene, enten de var religiøse eller ikke, kristne eller jøder, enten de het Chateaubriand, Montefiore eller Twain, var flinke til å se hvor guder hadde stått, men nesten blinde når det gjaldt å se menneskene som nå bodde der. Gjennom historien har Jerusalem eksistert i fantasien til troende som befant seg langt unna, i Amerika og Europa. Nå som de kom i tusentall om bord på dampskip, forventet de å gjenfinne de eksotiske og farlige, pittoreske og autentiske scenene de hadde sett for seg ved hjelp av Bibelen, viktorianske rasefordommer og, etter ankomst, ved hjelp av tolker og guider. (side 442-443)

Dette gir, som sagt, god grunn til sjølvransaking for meg. Og sikkert også for andre som er glade i å reisa til Israel og dei palestinske områda.

Ved nærare ettertanke trur eg likevel eg kan seia at teologistudiet og engasjementet i Den Norske Israelsmisjon har gitt ein god ballast i møte med desse tendensane som Montefiore skildrar så treffande. Arkeologien er ikkje eit middel som beviser noko for meg som teolog. Den er heller med og utvider perspektivet eg har på Bibelen. Og i Israelsmisjonen har eg lært å vera opptatt av dei levande steinane, altså menneska, ikkje bare dei døde. Derfor går misjon og forsoningsarbeid hand i hand med interessa for bibelhistoria.

Jesu gøymestad i Jordan?

Heldt Jesus og disiplane seg i skjul i ein sidedal på austsida av Jordanelva den siste vinteren før Jesu død og oppstode? Kan i så fall denne skjulestaden lokaliserast?

Både Johannes- og Markus-evangeliet seier at Jesus drog til landet på andre sida av Jordan (Mark 10,1 og Joh 10,40). Johannes kallar staden Ainon ved Salim, og seier at det var mykje vatn der (Joh 3,22).

Professor James Tabor argumenterer på bloggen Taborblog for at dette truleg kan lokaliserast til Wadi el-Yabis sør for Beth Shean, og at denne staden kanskje fungerte som Jesu gøymestad den siste vinteren før påsken då Jesus blei korsfesta.

Tabor gjer også eit poeng av at dette truleg er “bekken Kerit” der Elia i følgje 1. Kong 17,5 oppheldt seg då han fekk mat av ramnane, og med staden Pella der Jesustruande jødar skjulte seg for romarane i år 68.

A “Jesus Hideout” in Jordan

(…) Based on the traditions of both Mark and John regarding Jesus’ excursion “beyond the Jordan,” as well as the Pella flight tradition, I am convinced that the location of Wadi el-Yabis as a “Jesus Hideout” has good historical probability. If John’s chronology is correct this is where Jesus and his entourage spent the last winter of his life, from December until early April, when he hears of Lazarus being deathly ill and is summoned by Mary and Martha of Bethany to come to the Jerusalem area. It would also be the location where the band of fleeing Nazarenes went in 68 CE as the Roman laid siege to Jerusalem.

Les meir

(via Bible History Daily)

Vatn i Jerusalem i GTs tid

Det er nyleg funne store reservoar for vatn frå gamaltestamentleg tid like ved tempelhøgda i Jerusalem. Funna blei presenterte på ein konferanse i byen i går kveld.

Vatn er viktig. Jerusalem ligg høgt oppe i fjella i ein region med varmt klima. Sikker tilgang på vatn har alltid vore heilt avgjerande. Det har lenge vore kjent at Gihonkjelda i gamal tid var sentral for forsyninga av vatn, både i krig og i fred. Nå er det altså gjort arkeologiske funn som viser at også andre “kjelder” har vore viktige i byen sitt liv.

Funna er gjort i samband med det arkeologiske arbeidet i det gamle avløpssystemet. Det har dei siste åra blitt arbeidd mykje med “hovudvegen” med tilhøyrande avløpstunnel som gjekk ned Tyropoiondalen frå tempelhøgda til Siloadammen. Både vegen (trappa) og avløpstunnelen ligg i dag under bakkenivå.

