153 store fiskar

Det er fleire vidløftige teoriar i teologisk litteratur om korfor detaljen med kor mange fiskar disiplane fekk, er tatt med i Joh 21,11.

Nå har ein teologisk student kome med den endelege forklaringa på spørsmålet, basert på eiga erfaring: Fishermen count their fish. Enkelt og greitt. Sånn er det bare.

Her er teksten:

Simon Peter gjekk då ut i båten og drog garnet på land. Det var fullt av store fiskar, eitt hundre og femtitre i alt. Men endå det var så mange, rivna ikkje garnet.

Studenten må krediterast; han heiter Jordan Burt. Det er læraren hans, Dr James F. McGrath som fortel om den enkle og logiske forklaringa, sjå her: 153 Fish – The Definitive Explanation.

(via April Carnival, på bloggen ἐνθύμησις)

Vår far i himmelen

Notat til søndagens tekst: Matteus 6,7-13

Vår far i himmelen. Slik har eg det siste året lært meg å starta bøna når eg ber Herrens bøn, Fadervår. Og eg har faktisk lært meg å bli glad i den nye omsetjinga, sjølv om den gamle sit djupt i minnet ennå.

I samband med at Fadervår er preiketekst i kyrkjene denne søndagen, tar eg med ei tilvising til eit foredrag om omsetjinga av bøna.

Innleiinga til Fadervår speglar korleis heile gudsbiletet vårt er. Så kva for eit gudsbilete er det vi legg i bøna? Er det forskjell på å seia «Fader vår» og «Vår Far»? Skal bøna vera høgtidleg eller folkeleg, spør bibelomsetjar Hans Johan Sagrusten i dette foredraget.

Les meir

Bibel med dristig design

Den nye utgåva av Konfirmantbibelen har fått Merket for god design. Prisen blei delt ut på Designdagen i går. Bibelselskapet har vore relativt dristige her. Eit av dei valfrie omslaga blir skildra med at det har “dødninghode med blomster som vokste ut av øyenhulene”.

Sjølv har eg ikkje så sterk hang til slik symbolikk, men eg trur det vil fungera i denne samanhengen. Og det er eit seriøst og bevisst val frå Bibelselskapet si side.

– Merket for god design gis til de mest innovative og modige bedriftene og designerne vi har i Norge akkurat nå, sier Thea Mehl, prosjektleder i Norsk Designråd.

Les meir

Ein himmelsk turban

Visste du at turban blir omtalt som eit himmelsk plagg i Bibelen? Eg hadde lese det før, men då eg i dag las komande søndags lesetekst frå GT, la eg likevel på nytt merke til dette som ein overraskande detalj.

Det dreier seg om ein tekst frå profeten Sakarja. Han ser i eit syn at øvstepresten Josva står framfor Herrens engel i ei himmelsk rettssak. Satan står ved sida og fører klagemål mot øvstepresten. Men engelen representerer den nådige Gud og tar bort Josva si skuld. Samtidig blir Josva kledd opp i himmelske festplagg, blant anna ein rein turban!

Her er teksten:

Sanneleg, denne mannen er ei vedskie raka ut or elden.»  3 Josva var kledd i skitne klede der han stod framfor engelen.  4 Engelen tok til ords og sa til dei som stod framfor han: «Ta av han dei skitne kleda!» Til Josva sa han: «Sjå, eg tek bort skulda di og kler deg i festklede.»  5 Då sa eg: «Set ein rein turban på hovudet hans!» Dei sette den reine turbanen på hovudet hans og tok på han kleda medan Herrens engel stod der. (Sak 3,2b-5)

Eg tenkjer først og fremst på sikhismen når eg høyrer ordet turban. Men etter oppslag i ulike oppslagsverk har eg fått repetert at dette er eit tradisjonelt orientalsk hovudplagg for menn. Turbanen består av eit tøystykke som blir vikla om hovudet. Ordet kjem i følgje ordboka frå tyrkisk som igjen har det frå persisk. Det er ein språkleg samanheng til ordet tulipan.

Teksten hos profeten Sakarja er elles ikkje den einaste bibelteksten som handlar om turbanar. I Andre Mosebok står det at turbanen var ein del av den prestedrakta som Aron og sønene hans skulle nytta:

Du skal veva ein rutete kjortel av fint lin og laga ein turban av fint lin. Du skal òg laga eit belte i farga vev. (2. Mos 28,39)

Tilbake til teksten frå profeten Sakarja. Den første delen av denne profetboka består av åtte nattsyn som profeten fekk. Det handlar om tida (på 500-talet f. Kr.) då israelsfolket kom tilbake frå fangenskapet i Babylon og skulle byggja opp igjen Jerusalem.

Teksten fortel oss om ein nådig Gud som tilgir skuld. Samtidig viser den oss på ein interessant måte at Bibelen er blitt til i ein heilt annan kultur enn vår. Trua har ikkje oppstått her i Stavanger. Den har djupe røter tilbake til orientalsk kultur der ein himmelsk turban var eit godt bilde på det reine, det frie, det nyskapte livet.

70 eller 72 disiplar?

Jesus hadde mange fleire disiplar enn dei tolv. I Lukas 10 står det at han sende ut ein heil flokk i par på to og to.

Men kor stor var denne flokken? Mange handskrift seier 72. Andre seier 70. Norske bibelutgåver har hittil skrive 70. Men nå har faglege vurderingar ført til at Bibelselskapet i Bibel 2011 har følgt dei manuskripta som seier at Jesus sende ut 72 disiplar.

Vårt Land skriv om saka:

La til to ekstra disipler i ny bibeloversettelse

(…)

I en fotnote i den nye utgaven vises det til at mange håndskrifter opererer med tallet 70. Tallet skal trolig symbolisere alle jordens folk og at forkynnelsen skal nå fram til dem.