IAA har lagt ut ei pressemelding om saka:

A Public Water Reservoir Dating to the First Temple Period has been Exposed for the First Time next to the Western Wall (September 2012)

According to Eli Shukron, excavation director on behalf of the Israel Antiquities Authority, “It is now absolutely clear that the Jerusalem’s water consumption during the First Temple period was not solely based on the output of the Gihon Spring, but that it also relied on public reservoirs

(…)

The excavation, during the course of which the reservoir was discovered, is part of an archaeological project whereby the entire drainage channel of Jerusalem dating to the Second Temple period is being exposed. The channel runs north along the City of David spur, from the Siloam Pool to a point beneath Robinson’s Arch. The route of the channel was fixed in the center of the main valley that extends from north to south the length of the ancient city, parallel to the Temple Mount. In his description of Jerusalem in the Second Temple period, Josephus refers to the valley by its Greek name “Tyropoeon”, which scholars believe means “Valley of the Cheese-makers”. Another interpretation identifies the valley with the “Valley of the Decision”, mentioned in the Book of Joel.

It became apparent while excavating the channel that during the construction of this enormous engineering enterprise its builders had to remove earlier structures that were situated along the route of the channel and “pass through” existing rock-hewn installations that were located along it. An extraordinary installation that was exposed in recent weeks is a large water reservoir treated with several layers of plaster, which probably dates to the First Temple period.

The reservoir has an approximate capacity of 250 cubic meters and is therefore one of the largest water reservoirs from the First Temple period to be discovered so far in Jerusalem, and this was presumably a reservoir that was used by the general public

(…)

According to Dr. Yuval Baruch, archaeologist in charge of the Jerusalem Region of the Israel Antiquities Authority, “Upon completion of the excavations along the route of the drainage channel, the IAA will examine possibilities of incorporating the impressive water reservoir in the planned visitors’ path.

Les meir

Å koma til Kana

Notat frå Jesus trail III

Kana er ein viktig by i Johannesevangeliet. Og det var ein stad eg aldri hadde vore, sjølv etter mange turar til Israel.

Det å koma til Kana var derfor noko eg verkeleg såg fram til då Inger og eg gjekk Jesus trail i sommar.

Det var spesielt å koma dit til fots (frå Nasaret) og flott å oppleva enda ein av dei stadane som spelar ei rolle i Bibelen. Det vil seia, det er ein diskusjon om dette er den korrekte historiske lokaliseringa av det bibelske Kana. Det kjem eg tilbake til.

Kana er i dag ein arabisk by med muslimsk og kristen befolkning. Me overnatta to netter i byen, hos det kristne ekteparet Sami og Suad som driv Cana Wedding Guest House.

Gjestehuset er ein integrert del av heimen deira. Det ligg like ved den fransiskanske bryllaupskyrkja. Kyrkjebiletet er tatt frå terrassen til Sami og Suad. Dei er sterkt knytt til denne kyrkja, som i følgje tradisjonen ligg på staden der det kjente vinunderet skjedde. Me var sjølvsagt innom kyrkja og fekk blant anna sjå steinkar og ei altartavle med motiv frå bryllaupet der Jesus var gjest.

Det er vinunderet i dette bryllaupet Kana er mest kjent for. Historia står i Johannesevangeliet kap 2:

Tredje dagen var det eit bryllaup i Kana i Galilea. Mor til Jesus var der.  Også Jesus og læresveinane hans var bedne.  Då det var slutt på vinen, sa Jesu mor til han: «Dei har ikkje meir vin.»  «Kva vil du meg, kvinne?» svara Jesus. «Min time er enno ikkje komen.»  Då sa mor hans til tenarane: «Det han seier dykk, skal de gjera.»
No stod det seks vasskar av stein der, slike som blir nytta i reinsingsskikkane til jødane. Kvart av dei tok to eller tre anker.  «Fyll kara med vatn», sa Jesus. Og tenarane fylte dei til randa.  Så sa han til dei: «Aus no opp og ber det til kjøkemeisteren.» Det gjorde dei.  Kjøkemeisteren smaka på vatnet, som hadde vorte til vin. Han visste ikkje kvar vinen kom frå, men tenarane som hadde aust opp vatnet, visste det. Då ropa han på brudgomen og sa: «Alle andre set først fram den gode vinen, og når gjestene er drukne, kjem dei med den som er dårlegare. Du har gøymt den gode vinen til no.»
Dette var det første teiknet Jesus gjorde; det var i Kana i Galilea. Han openberra sin herlegdom, og læresveinane hans trudde på han.

Dei kristne i Kana er stolte av denne historia og den posisjonen byen har i Johannesevangeliet. Her blir det meir enn gjerne servert Cana Wedding Wine!

Det må også nemnast at dette er ein populær stad å gifta seg. Den helga me var i Kana, var det visstnok ti bryllaup der! Og i tillegg er det mange ektepar som kjem dit for å fornya ekteskapsløfta sine.