– I den hebraiske grunnteksten sier slektstavlen i 1. Mosebok at det er 70 folkeslag på jorden, mens Septuaginta, den greske oversettelsen, har 72 navn. Etter jødisk tradisjon var det også 72 språk i verden, framholder Mongstad-Kvammen.

Om håndskriftoverleveringen forklarer hun at noen har tallet 70, andre 72.

– Og flertallet av håndskrifter av Det nye testamente har det siste. I arbeidet med oversettelsen Det nye testamentet har vi i dette tilfellet valgt å følge andre håndskrifter enn vi gjorde utgavene som kom 1978 og 1985. De to tradisjonene har alltid eksistert side om side. På skandinavisk område har svensk utgave lenge hatt 72, mens dansk og norsk begge har endret fra 70 til 72 i siste utgave.

Les meir

Evangeliet etter Matteus?

Kven har eigentleg skrive dei ulike delane av Bibelen? Det er eit stadig tilbakevendande spørsmål i forskinga.

Matteusevangeliet har ingen opplysningar om kven som er forfattar av skriftet. Ein gamal kyrkjeleg tradisjon seier at evangeliet er skrive av tollaren Matteus i Kapernaum (Matt 9,9). Derfor har skriftet frå gamalt av hatt namnet Evangeliet etter Matteus. Men svært mange forskarar vil seia at det er usannsynleg at denne tollaren (som blei Jesu disippel) skreiv evangeliet.

I dag kom eg over ein blogg som viser at det i ein del nyare kommentarar i større grad enn tidlegare likevel blir opna for at Matteus kan vera forfattaren av evangeliet:

The authorship of Matthew in recent commentaries

(…) What intrigues me, aside from the move to an earlier dating of the gospel, is a (re)turn to establishing Matthew the tax-collector and disciple of Jesus as the author of the gospel. This is not exactly argued for explicitly, but as a possibility.

(…)

Anyway, if I can make some tentative conclusions, I think a trend is emerging within Matthean scholarship towards a renewed case for naming the apostle Matthew as the author of the gospel, but this is occurring through some subtle shifts in language. While there has been no real change in available evidence or argumentation (aside from the preference for an earlier dating), we find a peculiar move from the somewhat negative “unlikely” to the more optimistic “possibility”. In other words, while previous scholars cautiously took a cup half-empty approach, more recent scholars feel able to turn the same or similar conclusion into a cup half-full approach. Although the evidence cannot support the authorship of the apostle Matthew with certitude, it remains a distinct possibility. But, of course, this has pretty much always been the case – just as any number of potential authors remain possible. And this is why I would’ve thought the best conclusion, based on the available evidence, is for an anonymous author. So what might this subtle shift in language really be about?

Les meir

Innlegget er skrive av ein Robert Myles (som eg ikkje kjenner noko til) på bloggen Auckland Theology, Biblical Studies, et al. Eg fann den via sist utgåve av Biblical Studies Carnival.

Tradisjonen som peiker på Matteus som forfattar, går tilbake til ein tekst frå ca 130 av biskop Papias i Hierapolis (dagens Pamukkale i Tyrkia). Han opplyser at Matteus skreiv ned Jesu ord og gjerningar på hebraisk. Papias sitt skrift finst ikkje i original, men er gjengjeve i Eusebius si kyrkjehistorie (III.39).

Sjå også det tidlegare bloggnotatet Evangelisten Matteus.

Bibeltilvisingar i bloggen

Bloggen har nå fått ei oversikt over bloggnotat som er direkte relatert til bestemte bibeltekstar.

Eg set alltid pris på slike register i bøker som viser til bibeltekstar. Derfor har eg også tenkt at det er på tide at bloggen får dette hjelpemidlet som gjer det enklare å finna fram til det ein leitar etter.

Nå er dette ferdig og klar til bruk her.

Nye funn av NT-manuskript

Det skal nyleg vera funne nokre svært gamle fragment av tekstavsnitt frå NT på papyrus. Denne nyheita har vore kommentert av mange på nettet gjennom heile februar etter at bibelforskaren Daniel B. Wallace offentleggjorde funnet i eit debattmøte 1. februar.

Wallace hevda at eitt av sju fragment som er funne, eit fragment av Markusevangeliet, er frå det første hundreåret. Dette er det i etterkant mange som har sett spørjeteikn ved. Men også dersom papyrane er frå det andre eller tredje hundreåret, er dei blant dei aller eldste kjente nytestamentlege handskrifta.

Det kan sjå ut til at me må venta eit år før funnet blir publisert. Ei alment akseptert datering er vel neppe mogleg før fragmenta er gjort offentleg tilgjengelege og fleire uavhengige forskarar har kunna vurdera dei.

Her er ein oversiktsartikkel hos Forbes 27.02.2012: Fragments of Mark’s Gospel May Date to 1st Century. Det norske (og seriøse) Forum for hellige skrifter kommenterer artikkelen slik:

Interessant artikkel om de ny manuskriptene som er funnet. På dette tidspunkt mener noen forskere at fragmentene fra Markusevangeliet kan dateres tilbake til ca. 100-150 e. Kr. Det eldste manuskriptet fra Markusevangeliet som hittil har vært kjent stammer fra P45 (ca. 200-250 e. Kr.). Store nyheter altså!

(via facebooksida til Forum for hellige skrifter)

Eldre enn Bibelen

Eg følgjer forskingsprosjektet  “‘Biblical’ Texts Older than the Bible” med interesse.

Eg set pris på at dei som står bak prosjektet, veit å bruka nettet til å skapa interesse for forskinga. Les meir på facebook og på bloggen deira. Sjå også nettsida til Torleif Elgvin.

NRK hadde nyleg eit oppslag om prosjektet:

Forsker på Dødehavsrullene

Et forskingsteam fra Universitet i Agder skal forske på upubliserte bibeltekster, som viser seg å være eldre enn Bibelen selv. (Les meir)

Lukke til, Årstein og Torleif!