Kyrkja er litt over 100 år gamal og bygd på ein gamal kyrkjestad. Det spesielle er at den skal vera ein kopi av katedralen i Salzburg i Østerrike. Det var ein prest frå Salzburg som gjorde teneste i Kana på denne tida! Dei to kyrkjetårna skal i følgje Jacob Firsel i boka Go to Galilee symbolisera brud og brudgom. Og kuppelen? Jo, den  symboliserer den evige kjærleiken mellom dei to.

Det eg i tillegg har blitt merksam på, er at bibelteksten om bryllaupet i Kana er ein av dei viktigaste tekstane for den katolske kyrkja i deira mariologi; deira lære om Jomfru Maria. Her viser ho si viktigaste oppgåve; å peika på Jesus og å oppfordra folk til å gjera det han seier.

Kana er i følgje Johannesevangeliet også staden for Jesu andre teikn (Joh 4,46-54) og det er heimstaden til disippelen Natanael (Joh 21,2), som tradisjonen seier er den same som Bartolomeus. Det var derfor også ei Bartolomeus-kyrkje rett i nærleiken av gjestehuset.

Når eg skriv her om Kana, er det den byen som heiter Kfar Kana eg omtalar. Dette er staden der tradisjonen plasserer det bibelske Kana. Men eg vil óg nemna at det er dei som meiner at “Kana i Galilea” låg ein annan stad, der det i dag heiter Khirbet Kana. Dette er ein ubebygd stad med romerske og bysantinske ruinar, 9 km nordvest for Nasaret.

Me overnatta som sagt to netter på gjestehuset i Kana. Første dagsetappe gjekk frå Nasaret til Kana. Neste etappe gjekk frå Kana til Kibbutz Lavi. Sonen til Sami og Suad kom og henta oss på kibbutzen om kvelden, og køyrde oss tilbake neste morgon, så me kunne fortsetja vandringa derfrå. Som dokker forstår; eit familiedrive gjestehus er ein god stad å ta inn!

Relatert stoff: Her er ei preike eg har halde over teksten om bryllaupet i Kana: Frå vatn til vin

Vandring langs Jesus Trail

Notat frå Jesus trail I

Jesus tok ikkje bussen. Korfor skulle me gjera det?

Eit hovudmål for Inger og meg under ferien i Galilea, var bokstavleg talt å vandra i Jesu fotspor langs den merka løypa Jesus Trail frå Nasaret til Kapernaum. Dette er ein firedagars fottur som tar utgangspunkt i Matt 4,13 der det står at Jesus flytte frå Nasaret og busette seg i Kapernaum.

Jesus Trail går gjennom småbyar, landbruksområde, skog og hei, over fjell og ned ein markert dal. Mange stadar går me på det me her i Norge ville kalla ein traktorveg, andre stadar på gode stigar. Det er stort sett lett å finna fram, for løypa er godt merka.

Sjå kart over turen her.

Sjå heimesida til Jesus Trail her.

Eg går gjerne denne turen igjen. Men aldri meir i august! Me var for så vidt klar over kva me gjorde; alle som gir råd om å gå fotturar i Israel, vil seia at ein må unngå den varmaste årstida. Då me likevel viste at me hadde tenkt å gjennomføra dette, fekk me følgjande råd som me så langt som mogleg prøvde å følgja:

1. Start seinast kl 6 om morgonen og gå til ca kl 10. Ta ein lang pause, ca 5-6 timar, og gå resten av turen seint på ettermiddagen.
2. Ta med minst 3 liter vatn kvar i sekken. Fyll opp undervegs når det er mogleg.
3. Følg med på koss kroppen reagerer og stopp når det er nødvendig.

Det er jo umogleg å seia akkurat kvar Jesus gjekk. Jesus Trail følgjer i nokre tilfelle dei mest naturlege fara i terrenget, andre stadar går løypa over fjell med flott utsikt og innom interessante stadar i området.

Eg kjem sikkert tilbake med bilete og notat frå enkelte stadar undervegs. Men her er nokre glimt frå kva me var innom:

Dag 1:

• Turen starta i Nasaret, den største arabiske byen i Israel. Eit naturleg utgangspunkt er Fauzi Azar Inn. Nasaret ligg i eit fjellområde og det er mange bakkar. Jesus Trail følgjer ein veg som eigentleg er ei trapp (ca 400 trinn) opp gjennom den gamle bydelen.
• Midtvegs første dag kom me til Zippori. Her er det ein nasjonalpark med utgravingar etter ein viktig gresk-romersk by som blei bygd på Jesu tid. Det er mange som tenkjer seg at Josef (og kanskje også Jesus) var bygningsmann her.
• På ettermiddagen gjekk me gjennom Mash’had, ein liten arabisk by som tradisjonelt er identifisert med Gat-Hefer (2. Kong 14,25), profeten Jona sin fødestad.
• Målet for denne dagen var Kana, staden der Jesus gjorde vatn til vin (Joh 2,1 ff). Den fransiskanske kyrkja ligg på staden der dette skal ha skjedd. Gjestehuset ligg like ved.