Bibeldagen 2012

Såmannsøndagen 5. februar / Bibeldagen 

Bibelselskapet skriv:

Det er lange tradisjoner i de fleste kirkesamfunn og menigheter for å feire Såmannssøndagen eller lørdagen (sabbaten) som bibeldag i Norge. Bibeldagen 2012 har fokus på Etiopia.

Bibeltekstene som leses handler om Guds ord og hele gudstjenesten kan preges av vår takknemlighet til Gud for at vi gjennom mange hundre år har kunnet bruke Bibelen. Det er ingen selvfølge i andre deler av verden.  Derfor bruker vi også bibeldagen til å gi vår offergave til bibelarbeidet i andre land. For Bibelselskapet er det videre viktig å utfordre menighetene til å hjelpe folk i vårt eget land til å bruke Bibelen i hjem og familieliv. Dermed får vi tre konkrete målsettinger for bibeldagen:

• Takke for at vi har Bibelen
• Gi andre folk samme mulighet til å få bibler
• Hjelpe hverandre til å bruke Guds ord

Les meir om Bibeldagen og prosjektet i Etiopia her.

Tapte bibelske bøker?

Lost Books of the Bible har overraskande kome på andreplass på ei liste over dei viktigaste kjente forsvunne bøker. Det er Smithsonian Magazine som har laga lista:

The Top 10 Books Lost to Time
Great written works from authors such as Shakespeare and Jane Austen that you’ll never have a chance to read

Eg fann saka via ein liten notis i Vårt Land i forrige veke, og blei nysgjerrig. Kva skrifter kunne Smithsonian tenkja på? Her er det dei skriv om dei såkalla tapte bibelske bøkene:

There are 24 books in the Hebrew Bible, or Tanakh—and depending upon the denomination, between 66 and 84 more books in Christian Bibles, divided between the Old and New Testaments.

Missing from these pages of scripture are what have become known as the “lost books” of the Bible. Sometimes the term is used to describe ancient Jewish and Christian writings that were tossed out of the biblical canon. But other books are lost in the true sense of the word. We only know that they existed because they are referenced by name in other books of the Bible.

The Book of Numbers, for instance, mentions the “Book of the Battles of Yahweh,” for which no copy survives. Similarly, the First and Second Book of Kings and the First and Second Book of Chronicles names a “Book of the Chronicles of the Kings of Israel” and a “Book of the Chronicles of the Kings of Judah.” There are over 20 titles for which the text is missing.

Some of the quotations mentioning the lost books provide clues to their content. The “Book in Seven Parts,” for example, likely told readers about the cities that would be divided among the Israelites.

Dette er altså ikkje kva eg ville kalla tapte bibelske bøker. Rett og slett fordi desse skriftene aldri har vore ein del av Bibelen. Men dei er nemnte i Bibelen, og dei var tydelegvis kjente då Bibelen blei skriven.

Her er nokre eksempel på bibeltekstar der slik bøker blir nemnte:

Det som elles er å seia om Salomo, om alt det han utretta, og om visdomen hans, det står skrive i krønikeboka til Salomo. (1. kong 11,41)

Det som elles er å seia om Rehabeam og alt det han gjorde, står skrive i krønikeboka til Juda-kongane. (1. kong 14,29)

Det som elles er å seia om Ahasja og det han gjorde, står skrive i krønikeboka til Israels-kongane. (2. kong 1,18)

Smithsonian hevdar at det er over 20 titlar på skrifter som er nemnte i Bibelen og som nå er forsvunne. Eg kjenner ikkje alle desse og kan derfor ikkje søkja dei opp i Bibelen. Er det nokon som kan hjelpa meg?

Jakobskjelda

Notat til søndagens tekst: Joh 4,4-26

I den nye bibelomsetjinga står det at Jesus møtte den samaritanske kvinna ved Jakobskjelda. Tidlegare har dette vore omtala som ein brønn.

Oversettervinduet gir bakgrunnen for endringa:

Lite er forandret i den nye oversettelsen av evangelieteksten for denne søndagen. Fortellingen om møtet mellom Jesus og den samaritanske kvinnen er svært gjenkjennelig.

I Joh 4,6 har riktignok «Jakobs brønn» blitt til Jakobskilden, mens ordet «brønn» først dukker opp i vers 12. To forskjellige greske ord ligger til grunn: Vers 12 har frear, vers 6 har pægæ. Det siste er et nøkkelord i teksten, for det brukes også i Jesu løfte i vers 14: «For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» En slik gjentakelse av ord skaper et mønster i teksten, men en norsk leser kan bare få øye på dette mønsteret hvis vi oversetter ordet på samme måte begge gangene. Det er typisk for fortellingene om Jesus i Johannesevangeliet at konkrete ord i løpet av samtalen får en dypere mening eller en utvidet betydning.

Les meir

Det er Anders Aschim som har skrive dette på Bibelselskapet sin nye blogg. Han skal skriva den saman med Elisabeth Levy. Dei presenterer bloggen slik:

Oversettervinduet er en blogg som vil gi leseren små glimt inn i bibeloversetternes verksted. Teologer som har vært med på arbeidet med Bibel 2011, skriver om forandringer og problemer i oversettelsen av konkrete bibelsteder.

Språkleg sannare

Sylfest Lomheim om juleevangeliet

Den tidlegare direktøren i Språkrådet har vore med som norskkonsulent i arbeidet med Bibel 2011. Aftenbladet har bede han skriva om bibelomsetjinga og han har kvittert med å skrive om kva som skjedde med juleevangeliet (papirutgåva 22.12.2011).

Her er eit lite utdrag:

I 2011 er frelsaren i Davids by “Messias, Herren”. I 1978 var han “Kristus, Herren”. Byte av ord, men nøyaktig same sak. Kristus er det greske ordet, Messsias er det hebraiske ordet. Begge tyder “den salva”. Som alle veit, har evangeliet røtene i den hebraiske kulturen, ikkje i den greske. Juleevangeliet blir språkleg sannare med den endringa.

Lomheim har talt opp 19 små og større endringar i Luk 2,1-21. Dei fleste er små og av grammatikalsk art. Det er fem-seks klare tekstendringar. Dei mest sensasjonelle er at herberget og sauene er ute av teksten, rett og slett fordi dei ikkje finst i grunnteksten.

Mot slutten av artikkelen skriv han:

Gjennomgangen ovanfor er i så måte tydeleg: evangelietekstene har blitt litt annleis. Endringane som er gjorde, er resultat av vurdering av kva som er den mest presise meininga i grunnteksta, og kva som ut frå det er den mest dekkjande løysinga i dagens norsk. Kort sagt; dei endringane som er gjorde, er forankra i eit syn på kva som er profesjonell omsetjing – ut frå all tilgjengeleg kunnskap og innsikt i 2011.

Artikkelen har fått tittelen Bibel som held til 2050. Den som lever, får sjå.

Smaken av Guds ord

Munk i særklasse skriv om bok i særklasse

(…) Lanseringa av ei ny bibelomsetjing bør difor ikkje bli berre ein serie med festtalar, men ein provokasjon. Når alle orda har lagt seg, burde smaken av Guds Ord kjennast att.

Slik avsluttar Arnfinn Haram sitt essay om Bibelen i Bokvennen 4 – 2011 etter å ha skrive om Bibelen som ei sakral, forteljande, symbolistisk og utfordrande bok.

Essayet kan også lesast på Haram sin blogg: Bok i særklasse.

Stikkpengar

Eg skreiv for eit par år sidan om kor vanskeleg det var for Bibelselskapet å finna eit godt nynorsk ord som kunne tilsvara bokmålsordet bestikkelser i arbeidet med Bibel 2011, sjå notatet Muter.

Notatet inneheld også ein lang og interessant kommentar frå bibelomsetjar Anders Aschim.

Nå er den nye Bibelen komen. Bibelselskapet har funne eit brukbart ord (som ikkje var nemnt blant alternativa i 2009): stikkpengar.

Eg er veldig glad for at ein ikkje heldt på ordet muter, slik det var foreslått i prøveteksten frå 2009. Den teksten eg har brukt som eksempel på problematikken, er nå formulert slik:

Du skal ikkje vrengja retten og ikkje gjera skilnad på folk. Du skal ikkje ta imot stikkpengar, for slike gåver gjer vise menn blinde og øydelegg saka for den som har rett. (5 Mos. 16,19)

Morgenbladet om Forkynnaren

Morgenbladet har denne veka ei positiv melding av Bibel 2011 si omsetjing av Forkynnaren i GT:

Poetiske og moderne forkynnelser
Ingen fare for forflatning. I ny språkdrakt er «Forkynneren» mer moderne, mer høytidelig, mer poetisk, kort sagt: bedre enn før.

Les meir

Meldinga er skriven av Jørgen Magnus Sejersted.

NT med jødiske kommentarar

The Jewish Annotated New Testament er eit NT gjeve ut av amerikanske jødiske forskarar som ønskjer at NT skal bli betre kjent blant jødar, men då med kommentarar ut frå jødisk tenkning. Boka er, i følgje forlaget (Oxford University Press), også av interesse for slike som meg, som ut frå kristen teologi er opptatt av den kristne trua sine jødiske røter.

Eg har lese ein del kristen litteratur om slike tema. Denne utgåva av NT fokuserer altså på det same ut frå ein jødisk tankegang.

Forlaget skriv:

Although major New Testament figures–Jesus and Paul, Peter and James, Jesus’ mother Mary and Mary Magdalene–were Jews, living in a culture steeped in Jewish history, beliefs, and practices, there has never been an edition of the New Testament that addresses its Jewish background and the culture from which it grew–until now. In The Jewish Annotated New Testament, eminent experts under the general editorship of Amy-Jill Levine and Marc Z. Brettler put these writings back into the context of their original authors and audiences. And they explain how these writings have affected the relations of Jews and Christians over the past two thousand years.

An international team of scholars introduces and annotates the Gospels, Acts, Letters, and Revelation from Jewish perspectives, in the New Revised Standard Version translation. They show how Jewish practices and writings, particularly the Greek translation of the Hebrew Bible, influenced the New Testament writers. From this perspective, readers gain new insight into the New Testament’s meaning and significance. In addition, thirty essays on historical and religious topics–Divine Beings, Jesus in Jewish thought, Parables and Midrash, Mysticism, Jewish Family Life, Messianic Movements, Dead Sea Scrolls, questions of the New Testament and anti-Judaism, and others–bring the Jewish context of the New Testament to the fore, enabling all readers to see these writings both in their original contexts and in the history of interpretation. For readers unfamiliar with Christian language and customs, there are explanations of such matters as the Eucharist, the significance of baptism, and “original sin.”

For non-Jewish readers interested in the Jewish roots of Christianity and for Jewish readers who want a New Testament that neither proselytizes for Christianity nor denigrates Judaism, The Jewish Annotated New Testament is an essential volume that places these writings in a context that will enlighten students, professionals, and general readers.

Les meir

Eg syns dette ser interessant ut. Boka har då også blitt ein bestseljar hos Amazon (sjå her). Boka kom ut i oktober 2011 og er allereie (des 2011) utseld frå forlaget.

New York Times skriv i ein omtale av boka:

Focusing on the Jewish Story of the New Testament

(…)  So what does this New Testament include that a Christian volume might not? Consider Matthew 2, when the wise men, or magi, herald Jesus’s birth. In this edition, Aaron M. Gale, who has edited the Book of Matthew, writes in a footnote that “early Jewish readers may have regarded these Persian astrologers not as wise but as foolish or evil.” He is relying on the first-century Jewish philosopher Philo, who at one point calls Balaam, who in the Book of Numbers talks with a donkey, a “magos.”