Dag 2:

• Også i Kana startar turen med mange motbakkar til me når toppen av byen.
• Vidare følgjer løypa eit høgdedrag til me går ned i Tur’an-dalen. Me ser byen Tur’an på avstand (biletet). Her blir det sagt at korsfararhæren i 1187 gjorde ei fatal feilvurdering som truleg førte til eit øydeleggjande tap i slaget ved Hattins Horn.
• Me var innom geitefarmen Yarok Az som ligg nær løypa.
• I det viktige vegkrysset Golani Junction er det vegarbeid og me måtte passera midt gjennom dette. Men fordelen var at me kunne gå innom McDonalds!
• Vidare gjekk me forbi tydelege restar etter ein romersk veg og gjennom jordbruksområdet på Kibbutz Lavi.

Dag 3:

• Framleis gjennom jordbruksområdet på Kibbutz Lavi.
• Over Hattins Horn, eit vulkansk fjell med fantastisk utsikt og ei spennande historie, blant anna frå korsfarartida.
• Innom Nebi Shu’eib, ein viktig drusisk heilagdom. Her fekk me koma inn og sjå det som skal vera Jetro si grav.
• Til Moshav Arbel, ein jødisk landsby som ligg like ved nasjonalparken på Arbel-fjellet.
• På ettermiddagen gjekk opp på Arbel-fjellet og såg på den fantastiske utsikta over Gennesaretsjøen.

Dag 4:

• Me gjekk ned den markerte “Due-dalen” under Arbel-klippen. Eg ser for meg at dette er ein stad me sikkert kan rekna med at Jesus gjekk, fordi det er den mest naturlege staden å gå ned til området ved den nordvestre breidda av Gennesaretsjøen.
• Løypa går gjennom mango-, sitrus- og banan-plantasjar på Ginosar-sletta.
• Turen går innom Tabgha, med Brødunderkyrkja og stranda der Jesus skal ha vist seg etter oppstoda.
• Me var innom Eremosgrotta som ligg i bakken like ovanfor Tabgha (her).
• Målet for vandringa var Kapernaum, “Jesu eigen by”, staden som var utgangspunkt for Jesu verksemd. Turen enda i den moderne kyrkja som er bygd over Peters hus. Ei god kjensle av å vera framme ved målet senka seg over oss!

Gennesaretsjøen

Her ser du bilete av Gennesaretsjøen. Svært mange av evangelietekstane om Jesus kan lokaliserast til området langs den nordvestlege delen av denne innsjøen.

Sjøen ligg ca 200 meter under havet og dermed er den lågastliggjande ferskvatn-sjøen i verda. Den er 21 km lang og 11 km brei, og den er ikkje meir enn 43 meter djup på det djupaste.

Det er berre éin by ved sjøen; Tiberias som du ser som eit kvitt felt på vestsida like sør for der sjøen er breiast.

Det er brukt mange namn på sjøen i Bibelen. Det hebraiske namnet er Kinneret, og det blir ikkje omsett i GT (4. Mos 34,11; Josva 11,2 og 13,27). Det er Lukas (5,1) som nyttar namnet Gennesaretsjøen. Markus, Matteus og Johannes skriv Galileasjøen (Matt 4,18 og 15,29; Mark 1,16 og 7,31; Joh 6,1). Johannes brukar også namnet Tiberiassjøen (6,1). Her gjeld altså ordtaket “kjært barn har mange namn”.

Dette er eitt av mange gode bilete på nettsida NASA Visible Earth. Eg har gjennom bloggen Wild Olive Shoot blitt klar over desse bileta.

Seth M Rodriquez skriv på bloggen:

As I was searching for pictures I could use on this blog, I ran across an interesting resource.  NASA has a website called “Visible Earth” where they post pictures taken by astronauts and “sensors” they have in orbit.  Within this large collection of pictures, there are several that are focused in on Israel and the Middle East.

Les meir og finn lenke til fleire interessante bilete her.

(Via BiblePlaces Blog)

Meir om hamna i Akko

Det er gjort omfattande arkeologiske undersøkingar av hamneanlegget i Akko, eller Ptolemais som byen heitte i nytestamentleg tid (Apg 21,7).