Because the rationalist Philo uses the Greek word “magos” derisively — less a wise man than a donkey-whisperer — we might infer that at least some educated Jewish readers, like Philo, took a dim view of magi. This context helps explain some Jewish skepticism toward the Gospel of Matthew, but it could also attest to how charismatic Jesus must have been, to overcome such skepticism.

This volume is thus for anybody interested in a Bible more attuned to Jewish sources. But it is of special interest to Jews who “may believe that any annotated New Testament is aimed at persuasion, if not conversion,” Drs. Levine and Brettler write in their preface. “This volume, edited and written by Jewish scholars, should not raise that suspicion.”

(…)  “The more I study New Testament,” Dr. Levine said, “the better Jew I become.”

(via PaleoJudaica og Biblical Studies Carnival 69 hos Remnant of Giants)

Alfabetsalmar i Bibel 2011

I den nye bibelomsetjinga finn me nokre poetiske tekstar der det er markert at teksten eigentleg følgjer det hebraiske alfabetet. Eg syns det er flott at dette nå er gjort synleg i Bibel 2011. På den måten kan alle bibellesarar få eit lite innblikk i éi av formene i hebraisk poesi.

Dette dreier seg om såkalla alfabetsalmar. Dei er bygde opp omkring dei 22 konsonantane i det hebraiske alfabetet. Det betyr at første verslinje (evt første strofe) begynner med Alef, som er den første bokstaven i det hebraiske alfabetet. Neste verslinje begynner med Bet, som er neste bokstav i alfabetet osv.

I Bibel 2011 dette markert med at dei hebraiske bokstavane er tatt med framfor versa i Salme 25, 34, 37, 111, 112, 119, 145 og i Klagesongane 1-4.  Det er ein kort omtale av fenomenet i den forklarande noten til Sal 25,1 og i forklaringane bak i Bibelen under oppslagsordet Poetiske bøker.

Den lange Salme 119 er truleg den mest kunstferdig oppbygde alfabetsalmen. Den inneheld på hebraisk først åtte verslinjer som begynner med Alef, deretter åtte verslinjer som begynner med Bet osv. Slik består salmen av 8 x 22 verslinjer og dette utgjer altså dei 176 versa i salmen.

Teksten i Sal 145,13b, som begynner med den hebraiske bokstaven Nun, er interessant. Dette er eit av dei små tekstavsnitta som er henta frå Dødehavsrullane og som altså er med i Bibelen for første gong nå i Bibel 2011:

HERREN er påliteleg i alt han seier, trufast i alt han gjer.

Her har den tidlegare kjente hebraiske teksten mangla den verslinja som skulle begynna på Nun. Så blei altså den ukjente tekstlinja funnen i Salmerullen frå Qumran.

På tilsvarande vis manglar for eksempel verslinja som skulle begynt med Waw i Salme 34 (mellom vers 6 og 7). Kanskje blir det ein gong funnen ein gamal tekstrull som har med dette bibelverset også?

Det kan også nemnast at det finst fleire enn dei sju nemnte salmane som er skrivne som alfabetsalmar utan at det er markert i den norske Bibelen. Dette gjeld f eks Sal 9-10. Eg reknar med at markeringa her er utelaten fordi den poetiske forma ikkje ser ut til å vera fullstendig bevart i den hebraiske grunnteksten.

Alfabetsalmen som poetisk form er ikkje ukjent for den som har studert teologi og som har arbeidd med den hebraiske grunnteksten. Forma er tydeleg markert i hebraiske tekstutgåver, f eks i Biblia Hebraica Stuttgartensia som eg har nytta når eg har skrive dette.  For meg blei likevel møtet med dei hebraiske bokstavane i min nye norske Bibel utgangspunkt for ein interessant repetisjon omkring denne hebraiske poesien.

(Oppdatert 25.11.2011)

Om å æra Gud på nynorsk

Notat til dagens tekst: Joh 15,1-8

Første del av vers 8 blir ulikt omsett på nynorsk og bokmål i Bibel 2011:

Nynorsk: For ved dette lyser herlegdomsglans om Far min, at de ber mykje frukt og blir mine læresveinar.

Bokmål: For ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt og blir mine disipler.

Det ville vore fullt mogleg å skriva “For ved dette blir Far min æra …” på nynorsk. Eg meiner faktisk dette er eit uttrykk som ville fungera like godt på nynorsk som på bokmål. Likevel har altså Bibelselskapet valt ei langt tyngre formulering ved å nytta ordet herlegdomsglans.

Det er omsetjinga av det greske ordet ἐδοξάσθη det dreier seg om. Det kan hende den nynorske omsetjinga får fram meir av innhaldet i dette ordet. Det er likevel vanskeleg å forstå logikken i at dei to norske målformene skal ha så ulik valør i den same Bibelutgåva.

Er det nokon som kan hjelpa meg til å forstå Bibelselskapet sin tankegang?

Adam

I Bibel 2011 møter me ikkje namnet Adam før i 1 Mos 4,25, det vil seia etter at menneska er drivne ut av Edens hage.

Bibelomsetjar Anders Aschim skriv om dette i Vårt Land i dag. Han svarer på eit lesarbrev frå ein som hadde observert at eigennamnet Adam er sjeldare i den nye Bibelen enn i den forrige utgåva.

Anders skriv:

“Adam” er i utgangspunktet ikke et egennavn, det er det vanlige hebraiske ordet for “menneske”. I løpet av Bibelens første kapitler blir det et egennavn, men når skjer det? Det er gode argumenter for at det nettopp skjer i 1 Mos 4,25. Dette er det første stedet hvor “Adam” forekommer uten den bestemte artikkelen eller andre forstavelser. For den bestemte formen ha-adam har Bibel 2011 brukt oversettelsen “mennesket”. Fra 1 Mos 2,21, hvor kvinnen blir skapt, brukes “mannen”.

(Vårt Land, papirutgåva 14.11.2011)

I tillegg til denne korte forklaringa, gjev Anders oss ei lenke til eit grundigare innlegg han har skrive om temaet på Oversetterbloggen:

Hvordan oversette Adam?

Denne uken kom Bibelen i ny norsk oversettelse. I dette innlegget forteller bibeloversetter, teolog og forfatter Anders Aschim litt om en av utfordringene en bibeloversetter støter på:

Oversette? Er ikke ”Adam” et egennavn? Dette lille hebraiske ordet skaper større vanskeligheter for bibeloversetterne enn en skulle tro.

Ordet adam betyr rett og slett ”menneske”. Men fra Første Mosebok kjenner vi det også som egennavn på det første mennesket, tradisjonelt gjengitt i transkripsjon som ”Adam”. Alternativer er tenkelige.

(…)

Den hebraiske teksten inneholder forresten ordspill både på adam og isj. Ordspill er svært vanskelige å overføre til et annet språk. Det hebraiske ordet for ”åkerjord” heter adamâ og ligner på adam. Ordet for ”kvinne” heter isjâ og er avledet av isj. I 2,7 står det altså: ”Herren Gud formet ha-adam av støv fra ha-adamâ”. Og i 2,23 heter det: ”Da sa ha-adam: Nå er det bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles isjâ, for av isj er hun tatt.” Eldre nynorske bibeloversettelser har faktisk forsøkt å gjenskape det siste ordspillet: ”Ho skal kallast kjerring; for ho er teki av ein kar.”

(…)

I en del bibellesende kretser står idealet om en ”konkordant” oversettelse sterkt, en ord for ord-oversettelse der ett og samme ord i kildespråket alltid gjengis med en og samme ekvivalent i målspråket. Som alle oversettere vet, og som dette lille eksempelet viser: Det er ikke riktig så enkelt.

Les meir

Det var elles ikkje bare på nynorsk ein prøvde seg med kreative ordspel i tidlegare omsetjingar. Den klassiske bokmålsomsetjinga frå 1930 omsette ordparet isj – isjâ slik: “hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt”!

Oversetterbloggen er med dette tatt med i blogglista mi!

Openberringa av Guds namn

Notat til søndagens tekst: 2. Mos 3,11-15

Her får Moses læra å kjenna Gudsnamnet JHWH, det som oftast blir skrive Jahve og omsett “Eg er den eg er”. I den nye bibelomsetjinga er namnet markert med store bokstavar; HERREN eller GUD.

Dagfinn Rian er ein svært kompetent person til å seia noko om den interessante og viktige teksten som er preiketekst denne helga (22. søndag etter pinse 2011). Eg vel derfor å senda deg vidare til Israelsmisjonen sin preikeverkstad, der Rian skriv om teksten her.

Nedslag midt i språket

Lanseringa av Bibel 2011 denne veka har ført til mange medieoppslag. Eg tar med ei lenke til Alf Kjetil Walgermo si bokmelding i Vårt Land. Eg delar hans leselyst i møte med denne boka:

Bibelen for vår tid
Den nye nynorskbibelen har alt som skal til for å bli folkelesnad. Omsettinga gjer nedslag midt i språket.

Det finst stunder då ein bokmeldar skal innsjå sine avgrensingar. Slik er det i alle fall no, her eg sit med ein open Bibel 2011 framføre meg. Å skulle melde Guds Ord, ein heilag tekst for så mange, må vere toppen av overmot i denne verda. Attpåtil på sperrefrist. Trass dette skal eg prøve å formidle nokre inntrykk eg har fått ved møtet med den nyomsette bibelteksten på nynorsk.

(…)

Eg får lyst både til å lese langt i ein strekk, og til å fordjupe meg i enkeltpassasjar og enkeltvers.

Les meir

Bibel 2011 er her!

Språket er ein rotete affære. Det ser vi dersom vi t.d. samanliknar med matematikkens eksakte teiknsystem – og det er dét som gjer språket så vidunderleg, og så fullt av muligheter.

Det er Paal-Helge Haugen som skriv dette i sin artikkel Å lese korrektur på Skrifta i antologien Bibelsk. Han er éin av 12 skjønnlitterære forfattarar som har vore med i arbeidet med Bibelen som “stilistar”.

Eg er blant dei som den siste tida har gleda meg som ein unge til lanseringa av Bibel 2011. Det er flott at Bibelselskapet nå, etter fleire års grundig arbeid, er ferdige med den nye omsetjinga av Bibelen. Eg har brukt den foreløpige NT-utgåva som kom i 2005, og gleder meg nå til å få eit like godt (og kanskje enda betre) GT.

Bibel 2011 skal vera ei omsetjing som er nærare kjeldetekstene og som likevel har eit nytt og levande språk, i følgje Bibelselskapet (les meir). Du finn den nye Bibelen her. Og sjølvsagt i hos næraste bokhandlar.

Nye tekstavsnitt i Bibelen

Den nye bibelutgåva som blir lansert i morgon, har faktisk nokre små tekstavsnitt som er heilt nye i norske biblar. Dei er henta frå Dødehavsrullane og er så godt stadfesta at Bibelselskapet har tatt dei inn i bibelteksten. Dei aktuelle tekstavsnitta er sjølvsagt merka så me som er lesarar kan vita samanhengen.

Her er eit utdrag frå artikkelen Ein hjartevenleg bibel i Vårt Land (papirutgåva 15.10.2011), der bibelomsetjar Elisabeth Levy uttaler seg:

Eitt av dei interessante aspekta ved den nye omsettinga er at ein har funne bibeltekst i Qumran som har mangla i dei andre grunntekstane. Såleis finst det nokre vers ekstra i 2011-utgåva av til dømes Salmane og Samuelsbøkene. I Salme 145 er det komme inn eit ekstra vers om at Herren er påliteleg i alt han seier og trufast i alt han gjer. Og i 1. Samuelsbok 10 er det  komme inn ei kort og brutal forteljing om kongen over ammonittane, som stikk ut det høgre auget på israelittane.