Sjå rapport frå IAA her: Akko’s Magnificent Harbor from 2,300 Years Ago is Exposed on the Seabed.

Sjå også tidlegare notat: Hamna i Akko / Ptolemais frå 2009.

Makkabearane sin gravstad

Det er mange som har ønska å finna makkabearane sin gravstad. Ingen har hittil funne staden, som er skildra slik i Første Makkabearbok:

25 Simeon fikk hentet levningene av sin bror Jonatan og gravla ham i Mode’in, deres fedres by. 26 Og hele Israel holdt en stor dødsklage og sørget over ham i mange dager.
27 Over graven til sin far og sine brødre bygde Simeon et gravmæle som var så høyt at en kunne se det lang vei; det var kledd med tilhogd stein både på baksiden og forsiden. 28 På det stilte han opp sju pyramider side om side, for faren, moren og de fire brødrene. 29 Han laget en kunstferdig ramme om pyramidene, reiste store søyler omkring, og plasserte krigstroféer på søylene som et evig minne. Ved siden av troféene var det også hogd ut skip som kunne sees av alle som ferdes på havet. 30 Dette gravmælet som han bygde i Mode’in, står der den dag i dag.

(1. Makk 13,25-30)

Matti Friedman har nyleg skrive ein artikkel i The Times of Israel om koss arkeologar av ulik valør har arbeidd for å finna staden:

Is the Maccabees’ ancient mystery close to solution?

New impetus in the 150-year search for the spectacular tomb of the famed Judean rebels

Few ancient sites in the Holy Land have ignited the imagination like the lost tombs of the Maccabees, the family that led a Jewish rebel army to victory against Seleucid religious repression in the second century BCE.

Beginning more than 140 years ago, travelers, clergymen and enthusiastic scholars of varying levels of religious fervor and competence have been looking for the tomb site – described in contemporary sources as a magnificent Hellenistic monument that included pyramids and ships of carved stone and could be seen by sailors on the Mediterranean Sea, 18 miles away. The complex was one of the greatest man-made landmarks in ancient Judea.

No trace of it has ever been found.

For the early archaeologists who arrived in Ottoman Palestine with shovels, Bibles, and a thirst for the physical traces of the events described in Scripture, the tombs were a tantalizing mystery. More than a century later, so they remain.

Today, archaeologists have their eyes on a site that might — just might — provide an answer.

Les meir

(via PaleoJudaica)

NY Times om Jesus Trail

Eg les om The Jesus Trail denne helga. Dette er ei pilegrimsrute som går i Jesu fotspor i Galilea. Løypa er 62 km og går frå Nasaret til Kapernaum.

Matteusevangeliet fortel at Jesus, då han tok til med si gjerning, flytte nettopp frå Nasaret til Kapernaum, der han busette seg (Matt 4,13). Det nye testamentet gir også vidare inntrykk av at han sidan stadig var på vandring.

Det er sjølvsagt ikkje mogleg å seia nøyaktig kvar Jesus gjekk og kvar han overnatta. Men terrenget ligg der framleis, med mange spennande reisemål.

New York Times skreiv denne veka om The Jesus Trail:

Hiking Through Biblical Backcountry

AROUND the corner from Nazareth’s Old City market, in the shadow of 200-year-old Ottoman mansions, there’s a cobblestone street so narrow you can almost touch the houses on either side. An arrow pointing up some stairs is painted on one rough wall, along with the words “Jesus Trail.” It’s the de facto trailhead for a 40-mile hike through the Galilee region of Israel in the footsteps, more or less, of the man who made Galilee famous.

Les meir

Sjå også tidlegare stoff her på bloggen: Menneska ved The Jesus Trail.

Beinkista til Jakob, Jesu bror?

Det har dei siste åra gått ei sak om ei beinkiste som er funne i Jerusalem. Kista har påskrifta Jakob, Josefs son, Jesu bror.

Det har vore stor usemje om innskrifta. Spørsmålet er om den er autentisk. Siste ord er neppe sagt om dette, sjølv om Biblical Archaeology Society i dag har sendt ut følgjande pressemelding:

“Brother of Jesus” Proved Ancient and Authentic

A new analysis and new evidence proves that the controversial “Brother of Jesus” inscription on an ancient bone box, or ossuary, is authentic, according to the July/August issue of Biblical Archaeology Review (BAR), the world’s largest circulation magazine devoted to Biblical archaeology.

After a 5-year trial, Jerusalem judge Aharon Farkash recently acquitted the defendants of all charges of forgery. But his verdict doesn’t mean the Aramaic inscription on the bone box, “James, son of Joseph, brother of Jesus,” is authentic. It only means that the prosecution failed to present evidence beyond a reasonable doubt that the inscription is a forgery.

In a post-verdict analysis, former U.S. Department of Justice lawyer and BAR editor Hershel Shanks explains why it can be said beyond reasonable doubt that the inscription is authentic, and he presents new evidence not available at the trial to support this conclusion.

Les meir

70 eller 72 disiplar?

Jesus hadde mange fleire disiplar enn dei tolv. I Lukas 10 står det at han sende ut ein heil flokk i par på to og to.

Men kor stor var denne flokken? Mange handskrift seier 72. Andre seier 70. Norske bibelutgåver har hittil skrive 70. Men nå har faglege vurderingar ført til at Bibelselskapet i Bibel 2011 har følgt dei manuskripta som seier at Jesus sende ut 72 disiplar.

Vårt Land skriv om saka:

La til to ekstra disipler i ny bibeloversettelse

(…)

I en fotnote i den nye utgaven vises det til at mange håndskrifter opererer med tallet 70. Tallet skal trolig symbolisere alle jordens folk og at forkynnelsen skal nå fram til dem.

– I den hebraiske grunnteksten sier slektstavlen i 1. Mosebok at det er 70 folkeslag på jorden, mens Septuaginta, den greske oversettelsen, har 72 navn. Etter jødisk tradisjon var det også 72 språk i verden, framholder Mongstad-Kvammen.

Om håndskriftoverleveringen forklarer hun at noen har tallet 70, andre 72.

– Og flertallet av håndskrifter av Det nye testamente har det siste. I arbeidet med oversettelsen Det nye testamentet har vi i dette tilfellet valgt å følge andre håndskrifter enn vi gjorde utgavene som kom 1978 og 1985. De to tradisjonene har alltid eksistert side om side. På skandinavisk område har svensk utgave lenge hatt 72, mens dansk og norsk begge har endret fra 70 til 72 i siste utgave.

Les meir

Loeb 100 år

Loeb Classical Library er 100 år nå i 2012. Dette er ein serie med viktige greske og latinske klassiske verk på originalspråket og med engelsk omsetjing på motståande side. Mange av desse bøkene har stor tyding for bibelske og kyrkjehistoriske studier.

Det var James Loeb (1867-1933) som tok initiativ til serien, som nå blir gitt ut av Harvard University. Her er James Loeb sin introduksjonstekst frå 1912.

Med åra har dette blitt ein stor serie på over 500 bøker, og det blir framleis gitt ut nye band. Harvard University Press skriv:

The Loeb Classical Library® is the only existing series of books which, through original text and English translation, gives access to all that is important in Greek and Latin literature. Epic and lyric poetry; tragedy and comedy; history, travel, philosophy, and oratory; the great medical writers and mathematicians; those Church fathers who made particular use of pagan culture—in short, our entire classical heritage is represented here in convenient and well-printed pocket volumes in which an up-to-date text and accurate and literate English translation face each other page by page. The editors provide substantive introductions as well as essential critical and explanatory notes and selective bibliographies.

Les meir

Mange band i den store serien er nå tilgjengeleg på nettet. BiblePlaces Blog hadde nyleg eit oppslag om dette:

Many volumes in the Loeb Classical Library are now in the public domain and available for free download in pdf files. Loebolus has made these conveniently available, including a zip file with all 245 volumes. The list there is organized by volume number, but we find organization by author easier to navigate. Below we have listed the available volumes of works most relevant to our studies. These are not necessarily the best editions to read. For instance, for Josephus’s Jewish War, we recommend the Penguin edition. But for study and access to the original language, the Loeb Classical Library is best.

Les meir

Det bør her også nemnast at det finst norske utgåver av enkelte klassiske verk som er av tyding for bibel- og kyrkjehistoria, f eks av Josefus sine verk og av dei apostoliske fedrane. Og når det gjeld Eusebius si kyrkjehistorie, er eg godt nøgd med mi svenske utgåve. Men skal ein ha originalteksten til slike tekstar, er det Loeb som er løysinga.

Skriftfunn: Betlehem

Det er gjort eit arkeologisk funn av ein gjenstand frå ca 600-700 f. Kr. med skrift som inneheld namnet Betlehem. Det dreier seg om eit segl av leire som er funne i Jerusalem.

Dette er den eldste arkeologiske dokumentasjonen som er kjent av byen Betlehem.

Betlehem er mest berømt som Jesu fødestad, men byen spelar også ei rolle i Det gamle testamentet. Byen er første gong nemnt i 1. Mosebok 35,19 i samband med Rakels død:

Rakel døydde og vart gravlagd ved vegen til Efrat, det er Betlehem.