Då Bibelselskapet skulle byrje på omsettinga av Samuelsbøkene, fekk dei raudt lys så og seie direkte frå Jerusalem. Det vil seie frå Torleif Elgvin, som sit i Qumran-gruppa i Israel: Omsettarane burde venta til Qumran-versjonen av Samuelsrullen (4QSam frå 1. hundreåret f. Kr.) var offentleggjort i 2005, og ikkje berre gå ut frå den såkalla Leningrad-kodeksen frå det 11. hundreåret.

- Det ville vore synd dersom vi ikkje hadde tatt Qumran-skriftet med i omsettingsarbeidet. Det er så godt stadfest av andre kjelder at vi tok det inn. Dermed er det kome inn litt ny bibeltekst som ikkje har stått tidlegare i norske biblar, seier Levy.

Dei nye tekstavsnitta er godt merka i bibelteksten, og det blir forklart i fotnotene kvifor dei er tekne inn. God merking er det også for såkalla alfabet-salmar. Her er dei 22 hebraiske bokstavane plasserte i margen til venstre. Salme 119 består til dømes av åtte vers per bokstav i det hebraiske alfabetet.

Evangelisten Lukas sin dag

Kalenderen viser at det er evangelisten Lukas sin dag i dag (18. oktober).

Eg viser til to tidlegare notat her på bloggen:

• Evangelisten Lukas fortel om eit par innhaldsmessige særtrekk ved Lukasevangeliet i forhold til dei andre evangelia.
• Avslutninga av notatet Klosteret i Thiva fortel om tradisjonen om Lukas si grav i Thiva (Theben) i Hellas.

Bibelsk i media

– Vi har lenge brukt skjønnlitterære forfattere som lesere, men dette er første gang de har vært med inne ved høvelbenken. Og forfatterne er nokså samstemte i at det oppsto et kreativt rom mellom grunnspråkseksperter og teologer og stilister, altså forfatterne selv, sier Aschim.

Det er Anders Aschim frå Den Norske Bibelselskapet som seier dette til Morgenbladet. Artikkelsamlinga Bibelsk som kom denne veka, har ført til mange oppslag i media. Det vekkjer oppsikt at forfattarar som Knausgård og Haugen har vore med i prosessen fram mot den nye bibelomsetjinga som vil bli lansert i oktober. “Forfatterne som har vært med på å forme vårt nye bibelspråk, gløder av begeistring”, skriv Vårt Land. Men oppslaga viser også at det har vore frustrasjon i prosessen. Det er vel eigentleg ikkje så unaturleg?

Eg er blant dei som gleder meg til Bibel 2011 blir lansert seinare denne hausten. Eg er tydelegvis ikkje åleine. Då eg denne veka var innom ein av dei største bokhandlarane i Oslo for å kjøpa boka Bibelsk, fekk eg høyra at den var utsolgt same dag som den kom til butikken!

Her er eksempel på tre interessante medieoppslag frå denne veka:

Klassekampen: Å lese korrektur på Gud
Norske skjønnlitterære forfattere har for første gang bidratt til en ny oversettelse av Bibelen. Men hvordan kan man redigere Guds ord?

Vårt Land: De nye gudsordene
Forfatterne som har vært med på å forme vårt nye bibelspråk, gløder av begeistring.

Morgenbladet: Ja, så var Bibelen i trykken!
Når Gud skal snakke norsk, i 2011, kreves det mye komitéarbeid. De fineste forfattere ble invitert inn som stilister, men over dem sitter et utvalg. Og over utvalget sitter et styre. Så flere forfattere trakk seg i frustrasjon.

Dei tre artiklane er faktisk relativt like i si interesse for bibelomsetjinga, sjølv om dei heilt opplagt har kvar sin profil. Legg for eksempel merke til at Morgenbladet, som ikkje uventa framhever frustrasjonane til nokre av forfattarane, likevel lar Hans-Olav Mørk og Anders Aschim frå Bibelselskapet koma tydeleg til orde med sine erfaringar og tankar.

Den eldste europeiske boka

St. Cuthberts evangeliebok – frå slutten av 600-talet

The Economist har historia om (og eit fint bilete av) det som skal vera den eldste kjente europeiske boka, ei evangeliebok som nå er kjøpt heim til dei britiske øyane og som “halve tida” vil bli stilt ut i British Library. Historia har trådar både til norsk vikinghistorie og til den koptiske kyrkja:

THE book fits into the palm of your hand. Barely three inches across, it weighs no more than a few ounces and opens with words familiar through the ages: In principio erat verbum (“In the beginning was the word”). It was written more than 1,300 years ago in a neat hand using ink made of oak-gall nuts mixed with carbon. On July 14th news came that St Cuthbert’s Gospel, the earliest intact European book—looking exactly as it did when it was made at the end of the seventh century—will be bought for Britain for £9m ($14.3m) from the Jesuit order. It will be on display half the time at the British Library in London, and half the time in the north-east of England.

What is remarkable is not the price; though a record for a religious book, it is still considered a bargain (the Rothschild “Book of Hours”, an illuminated work dating from 1505, fetched £8.6m at auction in 1999). Nor is it a shock that the funds have all come from philanthropic sources, given Britain’s newly whetted appetite for private giving (see chart below). The real story is the object itself. The gospel was commissioned to honour St Cuthbert, a monk, hermit and then reluctant bishop of the Northumbrian island of Lindisfarne, whose life and miracles were set down by the Venerable Bede, an early medieval chronicler. Bede lived and worked on the mainland at Wearmouth-Jarrow, the monastery where the book is believed to have been made by a man trained in the tradition of Egyptian Coptic bookbinding and decoration. Shortly after Bede’s hero, Cuthbert, died in 687, the book was placed in his coffin.