Israel Antiquities Authority skriv i ei pressemelding:

Earliest Archaeological Evidence of the Existence of the City of Bethlehem already in the First Temple Period (May 2012)

The first ancient artifact constituting tangible evidence of the existence of the city of Bethlehem, which is mentioned in the Bible, was recently discovered in Jerusalem.

A bulla measuring c. 1.5 cm was found during the sifting of soil removed from archaeological excavations the Israel Antiquities Authority is carrying out in the City of David. The sifting is underwritten by the ‘Ir David Foundation’ in a project being conducted in the Emek Tzurim National Park.

A bulla is a piece of clay that was used for sealing a document or object. The bulla was impressed with the seal of the person who sent the document or object, and its integrity was evidence the document or object was not opened by anyone unauthorized to do so.

Three lines of ancient Hebrew script appear on the bulla:
בשבעת Bishv’at
בת לחם Bat Lechem
[למל]ך [Lemel]ekh

Les meir

Sidkias grotte

Sidkias grotte er eit stort og gamalt steinbrot som går langt inn under Gamlebyen i Jerusalem.

Inngangen ligg på utsida av bymuren, nær Damaskus-porten.

Foto: Wikipedia.

Ved å lesa artikkelen Finding the Freemasons in Jerusalem i Israel Hayom har eg i dag lært meir om staden. Eg var blant anna ikkje klar over at dette var ein viktig samlingsstad for frimurarane på byrjinga av 1900-talet.

Legendene knyter staden til kong Sidkia (“Zedekiah’s Cave”), som var konge i Jerusalem då jødane blei bortført til Babylon, og til kong Salomo og bygginga av det første templet (“King Solomon’s Quarry”). Historisk sett er det nok ikkje råd å stadfesta kor langt tilbake det har vore tatt ut stein her, men det er i alle høve klart at Herodes den store brukte staden ved bygginga av templet i det siste hundreåret før Kristi fødsel.

Staden blir i dag forvalta av East Jerusalem Development Ltd som har ei nettside med kart og ein kort informasjonstekst her. Wikipedia gir mykje meir informasjon om staden her.

(via BiblePlaces Blog)

Kultfunn frå kong Davids tid

Det er gjort viktige arkeologiske funn av kultiske gjenstandar frå kong Davids tid i utgravingane i Khirbet Qeiyafa. Dette kom fram under ein presentasjon i Jerusalem i går.

Khirbet Qeiyafa ligg i Ela-dalen ca 30 km sørvest for Jerusalem, eit område som er omtalt i forteljinga om David og Goliat i 1. Sam 17,2-3. Tidlegare bibelomsetjingar kalla staden “Terebintedalen”.

Hebrew University archaeologist finds the first evidence of a cult in Judah at the time of King David

Discovery has implications for our understanding of Solomon’s Temple

Prof. Yosef Garfinkel, the Yigal Yadin Professor of Archaeology at the Institute of Archaeology at the Hebrew University of Jerusalem, announced today the discovery of objects that for the first time shed light on how a cult was organized in Judah at the time of King David. During recent archaeological excavations at Khirbet Qeiyafa, a fortified city in Judah adjacent to the Valley of Elah, Garfinkel and colleagues uncovered rich assemblages of pottery, stone and metal tools, and many art and cult objects. These include three large rooms that served as cultic shrines, which in their architecture and finds correspond to the biblical description of a cult at the time of King David.

This discovery is extraordinary as it is the first time that shrines from the time of early biblical kings were uncovered. Because these shrines pre-date the construction of Solomon’s temple in Jerusalem by 30 to 40 years, they provide the first physical evidence of a cult in the time of King David, with significant implications for the fields of archaeology, history, biblical and religion studies.

Les meir

Les ein interessant kommentar til funnet på BiblePlaces Blog.

Eg skreiv første gong om utgravingane i Khirbet Qeiyafa her (2008). Sjå også oppfølging frå 2010 her.

The Hebrew University Archaeology News Distribution List

Reblogged from Zwinglius Redivivus:

Dov Smith writes

Anyone interested in subscribing to the Hebrew University’s archaeology news distribution list can send an email to dovs@savion.huji.ac.il with the subject line “Subscribe to archaeology list”

Bestilling av abonnement på lista er sendt!

Kanaan-hunden

Den hunderasen som er omtalt i Bibelen, finst framleis. Den har namnet Kanaan-hunden. Aftenposten skreiv i går om desse hundane i artikkelen Brudulje om bibelske bikkjer. Avisa har henta stoffet frå The Washington Post.

Her er nokre avsnitt frå Aftenposten:

Spisse ører og mandelformede, brune øyne. Beige eller svart-og-hvit pels og en hale som krøller seg oppover.

For mange i Israel er dette beskrivelsen av en løshund som lever av søppel. For en liten gruppe entusiaster er det en kulturskatt som bør bevares.

Det er den bibelske hund, en av de eldste kjente pariaraser.

Når de snakker om hunder i Bibelen, var det disse, sier Myrna Shiboleth, som har gjort mer enn noen for å redde rasen som formelt går under navnet Kanaan-hunden.

(…)

Arkeologiske bevis finnes det flere av, fra hulemalerier fra det første århundre i Sinai til skjelettene av mer enn 700 hunder fra det femte århundre før Kristus som er oppdaget sør for Tel Aviv. Da Jesus og Moses, i hver sin epoke, vendte hodene mot lyden av hunder som bjeffet, var det Kanaan-hunden de så.

Les heile artikkelen

I artikkelen blir desse hundane kalla “hellige hunder”. Det er det ingen grunn til. Eit dyr blir ikkje heilagt av å bli nemnt i Bibelen. Men Aftenposten sin saklege informasjon om Kanaan-hunden og andre “bibelske dyr” er sjølvsagt interessant frå denne bloggen sitt perspektiv.

I ein faktaboks seier avisa følgjande om rasen:

Kanaan-hunden er blitt anerkjent som Israels nasjonalrase.

Den ble lenge betraktet som en bastard, en blandingshund, inntil en østerriksk biolog kom til Palestina i 1930-årene og lette etter en hund som kunne gjøre tjeneste i de fremtidige jødiske forsvarsstyrker.

Rudolphina Menzel identifiserte den som en innfødt rase, og ga hunden navn etter det bibelske landet Kanaan

Hundar er nemnt fleire stadar både i GT og NT, for eksempel i denne forteljinga som står i Matteusevangeliet:

Så fór Jesus derifrå og tok vegen til landet kring Tyros og Sidon. 22 Då kom det ei kanaaneisk kvinne frå dette området og ropa: «Herre, du Davids son, miskunna deg over meg! Dotter mi er ille plaga av ei vond ånd.» 23 Men han svara henne ikkje eit ord. Då gjekk læresveinane fram og bad han: «Bli ferdig med henne; ho går og ropar etter oss.» 24 Men han svara: «Eg er ikkje send til andre enn dei bortkomne sauene i Israels hus.» 25 Då kom ho og fall ned for han og sa: «Herre, hjelp meg!» 26 Han svara: «Det er ikkje rett å ta brødet frå borna og kasta det til hundane.» 27 «Det er sant, Herre», sa kvinna, «men hundane et då dei smulane som fell frå bordet til eigarane deira.» 28 Då sa Jesus til henne: «Stor er trua di, kvinne. Det skal gå som du vil.» Og dottera vart frisk frå same stunda.

(Matt 15,21-28)

Bygdene ved Cæsarea Filippi

Lokaliseringa av Peters vedkjenning i Matt 16,13-20

Teksten der Peter seier fram vedkjenninga Du er Messias, den levande Guds Son er både teologisk og litterært eit viktig avsnitt i Matteusevangeliet.  Samtalen fann stad i bygdene ved Cæsarea Filippi (Matt 16,13), nord for Gennesaretsjøen. På bokmål blir dette gjengitt med distriktet rundt Cæsarea Filippi.

I dette området låg Augusteum, eitt av tre Augustus-tempel bygd av Herodes den store. Men det er litt ulike teoriar om kor tempelet var plassert. Den følgjande artikkelen knyter teksten med Peters vedkjenning til dette templet og skildrar tre ulike lokaliseringar som alle vil kunne plasserast i “bygdene ved Cæsarea Filippi”. Det blir hevda at Omrit, fire km sørvest for Banias, er den mest sannsynlege lokaliseringa. Eg har tidlegare omtalt utgravingane i Omrit her.

The Temple of Caesar Augustus at Caesarea Philippi

The Lord Jesus was in the region of Caesarea Philippi when He asked His disciples: “Who do men say that I am?” What prompted Him to ask this question? I believe the geography and archaeology of the area gives us a clue. Jesus and His disciples walked the Roman road from Bethsaida toward Caesarea Philippi when they came across a beautiful temple built to honor Caesar Augustus, a mere mortal man who was deified by the Roman Senate upon his death, but a man who was venerated as a deity in life in the Eastern Roman Empire.

Les meir