When the Vikings began raiding the north-east of England, the monks of Lindisfarne fled their island home with Cuthbert’s bones and wandered, like the Israelites in the desert, until they found sanctuary in Durham. In 1104 another chronicler, Simeon of Durham, records how Cuthbert’s coffin was opened in preparation for formal reinterment in a new church, the precursor of Durham cathedral. Cuthbert seemed not so much dead as sleeping, wrote Simeon. His limbs were flexible and his body “gave off a very pleasant odour”. By his head lay the book. Durham became a place of pilgrimage, and Cuthbert’s relics competed with those of the later Thomas à Becket in Canterbury.

Encased in its leather wrappings, Cuthbert’s gospel was protected from misadventure. Following the dissolution of the monasteries in the 16th century it passed into the hands of collectors. In 1769 it was given to the Jesuits, who packed the book in a small oak box and placed it in the library of their boys’ school, Stonyhurst College.

Since the 1970s the gospel has been on long-term loan to the British Library. The Jesuits have received a number of private offers for it, and fears had been growing that it might be sold abroad. Says Scot McKendrick, head of history and classical studies at the British Library, who has led the negotiations to buy Cuthbert’s gospel, “We have no other book that has such a strong, unassailable, unimpeachable association with a major saint. This book is not just rare; it’s unique.”

(via PaleoJudaica)

Og her er British Library si nyheit om saka: The St Cuthbert Gospel

Tekhelet, fargestoff frå GT

Fargestoffet tekhelet (תכלת) som er omtalt fleire stadar i GT, skal nyleg vera oppdaga i ein tekstil frå Masada.

The New York Times skriv om funnet:

Rediscovered, Ancient Color Is Reclaiming Israeli Interest

One of the mysteries that scholars have puzzled over for centuries is the exact shade of blue represented by “tekhelet,” which the Bible mentions as the color of ceremonial robes donned by high priests and ritual prayer tassels worn by the common Israelite.

What was known about tekhelet (pronounced t-CHELL-et) was that the Talmud said it was produced from the secretion of the sea snail, which is still found on Israeli beaches.

Traditional interpretations have characterized tekhelet as a pure blue, symbolic of the heavens so that Jews would remember God. Not so, according to an Israeli scholar who has a new analysis: tekhelet appears to have been closer to a bluish purple.

The scholar, Zvi C. Koren, a professor specializing in the analytical chemistry of ancient colorants, says he has identified the first known physical sample of tekhelet in a tiny, 2,000-year-old patch of dyed fabric recovered from Masada, King Herod’s Judean Desert fortress, later the site of a mass suicide by Jewish zealots after a long standoff against the Romans.

“It really is majestic,” Dr. Koren said of the shade, which he said remained close to its original hue and appeared to be indigo.

(Les meir)

I Bibelen (Bibelselskapet, NO 1978/85) er det hebraiske ordet omsett fiolett, f eks i 2. Mos 25,4 i eit avsnitt om gåver til heilagdomen:

Herren tala til Moses og sa:  Sei til israelittane at dei skal koma med gåver til meg! Av kvar den som kjenner trong til det, skal de ta imot ei gåve til meg.  Dette er gåvene som de skal ta imot av dei: gull, sølv og bronse,  fiolett, purpurraud og karmosinraud ull, fint lingarn og geiteragg,  raudleta verskinn, delfinskinn og akasietre,  olje til ljosestaken, balsam til salvingsoljen og til den velluktande røykjelsen,  karneol og andre dyre steinar til å setja på efoden og brystduken.  Og lat dei reisa ein heilagdom åt meg, så skal eg bu midt imellom dei.  Denne bustaden og alt det som høyrer til i han, skal de i alle måtar laga etter det førebiletet eg vil syna deg.

(via Ritmeyer Archaeological Design, som også har med nokre skisser/bilete).

Om Septuaginta

Dei første kristne brukte Septuaginta, den greske omsetjinga av GT, som si heilage skrift. Her gjev ein forskar med jødisk bakgrunn ei vurdering av Septuaginta si tyding i oldkyrkja:

“The translation of the Hebrew Bible into Greek between the 3rd and 1st centuries BCE is said to be one of the most lasting achievements of the Jewish civilization – without it, Christianity might not have spread as quickly and as successfully as it did,” explained Nicholas de Lange, Professor of Hebrew and Jewish Studies in the Faculties of Divinity and Asian and Middle Eastern Studies, who led the three-year study to re-evaluate the story of the Greek Bible fragments.

(les meir)

Det er professor Nicholas de Lange (Cambridge University) som seier dette om Septuaginta i ein omtale av eit forskingsprosjekt som handlar om bruken av gresk i jødedommen i bysantinsk tid.

(via Biblical Paths)

Ny bibelomsetjing er godkjent

Styret i Det Norske Bibelselskap hadde møte i går og gjorde endeleg vedtak om teksten i den nye bibelomsetjinga som kjem neste år. Ei pressemelding informerer om omsetjingsarbeidet og om enkelte av dei vala som er gjort nå i siste runde, blant anna spørsmålet om bruk av orda jomfru eller ung jente i Jes 7,14, bruk av kropp eller lekam, far eller fader osv. Eg er godt nøgd med vala som er gjort, så langt eg i dag har oversikt over dei.

Her er eit utdrag frå pressemeldinga:

Bibelselskapets styre godkjente onsdag 8. desember en ny, norsk bibeltekst som skal utgis i oktober 2011. Arbeidet har vart i elleve år, og har engasjert mer enn tretti av Norges beste forfattere og bibelforskere. Målet har vært å følge de hebraiske og greske kildetekstene enda tettere enn før, og samtidig skape en uttrykkskraftig og vakker norsk bibeltekst. Den nye oversettelsen kommer selvsagt både på bokmål og på nynorsk og blir lansert 19. oktober 2011.

Les meir